Fagrapport Anleggsgjennomføring

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen E18/E39 Ytre ringveg Vige - Volleberg Kristiansand og Songdalen Fagrapport Anleggsgjennomføring Foto: Kjell Inge Søreide for statens vegvesen

2

3 YTRE RINGVEG KRISTIANSAND FAGRAPPORT Revisjon 10 Dato Utført av Bjørn Martens Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Fagrapport anleggsgjennomføring og trafikkavvikling Ref. [xxxxx] Rambøll Torgeir Vraas plass 4 Pb 2394 Strømsø N-3003 Drammen T F

4 Fagrapport INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG 1 2. INNLEDNING Bakgrunn og formål Alternativene Alternativ 0 referansealternativet Lilla korridor Svart korridor Rød korridor Blå korridor Grønn korridor Grønn korridor Kombinasjon Kombinasjoner 4 3. GENERELT Hovedgrep for massetransport Anbefalt grep for raskeste anleggsgjennomføring Strategi for entrepriser 5 4. KRYSSOMRÅDENE Vige Svart/lilla korridor Rød/blå/grønn 1 og grønn 2 korridorer Sykehuset Kryssene med rv Lilla korridor ved Krossen Svart korridor Rød korridor Breimyr 8 5. TUNNELENE Løsmassetunnelene Kombinasjonsmuligheter Kombinasjon Kombinasjon Kombinasjon BRUENE Bruene over Otra Lilla korridor Svart korridor Rød korridor Bruene over rv Lilla korridor Svart korridor Rød korridor Bruer i Kjærrane 16

5 Fagrapport Lilla korridor Svart og rød korridor Blå korridor Grønne korridorer Bruene vest for Breimyr Lilla korridor Grønn 2 korridor MASSEHÅNDTERING OG DEPONIER RIGGPLASSER TRASÉALTERNATIVENE Lilla korridor Svart korridor Rød korridor Blå korridor Grønn 1 korridor Grønn 2 korridor Kombinasjon 1, øst for Otra Kombinasjon 3, grønn 1 og daglinje fra Breimyr og vestover Kombinasjon 4, K1 til Breimyr og daglinje videre vestover ETAPPEVIS UTBYGGING ANLEGGSULEMPER FOR YTRE MILJØ 21 VEDLEGG Vedlegg 1 Tidsplaner for hver korridor Vedlegg 2 Konsekvenser for ytre miljø i anleggsfasen

6 1 1. SAMMENDRAG Denne rapporten beskriver anleggsgjennomføringen for de seks korridorene som ble definert for videre vurdering i planprogrammet. Underveis i prosessen er det også lansert noen kombinasjonskorridorer. Noen av dem er også beskrevet. Anbefalingene er basert på ønske om en raskest mulig gjennomføringstid. Det er mulig å gjennomføre anlegget på litt over 3 år. Det gjelder alle korridorene. I denne tiden inngår 16 uker til en mobiliseringsfase og ca. 16 uker til avsluttende arbeider. Det er særlig de lengste tunnelene samt de store bruene som er tidskritiske. Det varierer noe mellom korridorene hvilken delstrekning og element som er mest tidskritisk. For tunneler er det regnet med en fremdrift på 45 meter/uke (sprengning etc.), og at det tar ca. 20 % mer tid for montasje av alle installasjoner og hvelv i tak og vegger. Det er regnet med at en kan sprenge ca faste m 3 i forskjæringene pr. uke. Det er forutsatt tverrslag fra fv. 1 til tunnel mot Vige for rød, blå og grønne korridorer. Ved Mjåvann er det også forutsatt tverrslag til tunnelen vestover mot Rossevannsbekken for alle korridorer bortsett fra grønn 2. For bruene er det vurdert en anleggstid for hver av de store. For de største dobbeltbruene er byggetiden 2 år. Det er forutsatt å sprenge tunnelene mellom Vige og Otra fra begge sider, for alle korridorene. Det samme gjelder den lange tunnelen mellom rv. 9 og Breimyr for korridor grønn 2. Tunnelen fra Breimyr mot Rossevannsbekken (alle korridorer bortsett fra grønn 2) sprenges tosidig fra tverrslaget. De andre tunnelene sprenges kun fra den ene siden. Massetransport fra tunneler og overskudd fra fjellskjæringer fraktes delvis i linjen, men hovedsakelig på fv. 1, rv. 9 og eksisterende E18 og E39 til de planlagte deponiområdene i Vigebukta, i Mjåvann industriområde samt til et deponiområde ved rv. 9. For grønn 2 forutsettes dessuten at Fossvann og Søndre Øygardsvann fylles delvis opp med overskuddsstein. Overskuddet fra anlegget er anslått til ca. 3 millioner faste m 3. Det er små ulemper for eksisterende trafikk de fleste steder. Unntaket er ved Vige, og da spesielt for lilla og svart korridor. Her er det foreslått å stenge Narvigakrysset og henvise lokaltrafikken dit via andre gater. For de andre korridorene blir det noen mindre omlegginger for å håndtere trafikkavviklingen i dette kryssområdet. Denne rapporten tar ikke stilling til entreprisemodell. Men uansett modell er det viktig med en tidlig og samtidig oppstart med de tidskritiske elementene i alle anleggsavsnittene. Det er foreslått store riggområder ved Vige (syd for dagens kryss), ved rv. 9 (ved jernstøperiet) og ved Breimyr (i planlagt kollektivterminal/kontrollstasjon). I tillegg er det behov for nærriggområder ved alle større anleggselementer (tunneler og bruer). Det er foreslått lokale anleggsveger inn til noen anleggssteder. Det gjelder ved Nedre Jegersbergvann (løsmassetunnel for svart korridor), fra Hellemyr (løsmassetunnel, samt noen av bruene i Kjærrane), og fra Mjåvann (til tverrslag og til Øygardsvannene for daglinjen, grønn 2), samt til Rossevannsbekken.

7 2 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn og formål Ytre ringveg skal bygges rundt Kristiansand for å avlaste E18 og E39 som går gjennom Kristiansand sentrum. Denne ringvegen er en av flere tiltak som er anbefalt gjennomført i regjeringens vedtak av konseptvalgutredningen for Kristiansandsregionen i juli I april 2014 ble det bestemt at vegen skal planlegges sammenhengende fra Vige i Kristiansand kommune til Volleberg i Songdalen kommune. Formålet med konsekvensutredningen er å få fram konsekvensene de ulike korridorene vil medføre slik at dette kan legges til grunn for valg av riktig korridor som inngår i vedtaket av kommunedelplan. 2.2 Alternativene Figur 1: Oversikt over alternativene Alternativ 0 referansealternativet Konsekvensene av et tiltak framkommer ved å måle forventet tilstand etter tiltaket mot forventet tilstand uten tiltak. Man må ha en referanse for å si noe om konsekvens. Referansen som alle alternativer skal sees i forhold til, betegnes alternativ 0. En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg vedtatte endringer i analyseperioden uten at tiltaket er iverksatt. Ved beskrivelse av alternativ 0 skal det tas hensyn til øvrige planer som allerede er vedtatt gjennomført uavhengig av tiltaket, og som vil redusere eller forsterke de problemer man står overfor i dagens situasjon.

