Frogn kommune ÅRSMELDING Årsmelding 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frogn kommune ÅRSMELDING 2005. Årsmelding 2005"

Transkript

1 Frogn kommune ÅRSMELDING

2 Innhold: 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER OM STRUKTUREN PÅ ÅRSMELDINGEN SENTRALE TALL OG HENDELSER DEKNINGSGRADER, PRODUKTIVITET, BRUKERTILFREDSHET, PRISER OG SERVICEERKLÆRINGER HOVEDTALL I REGNSKAPET DRIFTSREGNSKAPET Enhetenes rammer og forbruk INVESTERINGSREGNSKAPET BALANSEREGNSKAPET KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING OG UTVIKLING - NØKKELTALL MEDARBEIDERE INTERNE SYSTEMER OG STRUKTURER ENHETENES RAPPORTER...24 BARNEHAGER OG PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE...25 DAL SKOLE...26 DRØBAK SKOLE...27 DYRLØKKEÅSEN SKOLE...29 EIENDOM OG UTBYGGING...30 HEER SKOLE...32 HELSE...33 HJEMMEBASERTE TJENESTER...35 KOMMUNALTEKNIKK...36 KULTUR OG FRITID...37 PLEIE OG OMSORG I INSTITUSJON...38 REHABILITERING...40 SAMFUNNSUTVIKLING...42 SEIERSTEN UNGDOMSSKOLE...44 SOGSTI SKOLE...45 SOSIAL- OG BARNEVERN...46 IKT...48 PERSONAL OG ORGANISASJONSUTVIKLING...50 POLITISK SEKRETARIAT...51 SERVICETORG...52 ØKONOMI...54 VEDLEGG 1 - KOMMUNESTYREVEDTAK VEDLEGG 2 STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER VEDLEGG 3 ANTALL ÅRSVERK

3 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER 1.1 Om strukturen på årsmeldingen Kommunen benytter balansert målstyring i sin planlegging og rapportering, m.a.o. planlegging og rapportering også på andre forhold enn de rent økonomiske. Vi bruker fem områder i vårt styringssystem. Disse er: Samfunn, tjenester og brukere: Medarbeidere: Interne strukturer og systemer: Økonomi: Kommunens evne til å skape en god utvikling for lokalsamfunnet. Kommunens evne til å produsere tjenester som er tilpasset brukerne og deres behov, både kvantitativt og kvalitativt. Kommunens evne til å ta vare på, utvikle og bruke medarbeidernes engasjement og kompetanse Kommunens evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressursene. Kommunens økonomiske rammer og finansielle handlefrihet Årsmeldingen for 2005 følger denne inndelingen. Hver enhet har skrevet årsmelding basert på denne malen. I denne årsmeldingen er det laget sammendrag for økonomi, medarbeidere og interne systemer og strukturer. Dette er plassert i del 2, 3, 4 og 5 og er tatt ut av enhetenes rapporter Årsmeldingen er, sammen med regnskapet og tertialrapporteringen, kommunens viktigste evalueringsdokument. Resultatvurdering er et vesentlig ledd i en målstyringsprosess med en høy grad av delegering. Resultatoppnåelsen er kommentert under den enkelte enhet og viser Drøbak skole få avvik. Elevtallet ved Drøbak skole har sunket noe det siste året, og det var ved utgangen av 2005 ca 295 elever ved skolen. På SFO var det ca Sentrale tall og hendelser barn og på Regnbuen 7 elever. Boligbygging i Kommunens ansatte har gjort en stor innsats skolens krets vil høyst sannsynlig gi en økning og bidratt til effektivitet og et godt service og i elevtallet fra høsten 2006 og utover. Skolen kvalitetsnivå på tjenestene våre. Rådmannen har et stabilt og velkvalifisert personale med en vil også takke de folkevalgte for et konstruktivt god samarbeidskultur. Arbeidet med lese- og samarbeid og deres innsats og engasjement skriveopplæringen har fortsatt for fullt i 2005, som beslutningstakere gjennom hele året. og resultatene på de laveste trinnene er svært bra. Fokus fremover vil nå være på mellomtrinnet, der vi har et potensial for For 2004 og 2005 er netto driftsresultat igjen forbedring. Undersøkelser viser at trivselen positivt og disposisjonsfondet er styrket. Dette blant elevene er høy og mobbeproblemet er etter at en i perioden hadde sett lite. Like fullt satser vi sterkt på forebyggende stadig svakere netto driftsresultater, svekket arbeid mot mobbing. Skolen har kommet et likviditet og reduserte disposisjonsfond. godt stykke på vei i arbeidet med å tilpasse Lånegjelden i prosent av driftsinntektene er opplæringen til den enkelte elev, men dette er redusert i Veksten i utgiftene ble også et område med forbedringspotensial, så 3 betydelig redusert både i 2003 og I faste priser var utgiftene i 2002, 2003 og 2004 om lag på samme nivå, 490 mill kroner for alle årene (2005-priser). Fra 1999 til 2005 har antall årsverk økt med 40. I samme periode har antall eldre over 80 år økt med 73 og antall skolebarn økt med 286. Det er fortsatt behov for styrke balansen mellom utgifter og inntekter hvis kommuneplanens målsetting om netto driftsresultat skal nås. I vedtatt handlingsprogram for er det lagt opp til at denne målsettingen nås i 2008.

4 arbeidet fortsetter for fullt. Skolen har et aktivt foreldreutvalg (FAU) som bidrar til utvikling av skolen og skolemiljøet. Drøbak skole hadde et økonomisk overskudd i Dyrløkkeåsen skole Elevtallet på barnetrinnet er nå synkende med inntak av to forholdsvis små årskull på 1.trinnet i 2005 og På ungdomstrinnet har elevtallet vært økende. Skolen har en samarbeidskultur hvor det jobbes mye med stort engasjement. Både organisasjonen og mange enkeltpersoner har høye ambisjoner. Det har vært arbeidet med å redusere sykefraværet, men innsatsen på dette feltet må videreføres. Det er over tid etablert et fruktbart samarbeid mellom skole og Sfo som manifesterer seg blant annet i verksted, FNkafe og samarbeid om fysisk fostring/måltider. Kommunens lese- og skriveplan har vært et godt redskap for arbeidet med lese- og skriveopplæringen noe som må intensiveres ytterligere. Mobbetallene er nede på et akseptabelt nivå. Det arbeides jevnlig med mobbeproblematikken på skolen, og kommunens mobbeplan er et viktig instrument i dette arbeidet. Forsøket med uteskole på mellomtrinnet har vært svært vellykket. På ungdomstrinnet produserer skolen gode faglige og sosiale resultater. I matematikkfaget, som vi har fokusert på de to siste årene, begynner vi nå å få bedre resultater. I 2005 har vi planlagt og forsøkt gjennomført to viktige prosjekter: fysisk fostring og måltider på småskoletrinnet og en avdeling med praktiskteoretisk undervisningsopplegg, kalt Toppåsen for elever på ungdomstrinnet. Skolen må arbeide aktivt med å få budsjettet for 2006 i balanse da regnskapstallene for 2005 ikke ble som ønsket. Dal skole Elevtallet er gått noe opp igjen, det var i 2005 på 93 elever. Dermed ble budsjettet etter skolefordelingsmodellen bedre enn året før. Budsjettet ble ytterligere styrket ved en ekstra bevilgning på kr Høsten 2005 fikk skolen klassesprekk på to årstrinn. Av den grunn ble budsjettet for høsten 2005 styrket med kr Da var det behov for å tilsette to nye lærere fra høsten Vesentlig på grunn av lavere refusjonstall enn forutsatt ble det et underskudd på kr i budsjettet. Heer skole Heer skole er en enhet som fortsatt preges av å være i god utvikling og har et stabilt og velkvalifisert personale. Vi har lyktes med å holde sykefraværet nede på SFO. Skolen har fortsatt fokus på begynneropplæring i norsk. Vi har også, gradvis, økt fokus på matematikkopplæringen, blant annet gjennom innføringen av kommunal plan i dette faget. I tillegg har vi satt i gang et arbeid med klasseledelse som en del av det å skape et godt arbeidsmiljø for elever og ansatte ved skolen. Her har vi fått inn ekstern veiledning fra utadrettet team ved Brusetkollen skole i Oslo. Elevtallet ved Heer skole har ikke gått ned i Vi har nå fått gode rutiner på samarbeid mellom ansatte skole og SFO. Endringene i Opplæringsloven om opprettelse av basisgrupper med kontaktlærere har vi gjennomført. Vi har fortsatt basis i storgruppen (trinnet). Vi er nå godt i gang med våre hjemmesider og vi har klart å holde disse oppdatert også for Vi har en utfordring for FAU i forhold til å bruke denne mer aktivt. Helsetjenester KOSTRA viser at helsetjenesten i Frogn ligger på en gjennomsnittelig dekningsgrad i forhold til sammenlignbare kommuner. Fysioterapi ligger over gjennomsnitt m.h.t. dekningsgrad. Helsesøstertjenesten ønsker i større grad å kunne vektlegge arbeid med nettverksbygging for familier og ungdom. Antall brukere av psykiatrisk sykepleie har økt med 7 % (208 brukere) i forhold til året før. Brukere av psykiatrisk dagsenter har stabilisert seg. Pr ble psykiatritilskuddet fra staten øremerket, og kommunen har rapportert for ressursbruken som tilsvarer det staten overfører. Presset på psykiatritjenesten har endret seg noe idet brukergruppen har endret seg til å være en mer ressurskrevende pasientgruppe (eks. dobbeltdiagnoser; rus/psykiatri). Kommunen mangler et egnet botilbud til disse brukergruppene. Dette er under planlegging med tilsagn fra Husbanken om tilskudd til 4 boenheter i et bofellesskap. Seiersten ungdomsskole Seiersten ungdomsskole har mange stabile og dyktige lærere som er unikt opptatt av fagene 4

