Årsmelding Frogn kommune

Transkript

1 Frogn kommune Frogn kommune 2. mai

2 Innhold: 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER OM STRUKTUREN PÅ ÅRSMELDINGEN SENTRALE TALL OG HENDELSER DEKNINGSGRADER, PRODUKTIVITET, BRUKERTILFREDSHET, PRISER OG SERVICEERKLÆRINGER ÅRSBERETNING - HOVEDTALL I REGNSKAPET DRIFTSREGNSKAPET ENHETENES RAMMER OG FORBRUK 2006 I KRONER INVESTERINGSREGNSKAPET BALANSEREGNSKAPET ÅRSBERETNING KOMMUNENS ØKONOMISKE UTVIKLING - NØKKELTALL NETTO DRIFTSRESULTAT LIKVIDITET ARBEIDSKAPITALENS DRIFTSDEL RESULTAT AV FONDSPLASSERINGER NETTO LÅNEGJELD RESULTAT AV LÅNEFORVALTNINGEN OPPSUMMERING NØKKELTALL MEDARBEIDERE VIKTIGE FOKUSOMRÅDER REKRUTTERING NÆRVÆRSPROSJEKT KOMPETANSEUTVIKLING LIKESTILLING INTERNE SYSTEMER OG STRUKTURER FOLLOSAMARBEIDET INFORMASJON SKOLENE INFRASTRUKTUR OG NETTVERK SAMFUNN, TJENESTER OG BRUKERE, ENHETENES RAPPORTER BARNEHAGER OG SKOLEFAGLIGE TJENESTER HELSE HJEMMEBASERTE TJENESTER IKT KULTUR OG FRITID PLEIE OG OMSORG I INSTITUSJON REHABILITERING SAMFUNNSUTVIKLING SOSIAL OG BARNEVERN PERSONAL, ORGANISASJON OG POLITISKE TJENESTER SERVICETORG SKOLENE I FROGN, FELLES DAL SKOLE DRØBAK SKOLE

3 6.15 DYRLØKKEÅSEN SKOLE HEER SKOLE SOGSTI SKOLE SEIERSTEN UNGDOMSSKOLE TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING ØKONOMI STATUS KOMMUNESTYRESAKER VERBALVEDTAK (FRA BUDSJETTBEHANDLINGEN) KOMMUNESTYREVEDTAK 1. TERTIAL STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER KR ÅRSVERK

4 1 Rådmannens kommentarer 1.1 Om strukturen på årsmeldingen Kommunen benytter balansert målstyring i sin planlegging og rapportering, m.a.o. planlegging og rapportering også på andre forhold enn de rent økonomiske. Vi bruker fem områder i vårt styringssystem. Disse er: Samfunn, tjenester og brukere: Medarbeidere: Interne strukturer og systemer: Økonomi: Kommunens evne til å skape en god utvikling for lokalsamfunnet. Kommunens evne til å produsere tjenester som er tilpasset brukerne og deres behov, både kvantitativt og kvalitativt. Kommunens evne til å ta vare på, utvikle og bruke medarbeidernes engasjement og kompetanse Kommunens evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressursene. Kommunens økonomiske rammer og finansielle handlefrihet Årsmeldingen for 2006 følger denne inndelingen. Hver enhet har skrevet årsmelding basert på denne malen. I denne årsmeldingen er det laget sammendrag for økonomi, medarbeidere og interne systemer og strukturer. Dette er plassert i del 2, 3, 4 og 5 og er tatt ut av enhetenes rapporter Årsmeldingen er, sammen med regnskapet og tertialrapporteringen, kommunens viktigste evalueringsdokument. Resultatvurdering er et vesentlig ledd i en målstyringsprosess med en høy grad av delegering. Resultatoppnåelsen er kommentert under den enkelte enhet og viser få avvik. 1.2 Sentrale tall og hendelser Kommunens ansatte har gjort en stor innsats og bidratt til effektivitet og et godt service- og kvalitetsnivå på tjenestene våre. Rådmannen vil også takke de folkevalgte for et konstruktivt samarbeid og deres innsats og engasjement som beslutningstakere gjennom hele året. Frogn kommunes regnskap for 2006 er avsluttet med et netto driftsresultat 10,1 mill kroner som utgjør 1,8 prosent av driftsinntektene. Gebyrer for vann og kloakk er halvert ( halv pris ) for å tilbakebetale til innbyggerne tidligere års overskudd. Hvis det korrigeres for dette blir netto driftsresultatet ca 22 mill kroner i pluss (overskudd) og utgjør 4 % av driftsinntektene. Det gode resultatet gir kommunen mulighet til å fylle på sparekontoen (disposisjonsfondene) som samlet utgjør 24,5 mill kroner ved utgangen av året. Hvis hele overskuddet tillegges fondet, vil fondet utgjøre 42 mill kroner. Dette gir handlingsrom til å dekke ekstraordinære behov og uforutsette utgifter. Det sikrer også at kommunestyret selv har fullt herredømme over ressursdisponeringen ved at fylkesmannen ikke må godkjenne budsjettvedtakene. Enhetene gikk samlet i balanse i 2006 etter avsetninger og bruk av fond. Det er til dels store variasjoner mellom enhetene. Befolkningsutviklingen 2006 Befolkningsøkningen i Frogn de siste fire årene har vært som følger: Folketallet v utg. av 4 kvartal Prognosene i H-programmet er i stor grad i overensstemmelse med reelle tall for Prognosen for tidspunktet sier innbyggere, ca 100 innbyggere høyere enn foreliggende tall fra SSB. 4