8 3 Figur 2: alternativ 0 referansealternativet Lilla korridor Lilla korridor har fartsgrense 80 km/t fram til og med kryss ved rv. 9. Deretter er fartsgrensen 110 km/t. Fra Vige har lilla korridor tunnelpåhugg under Kongsgård 1 på sydsiden av dagens E18. Traséen går på vestsiden av Vollevannet og videre nord for Nedre Jegersbergvann. Det er kryss på Egsheia nord for sykehuset. Korridoren fortsetter i tunnel under bymarka og har tunnelpåslag ved Krossen, hvor det blir kryss med tilknytning til rv. 9. Videre vestover går korridoren på sørsiden av Grotjønn i en dagsone der vegen krysser i bru over jernbanen før den går inn i tunnel nord for Hellemyr og kommer ut med tunnelportal ved Bydalen ved Breimyr. Videre vestover går vegen hovedsakelig i tunnel fra Breimyr til Volleberg. Ved Rossevannsbekken i Songdalen kommune er det vurdert dagsone med bru eller tunnel under turveg/rossevannsbekken Svart korridor Svart korridor har fartsgrense 80 km/t fram til og med kryss ved rv. 9. Deretter er fartsgrensen 110 km/t. Fra Vige har svart korridor tunnelpåhugg under Kongsgård 1 på sydsiden av dagens E18. Traséen går på vestsiden av Vollevannet, under nordre del av Nedre Jegersbergvann og har tunnelpåslag ved Påskebjerg øst for Torridalsvegen. Korridoren har toplanskryss nord for sykehuset. Videre går vegen i tunnel under Bymarka og har tunnelpåslag ved Dalane, hvor det blir kryss med tilknytning til rv. 9. Vegen går videre i tunnel mot Kjærrane hvor det vest for Grotjønn blir en dagsone med kryssing av jernbanen og Postveien. Videre blir det tunnel vest for Hellemyr og dagsone forbi bebyggelsen på Fidjemoen til Breimyr. Videre vestover fra Breimyr går svart, rød, blå, grønn 1 og kombinasjon 1 i samme trasé som omtalt under lilla korridor.

9 Rød korridor Rød korridor starter i Vige i øst med toplanskryss der Ytre ringveg tar av fra dagens E18 med tunnelpåhugg på nordsiden av dagens E18 i Vige. Vegen går i tunnel på østsiden av Vollevannet, fortsetter nord for Stitjønn og krysser Otra med bru nord for bebyggelsen på Sødal. Videre går vegen i tunnel under Bymarka og havner med tunnelutløp i området Dalane ved Jernstøperiet, hvor det blir kryss med tilknytning til rv. 9. Vegen går videre i tunnel mot Kjærrane hvor det vest for Grotjønn blir en dagsone med kryssing av jernbanen og Postveien. Videre blir det tunnel vest for Hellemyr og dagsone forbi bebyggelsen på Fidjemoen til Breimyr. For de nordre korridorene, rød blå, grønn 1 og grønn 2 er det ikke kryss ved Otra. For disse korridorene er det utredet en lokalvegforbindelse fra rv. 9 ved Dalane, under Bymarka og til sykehuset ved Eg. De nordre korridorene har fartsgrense 80 km/t i kryssområdet ved Vige, og deretter fartsgrense 110 km/t fra rett etter krysset Blå korridor Blå korridor følger den røde korridoren fra Vige til omtrent under Bervannet i Bymarka. Videre går vegen i tunnel under Bymarka og havner med tunnelutløp i området Dalane nord for Åmliknuten. Her blir det bru over jernbanen og rv. 9 og toplanskryss nord for Dalane der Ytre ringveg kobles mot dagens rv. 9. Blå korridor går videre i tunnel til Kjærrane hvor den krysser med bru over jernbanen og Postveien. Vest for Hellemyr går korridoren i tunnel frem til kryssområdet ved Breimyr Grønn korridor 1 Grønn 1 følger den blå korridoren fram til Dalane/Jernstøperiet og kryss med rv. 9. På strekningen Dalane-Breimyr legges vegen i tunnel fram til området ved trialbanen vest for Kjærrane hvor det blir en kort dagstrekning (350 meter) der vegen krysser Postveien og jernbanen. Deretter går vegen i tunnel forbi Hellemyr og Fidjemoen omtrent fram til dagens E39 på Breimyr. Fra Breimyr følges rød korridor fram til Volleberg Grønn korridor 2 Grønn 2 følger den blå korridoren fram til Dalane/Jernstøperiet og kryss med rv. 9. Grønn 2 har en sammenhengende tunnel fra Dalane til Breimyr. Linjeføring ved Kjærrane medfører at denne korridoren berører Vågsbygdmarka i større grad enn de øvrige korridorene. På Breimyr blir det kryss med dagens E39 og dagsone til vest for Fossvann og søndre Øygardsvann. I området ved Øygardsvannene fylles det opp til nivå 2 meter over vann-nivå. Dagsonen i grønn 2 ved Breimyr er ca. 1 km lengre enn de øvrige korridorene. Fra Fossvann til Volleberg vil grønn 2 gå i tunnel med unntak av kryssing av Rossevannsbekken hvor det er bru Kombinasjon 1 I denne korridoren er lilla korridor koblet til grønn korridor 1 øst for Otra og krysser Otra på samme sted som rød, blå, grønn 1 og grønn 2. Videre vestover er den identisk med grønn 1. Fartsgrensen blir 110 km/t fra rett etter krysset ved Vige og fram til Volleberg. Krysset på Vige har som de andre korridorene 80 km/t Kombinasjoner Kombinasjon 1 (komb 1) kom fram undervegs i arbeidet som følge av at det ble opparbeidet mer kunnskap om korridorene. Kombinasjon 2 (komb 2) hadde kryss ved sykehuset og ble videreført mot de nordre korridorer med kryss ved rv. 9 ved Glitre. Da det undervegs i arbeidet ble besluttet at det ikke skal være kryss ved sykehuset, falt grunnlaget vekk for denne kombinasjonen. Den ble derfor ikke utredet videre.

10 5 Ut fra opparbeidet kunnskap beskrives to nye kombinasjoner med utgangspunkt i henholdsvis søndre korridor og nordre korridor i Vige fram til korridorene ved Otra: K3 som korridor grønn 1 på strekningen Vige Breimyr og som grønn 2 med bru over Rossevannsbekken på strekningen Breimyr Volleberg K4 - som kombinasjon 1 på strekningen Vige Otra, grønn 1 på strekningen Otra-Breimyr og som grønn 2 med bru over Rossevannsbekken på strekningen Breimyr-Volleberg 3. GENERELT 3.1 Hovedgrep for massetransport I utgangspunktet er det tre mulige hovedgrep: 1. All massehåndtering i linjen 2. Rv. 9 og fv. 1 og eksisterende E39 ved Breimyr benyttes til massetransport 3. Det etableres tverrforbindelser og tverrslag for å redusere anleggstiden Alternativ 1 vil ta mest tid og gi minst ulemper for trafikkavvikling og omgivelser. Ut fra ønsket om en raskest mulig ferdigstillelse antas det at alternativ 2 er mer aktuelt. Alternativ 3 vil kreve inngrep og anleggsveger i naturområder. Foreløpig antas det at det er vanskelig å få aksept for dette. Konklusjonen er at alternativ 2 er mest aktuelt. Det er likevel foreslått noen lokale anleggsveger, men med minst mulig massetransport. Det er også foreslått to tverrslag, ved Sødal og ved Mjåvann. Denne rapporten baseres på dette. I tillegg forutsettes det at også andre mer lokale veger kan benyttes som anleggsadkomster - med mulighet for inntransportering av utstyr og materialer. Det gjelder f.eks. i forbindelse med brubygging i Kjærrane. Det er også forutsatt at den nye Varoddbrua samt ny lokalbru over Otra ved sykehuset er ferdig bygget før anleggsstart for Ytre ringveg. 3.2 Anbefalt grep for raskeste anleggsgjennomføring Det anbefales samtidig anleggsgjennomføring i alle anleggsavsnittene for tunneler og tidskritiske bruer slik at alle deler av anlegget ferdigstilles samtidig. Det innebærer at det tidskritiske elementet (eller kombinasjon av elementer) styrer tidsplanen, og at alle øvrige elementer i veganlegget starter opp med tanke på samtidig sluttføring. 3.3 Strategi for entrepriser Det er fullt mulig å dele opp anlegget i flere entrepriser, både geografisk og faglig. Følgende strekninger kan være separate entrepriser basert på geografisk avgrensning: 1. Vige-Otra 2. Otra-rv Rv. 9-Breimyr 4. Breimyr-Søgne Lokale hensyn som anleggsadkomst, muligheter for riggplass og logisk driveretning for sprengning av tunnelene, er avgjørende for hvilken entreprise, eller anleggsavsnitt, de enkelte tunneler, bruer og kryss inngår i.