5 sine. Fokus settes på norsk, engelsk og matematikk ved at de ekstraressursene vi har, brukes i disse fagene. Muntlig avgangsprøve ble gjennomført etter ny modell, og resultatene elevene oppnådde var gode. Resultatene til skriftlig avgangsprøve i engelsk viste framgang (0,2 poeng) fra 2004 da Seierstenelevene også kom opp i engelsk. Resultatene i matematikk er ikke så gode som vi kunne ønske, men ligger omtrent på landsgjennomsnittet. I 2005 sluttet flere lærere som har vært på skolen i mange år, og vi måtte tilsette nye, fem i faste stillinger og fem i vikariater. Mange av de nytilsatte er aktive IKT-brukere (jf innføring It s-learning) og har bidratt til mer aktiv bruk av IKT i undervisningen. Kunst- og håndverksfaget har fått et oppsving fra høsten 2005, dels fordi vi har tilsatt to entusiastiske lærere, og dels fordi vi har organisert undervisningen på en ny måte. Bortsett fra noen langtidssykmeldte ligger sykefraværet på et akseptabelt nivå. Sogsti skole Sogsti skole var ny og innflyttingsklar i januar Første del av året var preget av å få alt på plass og åpning av skolen. Det er et flott skolebygg som vi er stolte av og som gir oss nye muligheter. Et nytt skolebygg med nytt inventar har gitt oss ny giv i vårt arbeid for å gi elevene det beste pedagogiske tilbud. Leseopplæringen har det største fokus og våre elever på småskoletrinnet har gode leseresultater. Vi hadde bibliotekar i halv stilling første halvår for å få registrert alle bøker inn i datasystem. Sykefraværet var lavt i 2005, og det gjelder både SFO og skole. Fraværet var nede på 2,2% i 3. kvartal. Fra august 2005 ga vi elevene ytterligere utvidelse av skoledagen, dette for å gi elevene mer samvær med lærere, også utenom undervisning. Det forebyggende arbeidet mot mobbing har stort fokus, nye lokaler og nye uteområder har gitt nye mønstre som det har vært viktig å følge opp. Arbeid med den nye læreplanen, Kunnskapsløftet kom i gang i høst, og vi prøver ut nye organiseringsmodeller og metoder for å forbedre tilpasset opplæring. Skolen har et stabilt og godt lærerpersonale. Elevtallet øker, men sakte foreløpig. Skolen hadde 306 elever i august Sosial og barneverntjenesten Barneverntjenestens mest ressurskrevende brukere har vært Barn/familier med rusmisbruk/psykiske vansker, foreldre med manglende omsorgskompetanse. Oppfølging av ungdom, også etter 18 år Barn plassert i fosterhjem. Kostnadskrevende tiltak i hjemmet. Saksmengde: En økende og mer og mer krevende saksmengde har gjort det nødvendig å engasjere ekstern hjelp. Dette er kostnadskrevende for kommunen og har ført til sterk økning av forbruket. Det totale antall saker i 2005 var 139 mot 122 i Prosjekt: Tjenesten har spilt en aktiv rolle i å få sluttført prosjektarbeidet som førte til opprettelse av prosjekt Familieteam. Sosialtjenesten har hatt økning av antall mottakere av økonomisk stønad med 23. Dette har medført økte kostnader til økonomisk sosialhjelp. Fokus på råd og veiledning, spesielt i aldersgruppen år, samt hensvisning til K- team(koordineringsteam Aetat, Frogn trygdekontor og sosialtjenesten), har medført at tjenesten har klart å opprettholde gj.snittlig stønadsperiode på 4.2 mnd til tross for økning i antall mottakere. Sosialtjenesten hadde 48 personer i aldersgruppen som mottok økonomisk stønad. Det er fortsatt grunn til bekymring for denne aldersgruppen i forhold til sammensatte problemer (rus/psykiatri). Tjenesten har innført nytt introduksjonsprogram for flyktninger. Flyktningkonsulenten har fått ansvar for Nasjonalt introduksjonsregister for Frogn kommune fra Dette innebærer at alle utlendinger som skal ha norskundervisning, må ha vedtak om dette. Deltagelse blir registrert i kommunen. Prosjekt bo- oppfølgingsteam (BOOT) er fullført