5 1. kvartal kvartal kvartal kvartal 2006 Totalt 2006 Folketallet ved inngangen av kvartalet Fødte Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Innflytting, innenlandsk Fraflytting, innenlandsk Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Folketallet ved utg. av kvartalet I 2006 flyttet ca 800 nye innbyggere til Frogn, noe som er på nivå med årene før. Vi fikk en netto befolkningsøkning på noe over 300, altså en folketilvekst på 2,25 %. Antall fødsler var høyere enn året før., både i Frogn og på landsbasis Samfunn, tjenester og brukere Oppvekst: Barnehagedekning ble redusert i 2006 på grunn av økt etterspørsel. Dette førte til enda større fokus på planlegging og igangsetting av nybygg og påbygg. Planlegging av flere nye barnehageprosjekter, med til sammen 75 nye plasser ble vedtatt. Arbeidet fortsetter våren -07 med planlegging av ytterligere plasser. Barnehagen som del av barnas utdanningsløp og livslange læring fikk mer fokus og arbeidet med overganger og sammenhenger mellom barnehage og skole kom godt i gang i Elevtallet på Sogsti skole var økende i 2006, mens tallet på de øvrige barneskolene gikk noe ned. Når det gjelder ungdomstrinnene gikk tallet noe ned på Seiersten ungdomsskole og litt opp på Dyrløkkeåsen skole. Kunnskapsløftet fikk stort fokus i skolene. Jevnt over ble det bedre resultater enn året før, særlig når det gjaldt lese- og skriveferdigheter. Mobbing og forebyggende arbeid med mobbing var et viktig tema å arbeide med på alle skoler, men det er fortsatt behov for oppmerksomhet på dette. Aktiviteter knyttet til den kulturelle skolesekken ble tredoblet i 2006 og kom dermed i gang for alvor i skolene. Nye tiltak for barn og unge, med familier, ble iverksatt i Familieteamet ble etablert med prosjektleder og medarbeidere, og ble kontaktet av de første familiene mot slutten av Utekontakten og styrket barnevernvakt i Follo samt videreføring av andre former for tverrsektorielt samarbeid rundt barna, var viktige forebyggende tiltak. Fortsatt satsning på barn og unge var det, men ventelistene på kulturskolen kunne ha vært kortere. Busstilbud for ungdom fra Nordre Frogn til Underhuset hver fredag ble iverksatt. Det har vært en sterk økning av barn plassert i fosterhjem. Barnevernstjenesten hadde fortsatt fokus på tiltak i hjemmet, men i noe mindre omfang enn i Velferd, helse, omsorg: Forebyggende arbeid ved seniorkontakt ble startet i 2006, noe som forventes å gi effekt i Det ble gitt tilbud om hjemmebesøk til alle 75-åringer i Frogn. Frogn kommune gjennomførte flere planlagte bolig- og oppfølgingstilbud for vanskeligstilte i Boligtilbud med heldøgnsbemanning ble etablert i Lensmannssvingen. Lavterskelboliger ble bygget på Ullerud og 9 flyktninger fikk tilbud om bolig kommunalt 5

6 eller privat. Bygging av 10 boliger for unge voksne utviklingshemmede ble satt i gang i Det ble registrert flere vanskeligstilte med bolig- og oppfølgingsbehov i 2006, særlig gjaldt dette personer som hadde psykiske lidelser og psykisk utviklingshemninger. Antall eldre med behov for hjemmetjenester var stabil i 2006, men de eldre hadde mer omfattende tjenestebehov enn året før. Når det gjaldt eldreomsorg i institusjon, ble det åpnet ny kortidspost med 12 senger og tilbud om rehabilitering. Alle senger ble tatt i bruk i Kirke-kultur-, idretts-, og friluftsliv: Utredning av innholdet i den nye flerbrukskirka pågikk i 2006 og ga grunnlaget for gjennomføringen. Kinoen fikk nytt amfi og nye stoler i 2006 og biblioteket innførte nasjonale lånekort. Vedtak om reguleringsplan for Husvik Gylte ga ny mulighet for atkomst for Gylteholmen. Båthavnplan på Husvik kom vel i havn. Næringsutvikling: Frogn kommune bidro med ressurser til forarbeidet med å etablere et nytt, slagkraftig og uavhengig næringsråd. Arealmessig tilrettelegging for næringsutvikling på Måna hadde sterkt fokus i arbeidet med kommuneplanens avsluttende fase. 1.3 Dekningsgrader, produktivitet, brukertilfredshet, priser og serviceerklæringer. I denne delen er enhetene/tjenestene vurdert grovt blant annet ut fra KOSTRA og de utredninger som er gjennomført i løpet av de siste 4 år. Administrasjon Enheter som inngår er rådmannsgruppen, servicetorg, IKT, økonomi, personal og politiske tjenester. Utredninger Agenda-rapport 2002 Norsk Gallup 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon Dekningsrad/ kapasitet Produktivitet Agenda-rapporten viste høy produktivitet, mens Follo Distriktsrevisjons rapport viste det motsatte. Siste tilgjengelig KOSTRA-tall viser produktivitet som er på samme nivå (eller noe bedre) enn snittet i Akershus og gruppe 7. Brukertilfredshet/ Norsk Gallup viste at brukertilfredsheten var lavere enn for landsgjennomsnittet. Kvalitet Priser Ingen aktuelle priser. Serviceerklæring En enhet har tjenesteavtale/servicenivåavtale. Barnehage Utredninger Agenda-rapport 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 Tjenesten har deltatt i effektiviseringsnettverk 2005 basert på 2004-tall. Dekningsrad Ledige plasser gjennom Pr april 06 flere barn på venteliste til tross for at antall plasser økte med 57 fra Det arbeides med å etablere flere plasser, både midlertidige og permanente. 6