11 6 Det er også mulig å ha egne entrepriser for tunnelene og bruene. Byggherren må først ta stilling til en hovedmodell som kan være enten OPS, totalentreprise, hovedentreprise eller byggherrestyrt strategi med mange enkeltentrepriser. 4. KRYSSOMRÅDENE 4.1 Vige Her er det to aktuelle kryss, tilpasset henholdsvis svart/lilla korridor og rød/blå/grønne korridorer Svart/lilla korridor Her er det en klar fordel om Narviga-krysset (rampene mot havna) stenges i hele anleggsperioden. Det er alternative veger til området på sydsiden både via Kongsgård-krysset og Bjørndalen-krysset. Det er en fare for at Håkon den godes veg kan bli berørt, eventuelt stengt, som følge av tunnelportalen. I så fall må det etableres en midlertidig trafikkadkomst til det berørte området. Her er praktisk talt all anleggsvirksomhet på sydsiden, og alt kan bygges ferdig uten å forstyrre trafikken på eksisterende E18, bortsett fra lokaltrafikk til Vige (se avsnittet over). Når nytt østgående løp (eksisterende E18) er ferdigbygget, legges trafikken over på det, og ny gang- og sykkeltrasé bygges ferdig. Løsningen samkjøres med Varoddbru-prosjektet. Dagens gang- og sykkelsystem kan brukes i hele anleggsperioden med noen mindre omlegginger i kortere perioder. Anleggsadkomst blir via eksisterende toplan-kryss. Riggområde etableres i kryssområdet på sydsiden. Massetransport ut av tunnelen til Vigebukta kan gå rett ut og under brua for nytt østgående løp etter at brua for denne er bygget Rød/blå/grønn 1 og grønn 2 korridorer Småbåthavna må være stengt i anleggsperioden. Det flate området i denne bør være nærriggområde for tunnelarbeidene og brua over småbåthavna. Hovedrigg i området etableres på sydsiden av E18. Det er også aktuelt å stenge Narviga-krysset (rampene mot havna) i korte perioder (unntatt for anleggstrafikk). Det er to andre mulige alternative adkomster til dette området, se ovenfor. Anleggsadkomst til anleggsområdet på nordsiden av eksisterende E18 må være dagens adkomst til småbåthavna. Siden tunnelen fra Vige til Otra er tidskritisk for disse korridorene er det viktig å få etablert forskjæringen og tunneldrivingen så fort som mulig. Hovedgrepet her er å gjøre ferdig alle nye vegelementer og bruer på nordsiden først mens trafikken går som normalt på eksisterende vegsystem. Det må etableres en midlertidig gang- og sykkelløsning på sydsiden (f.eks. med midlertidig bru over eksisterende E18 vest for anleggsområdet), gjerne kombinert med permanent gang- og sykkeltrasé nærmest Varoddbrua. I neste fase blir det en lokal omlegging av E18 sydover mellom Narvigakrysset og frem mot Varoddbrua slik at nordre del av rampekulvertene under E18 kan bygges.

12 7 Deretter legges vestgående E18-trafikk over på nytt løp. Østgående løp legges tilbake over den delen av kulvertene som er ferdigbygget. Da kan all sentrumsrettet trafikk flyttes over til de nye vegene, og rampene kan bygges ferdig mot ny rundkjøring. Samtidig bygges endelig trasé for gang- og sykkelvegen mot Varoddbrua ferdig. Bygging av nye ramper (på sydsiden av eksisterende E18) har ingen tidsmessige bindinger, men bør være ferdig samtidig med nytt østgående løp for eksisterende E18. Det blir relativt moderate ulemper for trafikkavviklingen i dette området. 4.2 Sykehuset Her er det kryss bare for svart og lilla korridorer. Det er litt ulike traséer, men kryssløsningene er prinsipielt like. Det er en klar tidsmessig fordel å kunne drive tunnelen mellom Vige og Otra fra begge retninger. Ensidig tunneldriving bare fra Vige øker anleggstiden med over ett år. For å oppnå dette må det etableres anleggsadkomst opp til forskjæringen (østsiden av Otra) med tilhørende inngrep og ulemper for lokalbebyggelsen. Denne vil også gi adkomst til landkarområdet for bru over Otra. På sykehussiden etableres først lokalveg (i tunnel på vestsiden av sykehuset). Den brukes deretter som anleggsadkomst til kryssområdet, vestre landkarområde for brua over Otra og for tunneldriving videre vestover mot rv. 9. Av hensyn til massetransport fra tunnelen østover mot rv. 9 er det en klar fordel om den nye lokalvegbrua over Otra kan benyttes til massetransport via fv. 1. Man må forutsette at nærhet til sykehuset kan gi noen ekstra restriksjoner på anleggsdriften i området (sprengningstidspunkt, rystelseskrav). 4.3 Kryssene med rv. 9 Her er det tre forskjellige kryss tilpasset ulik plassering for de enkelte korridorene Lilla korridor ved Krossen Her må en ta hensyn både til trafikken på rv. 9, jernbanetrafikken og diverse høyspentlinjer. Ved å bygge omleggingen på rv. 9 først kan tilførselsveg til kryssområdet samt selve kryssområdet bygges uten ulemper for dagens trafikk, jernbanen og høyspentlinjene. Det samme gjelder adkomst til forskjæring for den korte tunnelen og driving av denne østover. Det blir bare noen lokale omlegginger for rv. 9 når overbygningen på brua skal støpes over. Jernbanen må sikres. Utfordringen er å få adkomst til området på østsiden, til tunnel mot sykehuskrysset og landkarområdet for brua. En lokal anleggsadkomst må krysse jernbanen og har i tillegg en stor høydeforskjell å overvinne. Et eventuelt tverrslag må også krysse jernbanen. Det anbefales derfor å drive tunnelen mellom Otra og rv. 9 bare vestover fra sykehuset. Den er ikke lenger enn at dette kan gjennomføres innenfor en akseptabel total tidsramme. Brua over rv. 9 kan likevel gjøres nesten ferdig (bortsett fra østre landkar og østligste spenn) i påvente av at tunnelen er ferdig drevet Svart korridor Her ligger Ytre ringveg høyt over rv. 9. For å avgrense forskjæringene for tunnelene deles krysset i to med en lokal bru i mellom (samme system også for rød, blå og grønne korridorer).