6 Teamet har svært krevende brukere som ikke kan nyttegjøre seg de ordinære tjenestene. Teamet har fokusert på relasjonsarbeid, og tett oppfølging Prosjektet har mottatt midler fra Sosial og Helsedirektoratet samt Husbanken, som har fulgt opp prosjektet. Samfunnsutvikling Følgende oppgaver har preget arbeidet i 2005: Kommuneplanrulleringen Reguleringsplanarbeidet for Husvik/Gylteholmen Reguleringsplan for næringsareal på Horgen med saksbehandling og omfattende møtevirkesomhet. IKT-Follo med etablering av kartportal (kartinnsyn på internett) for Follokommunene og forberedelse for etablering av felles tilsynskontor. Høy byggeaktivitet og mange byggesaker og tilhørende kundekontakt Omfattende oppfølging av ulovlig utslipp og stor økning i avløpssaker Bemannings- og arbeidssituasjon: Året har vært preget av stort arbeidspress og med variabel bemanning. Innsatsen har vært ekstraordinær stor for å avhjelpe at en person hadde et lengre sykefravær fra november 04 til mars 05, en person sluttet i juni og en person gikk ut i permisjon i juli. Innleie av hjelp har vært benyttet og har vært til stor hjelp. Opplæring av disse har vært nødvendig og alle har bidratt til at eget arbeid og opplæring har gått rimelig greit. Det er i tillegg brukt mye overtid for enkelte, noe som ikke kan vedvare over lengre tid. Tidsfrister for behandling av byggesaker og plansaker: Det har i 2005 vært stort fokus på forbedring av rutiner for å sikre at henvendelsene blir raskt besvart og saker behandlet innen gitte tidsfrister. Hjemmebaserte tjenester Enheten har også i 2005 hatt et fokus på kvalitetsforbedringer i form av rutiner og dokumentasjon, dette arbeidet er godt i gang og vil bli videreført i perioden fremover. Høsten 05 flyttet vi inn i nye lokaler. Hjemmesykepleien og hjemmehjelpstjenesten er nå samlet, noe som vi umiddelbart har merket vil gi oss en bedre ressursutnyttelse og fleksibilitet. Enheten har i flere år slitt med et stort sykefravær. I den forbindelse har vi i de siste to årene jobbet med arbeidsmiljø og sykefraværsoppfølging. To spesifikke prosjekter relatert til dette er gjennomført med gode resultater. En svært så nøktern drift av enheten og en meget god innsats fra personalet til å strekke seg litt lenger når vi har sykdom, har resultert i et regnskap i balanse. Overskuddet er på ,- Hjemmesykepleien har også pga svært ressurskrevende brukere til tider vært nødt til å forsterke bemanningen. Noe av denne forsterkningen skjer på sommeren da vi har et tilflyt av mange pleietrengende hyttebeboere. Rehabilitering Statistikken viser at antall personer med psykisk utviklingshemming og funksjonshemming som mottar tjenester fra Frogn kommune er stadig økende. Dette gir et økt behov for tjenester innenfor praktisk hjelp i hjemmet, avlastningstjenester og fysioergoterapitjenesten. Planlegging av 1. etappe med 9 boliger til unge voksne utviklingshemmede er startet og er innflyttingsklare i 1. kvartal Enheten har problemer med å få ressursene til å strekke til overfor koordinering av tjenester til psykisk utviklingshemmede, både ledelse og administrering innen praktisk hjelp i hjemmet, og fritid og privat avlastning. Privat fysioterapipraksis fikk to ny hjemler i 2005 og 4 av instituttene rapportere nå om null venteliste. Den kommunale fysioog ergoterapitjenesten har markant økt trykk på sine tjenester, særlig fra sykehjemmet. Arbeidet med å implementere strategien universell utforming er startet og videreføres i Den frivillige innsatsen på eldresenteret og gjennom frivillighetssentralen er svært stor og både unge og gamle får nyte godt av det. Frivillige tiltak er etablert i alt fra barnehage og skole til sykehjem og eldresenter. AGENDA Utredning og utvikling har utarbeidet en rapport hvor habiliteringstjenesten er vurdert. Oppfølging av AGENDA sine 6

7 anbefalinger arbeides det med videre i Samlet for enheten er at flere tjenestetilbud i større grad gis til grupper av personer istedenfor en til en. Målet er å møte et større antall brukere innenfor den økonomiske rammen. Gruppetilbud brukes innenfor fysioterapi, støttekontakttjeneste, frivillighet og miljøarbeidertjeneste. Pleie og omsorg i institusjon Budsjettåret 2005 har vært enda et vanskelig år i forhold til å klare å holde rammene. Regnskapet viser underskudd. Flere tiltak blir iverksatt i forhold til budsjett for Det første driftsåret på Ullerud sykehjem har vært utfordrende i forhold til bemanning, drift og raskere utvidelse av antall plasser i bruk. I tillegg er det krevende brukere på institusjonene som trenger ekstra bemanning. De pasientene som kommer fra sykehus trenger i økende grad ekstra bemanning. Jevnt over er beboerne blitt mer pleietrengende. Nivået er endret. Antall gjennomsnittlig liggedøgn er gått ned med 40 døgn. Antall dødsfall er nesten fordoblet. Rekruttering er en prioritert oppgave men likevel har vi ikke klart å få alle sykepleiestillingene ved Ullerud besatt. Dette gir utslag i ekstra kostnader til vikarbyrå. Vi har i 2005 jobbet mye med kvalitetssikring, spesielt i forhold til kvalitetsforskriften for sykehjem. Det har også vært fokus på arbeidsmiljø og sykefravær. Sykefraværet er gått ned fra 16 % til 9%. Det har vært gjennomført vernerunder på alle avdelingene og vi skal jobbe videre med resultatene i Aktivitetene på sykehjemmene er utvidet og det er laget egne folder. Informasjon til beboere og pårørende har vært i fokus. Ny og mer informativ internettside. Tema og info møter for pårørende er innført fast to ganger i året. Eiendom og utbygging Flere år med store byggeprosjekter ble avsluttet i 2004, men oppfølging av mangler etc. har pågått gjennom hele Nye prosjekter i 2005 har vært ombygginger og tilbygg for utvidelser av barnehager samt opprusting av lekeplassutstyr. På drift- og vedlikeholdssiden har det vært hovedfokus på tre forhold; utarbeidelse av en tilstandsbasert vedlikeholdsplan som har medført økte bevilgninger til vedlikehold, konkurranseutsetting av renholdet hvor kommunen deltok men tapte overfor privat firma og inngåelse av service- og leveranseavtaler med hovedbrukere av formålsbyggene. Bemanningssiden har vært preget av høyt sykefravær blant renholderne, spesielt etter at det ble vedtatt overføring til ISS. For øvrig har moderniseringsprosjektet medført sammenslåing med kommunalteknisk enhet. Ledige stillinger har blitt holdt vakante, noe som har medført begrensning i kapasitet spesielt innenfor eiendomsforvaltningen. IKT Informasjons og kommunikasjonsteknologi framstår i dag som ett av de viktigste midlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor. Manuelle prosesser og rutiner kan erstattes av IKT løsninger og ressurser kan således frigjøres til den tjenesteytende virksomhet. Kommunenes Sentralforbund har kommet med en strategi og handlingsplan (det digitale spranget) som setter klare forventinger til kommunene om å legge til rette for- og ta i bruk elektroniske tjenester. Det har skjedd mye viktig utvikling i 2005 som muliggjør og forenkler bruk av elektroniske tjenester. Etableringen av den nasjonale sikkerhetsportalen er et svært viktig element for å kunne utveksle data mellom ulike systemer i ulike forvaltningsnivåer. Ved hjelp av sikker autentisering og digital signatur kan en rekke tjenester utføres elektronisk. Det er også arbeidet mye med å etablere standard grensesnitt som skal muliggjøre og forenkle datautveksling mellom ulike systemer. Den nasjonale min side gjør at man kan utføre disse tjenestene fra ett og samme sted, uavhengig av forvaltningsnivå for tjenesten. Follo kommunene har lagt et godt grunnlag for den videre utviklingen av elektroniske tjenester gjennom Follo IKT sine Høykom prosjekter. Follo kommunenes min side portal utvikles nå videre og vil integreres med den nasjonale sikkerhetsportalen. Før sommeren 2006 vil innbyggerne i Follo få tilgang til elektroniske tjenester via en ny selvbetjeningsportal. Allerede fra januar 2006 er elektroniske barnehagesøknader og stillingssøknader med 7