7 Produktivitet Brukertilfredshet/ Kvalitet Priser Serviceerklæring Resultatene i 2005 viste lav produktivitet sammenliknet med de andre kommunene i nettverket. Det er gjort flere produktivitetsforbedringer i 2005 og Kommunen er på linje med landsgjennomsnittet på tilfredshet, dvs brukere som er meget godt fornøyd. Maksimalpris regulert av staten, Frogn har valgt redusert sats for foreldre med lav inntekt. Ja Skolene Utredninger Agenda-rapport 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 Alle skolene deltok i effektiviseringsnettverk 2003 Dekningsrad Ingen venteliste SFO. Produktivitet Resultatene i 2003 viste lav produktivitet sammenliknet med de andre kommunene i nettverket. Rammene ble deretter redusert i budsjettet for 2003 og Antall årsverk er redusert samtidig som antall elever har økt. Kommunestyret vedtok forsiktig økning i rammene på 2 mill kroner for Brukertilfredshet/ Høy brukertilfredshet (elever og foreldre). Meget godt nivå på lesing i Kvalitet grunnskolen. Avgangskarakterer ungdomstrinnet holder også et høyt nivå. Lave mobbetall. Høy standard på skolebygg. Priser SFO Heldagsplass- 500 kr lavere enn snittet i Akershus og gruppe 7. Halvdagsplass- 100 kr høyere enn snittet i Akershus og gruppe 7. Serviceerklæring Nei Helse/psykiatri Utredninger Agenda-rapport 2002 Norsk Gallup 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 Dekningsrad Antall legeårsverk som snittet i Akershus, men noe under landsgjennomsnittet. Psykiatrien er stadig under utbygging og antall brukere ble doblet i perioden Produktivitet KOSTRA tall viser høy produktivitet innenfor helsestasjonsvirksomhet. Brukertilfredshet Norsk Gallup viste tilfredshet på linje med Akershus og landet. Kvalitet Priser Ingen aktuelle priser. Serviceerklæring Nei Sosial og barnevern Utredninger Agenda-rapport 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 Effektiviseringsnettverk 2003 Dekningsrad Produktivitet Effektiviseringsnettverket 2003 viste lave utgifter til sosialtjeneste og høye utgifter pr barn i barnevernet. Det samme viser siste tilgjengelige KOSTRA-tall. Brukertilfredshet Effektiviseringsnettverket 2003 viste lav tilfredshet innenfor barnevernet, men Kvalitet utvalget som ble spurt var lavt og resultatene dermed ikke helt pålitelige. Norsk 7