13 8 Det er to muligheter for adkomst til kryssområdet på vestsiden. Det ene er å bygge tilførselsvegen fra rv. 9 først. Det gir adkomst til både landkarområdene for bruene og tunnel på vestsiden. Det er imidlertid en lang tilførselsveg og den ligger hovedsakelig i tunnel, og blir derfor tidkrevende. Et raskere alternativ er å utbedre og benytte en eksisterende adkomstveg til et fyllingsområde lenger nord og etablere en anleggsveg derfra til den nordre rundkjøringen (ca. 200 meter). Dette anbefales. På østsiden er det samme problemstilling som for krysset på lilla korridor, og det anbefales å drive tunnelen mellom Otra og rv. 9 vestover fra sykehuset, se ovenfor. Men for svart korridor kan det også være mulig å ta utgangspunkt i samme planovergang som beskrevet for rød korridor, se nedenfor. Da blir det en lang adkomstveg nordfra frem til anleggsområdet (ca. 700 meter i sidebratt terreng). Dette anbefales ikke Rød korridor Her er løsningen basert på en ca. 2 km lang ny lokalveg vest for bebyggelsen langs rv. 9. For å redusere lengden på forskjæringene er krysset delt med de nordre rampene på østsiden av dalen og de søndre på vestsiden. Som en del av kryssløsningen må det da bygges en ekstra bru tvers over dalen. Anleggsadkomst til vestsiden etableres ved å bruke samme adkomstveg som for svart korridor. Den fører rett opp til den søndre rundkjøringen. Høydemessig blir det omtrent riktig, og det antas at dette kan tilpasses ved videre planlegging. Da har en adkomst til vestre del av krysset, forskjæringen til tunnel videre vestover og vestre landkarområdet. For å få adkomst til vestre landkarområde for ny lokal bru må ny lokalveg bygges ferdig et stykke videre nordover. Anleggsadkomst til anleggsområdet på østsiden bør etableres som en anleggsveg i terrenget og starte ved eksisterende planovergang. Anleggsvegen blir liggende i planlagt oppfyllingsområde. Det må etableres tilstrekkelig sikringsanlegg for planovergangen. For både rød, blå og grønne korridorer er det naturlig å drive hele tunnelen østover mot Otra fordi det er vanskelig å få anleggsadkomst til østsiden før ny bru over Otra er ferdig. Dessuten skal tunnelmassene deponeres i fyllingsområde på vestsiden av tunnelen. Det blir minimale virkninger for trafikkavvikling i dette området. Det blir i prinsippet samme kryssløsning og anleggsmetode for blå, grønn 1 og grønn 2 korridorer som krysser rv. 9 litt lenger nord. 4.4 Breimyr Her er det i prinsippet samme løsning for alle korridorene, men høydenivået på Ytre ringveg varierer noe. All anleggsvirksomhet for bygging av krysset er på sydsiden av eksisterende E39. Når ny trasé inklusiv rundkjøringene for eksisterende E39 er ferdig, legges dagens trafikk over på den, og ramper og tiltak langs eksisterende veg gjøres ferdig. Gang- og sykkeltrafikken kan stort sett følge eksisterende veg hele tiden. Det blir bare noen få mindre og tidsbegrensede omlegginger. Anleggsadkomst blir fra eksisterende E39 omtrent ved den vestre rundkjøringen. Riggområde blir i planlagt område for kollektivknutepunktet/kontrollstasjon. For adkomst til tunnelen østover foreslås det å etablere en adkomstveg fra bensinstasjonsområdet på østsiden, eller direkte fra eksisterende E39, i linjen.

14 9 Overskuddsmassene fra dette området kjøres til Mjåvann via eksisterende E39 eller eventuelt rett fra linjen litt lenger syd. Dette må tilpasses planene for den videre utviklingen av industriområdet på Mjåvann. 5. TUNNELENE Det vises primært til egen fagrapport for tunnelene. Anleggstekniske forhold for disse er derfor ikke gjengitt her. Derimot ses det på driveretninger og tidsmessige konsekvenser for overordnet tidsplan. Det viktigste er at tunnelen mellom Vige og Otra drives fra begge sider (alle korridorer). Det samme gjelder tunnelen mellom rv. 9 og Breimyr for korridor grønn 2. Tunnelene mellom Otra og rv. 9 anbefales drevet vestover fra sykehuset for lilla og svart korridor. For de nordre korridorene er det ønskelig å drive motsatt veg, både pga. vanskelige adkomstforhold på østsiden, og fordi tunnelmassene skal til fylling/deponi rett vest for tunnelen. For tunnelene mellom rv. 9 og eksisterende E39 ved Breimyr forutsettes det at de drives vestover fra rv. 9 og østover fra Breimyr. Vi anser at det er utelukket å frakte tunnelmasser fra Kjærrane og ut på lokal veg i dette området. Bortsett fra korridor grønn 2 (nordligste) er disse tunnelene relativt korte og ikke tidskritiske. Mellom Mjåvann og Volleberg anbefales det å anlegge tverrslag til tunnelen fra Breimyrsiden til Rossevannsbekken. Tverrslaget starter i utkanten av industriområdet på Mjåvann og treffer tunnelen i ca. profil (lilla korridor). Den får 10 % fall ned til hovedtunnelen og er ca. 400 meter lang. Det er en lang strekning i linjen fra Breimyr frem til østre påhugg (1 170 meter) i svært kupert terreng og det er lange bruer der. Det vil ta tid å etablere tilgang i linjen. Alternativet er å bygge egen anleggsveg fra Mjåvann inn til østre påhugg (langs søndre bredd av Bukksteinsvannet). Tabellen nedenfor viser lengden av de ulike tunnelene og beregnet byggetid. Tiden er basert på en gjennomsnittlig fremdrift på 45 meter/uke og parallell drift i begge løpene. Dette er et usikkert anslag, og varierer med bergkvalitet, injiseringsbehov og lignende. Tall fra andre anlegg varierer fra meter/uke. I noen av tunnelene er det partier med ekstra sikringsbehov. For disse delstrekningene er det lagt inn en ekstra fremdriftstid på en uke for hver 25 meter. Det er også behov for løsmassetunneler i noen av korridorene, se kapittel 5.1. Det som inngår i fremdriften på 45 meter/uke, gjelder injisering, boring, sprengning, utlasting og arbeidssikring. Senere kommer montering av hvelv-elementene og alle andre installasjoner samt testing før idriftsetting. Dette kan eventuelt starte opp i ett løp før hele tunnelen er ferdig sprengt ved å ha all massetransport i det andre løpet. Det forutsettes at montering av betonghvelv og alle andre installasjoner i tunnelen, inklusiv testing, tar ca. 20 % mer tid enn sprengningsdelen uten hensyn til ekstra tid for ekstra sikringstiltak. Dette er et enda mer usikkert anslag, men kan anvendes som et sannsynlig anslag på dette planstadiet. Dette er et grovt anslag og kan sikkert optimaliseres ved en mer detaljert fremdriftsplan på entreprenørnivå. Løsmassetunnelene er nærmere beskrevet i eget avsnitt. Tabellen nedenfor viser tunnellengder, forutsatt driveretning(er) og anleggstid for ferdig sprengt/sikret tunnel samt monterings/installasjonstiden. Det forutsettes 46 effektive anleggsuker per år. Lengder og sikringsbehov er i samsvar med grunnlaget til Anslag (som angitt i møtereferat, Geologi-Grunnlag til Anslag, datert og ). Tall i (x) viser

15 10 tilleggstid for ekstra sikringsarbeider. Løsmassetunneler er ikke inkludert i anleggstiden for tunnelene. Tunnelstrekning Lilla korridor Lengde i meter Driveretning Tid til ferdig sprengt Tid angitt i uker Tid til all montering Samlet tid Vige - Otra Begge sider 33 (2) Otra - rv Fra øst Adkomst ved sykehuset 525 Fra syd Tunnel i rampe 220 Fra vest Styggeheia 100 Fra vest Kjærrane - Breimyr 800 Fra vest 18 (8) Breimyr Rossevann Tverrslag v/mjåvann 400 Fra tverrslag mot øst og vest Tiden er inkludert i hovedtunnelen 32 (24) Rossevann - Volleberg Fra vest 34 (4) 40 78