8 integrasjon til fagsystemene tilgjengelige for innbyggerne. Disse skjemaene vil spare kommunen for mye manuell registrering. Også innen skole blir IKT et stadig viktigere hjelpemiddel. Den nye læreplanen legger opp til at IKT skal inngå som en del av undervisningen i flere fag. Frogn skolene har valgt en felles elektronisk lærings plattform. En læringsplattform vil være en arena både for elever, lærere og hjem/foresatte. Skolene i Frogn har en moderne infrastruktur og alle skolene med unntak av Dal skole har bredbåndstilknytning med en hastighet på 54Mbit/sek eller mer. Grunnlaget for utviklingen innen IKT er at kommunen har en moderne og sikker infrastruktur hvor alle virksomheter og brukere har de nødvendige tilganger via ett nett med tilstrekkelig kapasitet. IKT enheten har utført flere viktige utvidelser/oppgraderinger i Til sammen 15 tjenestesteder er i dag tilknyttet de sentrale systemene via kommunes eget fibernett. Til sammen 35 tjenestesteder er tilknyttet systemene. Det er etablert et Noark4 arkiv (elektronisk arkiv) slik at kommunen kan motta og arkivere elektroniske søknader. IKT enheten har utviklet en ny publikums portal for utveksling av kommunens informasjon og elektroniske tjenester. Kultur og fritid Arbeidet i 2005 har vært preget av utfordringer i barne- og ungdomsarbeidet samt omorganisering av kulturskolen. Som resultat av moderniseringsprosjektet har enheten kuttet 0,5 årsverk og fått nye ansvarsområder i løpet av året som Biblioteket, Den kulturelle skolesekken og oppfølgingsansvar for turistinformasjonens profilering av Julen. Kultur og fritid har arrangert 34 ulike kulturarrangementer, i tillegg til å være samarbeidspartner eller medarrangør på et 30talls arrangementer. Biblioteket har hatt en merkbar økning i besøk av skoleklasser, elevgrupper samt barnehager, Dyrløkkeåsen kultursenter har fortsatt høy aktivitet, i snitt 1500 brukere pr. uke. Hallen har vært utleid 20 av 31 mulige helger. Kulturskolen har gitt tilbud til 18 % av grunnskoleelever.(366 elever) det er 160 barn på venteliste. Drøbak kino har hatt en oppgang i besøkstallet på 2,5 %, 9200 besøkende. Ungdomshuset er etablert etter intensjonen i oppvekstplanen og er godt forankret i ungdomsmiljøet. SLT -arbeidet handlet i 2005 om å fortsette arbeide for å samordne lokale kriminalitetsforebyggende tiltakene som ulike enheter iverksetter. Nytt tilbud er utarbeidet. Familieteamet er klart for iverksetting i Fritidsklubbene har vært normalt godt besøkt. Servicetorget Enhetens 1. linje har mellom henvendelser pr. dag, og ca. 65 % av henvendelsene blir sluttbehandlet her. Budsjettet i 2005 har vært 8.2 mill, og antall årsverk 16,18. Restanser på fakturerte tjenester varierer mellom 0,4 4,8 % avhenging av type tjenester. Oppgaveløsningen har holdt et akseptabelt nivå, men det har blitt liten tid til videreutvikling. Arkivdepot i Kolben for våre eldste arkiv er etablert i Oppegårds nye kulturhus og tas i bruk Kommunalteknisk enhet Enhetens aktivitet har vært høy i 2005 med mange og krevende oppgaver. Spesielt har enhetens oppgaver og gjennomføring av mange planer tilknyttet hovedprosjekter innen vann og avløp vært omfattende. Kommunal drift av veinettet p.g.a en lang vinter og nyanlegg, drift/vedlikehold av ledningsnettet har også vært krevende og omfattende. Nye forskrifter for renovasjon og differensiering av gebyrsatsene er vedtatt og oversendt Follo ReN for gjennomføring. Nye leieavtaler med båtforeningene er vedtatt og Drøbak båtforening har overtatt ansvaret for tildeling av nye plasser i båthavna. Enheten står fortsatt foran viktige utfordringer mht. omstilling og effektivisering som følge av bl.a mindre budsjett, publikums forventninger til raskere saksbehandling, bedre kvalitet på tjenestene, bedre service, veiledning m.m. I forhold til enhetens virksomhetsplan har enhetens måloppnåelse vært god. Kommunestyret vedtok i 2005 å slå enhetene sammen med eiendom og utbygging. Dette blir gjennomført 1. halvår

9 Pers.org.utvikling Videreført arbeidet på skatteområdet med Kontinuerlig utvikling og mye god kvalitet, gode rutiner, godt fagsystem veiledning/rådgiving på personalfeltet. og gode resultater. Et stort nærværsprosjekt er gjennomført med Videreført deltakelse i prosjekt felles deltakelse fra alle i enheten med dette kemnerkontor med vedtak i 6 av 7 arbeidsfelt. Svært arbeidskrevende, men kommuner positivt arbeid. I tråd med intensjonen i IA Gjennomført omstilling i henhold til avtalen. reduserte rammer og reduserte årsverk på Konkurranseutsetting av renhold har også vært 1,25 stillinger en større oppgave enheten har jobbet mye med. Gjennomført anbudskonkurranse for Moderniseringsprosjektet førte til større pensjon med valg av Storebrand som ny endringer i enheten i høsthalvåret gjennom å leverandør flytte alle skolefaglige områder til andre Lønnsarbeidet ble forbedret og har i løpet enheter. Mange rutiner/oppgaver måtte av 2005 kommet i god drift etter en meget gjennomgås for å tilrettelegge for gode lang innføringsfase for Agresso lønn fra overganger for alle. Kunnskapsløftet som er fram til i dag. under innføring, krever sin plass og tid, ny Videreført inntektsprosjektet med halv stilling tilsatt til det. kroner som resultat for Ressursene Politisk sekretariat lagt inn i enheten. En knyttet til prosjektet ble fjernet våren permisjon i tillegg fra oktober, krevde store rokkeringer i arbeidsoppgaver. Et helt nytt Videreført felles prosess og mal for arbeidsfelt for enheten. budsjettene i de interkommunale Sykefraværet har vært svært lavt. selskapene. Gjennomført anbudskonkurranse lokalt for Politisk sekretariat områdene malerarbeid, elektriker- og Hovedoppgaven i 2005 var gjennomføring av rørleggertjenester. storting-/sametingsvalget. Stor arbeid før, under og etter valget. Barnehage og PPT Det har ellers vært samme antall politiske Det har vært et høyt aktivitetsnivå i enheten møter og nesten like mange behandlede saker i dette året, spesielt rundt nye forhold til barnehageprosjekter. Dekningsprosent pr. Det er avholdt 80 møter og behandlet er 90 % prosent, en økning på 14 % fra i saker. 134 av disse sakene er saksutredet og fjor. Dette skyldes start av ny barnehage på fulgt opp av enheten. I tillegg kommer Dal, utvidelse av Heer, Elleflaten, samt møtene, sakene og arbeidet knyttet til omgjøring på Trollberget barnehage. Frogn sekretærfunksjonen for Ungdommens kommune er kommet langt når det gjelder å kommunestyre. tenke helhetlig. Private og kommunale Overformynderiet ble overflyttet til barnehager har felles opptak, like priser, felles interkommunalt samarbeid fra kompetanseplan og satsingsområder, samt Samtidig gikk en medarbeider ut i et års vurderingsverktøy. Utover dette har vi arbeidet permisjon. Enheten ble formelt lagt inn under med å etablere nye arbeidsmetoder rundt barn personal og organisasjonsutvikling. Nytt navn med spesielle behov noe som har bidratt til ble: organisasjon, personal og politiske større fleksibilitet i arbeidsmetodene og til at tjenester. flere barn får hjelp innenfor de samme Politisk sekretariat har ikke hatt sykefravær i ressursene. Alle barnehager arbeider målrettet med språkstimulering og bruker nå likt verktøy for registrering av språkferdigheter. Enheten Økonomi har laget en egen handlingsplan mot mobbing Enheten har drevet innenfor de økonomiske for barnehagene, et foregangsprosjekt som er rammer som er tildelt og har i tillegg skaffet solgt til mange andre kommuner. kommunen merinntekter gjennom høy PPT har hatt en vakant stilling siden juni, noe innfordringsaktivitet og gjennom som har skapt stort arbeidspress. Ressursene i inntektsprosjektet. Det er gjennomført mange tjenesten vil bli bedre fra nytt viktige tiltak blant annet: barnehageår/skoleår. 9