8 Priser Serviceerklæring Gallup viste lavere tilfredshet enn landssnittet, men tilfredsheten var på linje med snittet i Akershus. Ingen aktuelle priser Ja Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede Utredninger Agenda-rapport 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 Effektiviseringsnettverk institusjon og hjemmetjenester Agenda-rapport Dekningsrad God balanse mellom tilbud og behov mht sykehjemsplasser etter justeringer i tjenestetilbudet i Behovet innenfor institusjon/omsorgsboliger er økende og under utredning i eget prosjekt for videre veievalg i forhold til lokalisering og dimensjonering. Ny PU bolig ferdigstilles Produktivitet Foreliggende utredninger viser høy produktivitet. Brukertilfredshet/ Meget god brukertilfredshet slik det kom fram i effektiviseringsnettverket. Kvalitet Kontroll fra Helsetilsynet (institusjon) avdekket svikt i rutiner/dokumentasjon som ikke burde oppstått, men dette er rettet nå. Kontroll fra fylkesmannen (rehabilitering) har ikke avdekket vesentlige avvik/mangler Priser Hjemme- hjelp/sykepleie graderte satser, Frogn har lave priser i forhold til andre kommuner. Institusjon egen forskrift for vederlagsberegning. Serviceerklæring Ja, 7 erklæringer er vedtatt. Kultur og bibliotek Utredninger Agenda-rapport 2002 Norsk Gallup 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 Dekningsrad Ventelister på kulturskole, særlig på 1 til 1 undervisning. Produktivitet Frogn kommunes netto driftsutgifter til kultur er høyere enn snittet for landet. Brukertilfredshet/ Norsk Gallups undersøkelse viste gjennomgående høy tilfredshet, men det varierer Kvalitet fra tjeneste til tjeneste. Innbyggerne var den gang misfornøyd med svømmehalltilbudet. Priser Kulturskole I forhold til nabokommunene ligger Frogn betydelig lavere på individuell undervisning og ca på samme nivå vedrørende gruppeundervisning. Serviceerklæring Nei Samfunnsutvikling Utredninger Agenda-rapport 2002 Multiconsult rapport 2003/2004. Revisjon innen byggesakesbehandling med tema Likebehandling i byggesaker er gjennomført i 06 og kontrollutvalget tilråding om tiltak forelå til behandling i kommunestyret i jan. 07. Dekningsrad Enheten har hatt relativt lang saksbehandlingstid som dels skyldes lav kapasitet og /kapasitet betydelige oppgaver gjennom Produktivitet Høyere netto driftsutgifter til fysisk planlegging enn gjennomsnittet i Akershus. Brukertilfredshet/ Norsk Gallup viste i 2002 lavere brukertilfredshet enn snittet av norske Kvalitet kommuner. Det er vanlig med lav tilfredshet for denne type tjenester med 8

9 Priser Serviceerklæring myndighetsutøvelse. Topografien er spesielt utfordrende og planene derfor komplekse. Rådmannen har sterk fokus på forbedring av tjenestene innefor denne enheten. Tilnærmet selvkost. Ja Teknisk drift og forvaltning Utredninger Multiconsult rapport 2003/2004. Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 NIBR-utredning Agenda-rapport 2002 Norsk Gallup 2002 Dekningsrad Ingen registrerte kapasitetsproblemer i forhold til mangel på lokaler. God kapasitet vann og avløp. Antall abonnenter er økende med den betydelige boligbygging som nå finner sted og det må påregnes bygging av nytt høydebasseng innenfor handlingsprogramperioden Produktivitet Multiconsult rapporten viste at totale utgifter til eiendomsforvaltningen er innenfor et normalt nivå, men at utgiftene til renhold var noe høye og at utgiftene til vedlikehold var for lave. Dette er justert i vedtatt handlingsprogram Øvrige anbefalinger i rapporten følges opp. NIBR-utredning viser at det er stordriftsfordeler innenfor kommunalteknikk Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 og KOSTRA tall for 2004 viser lav produktivitet innenfor brann. Ny brannordning er vedtatt. Administrasjonen er bedt om å se på samarbeid i Follo innenfor hele det kommunaltekniske området for å redusere kostnadene, arbeidet er startet. Brukertilfredshet/ Brukerundersøkelse gjennomført. God, til meget god brukertilfredshet. Det er Kvalitet utarbeidet egen tilstandsrappport for alle kommunale bygg. Vedlikeholdsplan i henhold til rapporten er utarbeidet. Vedr kommunaltekniiske tjenester viste Norsk Gallup gjennomgående høyere tilfredshet enn snittet av norske kommuner. Priser Ingen internfakturering. Gratis leie til lag og foreninger. For tiden halv pris på vann, avløp og renovasjon. Serviceerklæring Ja SLA (servicenivåavtale) med brukere av byggene. Serviceavtale for vei og vann. Frogn kommune, 2. mai 2007 Roald Hansen rådmann 9

10 2 Årsberetning - Hovedtall i regnskapet 2.1 Driftsregnskapet Hovedtall Mill kroner. Regnskap Regulert budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Skatteinntekter Rammetilskudd Andre inntekter Sum driftsinntekter (1+2+3) Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat (4-5) Netto renteutgifter Netto avdragsutgifter Motpost avskrivinger Netto driftsresultat ( ) * Brukt i investeringsregnskap Netto avsetninger** Regnskapsresultat ( ) *** * Negativt fortegn betyr underskudd ** Negativt fortegn betyr bruk av avsetninger *** Negativt fortegn betyr regnskapsmessig underskudd På grunn av at tallene er rundet av til mill kroner er det mindre avvik fra det offisielle regnskapet. mill kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak mer sykepenger enn budsjettert (5 mill kr), økt momskompensasjon (3 mill kr) og økte statstilskudd til barnehage (8 mill kr). Skatteinntekter (1): Skatteinntektene økte med 36 mill kr fra 2005 til 2006, eller med 12,4 prosent. Skatteinntektene ble 15 mill kroner høyere enn regulert budsjett. De økte inntektene har i stor grad sammenheng med at det nasjonale anslaget (Finansdepartementet) ble økt høsten Rammetilskudd (2): Rammetilskuddet ble 7 mill kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak høyere skattevekst enn lagt til grunn ved beregning av rammetilskuddet. Andre inntekter (3): Omfatter salgs- og leieinntekter, momsrefusjon, sykepengerefusjoner og øremerkede tilskudd etc. Inntektene ble hele 26 Sum driftsinntekter (4): Økte med 9,7 prosent fra 2005 og var 34 mill kroner høyere enn budsjettert. Sum driftsutgifter (5): Dette er i hovedsak enhetenes utgifter eksklusive bruk av fond. Utgiftene økte med 8,5 prosent fra 2005 til Budsjettavviket på 43 mill kroner skyldes at enhetene hadde høyere utgifter enn budsjettert. Enhetene hadde også høyere inntekter enn budsjettert slik at netto rammene stort sett er overholdt. Enhetene blir styrt på nettorammen. 10