16 11 Tunnelstrekning Svart korridor Lengde i meter Driveretning Tid til ferdig sprengt Tid angitt i uker Tid til all montering Samlet tid Vige-Otra Begge sider 33 (16) Otra - rv Fra øst 27 (8) Adkomst ved sykehuset 525 Fra syd Tunnel i rampe 220 Fra vest Rv. 9 - Kjærrane 750 Fra øst 17 (4) Adkomst fra rv Fra syd Kjærrane - Breimyr 800 Fra vest 18 (8) Breimyr Rossevann Tverrslag v/mjåvann 400 Fra tverrslag mot øst og vest Tiden er inkludert i hovedtunnelen 32 (24) Rossevann - Volleberg Fra vest 34 (4) Rød korridor Tid angitt i uker Tunnelstrekning Lengde i meter Driveretning Tid til ferdig sprengt Tid til all montering Samlet tid Vige-Otra Begge sider 55 (3) Tverrslag fra fv Fra fv. 1 Inkludert i Vige-Otra Otra - rv Fra vest 28 (2) Lokal tunnel til sykehuset Fra øst Rv. 9 - Kjærrane Fra øst Kjærrane - Breimyr 800 Fra vest 18 (8) Breimyr Rossevann, inkl. tverrslag Fra tverrslag mot øst og vest 32 (24) Tverrslag v/mjåvann 400 Tiden er inkludert i hovedtunnelen Rossevann - Volleberg Fra vest 34 (4) 40 78

17 12 Tunnelstrekning Blå korridor Lengde i meter Driveretning Tid til ferdig sprengt Tid angitt i uker Tid til all montering Samlet tid Vige-Otra Begge sider 55 (3) Tverrslag fra fv Fra fv. 1 Inkludert i Vige - Otra Otra - rv Fra vest 29 (2) Lokal tunnel til sykehuset Fra øst Rv. 9 - Kjærrane Fra øst 37 (4) Kjærrane - Breimyr Fra vest 26 (8) Breimyr Rossevann, inkl. tverrslag Fra tverrslag mot øst og vest 32 (24) Tverrslag v/mjåvann 400 Tiden er inkludert i hovedtunnelen Rossevann - Volleberg Fra vest 34 (4) Tunnelstrekning Grønn 1 korridor Lengde i meter Driveretning Tid til ferdig sprengt Tid angitt i uker Tid til all montering Samlet tid Vige-Otra Begge sider 55 (3) Tverrslag fra fv Fra fv. 1 Inkludert i Vige - Otra Otra - rv Fra vest 29 (2) Lokal tunnel til sykehuset Fra øst rv. 9 - Kjærrane Fra øst 42 (8) Kjærrane - Breimyr Fra vest 22 (8) Breimyr Rossevann, inkl. tverrslag Fra tverrslag mot øst og vest 32 (24) Tverrslag v/mjåvann 400 Tiden er inkludert i hovedtunnelen Rossevann - Volleberg Fra vest 34 (4) 40 78

18 13 Grønn 2 korridor Tunnelstrekning Lengde Driveretning Tid til ferdig sprengt Tid angitt i uker Tid til all montering Samlet tid Vige-Otra Begge sider 55 (3) Tverrslag fra fv Fra fv. 1 Inkludert i Vige - Otra Otra - rv Fra vest 29 (2) Lokal tunnel til sykehuset Fra øst Rv. 9 - Breimyr Begge sider 44 (6) Breimyr - Rossevann Fra øst Rossevann - Volleberg Fra vest 31 (4) For alle korridorene er det angitt lengde og anleggstid for selve tunnellengden. Forskjæringer og adkomstveger kommer i tillegg. For tunnelen Rossevann Volleberg, er det angitt lengde frem til vestre tunnelutløp, som ligger ca. 250 meter vest for parselldelet. Tid for montering kan reduseres noe ved seksjonsvis ferdigstillelse. På den annen side er det aktuelt å bruke tunnel som anleggsveg f.eks. frem til Kjærrane. Det vil forsinke oppstart for montering i det tunnelløpet som brukes som anleggsveg. 5.1 Løsmassetunnelene Løsmassetunnelene må startes opp tidlig for ikke å forsinke den totale fremdriften. Det må anlegges egne anleggsveger. For å få støpt løsmassetunnelene må en også sprenge 5-10 meter av hvert av tunnelløpene på hver side av løsmassetunnelen slik at den kan forankres i ferdig fjelltunnel. Ved Nedre Jegersbergvann etableres anleggsveg sydfra ved å utvide eksisterende turveg i en lengde av ca. 500 meter. Dette må startes opp så tidlig som mulig. Anleggstiden for løsmassetunnelen inklusiv anleggsvegen er anslått til 29 uker. Det må også gjøres noen grep av hensyn til vannhåndtering, bl.a. å tappe ned vannet, og etablere en tørr byggegrop. Det gjør at en større del av tunnelen må sprenges fra Vige-siden, og det påvirker total anleggstid for hele tunnelen. Dette gjelder bare svart korridor. Ved Hellemyr er det en kortere løsmassetunnel på ca. 30 meter. Den ligger i en eksisterende veg. Adkomsten er enkel, og det er mindre omfang på sprengning før støpning. For noen av korridorene skal denne vegen også brukes som anleggsveg til bruene i Kjærrane. Denne løsmassetunnelen gjelder lilla, svart og rød korridorer. Ved Øygardsvann (gjelder alle korridorer unntatt grønn 2) er det foreløpig ikke tatt stilling til metode. Her er det et parti inne i en fjelltunnel hvor det ikke er fjelloverdekning. Det er myr (ca. 10 meter dyp) over morenemasser. Planum på tunnelen ligger ca. 33 meter under toppen av myra, slik at tunnelen er i morenelaget. Det antas at det er mulig å jobbe fra stuff. Da er det flere mulige metoder, som f.eks. skjolddrift eller rørhvelv. Det må tas mer detaljert prøver av morenemassene, inklusiv fasthet, vanninnhold og poretrykk før en kan velge metode. Det er også mulig å bruke avstivet spunt fra overflaten. Frysing kan også være et alternativ hvis ingen andre metoder fungerer. Konklusjonen er at det er mulig å komme gjennom, men kostnader og