10 1.3 Dekningsgrader, produktivitet, brukertilfredshet, priser og serviceerklæringer. I denne delen er enhetene/tjenestene vurdert grovt blant annet ut fra KOSTRA og de utredninger som er gjennomført i løpet av de siste 4 år. Administrasjon Enheter som inngår er rådmannsgruppen, servicetorg, IKT, økonomi, personal og politiske tjenester. Utredninger Agenda-rapport 2002 Norsk Gallup 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon Dekningsrad/ kapasitet Produktivitet Brukertilfredshet/ Kvalitet Priser Serviceerklæring Agenda-rapporten viste høy produktivitet, mens Follo Distriktsrevisjons rapport viste det motsatte. Siste tilgjengelig KOSTRA-tall viser produktivitet som er på samme nivå (eller noe bedre) enn snittet i Akershus og gruppe 7. Norsk Gallup viste at brukertilfredsheten var lavere enn for landsgjennomsnittet. Ingen aktuelle priser. En enhet har tjenesteavtale/servicenivåavtale. Barnehage Utredninger Agenda-rapport 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 Tjenesten har deltatt i effektiviseringsnettverk 2005 basert på 2004-tall. Dekningsrad Ledige plasser gjennom Pr april 06 flere barn på venteliste til tross for at antall plasser økte med 57 fra Det arbeides med å etablere flere plasser, både midlertidige og permanente. Produktivitet Resultatene i 2005 viste lav produktivitet sammenliknet med de andre kommunene i nettverket. Det er gjort flere produktivitetsforbedringer i 2005 og dette arbeidet fortsetter i Brukertilfredshet/ Kommunen er på linje med landsgjennomsnittet på tilfredshet, dvs brukere som er Kvalitet meget godt fornøyd. Priser Maksimalpris regulert av staten, Frogn har valgt redusert sats for foreldre med lav inntekt. Serviceerklæring Ja Skolene Utredninger Agenda-rapport 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 Alle skolene deltok i effektiviseringsnettverk 2003 Dekningsrad Produktivitet Ingen venteliste SFO. Resultatene i 2003 viste lav produktivitet sammenliknet med de andre kommunene i nettverket. Rammene ble deretter redusert i budsjettet for 2003 og Antall årsverk er redusert samtidig som antall elever har økt. Kommunestyret vedtok 10

11 forsiktig økning i rammene på 2 mill kroner for Brukertilfredshet/ Kvalitet Høy brukertilfredshet (elever og foreldre). Meget godt nivå på lesing i grunnskolen. Avgangskarakterer ungdomstrinnet holder også et høyt nivå. Lave mobbetall. Høy standard på skolebygg. Priser SFO Heldagsplass- 500 kr lavere enn snittet i Akershus og gruppe 7. Halvdagsplass- 100 kr høyere enn snittet i Akershus og gruppe 7. Serviceerklæring Nei Helse/psykiatri Utredninger Agenda-rapport 2002 Norsk Gallup 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 Dekningsrad Antall legeårsverk som snittet i Akershus, men noe under landsgjennomsnittet. Psykiatrien er stadig under utbygging og antall brukere ble doblet i perioden Produktivitet KOSTRA tall viser høy produktivitet innenfor helsestasjonsvirksomhet. Brukertilfredshet/ Norsk Gallup viste tilfredshet på linje med Akershus og landet. Kvalitet Priser Ingen aktuelle priser. Serviceerklæring Nei Sosial og barnevern Utredninger Agenda-rapport 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 Effektiviseringsnettverk 2003 Dekningsrad Produktivitet Effektiviseringsnettverket 2003 viste lave utgifter til sosialtjeneste og høye Brukertilfredshet/ Kvalitet Priser Serviceerklæring utgifter pr barn i barnevernet. Det samme viser siste tilgjengelige KOSTRA-tall. Effektiviseringsnettverket 2003 viste lav tilfredshet innenfor barnevernet, men utvalget som ble spurt var lavt og resultatene dermed ikke helt pålitelige. Norsk Gallup viste lavere tilfredshet enn landssnittet, men tilfredsheten var på linje med snittet i Akershus. Ingen aktuelle priser Ja Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede Utredninger Agenda-rapport 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 Effektiviseringsnettverk institusjon og hjemmetjenester Agenda-rapport Dekningsrad Per i dag ingen ledig kapasitet og det er stort press på sykehjemsplasser pga mangelfullt tilbud innen korttidsplasser og bemannede omsorgsboliger. Det er foreslått kortsiktige justeringer i egen sak. Behovet innenfor institusjon/omsorgsboliger er økende og under utredning i eget prosjekt for videre veievalg i forhold til lokalisering og dimensjonering. Ny PU bolig ferdigstilles

12 Produktivitet Brukertilfredshet/ Kvalitet Priser Serviceerklæring Foreliggende utredninger viser høy produktivitet. Bemanningsfaktor på Grande noe lav. Meget god brukertilfredshet slik det kom fram i effektiviseringsnettverket. Kontroll fra Helsetilsynet (institusjon) avdekket svikt i rutiner/dokumentasjon som ikke burde oppstått, men dette er rettet nå. Kontroll fra fylkesmannen (rehabilitering) har ikke avdekket vesentlige avvik/mangler Hjemme- hjelp/sykepleie graderte satser, Frogn har lave priser i forhold til andre kommuner. Institusjon egen forskrift for vederlagsberegning. Ja, 7 erklæringer er vedtatt. Kultur og bibliotek Utredninger Agenda-rapport 2002 Norsk Gallup 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 Dekningsrad Ventelister på kulturskole, særlig på 1 til 1 undervisning. Produktivitet Brukertilfredshet/ Kvalitet Priser Serviceerklæring Frogn kommunes netto driftsutgifter til kultur er høyere enn snittet for landet. Norsk Gallups undersøkelse viste gjennomgående høy tilfredshet, men det varierer fra tjeneste til tjeneste. Innbyggerne var den gang svært missfornøyd med svømmehalltilbudet. Kulturskole I forhold til nabokommunene ligger Frogn betydelig lavere på individuell undervisning og ca på samme nivå vedrørende gruppeundervisning. Nei Samfunnsutvikling Utredninger Agenda-rapport 2002 Multiconsult rapport 2003/2004. Dekningsrad Enheten har hatt relativt lang saksbehandlingstid som dels skyldes lav kapasitet. /kapasitet Antall årsverk er økt i 2006 for å redusere saksbehandlingstiden. Produktivitet Brukertilfredshet/ Kvalitet Priser Serviceerklæring Høyere netto driftsutgifter til fysisk planlegging enn gjennomsnittet i Akershus. Norsk Gallup viste lavere brukertilfredshet enn snittet av norske kommuner. Det er vanlig med lav tilfredshet for denne type tjenester (myndighetsutøvelse). Rådmannen har sterk fokus på forbedring av tjenestene innefor denne enheten. Tilnærmet selvkost. Ja Eiendom og utbygging Utredninger Agenda-rapport 2002 Multiconsult rapport 2003/2004. Dekningsrad Produktivitet Brukertilfredshet/ Kvalitet Priser Ingen registrerte kapasitetsproblemer i forhold til mangel på lokaler. Multiconsult rapporten viste at totale utgifter til eiendomsforvaltningen er innenfor et normalt nivå, men at utgiftene til renhold var noe høye og at utgiftene til vedlikehold var for lave. Dette er justert i vedtatt handlingsprogram Øvrige anbefalinger i rapporten følges opp. Brukerundersøkelse gjennomført. God, til meget god brukertilfredshet. Det er utarbeidet egen tilstandsrappport for alle kommunale bygg. Vedlikeholdsplan i henhold til rapporten er utarbeidet. Ingen internfakturering. Gratis leie til lag og foreninger. 12

13 Serviceerklæring Ja SLA (servicenivåavtale) med brukere av byggene Kommunalteknikk Utredninger Agenda-rapport 2002 Norsk Gallup 2002 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 NIBR-utredning viser at det er stordriftsfordeler innenfor kommunalteknikk. Dekningsrad God kapasitet vann og avløp. Antall abonnenter er økende med den betydelige boligbygging som nå finner sted og det må påregnes bygging av nytt høydebasseng innenfor handlingsprogramperioden Produktivitet Forvaltningsrevisjonsprosjekt Follo Distriktsrevisjon 2003 og KOSTRA tall for 2004 viser lav produktivitet innenfor brann. Ny brannordning er under utredning. Administrasjonen er bedt om å se på samarbeid i Follo innenfor hele det kommunaltekniske området for å redusere kostnadene, arbeidet er startet. Brukertilfredshet/ God/Meget god standard på alle tjenester. Norsk Gallup viste gjennomgående Kvalitet høyere tilfredshet enn snittet av norske kommuner. Priser For tiden halv pris på vann, avløp og renovasjon. Serviceerklæring Ja, vei og vann. Frogn kommune, 7. april 2006 Roald Hansen rådmann 13