11 Netto renteutgifter (7): Renteutgiftene ble 1 mill kroner høyere enn budsjettert og dette skyldes først og fremst større renteøkning enn lagt til grunn. Netto driftsresultat (10): Ble 18 mill kroner bedre enn budsjettert. Årsaken til det gode resultatet er lavere pensjonsutgifter enn lagt til grunn (8 mill kroner) og høyere frie inntekter enn lagt til grunn (ca 10 mill kr). Brukt i investeringsregnskapet (11): Netto avsetninger (12): I beløpet inngår blant annet bruk av avsetninger innenfor VAR-området, overskudd/underskudd enhetene. Regnskapsresultat (13): Regnskapet for 2006 er avsluttet med et overskudd på 17,7 mill kroner. 11

12 2.2 Enhetenes rammer og forbruk 2006 i kroner. Enhet A B C = A-B D C-D Revidert budsjett Regnskap før avsetning overskudd/ underskudd Resultat før avsetning overskudd/und erskudd Avsatt overskudd/ underskudd Resultat etter avsetning overskudd/ underskudd Rådmannsgruppen Servicetorg IKT Økonomi POP Samfunnsutvikling Barnehage og skolefaglige tj Dal Skole Drøbak Skole Dyrløkkeåsen Skole Heer Skole Seiersten Skole Sogsti Skole Helse Sosial- og barnevern Pleie- og omsorg Hjemmebaserte tjenester Rehabilitering Kultur- og fritid Teknisk forvaltning og drift Sum enheter var første året rådmannen brukte fullmakten til å overføre overskudd og underskudd til påfølgende år. Fullmakten er også benyttet for Kolonne D viser hvilke overføringer som er gjennomført av rådmannen. Overføringene er gjennomført etter ledersamtale med forutgående rapportering om årsakene til merforbruk og mindre forbruk. Kommentarer til den enkelte enhet: Enhet Rådmannsgruppen Servicetorg IKT Økonomi POP Samfunnsutvikling Barnehage- og skolefaglige tj. Kommentar Overskuddet skyldes lavere kostnader til pensjon enn forutsatt Dro med seg underskudd på kroner fra Enheten gikk i balanse i 2006, men har ikke klart å redusere underskuddet fra Det ble overført 1,8 mill kroner fra 2005 til Enheten har i tillegg gått med overskudd på 1 mill kroner i Overskudd 2006 skyldes i hovedsak vakanser i deler av 2006 og utsatte aktiviteter innen nettverk og infrastruktur grunnet omfattende arbeid med Follo prosjektene. Overskudd grunnet vakanser og utleie av personell til Enebakk kommune og til Skattedirektoratet. Overskuddet skyldes i hovedsak mindreutgifter til gruppelivsforsikring for 2005 og Ingen kommentarer. Det ble avsatt 2 mill kroner til disposisjonsfond i 2. tertial. Denne avsetningen vil bli brukt til utbygging av nye barnehageplasser. 12