19 14 anleggstid vil variere med metode. På dette stadiet regnes det med opp mot 20 uker ekstra anleggstid for å komme gjennom dette området. Ved Rossevannsbekken er det vist to ulike løsninger, en dagsone med bru, eller dypere tunneler og løsmassetunnel på ca. 100 meter. Det er omtrent samme løsning for alle korridorene. Her må det spuntes ned slik at en får en tørr byggegrop. Bekken må føres forbi (eller over), eller byggegropen deles i to etapper. Her er det enkel adkomst, og det blir en anleggstid på uker. Tunnelene sprenges mot dette området fra begge sider, og denne løsmassetunnelen må være ferdig før tunnelsprengningen kommer frem dit. Det er også en risiko for at det blir en løsmassetunnel for korridor grønn 2 der den krysser under Gamle Mandalsvei. I utgangspunktet er Ytre ringveg lagt så dypt at det er grunn til å tro at den ligger i fjell. Tettere fjellsonderinger kan imidlertid vise at overdekningen er for liten. Hvis det er aktuelt med en løsmassetunnel her, vil den kunne berøre en mm vannledning. Dette er inntil videre et varskopunkt. 5.2 Kombinasjonsmuligheter Det er sett på flere kombinasjonsmuligheter mellom korridorene. Det er ikke satt opp en detaljert beskrivelse av disse fordi all beskrivelse finnes for de opprinnelige korridorene. K1 K3 K4 Lilla korridor fra Vige, men med en linje som knytter seg til grønn 1 korridor ved Otra. Grønn 1 korridor videre vestover. (L1-G1-G1) Kombinasjon av daglinje (grønn 2 korridor) vest for Breimyr med grønn 1 korridor helt fra Vige og gjennom Kjærrane. (G1-G1-G2) Som K1 fra Vige, men daglinje (grønn 2) videre vestover fra Breimyr. (K1-G1-G2) Kombinasjon 2 hadde koblingen mellom lilla og grønn 1 korridor vest mellom Otra og rv. 9. Den er vurdert som uaktuell og er ikke med i videre vurderinger Kombinasjon 1 Fordelen med denne løsningen er en kortere linje og tunnel mellom Vige og Otra. Den knytter de nordre korridorene til den sydligste kryssløsningen ved Vige. Den er bare aktuell dersom det ikke anses å være behov for kryss ved sykehuset. Tunnelen mellom Vige og Otra blir meter (lengde for rød korridor er meter, for lilla meter). Det er fortsatt aktuelt med tverrslag ved Otra og tunneldriving fra begge sider, men det er ikke lenger denne tunnelen som er tidskritisk Kombinasjon 3 Fordelen ved denne løsningen er å unngå utfordringene med løsmassetunnel ved Øygardsvannene. Metode og muligheter for denne er foreløpig ikke avklart. Tilpasningsområdet mellom linjene blir i dagsoneområdet mellom eksisterende E39 ved Breimyr og Øygardsvannene. Tunnellengdene blir ikke påvirket, og derved heller ikke byggetiden. Det blir noen tilpasninger i kryssområdet, og det kan også bli noen eventuelle justeringer av brulengdene Kombinasjon 4 Denne kombinasjonen kombinerer den korteste linjen mellom Vige og Otra, og unngår utfordringene med løsmassetunnel under Øygardsvannene. Det er tunnelen mellom rv. 9 og Kjærrane som blir tidskritisk, slik det er for alle kombinasjonsløsningene.

20 15 6. BRUENE Det er særlig bruene over Otra og rv. 9, samt bruløsningene i Kjærrane-området, som kan være tidskritiske, enten alene eller i kombinasjon med tunnelene. Bruene vest for Breimyr er også tidkrevende, og for korridor grønn 2 er de tidskritiske. Det forutsettes at de ulike bruene i Vige-området er ferdig før tunnelen mot Otra. Det forutsettes også at bruene i selve Breimyrkrysset ikke er tidskritiske. Tidsangivelsene for bruene er foreløpig usikre, og det kan godt bli både noen måneder mer eller mindre. Bruentreprenører foretrekker å ta like elementer i rekkefølge og ikke jobbe parallelt med flere like bruer samtidig i samme område. Det gir mest gjenbruk på utstyr, forskaling og liknende, og er mest kostnadseffektivt. Men der bruene kan bli tidskritiske, er det aktuelt med samtidighet for å redusere anleggstiden. Da vil kostnadene normalt øke. Entreprenøren legger selv opp sin fremdrift, men blir styrt gjennom fremdriftskrav i anbudet. Et annet forhold som betyr mye for bruenes plassering i tidsplanen, er adkomst frem til anleggsområdene. Det er spesielt kritisk for bruene i Kjærrane, samt bruene vest for Breimyrkrysset. 6.1 Bruene over Otra Lilla korridor For lilla korridor er det to parallelle bruer på 292 meter over Otra. De ligger lavt og det er fri høyde over fv. 1 som styrer høyden. Det forutsettes mye peling og fundamenter i elven. Det regnes med start fra fv. 1, og at arbeidene for landkarene, peling, fundamenter og søyler organiseres slik at støpning av overbygning på dette løpet kommer i gang tidligst mulig. Deretter fullføres resten av grunnarbeidene. Arbeidet med denne doble brua kan starte opp uavhengig av tunnelfremdriften. Det forutsettes at adkomst til kryssområdet på vestsiden er etablert i tide til at bygging av landkaret der er klart før støpning av overbygningen er kommet til vestsiden. Anleggstiden er anslått til 20 måneder Svart korridor Svart korridor krysser skrått over Otra, slik at brulengden blir 325 meter. Ellers er forholdene og forutsetningene de samme som for lilla korridor. Byggetid for brua anslås til ca. 24 måneder Rød korridor Her er forholdene helt annerledes. Brua ligger mye høyere, det er bratte fjellskråninger på begge sider, og det er kort avstand mellom landkar og tunnelportaler. Her må brubyggingen starte fra fv. 1, og det må brukes en kombinasjon av noe utfylling og midlertidig bru for å komme til vestsiden. Her er det også en helt annen brutype. Lengden er 180 meter. Byggetid for brua er anslått til ca. 24 måneder. Rød korridor er her identisk med blå og grønne korridorer. 6.2 Bruene over rv. 9 Dette er lange bruer, og for de fleste av korridorene flere lange bruer.

21 Lilla korridor Det er bare en lang dobbeltbru (for Ytre ringveg) i dette alternativet, 225 meter lang. Byggetiden er anslått til ca. 18 måneder. Her etableres først fundamenter og søyler for det ene løpet, deretter kommer støpning av overbygningen. Landkarene støpes når landkarområdene er klarert i forhold til forskjæring for tunnelene. Den første brua tar ca. 12 måneder. Siden den neste tar fundamentene mens overbygningen støpes på den første, tar det 6 måneder ekstra å ferdigstille denne Svart korridor Her er dobbeltbrua for Ytre ringveg ca. 410 meter lang. Samme fremgangsmåte som for lilla korridor, men totalt noe lenger byggetid, ca. 22 måneder. Her er det i tillegg en rampebru på 370 meter mellom kryssdelene. Den har en byggetid på ca. 14 måneder Rød korridor Her er det fire lange bruer, en dobbeltbru for selve Ytre ringveg, ca. 287 meter, en lokal rampebru som binder sammen krysset og en til lokal tunnel tilbake til sykehuset. For dobbeltbruene på Ytre ringveg er byggetiden anslått til ca. 18 måneder. Byggetiden for den lokale rampebrua (244 meter) mellom krysseelementene på øst og vestsiden, samt den lokale brua til tunnelen til sykehuset (233 meter), er anslått til 12 måneder hver. Det er små variasjoner i beliggenheten av rød, blå og de grønne korridorene. Beskrivelsen for rød korridor gjelder derfor også for disse. 6.3 Bruer i Kjærrane Det er to hovedprinsipper for adkomst for å få bygd disse bruene. Det ene prinsippet er å anlegge egen anleggsveg for bygging av bruene, enten ved å benytte skogsbilvegen inn i dette området (Gamle Mandalsvei) som anleggsveg, eller etablere en kortere anleggsveg via boligområdet i Hellemyr. En slik anleggsveg skal da primært brukes som adkomst til anleggsområdene, samt transport av anleggsutstyr og materialer inn. Derimot skal den ikke brukes til massetransport ut av området. Alle signaler tyder på at bruk av Gamle Mandalsvei er utenkelig. Det andre prinsippet er å vente med anleggsvirksomhet i dette området til veg/tunnel fra øst eller vest kan brukes som anleggsadkomst i linjen. Det gir en senere anleggsstart for bruene i dette området, og for noen av korridorene kan det være tidskritisk. Det varierer fra korridor til korridor om det er raskest å komme til fra rv. 9 eller Breimyr. De tidsmessige konsekvensene varierer også. Anbefalingen er å etablere en adkomst via boligområdet på Hellemyr, for de korridorene det er tidsmessig nødvendig, og for øvrig etablere anleggsadkomst i linjen. Ut fra vurdering av den totale tidsplanen er det nødvendig å bruke anleggsveg fra Hellemyr for lilla og blå korridor Lilla korridor Her er det tre doble bruer, den lengste på 244 meter, de andre henholdsvis 136 og 216 meter. Anslått byggetid er 18 måneder for den største brua, og 14 og 16 måneder for de to andre. Den lengste og østligste brua får adkomst i linjen fra øst. Den midterste får også adkomst østfra, via den lengste, når det ene løpet der er kjørbart, etter ca. 6-8 måneder. Den vestre brua får adkomst via anleggsveg fra Hellemyrområdet. Hvis en venter til en kan få adkomst via tunnelen fra Breimyr, øker anleggstiden med ca. 36 uker. Det anbefales bygge en anleggsveg i fritt