14 2. Hovedtall i regnskapet 2.1 Driftsregnskapet Hovedtall Mill kroner. Regnskap Regulert Regnskap Regnskap Regnskap 2005 bud Skatteinntekter Rammetilskudd Andre inntekter Sum driftsinntekter (1+2+3) Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat (4-5) Netto renteutgifter Netto avdragsutgifter Motpost avskrivinger Netto driftsresultat ( ) * Brukt i investeringsregnskap Netto avsetninger** Regnskapsresultat ( ) *** * Negativt fortegn betyr underskudd ** Negativt fortegn betyr bruk av avsetninger *** Negativt fortegn betyr regnskapsmessig underskudd På grunn av at tallene er rundet av til mill kroner er det mindre avvik fra det offisielle regnskapet. Skatteinntekter (1): Skatteinntektene økte med 18 mill kr fra 2004 til 2005, eller med 6,6 prosent. Skatteinntektene ble 9 mill kroner høyere enn regulert budsjett. De økte inntektene har i liten grad sammenheng med at det nasjonale anslaget (Finansdepartementet) ble økt høsten Rammetilskudd (2): Rammetilskuddet ble 8 mill kroner lavere enn budsjettert. Som følge av høyere skattevekst ble rammetilskuddet 5,5 mill kroner lavere enn lagt til grunn i budsjettet. For øvrig har kommunen ikke mottatt rentekompensasjon knyttet til Ullerud sykehjem og skjønnsmidler til ressurskrevende brukere ble lavere enn forutsatt. Andre inntekter (3): Omfatter salgs- og leieinntekter, momsrefusjon, sykepengerefusjoner og øremerkede tilskudd etc. Inntektene ble 16 mill kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak mer sykepenger enn budsjettert (4 mill kr) og økte statstilskudd til barnehage (2 mill kr) og gebyrer (3 mill kr). Sum driftsinntekter (4): Økte med 3,4 prosent fra 2004 og var 17 mill kroner høyere enn budsjettert. Sum driftsutgifter (5): Dette er i hovedsak enhetenes utgifter eksklusive bruk av fond. Utgiftene økte med 2,3 prosent fra 2004 til Den lave veksten skyldes blant annet den nedbemanning som har funnet sted. Budsjettavviket på 12 mill kroner 14

15 skyldes at enhetene hadde høyere utgifter enn budsjettert. Enhetene hadde også høyere inntekter enn budsjettert slik at netto rammene stort sett er overholdt. Enhetene blir styrt på nettorammen. Netto renteutgifter (7): Renteutgiftene ble 2 mill kroner lavere enn budsjettert og dette skyldes først og fremst høyere renteinntekter enn lagt til grunn. Netto driftsresultat (10): Ble 6 mill kroner bedre enn budsjettert. Årsaken til det gode resultatet er at enhetene samlet gikk med overskudd på ca 6 mill kroner før fondsavsetninger. Brukt i investeringsregnskapet (11): Netto avsetninger (12): Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes i hovedsak bundne(pliktige) avsetninger knyttet til gebyrgrunnlaget på vann og avløp. Regnskapsresultat (13): Regnskapet for 2005 er avsluttet i 0. Regnskapet ble i første omgang avsluttet med et underskudd på 1 mill kr, men i henhold til regnskapsforskriftene skal det da gjennomføres pliktige strykninger for å redusere underskuddet Enhetenes rammer og forbruk Revidert budsjett 2005 Regnskap 2005 før avsetning og bruk av fond Resultatavsetning/ bruk Enhet Tall i 1000 kr Avvik Rådmannsgruppen Servicetorg IKT Økonomi Personal og org Politisk sekretariat Barnehager Dal Drøbak Dyrløkkeåsen Heer Seiersten Sogsti Helsetjenester Sosial og barnevern Pleie og omsorg Hjemmebaserte tj Rehabilitering Kultur og fritid Bibliotek Samfunnsutvikling Eiendom og utb Kommunalteknikk Kolonne viser enhetsnavn 2. Kolonne viser revidert budsjett 3. Kolonne viser regnskap før overskuddsavsetning, eventuelt bruk 4. Kolonne viser differanse mellom kolonne 2 og 3 5. Kolonne viser overskuddsavsetning og bruk av tidligere overskudd. Rådmannen har for første gang i 2005 gitt enheter med overskudd anledning til å avsette deler av dette til neste år. 15

16 Enheter med underskudd har på samme måte, etter konkret vurdering av rådmannen, videreført deler av underskuddet til neste år. Kommentarer til avvik på enkelte enheter Rådmannsgruppen IKT Barnehager Drøbak Dyrløkkeåsen Sosial og barnevern Pleie og omsorg Kultur og fritid Samfunnsutvikling Eiendom og utbygging Kommunalteknikk Mindreforbruket skyldes lavere pensjonsutgifter enn forutsatt. Mindreforbruket skyldes at driftsprosjekter ikke er avsluttet samt at innbetaling til Follo IKT er utsatt til Mindreforbruket skyldes økte statlige overføringer. Mindreforbruket skyldes innsparing av lønnsmidler. Merforbruk av lønnsmidler er hovedårsaken til avvik. Overskridelsene skyldes kjøp av konsulenttjenester i barnevernet samt økt sosialhjelp som følge av flere klienter. Overskridelsene skyldes høyere lønnsutgifter til Ullerud, vikarbyrå samt høyere utgifter enn planlagt til Drøbak Vaskeri. Mindreforbruket skyldes i hovedsak vakante stillinger. Merinntekt på gebyrer er årsaken til avvik. Merforbruket skyldes at en del fakturaer ble betalt i 2005 i stedet for 2006 når det gjelder vedlikeholdsplanen. Mindreinntekter på parkering er hovedårsaken til avvik. 2.2 Investeringsregnskapet Kommentarer til investeringsregnskapet Det vises til vedlegg 2 i årsmeldingen. Vedlegget viser status for hvert investeringsprosjekt. Det vises også til hovedoversiktene i regnskapet. 2.3 Balanseregnskapet Mill kroner Eiendeler: Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Anleggsmidler Herav: Utlån, aksjer og andeler SUM EIENDELER Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld Herav: Kassekreditt Langsiktig gjeld SUM GJELD Bokført egenkapital Herav: Fond Likviditetsreserve Ikke disponert netto drift (akk. overskudd) Uinndekket neg. netto drift (akk. underskudd) SUM GJELD OG BOKFØRT EGENKAPITAL Memoriakonto: Ubrukte lån

17 Kommentarer til balanseregnskapet (se tabell på forrige side) Kommunens har hatt gjennomgående god likviditet gjennom året. Fra 2002 er kommunens pensjonsforpliktelser(i henhold til ny forskrift) lagt til den langsiktige gjelden. Låneporteføljen er fordelt mellom fast og flytende rente for å få spredt risikoen ved endringer i rentemarkedet. Det er i 2005 avsatt 21 mill kroner til disposisjonsfondet og fondet utgjør totalt 27,7 mill kroner. De største disposisjonene i 2005 var saldering av budsjettet ved 2. tertial med 2 mill kroner. Kommunen har ikke akkumulert underskudd. 3. Kommunens økonomiske stilling og utvikling - nøkkeltall Alle nøkkeltallene er regnet i prosent av driftsinntektene (eks. interne overføringer). Dette gjør det mer meningsfylt å se på utvikling over tid og letter sammenlikning med andre kommuner og gjennomsnittstall (f.eks. landsgjennomsnittet). I alle diagrammer er Frogn kommunes tall angitt med stolpene og landsgjennomsnittet med heltrukken linje. Netto driftsresultat (for første gang i minus). Netto driftsresultat er forskjellen mellom løpende utgifter og inntekter. Netto driftsresultat kalles også overskudd til investeringer og avsetninger og er det mest sentrale begrepet for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter ,3 10 9,4 9,4 9,0 Frogn Landet 8 Pst av dr.innt. 6 6,2 5,0 4 3,8 3,9 2,4 2 1, ,2-0,8 Frogn kommune hadde meget sterke driftsresultater i perioden For perioden er resultatene noe svakere, for 2002 og 2003 negative. For 2004 og 2005 er resultatene meget gledelig. Fra 1999 til 2005 har antall årsverk økt med 40. I samme periode har antall eldre over 80 år økt med 73 og antall skolebarn økt med 286. Den reduserte handlefriheten i 2002 og 2003 skyldes i hovedsak svikt i skatteinntektene i forhold til budsjettet. Som rådmannen har påpekt i flere årsmeldinger tidligere er det et faktum at skatteinntektene vil variere over tid ut i fra stadig endrede makroøkonomiske, sosiale og demografiske forhold. 17