13 Dal skole Drøbak skole Dyrløkkeåsen skole Heer skole Seiersten skole Sogsti skole Helse Sosial- og barnevern Pleie- og omsorg Hjemmebaserte tjenester Rehabilitering Kultur- og fritid Teknisk forvaltning og drift Dro med seg underskudd på kroner fra Underskuddet er økt til kroner i Økningen skyldes høyere lønnsutgifter enn budsjettert. Overskuddet i 2006 skyldes i hovedsak utsatt innkjøp av nye lærebøker. Skolen har arbeidet aktivt med å få budsjettet for 2006 i balanse og har lykkes med dette. Underskuddet fra 2005 på kroner er nedbetalt og skolen har i tillegg gått med overskudd på kroner kroner av dette overskuddet er overført til Ingen kommentarer. Underskuddet skyldes høyere utgifter til elever som går på skole i annen kommune, for eksempel Follo barne- og ungdomsskole Dro med seg underskudd på kroner fra Dette underskuddet er nedbetalt i 2006 og enheten har i tillegg gått med overskudd på kroner. Overskudd skyldes i hovedsak vakanser og sykerefusjoner. Sosialhjelpstilfellene i gruppen har økt og gruppen som mottar økonomisk stønad over 12 måneder har økt. Meldingene til barneverntjenesten har økt, barneverntiltak i og utenfor hjemmet har økt. Barneverntjenesten har hatt redusert kapasitet. Dette har medført kostnader til konsulentbistand for å utføre saksbehandlingsoppgaver. Økte utgifter til ressurskrevende brukere. Økt utgifter til matvarer kr Økte utgifter til medisiner, medisinske forbruksvarer, vaskeritjenester, annonseutgifter kr Rekrutteringproblemer har medført stort overforbruk av vikartjenester. Ingen kommentarer. Enhet ble tilført midler i 2. tertial som skulle dekke underskuddet. Enheten fikk samlet et overskudd på 1,3 mill kr. Årsaken er at vi har fått tilbake midler fra Bufetat og UDI som ikke var beregnet tidlig i høst ca kr Lavt sykefravær samtidig, med restriktivt vikar bruk gav positiv resultat kr Vi har ikke lykkes i å rekruttere støttekontakter ca kr ,- går til å dekke utgiftene i forbindelse med oppussing av Drøbak kino. Dette er ført i investeringsregnskapet og avsatt overskudd går til dekning av disse utgiftene. Enheten dro med seg et underskudd på 1,1 mill kroner fra Dette underskuddet økte til 2,1 mill kroner i Dette betyr at underskuddet for driftsåret 2006 var 1 mill kroner. Dette skyldes flere forhold, men med kald vinter og omlegging av strømtariffer, ble energiutgiftene 2 mill kroner høyere enn budsjettert. Forsikring av bygg og maskiner ble nesten kroner høyere enn budsjettert. 2.3 Investeringsregnskapet Kommentarer til investeringsregnskapet Det vises til del 8 i årsmeldingen. Her vises status for hvert investeringsprosjekt. Det vises også til hovedoversiktene i regnskapet. 13

14 2.4 Balanseregnskapet Mill kroner Eiendeler: Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Anleggsmidler Herav: Utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler SUM EIENDELER Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld Herav: Kassekreditt Langsiktig gjeld SUM GJELD Bokført egenkapital Herav: Fond Likviditetsreserve Ikke disponert netto drift (akk. overskudd) Uinndekket neg. netto drift (akk. underskudd) SUM GJELD OG BOKFØRT EGENKAPITAL Memoriakonto: Ubrukte lån Kommunens har hatt gjennomgående god likviditet gjennom året. Fra 2002 er kommunens pensjonsforpliktelser(i henhold til ny forskrift) lagt til den langsiktige gjelden og pensjonsmidlene lagt til anleggsmidlene. Låneporteføljen er fordelt mellom fast og flytende rente for å få spredt risikoen ved endringer i rentemarkedet. Disposisjonsfondet utgjør totalt 24,5 mill kroner. Hvis overskuddet tillegges fondet vil summen være 42 mill kroner. I vedtatt kommuneplan er det et uttalt mål at fondet ikke skal være lavere enn 20 mill kroner og at overskytende kan nyttes som finansiering til investeringer. 3 Årsberetning Kommunens økonomiske utvikling - nøkkeltall Alle nøkkeltallene er regnet i prosent av driftsinntektene (eks. interne overføringer). Dette gjør det mer meningsfylt å se på utvikling over tid og letter sammenlikning med andre kommuner og gjennomsnittstall (f.eks. landsgjennomsnittet). I alle diagrammer er Frogn kommunes tall angitt med stolpene og landsgjennomsnittet med heltrukken linje. 14

15 3.1 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er forskjellen mellom løpende utgifter og inntekter. Netto driftsresultat kalles også overskudd til investeringer og avsetninger og er det mest sentrale begrepet for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter ,3 10 9,4 9,4 9,0 Frogn Landet Pst av dr.innt ,8 3,9 6,2 5,0 2 2,4 1, ,2-0,8-1, Frogn kommune hadde meget sterke driftsresultater i perioden som lå betydelig over landsgjennomsnittet. For perioden har resultatene stort sette vært svakere enn landssnittet. Den reduserte handlefriheten i 2002 og 2003 skyldes i hovedsak svikt i skatteinntektene i forhold til budsjettet. Som rådmannen har påpekt i flere årsmeldinger tidligere er det et faktum at skatteinntektene vil variere over tid ut i fra stadig endrede makroøkonomiske, sosiale og demografiske forhold. Fylkesmannen anbefaler kommunene å tilstrebe et nivå på netto driftsresultatet mellom 3-5 prosent. I gjeldende kommuneplan er målet satt til 3 prosent og i vedtatt handlingsprogram nås målsettingen i

