Kommunestyrets arbeidsseminar 2013

Transkript

1 Kommunestyrets arbeidsseminar 2013

2 HP prosessen Videre tidsplan slik den er lagt fram i sak til formannskapet Formannskapet 15. mai - Kommuneproposisjonen a. Presentasjon - konsekvenser av kommuneproposisjonen b. Gjennomgang selvkost c. Presentasjon Økonomi i. Økonomisk status pr 1. tertial ii. Prognoser for blant annet i lys av 1. tertial Sommerferie

3 Utvalgene september a. Tiltak enhetene (etterslep, nye behov, kvalitetsøkning, omprioriteringer) b. Styringsindikatorer Utvalgene oktober a. Tiltaksplan for trafikksikkerhetsplan b. Tiltaksplan idrett, friluftsliv og nærmiljø c. Veiledende rekkefølge for boligbygging Formannskapet 23. oktober a. Informasjon om statsbudsjett andre avklaringer b. Status i lys av 2. tertialrapportering c. Prognoser for 2013, og For alle interesserte 1. november a. Informasjon, presentasjon av rådmannens forslag til HP

4 Budsjettkonferanse mandag 11. november a. Tilsvarende opplegg som i 2012 med to sesjoner dag og kveld. Utvalgene november a. Utvalgene får HP til orientering Formannskapet 20. november a. Partienes forslag til handlingsprogram legges frem Formannskapet 2. desember a. Flertallsforslag til handlingsprogram vedtas, og legges ut til offentlig ettersyn Kommunestyret 16. desember a. Kommunestyret behandler HP

5 Kommunebarometeret Denne analysen er basert på foreløpige Kostra-tall for I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt.

6 Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år?

7 Karakter og plassering for hver sektor

8 Forslag til HP-struktur Endringer som følge av kommuneplanen utkast

9 Besluttes av Plannivå Innhold K-styret Kommune-plan Mål og satsningsområder K-styret Handlingsprogram Styringsindikatorer og resultatkrav Ønsket resultat Godt nok resultat Strategier 1. Situasjonen i dag 2. Veien frem til målet Ressursrammer Rådmann Tittel på presentasjon Virksomhetsplan Tiltak Detaljbudsjett Foredragsholders navn

10

11 KOSTRA 2012 Øystein Granheim

12

13

14

15 Behovet i Frogn og gruppe 8

16 Forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling Merverdikompensasjon ikke inn i driftsregnskapet Netto driftsresultat 2012 Eiendomsskatt, potensiell inntekt Overskudd på selvkostområdene VAR Disposisjonsfondet Netto driftsresultat 2012 uten amortiering av pensjon Gjeldsnivå Investeringsnivå HP Prognose netto driftsresultat 2013 Risiko for økte rentekostnader Andre fond Periodisering av pensjon

17

18

19 Netto gjeld i millioner Gjeldsandel av brutto drifftsinntekter Gjeldsgrad i Frogn kommune Kommunens brutto inntekter ca 900 millioner = 100 prosent gjeldsgrad 100% 90% millioner - Gjeldsgrad på 77 % 80% Renterisiko Fastrente Rentebytteavtaler 70% 60% 50% 40% 30% 20% Anlegg selvkost Anlegg med rentekompensasjon Aktiva Passiva med motpost i aktiva som gir begrenset renterisiko Passiva En økning i gjeldsgrad på 10 prosentpoeng (fra 77% - 87% eller 100 millioner) øker finanskostnaden med 20 prosent, dersom man ikke finansierer anlegg innen selvkostområdet eller anlegg med rentekompensasjon. Andel gjeld med renterisiko endrer seg heller ikke proporsjonalt ved låneopptak. 10% 0%

20 Avstanden til mellom nibor og styringsrenten vil variere, men er i dag ca 0,8 prosent. Frogn kommunes rentebetingelser pr mars 2013 tilsvarer styringsrenten + 80 punkter

21 Kroner Netto finanskostnader ved øvre rentebane innen 70 prosent usikkerhet budsjettert i kommunestyrets vedtatte HP

22

23

24

25 Frogn, Ås og Vestby reduserte adm. kostnadene i 2012

26 Frogn har lavere kostnader til adm. enn gjennomsnittet for kommuner med over og under innbyggere

27

28 Resultatene er bra, jf. kommunebarometeret

29

30 Det er lokalene som koster mer i skolen

31 Mange og dyre kvadratmeter i skolen

32 Størst grupper på 1-4 trinn. 5-7 trinn drar snittet ned

33 Mange får spesialundervisning i Frogn

34 Frogn priser seg både høyt og lavt

35 Frogn på linje med Oppegård under Nesodden Kommunen har 100% tilskudd til private

36 Frogn har moderate kostnader til opphold og stimulering i barnehagene

37 Frogn ligger litt høyt på kostnader til lokaler og tilrettelagte tiltak

38 Reduserte satser reduserer inntektene

39 Frogn ligger høyt på utgifter til PLO

40 Samlet dekningsgrad er høy over 80 år.

41 Høy dekningsgrad i hjemmetjenesten alle aldere

42

43 Moderate utgifter pr institusjonsplass

44 Frogn har lav andel egenbetaling

45 Det er få sykepleiere i Frogn

46 Frogn har mange private fysioteraputer

47 Kroner pr korr innbygger prosent pr korr innbygger Behovsjustert forbruk medfinansiering HF % 108 % % % % % % % % 80 % % % % 0 Frogn Ås Vestby Nesodden Enebakk Oppegård Ski 0 % Utdanningsnivå er ikke med i behovsnøkkelen som benyttes. Er det god folkehelse eller underforbruk av DRG?

48 Frogn har lave kostnader til sosial, Nesodden har like lave kostnader etter korreksjon for behov.

49 Lav andel mottakere med stønad 6 mnd +

50 Moderate kostnader til barnevern

51 Frogn er best

52 Flere gode tall for barnevernet

53

54 Slutt