18 Fylkesmannen anbefaler kommunene å tilstrebe et nivå på netto driftsresultatet mellom 3-5 prosent. I gjeldende kommuneplan er målet satt til 3 prosent og i vedtatt handlingsprogram nås målsettingen i Likviditet Arbeidskapitalens driftsdel Kommuneloven krever tilstrekkelig likviditet til å foreta løpende utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel er definert som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel i prosent av driftsinnetkter Frogn Landet Pst av dr.innt Likviditeten er redusert betydelig i forhold til tidligere år og utgjør nå 2 prosent av driftsinntektene. Den reduserte likviditeten gir lavere løpende renteinntekter i driftsbudsjettet. Nærmere om kortsiktig likviditet. Kommunen har tradisjonelt hatt all ledig overskuddslikviditet plassert på bankkonti hos hovedbankforbindelsen, men i vedtatt finansreglement fra ble det åpnet for alternative plasseringer i rentemarkedet. Den overordnede målsettingen er å redusere kommunens risiko gjennom diversifisering i sine plasseringer. Etter en anbudsrunde besluttet kommunen å plassere deler av overskuddslikviditeten i pengemarkeds- og obligasjonsfond hos Storebrand og DnB NOR. Etter en grundig gjennomgang av Frogn kommunes likviditetssituasjon gikk kommunen høsten 2003 ut med anbud på plassering i pengemarkeds- og obligasjonsfond. Plasseringer kroner

19 Bankinnskudd Pengemarkedsfond Obligasjonsfond Sum plasseringer Resultat av fondsplasseringer De første plasseringer i pengemarkeds- og rentefond ble foretatt i november Totale plasseringer i fond var ved årsskiftet kr 85,5 millioner. Opprinnelig var det budsjettert med totale plasseringer på kr 80 mill i rentefond for Avkastningen fra plassering i fondene var i 2005 kr hvilket utgjør en meravkastning i forhold til bankinnskudd på kr Netto lånegjeld Netto lånegjeld er sum langsiktig gjeld fratrukket utlån. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter Frogn Landet Pst av dr.innt Lånegjelden er eksklusive pensjonsforpliktelser. På landsbasis er tallene inklusive pensjonsforpliktelser fra Variasjonene fra år til år vil være påvirket av at alle vedtatte låneopptak ikke er effektuert pr Det har vært vanlig å gjøre dette pga av forsinkelser i investeringsprosjektene. Nedgangen fra 1999 til 2000 skyldes nevnte forhold. Låneopptakene er i sin helhet gjennomført innenfor regnskapsåret for 2001, 2002, 2003, 2004 og Lånegjelden har vært relativt stabil (i prosent av driftsinntektene), men øker markant i 2002, 2003 og Dette skyldes kombinasjon av nye låneopptak og nedgang i inntektene. Lånegjelden i Frogn er høyere enn gjennomsnittet både i Akershus, landet og Gruppe 8 i KOSTRA. Dette betyr at det blir mindre igjen til å drifte tjenestene. Nærmere om lånegjelden sammensetning etc. 19

20 Lånegjeld (ekskl. formidlingslån) fordelt på lånegiver kroner Husbanken * Kommunalbanken DnB NOR Kommunekreditt Verdipapirmarkedet Sum lån *) Inklusive kommunens egne Husbanklån i perioden 2000 til Resultat av låneforvaltningen Frogn kommune har ved utløpet av 2005 en låneportefølje på 508 mill kroner. Porteføljen er sammensatt av lån med fast rente (som utgjør 46 % av lånevolumet) og lån med flytende rente (54% av samlet portefølje). Billigste innlån har en rente på 2,27 % mens det dyreste fastrentelånet har en rente på 6,15% (utløper ultimo 2007). Gjennomsnittsrenten er 3,65 % ved utløpet av Frogn kommunes gjennomsnittlige lånerente er sammenlignet (benchmarket) med den valgte referanserenten, som er en kombinasjon av 3M nibor og 4 års fastrente. Frogn kommune sin gjennomsnittsrente ligger omtrent på samme nivå kun 0,18 % høyere pr. 31. desember. I løpet av året er flere av de korte lånene fornyet og det er oppnådd gode priser gjennom konkurranseutsetting. Det kommunale lånemarkedet preges av sterk konkurranse. Frogn kommune benytter de fleste kilder for billig kommunal kreditt. Største långiver er Kommunalbanken (195 mill), verdipapirmarkedet (185 mill), Kommunekreditt (112 mill) og DnB Nor (16 mill). Kommunen har også en trekkrettighet på 30 mill i DnB Nor. Renten forventes å stige i løpet av Norges Bank har sagt at de vil heve renten i små og ikke hyppige steg. I finansmarkedet kan denne forventningen leses av gjennom den såkalte FRA-renten. Den gir uttrykk for hva et samlet finansmarked forventer av utvikling i 3 måneders renten, som i skrivende stund (10. januar) ligger på 2,53%: Mars ,75 Juni ,00 September ,25 Desember ,45 Fra 1. januar har kommunen knyttet til seg ekstern bistand i arbeidet med låneporteføljen. Oppsummering nøkkeltall. I løpet av perioden 1994 til 2003 er netto driftsresultatene svekket, likviditeten er svekket og disposisjonsfondene er svekket. Lånegjelden i prosent av driftsinntektene har økt betydelig. For 2004 og 2005 er resultatet igjen på den rette siden av nullpunktet og dette er gledelig. Resultatet skyldes omstillingsarbeid i 2003 og 2004, men også engangsinntekter for Frogn kommunes regnskap for 2005 er avsluttet med et netto driftsresultat (underskudd) på minus 1 mill kroner. Gebyrer for vann og kloakk er halvert ( halv pris ) for å tilbakebetale til innbyggerne tidligere års overskudd. Hvis det korrigeres for dette blir netto driftsresultatet ca 5 mill kroner i pluss (overskudd). 20

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 00160 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Margret Sørensen Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 15.12. 214/ RAPPORT ØKONOMI OG TJENESTEPRODUKSJON

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

Konto Konto(T) Regnskap (1) Budsjett (1) Bud justeringer (1) Revidert budsjett (1) Avvik (1) Forbruk % 1000 Rådmannsgruppa 3 270 262 4 793 250-1 099

Konto Konto(T) Regnskap (1) Budsjett (1) Bud justeringer (1) Revidert budsjett (1) Avvik (1) Forbruk % 1000 Rådmannsgruppa 3 270 262 4 793 250-1 099 Konto Konto(T) Regnskap (1) Budsjett (1) Bud justeringer (1) Revidert budsjett (1) Avvik (1) Forbruk % 1000 Rådmannsgruppa 3 270 262 4 793 250-1 099 016 3 694 234 423 972 88,5 1001 Lønnspott og andre reserver

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

I forbindelse med årsregnskap 2010, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement.