16 3.2 Likviditet Arbeidskapitalens driftsdel Kommuneloven krever tilstrekkelig likviditet til å foreta løpende utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel er definert som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler, ubundne investeringsfond og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel i prosent av driftsinnetkter Frogn Landet Pst av dr.innt Likviditeten er redusert i det nye århundret, men utgjør 7 prosent ved utgangen av Økningen fra 2006 skyldes i hovedsak overskudd på 17,7 mill kroner. Nærmere om kortsiktig likviditet. Kommunen har tradisjonelt hatt all ledig overskuddslikviditet plassert på bankkonti hos hovedbankforbindelsen, men i vedtatt finansreglement fra ble det åpnet for alternative plasseringer i rentemarkedet. Den overordnede målsettingen er å redusere kommunens risiko gjennom diversifisering i sine plasseringer. Etter en anbudsrunde besluttet kommunen å plassere deler av overskuddslikviditeten i pengemarkeds- og obligasjonsfond hos Storebrand og DnB NOR. Etter en grundig gjennomgang av Frogn kommunes likviditetssituasjon gikk kommunen høsten 2003 ut med anbud på plassering i pengemarkeds- og obligasjonsfond. Plasseringer kroner Bankinnskudd Pengemarkedsfond Obligasjonsfond Sum plasseringer

17 3.3 Resultat av fondsplasseringer De første plasseringer i pengemarkeds- og rentefond ble foretatt i november Totale plasseringer i fond var ved årsskiftet kr 61,2 millioner. Opprinnelig var det budsjettert med totale plasseringer på kr 80 mill. Avkastningen fra plassering i fondene i 2006 ga en mindreavkastning i forhold til bankinnskudd på kr For årene var det en samlet meravkastning på kr kroner. Bankavtalen ble lagt ut på anbud sammen med kommunene Nesodden, Vestby, Ås og Ski. Dette ga oss en bedret rentemargin på innskudd med 0,1 % hvilket utgjør ca kroner i året. 3.4 Netto lånegjeld Netto lånegjeld er sum langsiktig gjeld fratrukket utlån og pensjonsforpliktelser. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter Frogn Landet Pst av dr.innt Lånegjelden er eksklusive pensjonsforpliktelser. På landsbasis er tallene inklusive pensjonsforpliktelser fra Variasjonene fra år til år vil være påvirket av at alle vedtatte låneopptak ikke er effektuert pr Det har vært vanlig å gjøre dette pga av forsinkelser i investeringsprosjektene. Nedgangen fra 1999 til 2000 skyldes nevnte forhold. Låneopptakene er i sin helhet gjennomført innenfor regnskapsåret i perioden Lånegjelden har vært relativt stabil (i prosent av driftsinntektene), men øker markant i 2002, 2003 og Dette skyldes kombinasjon av nye låneopptak og nedgang i inntektene. Lånegjelden i Frogn er nå på linje med Akershus regnet pr innbygger, men betydelig høyere enn landet og Gruppe 7 i KOSTRA. Nærmere om lånegjelden sammensetning etc. Lånegjeld (ekskl. formidlingslån) fordelt på lånegiver kroner Husbanken * Kommunalbanken DnB NOR Kommunekreditt Verdipapirmarkedet Sum lån *) Inklusive kommunens egne Husbanklån i perioden 2000 til

18 3.5 Resultat av låneforvaltningen Frogn kommune sine lån etableres til flytende rente. Betingelsene på lånene følger utviklingen i rentenivået i det korte markedet (3M nibor) og renteregulering skjer hver 3. måned på såkalte IMMdatoer (3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember). Til fradrag på nibor-renten kommer en margin som det forhandles om fortløpende, men som også kan låses for en avtalt periode, for eksempel i 2 år. For å sikre nivået på kommunens renteutgifter etableres fastrenter ved å benytte såkalte rentebytteavtaler. Her inngår kommunen avtale om fast rente for en ønsket periode til gjeldende markedspris og for en ønsket andel av låneporteføljen. Denne måten å organisere låneporteføljen er vanlig blant de største låntakerne da den gir mulighet til å konkurranseutsette lånet - selv om kommunen har sikret seg fast rente (for deler av lånemassen). Den gir også mulighet for å foreta gode antagelser om fremtidig rentekostnad da det i markedet finnes kontrakter som fortløpende prissetter nivået på rentereguleringer på IMM-datoer frem i tid. Ved utløpet av 2006 har kommunen en lånegjeld på ,- ekslusive lån i Husbanken. Renten på det billigste lånet er 3,60 % (flytende rente), mens det dyreste lånet har en rente på 6,15 % (utløper november 2007). Gjennomsnittlig lånerente for hele låneporteføljen er 4,25 % ved utløpet av 2006, mens den var 3,65 % ett år tidligere. Andelen av lån der renten er flytende utgjør 58 % pr , mens det er sikret fast rente gjennom rentebytteavtaler for 42 % av låneporteføljen. Kommunen har et stort forfall på gamle fastrentelån i november 2007, slik at andelen lån med fast rente ved neste årsskifte vil falle. Andel lån med fast-/flytende rente andel (%) Fast rente Flytende rente 0 mar.07 apr.07 mai.07 jun.07 jul.07 aug.07 sep.07 okt.07 nov.07 des.07 jan.08 feb.08 mar.08 apr.08 mai.08 jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 des.08 tidspunkt Kommunens gjennomsnittlige lånerente er sammenlignet (benchmarket) med en valgt referanserente, som er en kombinasjon av 3M nibor og 4 års fastrente. Kommunens gjennomsnittsrente viser en akseptabel utvikling i forhold til denne: 18