22 17 terreng og la den gå over en kort eksisterende jernbanetunnel. Da kan en få anleggsadkomst til begge sidene av jernbanen for den vestligste av bruene. Denne anleggsvegen kan også være ferdig ca. 16 uker tidligere enn bruk av eksisterende veg ned fra Hellemyr, fordi det skal bygges en løsmassetunnel der Svart og rød korridor Her er det to doble bruer, den lengste henholdsvis 200 meter (svart korridor) og 135 meter (rød korridor). Den korteste er ca. 40 meter. Her er byggetiden anslått til 15 måneder. Den minste kan bygges i «pausene» på den største. For disse korridorene er det ikke nødvendig å etablere lokal anleggsveg fra Hellemyr, men heller benytte tunnelen fra rv. 9 når den blir ferdig. Bru 2 kan vente med oppstart til det ene løpet av bru 1 er kjørbart Blå korridor Her er det en 270 meter lang dobbel bru. Anslått byggetid er ca. 2 år. Her er det nødvendig å etablere en lokal anleggsveg fra Hellemyr. Uten denne øker byggetiden med 37 uker, med en økning av den totale byggetiden med ca. 30 uker Grønne korridorer På grønn 1 er det en dobbel bru på 90 meter. Anslått byggetid er ca. 15 måneder. Her er det mest aktuelt å vente med brubyggingen til det er adkomst via tunnelen fra Breimyr. Det kan være et alternativ å benytte lokal anleggsveg fra Hellemyr, og det vil fremskynde brubyggingen med ca. 30 uker. Men det er ikke nødvendig innenfor den totale byggeperioden. På grønn 2 er det ikke bru, men sammenhengende tunnel fra rv. 9 til Breimyr. 6.4 Bruene vest for Breimyr Her er situasjonen relativt lik for alle korridorer bortsett fra korridor grønn 2. Det er to bruer på henholdsvis 230 meter og 40 meter Lilla korridor Beskrivelsen dekker også alle andre korridorer unntatt grønn 2. Utfordringen er å etablere en anleggsveg frem til den første (lange) brua fra Breimyr. I linjen skal det sprenges relativt mye masse, og det prioriteres dessuten å få gjennomført fase 1 i krysset, slik at trafikken kan legges over på ny lokal forbindelse (eksisterende E39). Det foreslås derfor å anlegge en midlertidig anleggsveg frem til brustedet, gjennom området som senere skal være kollektivknutepunkt og kontrollstasjon. Den bør etableres i løpet av 6-20 uker, dersom denne brua ikke skal bli tidskritisk. Etter hvert vil transport og adkomst bli i den etablerte skjæringen i linjen. Adkomst til den neste brua (50 meter) kan vente til det ene løpet av den lengste er ferdig. Det antas at begge bruene kan fullføres i løpet av 2 år Grønn 2 korridor Her er det to lange bruer, henholdsvis 230 meter og 230 meter, med ca. 2 års byggetid på hver av dem. Det logiske er å bygge det ene løpet av brua nærmest Breimyrkrysset først, og bruke den som adkomst videre. Da øker den totale byggetiden med ca. 30 uker. Det anbefales derfor å bygge en anleggsveg forbi den første brua, slik at den vestligste brua kan starte tidligere. Hvis den kan etableres inne 12 uker etter oppstart av bru 1, holder en seg innenfor en akseptabel total byggetid. Det er foreløpig uklart om det blir fylling, med kulvertåpninger, eller bruer over Øygardsvannene. Uansett er det mulig å bygge dette innenfor samme tidsrom som de to andre bruene. Det må bli egen anleggsveg inn fra Mjåvann, felles for tunnelen mot Rossevannsbekken.

23 18 7. MASSEHÅNDTERING OG DEPONIER Det er et stort masseoverskudd av sprengt stein både fra tunneler og deres forskjæringer samt andre fjellskjæringer. Det er noen fyllinger, spesielt i forbindelse med kryssene. Likevel regnes det med et masseoverskudd i størrelsesorden 3 millioner faste m 3. Alle angitte mengder er angitt i faste m 3. Det er i denne planfasen antatt at det kan deponeres inntil 2 million m 3 i Vigebukta, og at resten kan anvendes til videre utvikling av Mjåvann industriområde. Dessuten er det et aktuelt utfyllingsområde ved rv. 9 for de nordre korridorene, ca. 1,2 millioner m 3, inklusiv vegfyllingene. Det forutsettes at all massetransport enten skal skje i linjen, eller via fv. 1, rv. 9 og E39 (til Mjåvann for masseoverskudd som genereres vest for Kjærrane). I tillegg vil det være behov for et mellomlager ved utgangen av tunnelene (med plass til ca løse m 3, som med behov for manøvrering må være på ca m 2 ). Fordelen med det er at transport til fyllplasser kan gå kontinuerlig uavhengig av sprengning og utlasting i tunnelen. 8. RIGGPLASSER Det er noen områder som peker seg ut som store riggområder. Disse er: Vige, på sydsiden av E18 Rv. 9. Her er det flere aktuelle områder, mest sannsynlig i området ved det nedlagte jernstøperiet Breimyr, på planlagt område for kollektivknutepunktet/kontrollstasjon. I tillegg til disse bør det være mindre riggområder tilgjengelig i forbindelse med hvert anleggsområde. Det gjelder parkeringsplasser, mottaksområde for materialer, hvile- og sanitærbrakke og liknende. En annen ting som krever relativt stor lagerplass, er mottak av betongelementer til vegger og tak i tunnelene. Her kan det bli behov for et mellomlager på ca dekar. 9. TRASÉALTERNATIVENE For hver korridor er det vurdert en fremdriftsplan. Den er vurdert ut fra det som antas å være kritisk veg. Det varierer en del fra korridor til korridor hva som er tidskritisk. Tidsplan for hver korridor er vist i vedlegg 1. Det er forutsatt kontraktsfestet anleggsstart 1. september Det er en relativt optimistisk dato, men fullt mulig hvis en har fullt fokus på fremdriften i de videre fasene frem til byggestart. Disse fasene er reguleringsplan inklusiv detaljplan, byggeplan og tilbudsgrunnlag, samt anbudsperiode og kontrahering. Og ikke minst behandling og beslutningsprosessen før og mellom disse fasene. Både oppstart og fremdriften er dessuten avhengig av tilstrekkelige bevilgninger. Det forutsettes at et anleggsår består av 46 effektive arbeidsuker. Det er forutsatt en mobiliseringstid på 16 uker fra kontraktsfestet anleggsstart til reell anleggsstart på kritiske elementer. Det er også lagt inn 16 uker til komplettering etter avslutning av siste kritiske element.