I forbindelse med årsregnskap 2010, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement. VEDLEGG 4 OVERFØRING AV MERFORBRUK I TIL BUDSJETTÅRET I forbindelse med årsregnskap, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement. 2.5.7 Ved et regnskapsmessig

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2018 Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut juli. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/4379-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 30.04.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg Årsrapport 2012 Bistand og omsorg Inderøy kommune Årsrapport 2012 1. Om resultatenheten Bistand og omsorg Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Per Arne Olsen Institusjon Heidi

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2018 Samlet sett er prognosen for 2018 et overskudd på fem millioner. Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

HP 2014-2017 - Oppvekst

HP 2014-2017 - Oppvekst HP 2014-2017 - Oppvekst Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2012 2014 2017 Kommuneplan 2012- Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste i landet

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2019

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2019 Prognose for årsresultat MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2019 Det forventes et regnskapsmessig overskudd på 8 millioner kroner. Dette er status ut mai, dvs. at vedtak ved behandlingen av 1. tertial

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019 Prognose for årsresultat MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE August 2019 Det forventes et regnskapsmessig overskudd mot revidert budsjett på 5 millioner. Dette gir en prognose for netto driftsresultat

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

2 IKT Antall saker som ikke er løst i henhold til oppsatt SLA. 6 POP Antall saker til politisk behandling/saksmengde

2 IKT Antall saker som ikke er løst i henhold til oppsatt SLA. 6 POP Antall saker til politisk behandling/saksmengde Resultatindikatorer Nr. Enhet Resultatindikator 1 IKT Antall innmeldte saker til IKT som ikke er tildelt saksbehandler skal ikke overstige 10% av alle åpne hendelser 2 IKT Antall saker som ikke er løst

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl LOKALT MÅLEKART 2011 Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl Kort beskrivelse av virksomhetens tjenesteområde: Virksomheten består av følgende avdelinger: Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2013. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr SFO Thomas

Detaljer

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30.06.08. Verdal, 16.09.08

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30.06.08. Verdal, 16.09.08 Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30.06.08 Verdal, 16.09.08 1. INNLEDNING OG ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR. 3 1.1 Oppsummering av økonomisk status etter 1. halvår 3 2. SYKEFRAVÆR. 4 3. GJENNOMGANG

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2018 Det er stor usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut mai. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk. Det

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2019

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2019 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mars 2019 Det forventes et regnskapsmessig overskudd på 5 millioner kroner. Det er tidlig på året og prognosene er usikre. Prognose årsresultat

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning Kontrollutvalget 30. april 2019

Årsregnskap og årsberetning Kontrollutvalget 30. april 2019 Årsregnskap og årsberetning 2018 Kontrollutvalget 30. april 2019 Årsregnskap og årsberetning 2018 Årsregnskap og årsberetning etter lov og forskriftskrav behandles: Kontrollutvalg 30. april Formannskap

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFTSRESULTAT Økonomisk oversikt drift 2014 - Ørland kultursenter KF Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: 2 014 2 014 2 014 2 013 Brukterbetalinger - kontingenter avg.fri 1 002 055 1 050 000 1 050

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg. Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken

Detaljer

SAKSFRAMLEGG TERTIALMELDING TIL KOMMUNESTYRET - 2. TERTIAL Rådmannen redegjør for økonomisituasjonen pr. utgangen av august 2017.

SAKSFRAMLEGG TERTIALMELDING TIL KOMMUNESTYRET - 2. TERTIAL Rådmannen redegjør for økonomisituasjonen pr. utgangen av august 2017. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 004 Arkivsaksnr.: 17/551 TERTIALMELDING TIL KOMMUNESTYRET - 2. TERTIAL 2017 Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER kommune Sosial- og barneverntjenesten og Vedtekter, samarbeidsavtale, styringsgruppe Åpen 3 dager i uken Avdelingskontor kommune Sosial- og barnevernleder og

Detaljer

Årsrapport 2013. Plan, byggesak og oppmåling

Årsrapport 2013. Plan, byggesak og oppmåling Årsrapport 2013 Plan, byggesak og oppmåling 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Plan byggesak oppmåling Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Regnskapsrapport pr. 31.12.2011

Regnskapsrapport pr. 31.12.2011 Regnskapsrapport pr. 31.12.2011 (tall tatt ut 15.01.12) Hele kommunen Sum -875 486-49 458 826 028 1 770,2 Hele kommunen 10 Lønn 118 274 620 115 015 348-3 259 272 102,8 Hele kommunen 11-2 Kjøp av varer/tj.

Detaljer

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl. 16.00 Agenda 1. Hovedstørrelser i driftsregnskapet 2. Status pr kommunalområde 3. Skatt og inntektsutjevning 4. Langsiktig

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-210. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 23.06.2010 039/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-210. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 23.06.2010 039/10 Saksframlegg REGNSKAP 1. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/289 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 23.06.2010 039/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskap for

Detaljer

Bydelsutvalget

Bydelsutvalget Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Saksframlegg Arkivsak: 201200503 Arkivkode: 121 Saksbeh: Ole Kristian Brastad Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 27.11.2012 ØKONOMISK STATUS FOR OKTOBER 2012 Sammendrag

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

2. tertial Kommunestyret

2. tertial Kommunestyret Kommunestyret 08.11.2017 Innhold Befolkningsutvikling... 3 Sykefravær... 4 Økonomi... 5 2 litvikling Befolkningsutvikling Pr. 01.07.2017 består Rælingens befolkning av 17 887 innbyggere. Veksten første

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG. Orienteringsnotat om bruk av konsulenter. Til: Formannskapet. Fra: Rådmannen. Saksbehandler: Steinar Livgard. Dato: 13.5.

NOTAT TIL POLITISK UTVALG. Orienteringsnotat om bruk av konsulenter. Til: Formannskapet. Fra: Rådmannen. Saksbehandler: Steinar Livgard. Dato: 13.5. NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Saksbehandler: Steinar Livgard Dato: 13.5.15 Orienteringsnotat om bruk av konsulenter Det vises til sak 2, tiltak 6 i dialogmøte 15. oktober

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201401128 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Marit Klausen Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 28.08.2014 ØKONOMISK STATUS PR. JULI 2014 Sammendrag:

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/733-10 Arkiv: 151 Saksbeh: Emma Smeland Nygårdseter Dato: 20.11.2013 Utv.saksnr Utvalg Formannskap Kommunestyret Møtedato Økonomiplan 2014-2017 og budsjett

Detaljer

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742 ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneresultat på 932 millioner kroner Bergen kommune fikk i 2018 et positivt netto driftsresultat på 932 millioner kroner, som

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 Saksframlegg REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/996 Harry Figenschau Arkiv: K1-202 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskapet

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 203 449 201 305 2 144 278 428 73,1 % 3 391

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

TERTIALRAPPORT PR 30.04.2016

TERTIALRAPPORT PR 30.04.2016 TERTIALRAPPORT PR 30.04.2016 1.Tertial 2016 Økonomisjef: Kristoffer Fjeldvær 03.05.2016 Tertialrapport pr 30.04.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 Vurdering av tertialrapporten... 3 2

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Økonomireglement. Verran kommune. Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03.

Økonomireglement. Verran kommune. Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03. Økonomireglement Verran kommune Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03.2008 (K 22/08), Innholdsfortegnelse 1. Generelle bestemmelser... 3 1.1 Formål... 3

Detaljer

Virksomhetsrapport pr mars 2011

Virksomhetsrapport pr mars 2011 Saksframstilling Arkivsak Dato 15.04.2011 Saksbehandler Per Bertil Qvarnstrøm Virksomhetsrapport pr mars 2011 Sak nr. Styre Møtedato 043-2011 Styret for Sørlandet sykehus HF 28.04.2011 Ingress Resultat

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Regnskap 1. tertial 2009

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Regnskap 1. tertial 2009 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 09.06.09 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Regnskap 1. tertial 2009 HS-V-023/09 Saksbehandler/-sted: Knut Aspås/SØR Tidligere sak(er): Vedlegg:

Detaljer

Månedsrapport. Oktober Froland kommune

Månedsrapport. Oktober Froland kommune Månedsrapport Froland kommune 1 Froland 1.1 Økonomi Hovedoversikt oktober Beskrivelse Gjeldende budsjett Regnskap Budsjett Avvik 10 Administrasjonen Nettoutgift 29 986 041 26 690 734 26 067 598-1 201 415

Detaljer