19 6,00 Frogn kommune porteføljerente vs. referanserente 5,00 4,00 rente 3,00 2,00 1,00 0,00 jan.05 mar.05 mai.05 jul.05 sep.05 nov.05 jan.06 mar.06 tidspunkt referanserente porteføljerente mai.06 jul.06 sep.06 nov.06 jan.07 Frogn kommune benytter flere kilder for billig kreditt. Største långiver er Verdipapirmarkedet (42%), men kommunen har også benyttet seg av Kommunalbanken (36%), Kommunekreditt (20%) og DnB NOR (2%). mar.07 mai.07 Renten forventes å stige også i Sentralbanken sier at de vil heve renten gradvis mot et mer normalt rentenivå. I markedet prises dette til en rentetopp for styringsrenten på vel 5 %. Den korte pengemarkedsrenten ligger normalt ca ¼-prosentpoeng over dette nivået, noe vi også ser på prisingen av 3M nibor frem i tid: Mars ,36 % Juni ,76 % September ,03 % Desember ,23 % Mars ,33 % Juni ,35 % September ,34 % Desember ,31 % Mars ,27 % I kommunens prognoser for rentekostnad legges markedets anslag om rentenivå fortløpende til grunn. Det er betalt 13,5 millioner i avdrag på lån (eksl. Husbanken) i Kommunen benytter seg av ekstern bistand i arbeidet med låneporteføljen. 3.6 Oppsummering nøkkeltall. I løpet av perioden 1994 til 2003 er netto driftsresultatene svekket, likviditeten er svekket og disposisjonsfondene er svekket. Lånegjelden i prosent av driftsinntektene har økt betydelig. For årene 2004 og 2006 er resultatene positive og dette er gledelig. Frogn kommunes regnskap for 2006 er avsluttet med et netto driftsresultat 10,1 mill kroner som utgjør 1,8 prosent av driftsinntektene. Gebyrer for vann og kloakk er halvert ( halv pris ) for å tilbakebetale til innbyggerne tidligere års overskudd. Hvis det korrigeres for dette blir netto driftsresultatet ca 22 mill kroner i pluss (overskudd) og utgjør 4 % av driftsinntektene. 19

20 Det gode resultatet gir kommunen mulighet til å fylle på sparekontoen (disposisjonsfondene) som samlet utgjør 24,5 mill kroner ved utgangen av året. Hvis hele overskuddet tillegges fondet, vil fondet utgjøre 42 mill kroner. Dette gir handlingsrom til å dekke ekstraordinære behov og uforutsette utgifter. Det sikrer også at kommunestyret selv har fullt herredømme over ressursdisponeringen ved at fylkesmannen ikke må godkjenne budsjettvedtakene. Enhetene gikk samlet i balanse i 2006 etter avsetninger og bruk av fond. Det er store variasjoner mellom enhetene. En av grunnene til at det har gått så bra med Frogn kommune de siste årene er den sterke skatteveksten. Det er derfor grunn til å gjenta at skatteinntektene vil variere over tid ut i fra stadig endrede makroøkonomiske, sosiale og demografiske forhold. Dette gjelder i stor grad Frogn kommune. 4 Medarbeidere 4.1 Viktige fokusområder Viktige fokusområder innenfor medarbeidere/arbeidsgiverpolitikken har vært rekruttering, nærværsarbeid/sykefraværsoppfølging og kompetanseutvikling. Tariffrevisjonen pr medførte bl.a. endringer i lønn og det ble gjennomført lokale forhandlinger for alle grupper høsten For å beholde medarbeidere og viktig kompetanse i vitale deler av organisasjonen, har det vært nødvendig å ha økt fokus på arbeidsmiljø og trivsel. Det har vært gjennomført ulike aktiviteter i enhetene og sentrale tiltak som for eksempel felles motivasjonsøkter. 4.2 Rekruttering Ved ledighet i stillinger i organisasjonen har behovet for videreføring eller endring av stillingsfunksjonen vært drøftet, herunder kompetansebehov eller behov for organisatoriske endringer. Det har videre vært fokus på behovet for innsparinger og omprioriteringer som fordrer en effektiv og fleksibel organisasjon. Det har vist seg vanskelig å få rekruttert førskolelærere til barnehagene. Dette skyldes generell mangel på førskolelærere pga stor utbygging av barnehager, stor konkurranse bl.a. på lønnsnivå mellom kommunene. Videre er det enda vanskeligere enn tidligere å rekruttere sykepleiere til sykehjemmene. 4.3 Nærværsprosjekt Arbeid og tiltak for reduksjon av sykefraværet har vært en satsing også i Det er lagt ned et betydelig arbeid for å få redusert sykefraværet. Dette har gitt resultater. I fjerde kvartal var gjennomsnittet for legemeldt fravær, 6,6 %. Dette er en reduksjon med 1,8 % sammenlignet med samme periode i Tall for første kvartal 2006 var 9,2 %, andre kvartal 8,2 %, 3. kvartal 7,8 %. 4.4 Kompetanseutvikling Det har blitt gjennomført betydelig faglig kompetanseutviklingstiltak i enhetene. 20