E6 Trondheim - Stjørdal Løsmassetunnel Dagsone vest Orientering om arbeidet Byggeleder Anders Beitnes

Transkript

1 E6 Trondheim - Stjørdal Løsmassetunnel Dagsone vest Orientering om arbeidet Byggeleder Anders Beitnes

2 E6 Trondheim Stjørdal, fotoanimasjon kopling Nedre Elvehavn (dagsone vest)

3 Temaer for innlegget Generelt om løsmassetunnelen Utfordringer Hovedtrekk i løsningen Arbeidsmetodikk Framdrift HMS, ytre miljø og sikkerhet (Innlegg fra NCC)

4 Funksjonskrav til løsmassetunnelen Geometri: 4 felt, 4 % stigning, fravik kurvatur Konstruksjoner: Vegbru, Jernbanekryssing (ytre del av tunnel), Løsmassetunnelen (pr ), Undergang DHgt, midlertidige bruer, tunnel i fjell ( ) Tilpassing til tilgrensende deler (Pirbrua, fjelltunnelen med 2 løp) Begrense setninger i omgivelsene Sideterreng (deformasjonsbegrensning, opprettholdelse av min. poretrykk) Over tunnelen (krav til tilbakefylling/ fundament for bebyggelse og gater) Minst mulig brukshindringer Rammer for vibrasjoner, støy og støv.

5 Lengdeprofil fjelltunneltrasé Kjerneborhull inntegnet med grønt Legg merke til store løsmassemektigheter som tvinger tunnelen dypt

6 Reguleringsplanen definerer jobben Kvikkleire 25 m dyp byggegrop Trang byggeplass Bytrafikk og naboer Jernbane i drift Massetransport Flytting av hus VA og kabler i fleng

7 NCC har begynt å lage modell

8 Lengdeprofil dagsonen Innherredsvegen Påhugg i fjell Kvikkleira (rød sone) har Su (fasthet i urørt tilstand) omkring 50 kpa og < 0,5 kpa som omrørt.

9 Er det rasfare? Lav faregrad

10 Møllenberg oversikt berørte hus

11 E6 Trondheim Stjørdal, sjødeponi C m3 rein leire skal dumpes her Utfylling i Grilstadfjæra

12 E6 Dagsone vest Innherredsvegen på provisorisk bru Innsnevret byggegrop, sparer flere hus

13 Kalk/sement-peling For å gjøre leira fastere der det behøves, langs støttekonstruksjoner, i bunnen under utgravingen og til og med der det skal graves, blandes det inn kalk og sement

14 Spuntvegger for avstivet byggegrop Et prinsipp som brukes i bløt grunn over hele verden Kravet er at veggene må være meget stive. Løses med veldig stive rør i indre sone og der spunten ikke når fjell, settes 2.hver AZ-profil og kraftig H-profil Nederland

15 Tunnel kan bygges mellom spuntvegger av HZ og rørspunt

16 Rørspunt med en ny metode På hele indre sone, skal byggegropa sine vegger settes ned på fjell Denne overgangen må være sterk og tett, da det skal sprenges ut skjæring for vegtunnelen like innenfor Spuntrørene blir boret ned ca 1,5 m i berget og det blir støpt ut en rotfylling av betong Ved hjelp av kransborkrone (som forsakes for hvert rør) blir det plass til at de tette spuntlåsene også blir ført ned i berget og støpt inn. Så skal vi injisere berget under veggene og tetthetsprøve hele bingen før vi begynner å grave!

17 Tettingen har mange utfordringer

18 Framdrift, tidsfrister Frist D1 D2 Beskrivelse Kontraktsdato Jernbanefundament og spor etablert i permanent trasé. Jernbaneperrong operativ. Åpent 2 felt for allmenn trafikk i Skippergata under jernbanen, evt. på midlertidig trase og kjørebane Dato D3 T1 T2 Klart for reetablering av flyttede bygninger Klar for tekniske installasjoner i tunnel. Levering av forslag til sluttdokumentasjon Ferdigstillelse av kontraktsarbeidet Opprydding, nedrigging ferdig, klart for etterfølgende parkarbeider mv. Levering av godkjent sluttdokumentasjon

19 Omlegging av jernbanespor 2009/10

20 Undergang i Skippergata gate blir stengt for allmenn ferdsel fra 04/10

21 Risikostyring I denne kontrakten er det forutsatt at det skal gjennomføres en regelmessig oppdatering av risikoplan med tilhørende føre-var-tiltak på de prioriterte temaene Risiko innen SHA, ytre miljø, økonomi og tid gjøres i et felles skjema. UE er involveres i dette

22 Sikker Jobb Analyser

23 Ytre miljø Støv Renhold av transportutstyr Støvdemping Støy Følger opp krav i utslippstillatelsen Vibrasjoner Vaiersaging i kontur før bergsprengning Arbeidstid Utslipp til vann

24 Andre forhold, sikkerhet for publikum Adgangskontroll i byggeggropa Sikre avskjerminger Høy prioritet på god merking for myke trafikanter Prosedyrer for tunge/høye løft og inntransporter Dimensjonerer for ulykkestilstand (for eksempel: bortfall av stiver skal ikke gi kollaps)