24 19 Byggetider for tunneler og bruer er angitt ovenfor. For dagsoner, forskjæringer og andre elementer er det antatt at en kan sprenge og laste ut ca faste m 3 per uke. Med de forutsetninger som er beskrevet ovenfor for de kritiske elementene, bruer og tunneler med tilhørende anleggsveger og forskjæringer, blir byggetid noe over 3 år for alle korridorene. Raskest er svart korridor, 140 anleggsuker, lengst er de nordre korridorene med 155 anleggsuker. 155 anleggsuker er 3 år og 4 måneder. Enhver entreprenør vil etterstrebe å jevne ut kapasiteten og unngå tidsmessige topper med ekstra stort mannskaps- og utstyrsbehov. Vedlagte tidsplan viser bare de mest tidskritiske elementene. Det er forutsatt at alle andre oppgaver kan gjennomføres innenfor disse tidsrommene, og at det er på disse oppgavene, hvor det er slakk, at entreprenøren kan jevne ut kapasitetsbehovet. Kombinasjonsløsningene gir lite utslag på totaltiden. De blir liggende mellom ytterpunktene for de opprinnelige korridorene. Det forutsettes samtidig oppstart både ved Vige, ved Otra, ved rv. 9, ved Breimyr og fra Søgne. Dette gjelder uansett oppdelte entrepriser eller en felles entreprise. 9.1 Lilla korridor Lilla korridor er totalt meter, regnet frem til parselldelet. Dette er fordelt på meter veg i dagen, meter tunnel og meter bruer. Det er tunnelen mellom Otra og rv. 9 som er tidskritisk. Total byggetid er 145 anleggsuker. Anlegget kan være ferdig ultimo september Svart korridor Svart korridor er totalt meter, regnet frem til parselldelet. Dette er fordelt på meter veg i dagen, meter tunnel og meter bruer. Svart korridor er identisk med lilla korridor fra profil 0 til 2 550, og fra ca. profil og vest til parselldelet. Det er bru 2 i Kjærrane som er tidskritisk. Total byggetid er 140 anleggsuker, og anlegget kan være ferdig medio oktober Rød korridor Rød korridor er meter. Dette er fordelt på meter veg i dagen, meter tunnel og meter bruer. Rød korridor er identisk med svart korridor fra profil og vest til parselldelet. Det er tunnelen mellom Vige og Otra som er tidskritisk. Total byggetid er 155 anleggsuker, og anlegget kan være ferdig medio desember Blå korridor Blå korridor er meter. Dette er fordelt på 2386 meter veg i dagen, meter tunnel og meter bruer. Blå korridor er identisk med rød korridor fra profil 0 til ca , og identisk med korridor grønn 1 frem til profil Fra ca. profil og ut er den også identisk med korridor grønn 1. Det er tunnelen mellom Vige og Otra som er tidskritisk. Total byggetid er 155 anleggsuker, og anlegget kan være ferdig medio desember 2023.

25 Grønn 1 korridor Grønn 1 er meter. Dette er fordelt på meter veg i dagen, meter tunnel og meter bruer. Korridor grønn 1 er identisk med blå korridor fra øst (se ovenfor) og med korridor grønn 2 fra vest frem til profil Også her er det tunnelen mellom Vige og Otra som er tidskritisk. Anlegget kan være ferdig medio desember Grønn 2 korridor Grønn 2 er meter. Dette er fordelt på meter veg i dagen, meter tunnel og meter bruer. Her er det noen elementer som skiller seg fra de andre korridorene. Det er sammenhengende tunnel fra rv. 9 til Breimyr, Det blir da ingen dagsone og bruer i Kjærrane. I Breimyrområdet ligger korridor grønn 2 høyere i terrenget enn alle de andre korridorene, og det blir to lange bruer på 230 meter hver. Den lange tunnelen på meter har ca. 47 ukers anleggstid, noe som er noen uker kortere enn tunnelen fra Vige til Otra. Det er derfor den tunnelen som er tidskritisk. Total byggetid er 155 uker. Anlegget kan være ferdig medio desember Kombinasjon 1, øst for Otra Kombinasjon 1 er søndre korridor øst for Otra koblet sammen med grønn 1 korridor vest for Otra. Den totale lengden er meter lang. Dette er fordelt på meter veg i dagen, meter tunnel og 934 meter bruer. Det er da tunnelen fra rv. 9 til Kjærrane som er tidskritisk. Total anleggstid er 144 uker. 9.8 Kombinasjon 3, grønn 1 og daglinje fra Breimyr og vestover Her følger traséen grønn 1 korridor fra Vige til Breimyr. Mellom Breimyr og Øygardsvannene blir det er tilpasning til grønn 2 korridor og daglinje videre vestover. Totallengden blir meter. Dette er fordelt med daglinje på meter, meter tunnel, og 1305 meter bruer. Det er tunnelen fra rv. 9 til Kjærrane som er tidskritisk. Total byggetid er 144 uker. 9.9 Kombinasjon 4, K1 til Breimyr og daglinje videre vestover K4 er som K1 til Breimyr. Derfra benyttes grønn 2 korridor videre vestover. Totallengden blir meter. Dette er fordelt med daglinje på meter, meter tunnel, og meter bruer. Det er tunnelen fra rv. 9 til Kjærrane som er tidskritisk. Total byggetid er 144 uker. 10. ETAPPEVIS UTBYGGING Primærmålet er å avlaste trafikksituasjonen gjennom sentrum av Kristiansand ved å lede gjennomgangstrafikken utenom sentrum. Ut fra denne målsettingen skal strekningen fra Vige til Breimyr prioriteres.

26 21 Situasjonen er imidlertid at plan- og beslutningsprosessen er kommet lengst for strekningen fra Breimyr til Volleberg (kommunegrensen til Søgne). Dersom det er tilstrekkelige bevilgninger til å bygge hele strekningen fra Vige til Volleberg, og det er mulig med tidligere byggestart mellom Breimyr og Volleberg, kan denne strekningen være en første etappe. Selv om den ikke løser primærmålene, har denne delstrekningen sin egen nytteverdi (innkorting og hastighetsøkning). Det er ikke hensiktsmessig å dele opp strekningen fra Vige til Breimyr i etapper, selv om strekningen består av ulike anleggsavsnitt som kan bygges hver for seg. Grunnen til det er at de vegene som må fungere som tilfartsveger mot sentrum (fv. 1 og rv. 9), ikke har kapasitet til å håndtere denne ekstra trafikken. Anleggsmessig kan hele strekningen bygges på ca. 3 år. Konklusjonen er at en første etappe mellom Breimyr og Volleberg er aktuell dersom den er byggeklar på et tidligere tidspunkt, eller om bevilgningene må fordeles over mer enn 3 år. 11. ANLEGGSULEMPER FOR YTRE MILJØ Konsekvensutredningen har også kartlagt og vurdert de ulemper anleggsdriften har på det ytre miljøet. Dette gjelder: Utslipp til vassdrag og grunn Trafikksikkerhet og trafikkavvikling for alle trafikantgrupper Helse, miljø og sikkerhet i anleggsfasen Støy/støv i forhold til nærmiljø og friluftsliv Anleggstrafikk i forhold til skoleveger og lokaltrafikk Deponi- og riggområder Nærføring til verdifulle natur- og kulturmiljøforekomster Nødvendig ombygging av kabler, ledninger og annen infrastruktur i grunnen Det er kun anleggsdriften og midlertidige tiltak i forbindelse med den som skal med i denne vurderingen, ikke de permanente virkninger av veganlegget.

27 Fagrapport 1-1 VEDLEGG 1 TIDSPLANER

28 Fagrapport 1-2

29 Fagrapport 1-3

30 Fagrapport 1-4

31 Fagrapport 1-5

32 Fagrapport 1-6

33 Fagrapport 1-7

34 Fagrapport 1-8

35 Fagrapport 1-9

36 Fagrapport 1-10