SPOR I RINGERIKSJORD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPOR I RINGERIKSJORD"

Transkript

1

2 SPOR I RINGERIKSJORD TILLEGGSUTREDNING KULTURMINNER RINGERIKSBANEN Prosjektansvarig: NSB Bane Region Sør, Pankontoret Fagig ansvarig: Buskerud fykeskommune, Kuturadministrasjonen 1. november 1994 SPOR.IRINGERIKSJORD

3 FORORD Det føgende er en konsekvensutredning for kuturminneprosjekt Ringeriksbanen, fase. Kuturminneprosjekt Ringeriksbanen er organisert og gjennomført av Buskerud fykeskommune, kuturadministrasjonen på oppdrag av NSB Baneregion Sør. Rapporten er et edd i den konsekvensutredning NSB som titakshaver gjennomfører etter pan og bygningsoven for å bygge ny Ringeriksbane. Rapporten har en viktig måsetning. Den ska gi oversikt over kuturmijøene i de to traseer og redegjøre for de konfikter som oppstår også utfra en hehetig vurdering. Arbeidet har vært edet at av en prosjektgruppe som har bestått av: Inger Liv Gøyti Lund, Buskerud fykeskommune, kuturadministrasjonen Jørn Jensen, Buskerud fykeskommune, kuturadministrasjonen Torgeir Fossnes, NSB Bane Region Sør Bjørn Kummeneje, NSB Bane Region Sør Konsekvensutredningens konkusjoner baserer seg både på tigjengeig innsamet materiae og eget fetarbeid. Fetarbeidet er avsuttet. Det er tae om korridorer, ikke injeføringer, derfor er det ikke tatt stiing ti avbøtende titak som støyskjerming, aneggsveier, eer massedeponering. Drammen. november 1994 Frank Aan Juh Prosjekteder Ragnhid Krogness Prosjektansvarig nyere tids kuturminner 11

4 INNHOLD FORORD INNHOLD RINGERIKSBANEN-BERGENSBANENS FORKORTELSE HVORDAN RAPPORTEN ER BYGD OPP KULTURMINNER GEOLOGISK OG HISTORISK RISS TRASEAL TERNATIV 2 Kuturmijø 01 Rørvik - Sundvoen Kuturmijø 02 Rudsøgarden - Gjesva Kuturmijø 03 Vik - Løken Kuturmijø 04 Borgen Kuturmijø 05 Jomfruand - Steinsrud Kuturmijø 06 Rønningen Kuturmijø 07 Sørum Kuturmijø 08 Lamoen-Fredenshavn Kuturmijø 09 Busund- Da Kuturmijø 10 Topinrud Kuturmijø 11 Myrveien - Ringveien Kuturmijø 12 Hønefoss sentrum sør TRASEALTERNATIV 6 Kuturmijø 13 Vegårdsfjerdingen!Åsa Kuturmijø 14 Randseva Kuturmijø 15 Bisentcr Øvre Hønengata Kuturmijø 16 Byberberghaugcn og boigområder angs Roabanen Kuturmijø 17 Stasjonsområdet OPPSUMMERING Traseaternativ 2 Traseaternativ 6 KILDER 11 I OVERSIKTSKART

5 PROSJEKTETS FLATEDEKNING

6 RINGERIKSBANEN-BERGENSBANENS FORKORTELSE Stortinget vedtok i juni 1992 en forsering av arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Hønefoss-Oso). NSB ferdigstite en J ernbaneutredning og konsekvensutredning fase I for Ringeriksbanen i jui Utredningene å u te ti offenig ettersyn og høring fram ti oktober På bakgrunn av innkomne høringsuttaeser og etterføgende behanding av disse, samt krav fra NSB Banedirektøren som fagdepartement, har NSB gjennomført en tiegsutredning. Kravet om tieggutredninger omfatter en bearbeiding av at. 2 og 6 fra utredningen av jui 1993, utredning av nye aternativer, samt utredning av kuturminnner i deer av Hoe og Ringerike. Konsekvensutredning fase I er panagt fuført ved ferdigstiese av disse tieggsutredningene. Foreiggende rapport utreder kuturminner i Hoe og Ringerike og er en de av det totae tieggsutredningsarbeidet. Det game aternativ 2 er i tiegsutredningen bitt bearbeidet. Det er forutsatt tre fastpunkter: Ved kryssing av Kroksund, ved kryssing av Busund og tiknyttning ti eksisterende jernbane (Randsfjordbanen) ved To pinrud. Ut fra disse fastpunktene har en definert en østig og en vestig korridor puss ytterigere 250m ti siden) som representerer ytterpunktene for hvike areaer aternativ 2 kan påvirke. Fetarbeidet har vært fatedekkende for denne korridorbredden og rapporten beskriver konsekvensene for kuturminner derfor ut fra en østig og en vestig korridor. Bant annet på grunnag av vårens fetarbeid be det game aternativ 2 justert ti to nye varianter. Disse vises på kartene som aternativ Vik og aternativ Løken. På kuturmijøkartene faer at. Løken og den vestige ytterkanten av korridoren sammen. SPOR.IHINGER!KSJO"-R-'-'D: ~-~-----'1

7 HVORDAN RAPPORTEN ER BYGD OPP Rapporten er inndet i kuturmijøer, disse avgrensninger kan foretas ut fra historiske eer geografiske kriterier. Kuturmijøet dees inn i okaiteter. Lokaiteter kan være enketbygninger, men som oftest er okaitet en saming objekter som utgjør en sammenheng. Lokaitet kan såedes være et gårdstun, bebyggese angs en vei, de av et tettsted eer deer av en by, by kvartaer. Lokaitet kan også være et gammet veifar. Automatisk fredede kuturminner bir i store trekk behandet under de enkete okaiteter. Probemet er sevføgeig at overbikket kan mistes, men ved påpekningen av muige konfikter ved avsutningen av hvert kuturmijø, for såve automatisk fredede kuturminner som for nyere tids kuturminner, skue heheten i kuturmijøet kart fremgå. Ra p porten gjør først rede for kuturminne begrepet og hvordan dette bir anvendt. Dernest kommer en gjennomgang av arbeidet med automatisk fredede kuturminner og nyere tids kuturminner. Så føger geoogiske og historiske riss av referanseområdene Hoe og Ringerike kommuner samt Hønefoss og Krokskogen. Etterpå gjennomgås først aternativ 2, dernest aternativ 6. Begge vi beskrive traseen i retning fra Osoregionen mot Hønefoss. En oppsummering av de vesentigste konfiktsteder vi bi foretatt ti sist. SPOR RINGERIKSJORD 3

8 Kuturminner er ae spor etter menneskeig virksomhet i fortiden, også okaiteter knyttet ti tradisjon, tro eer sagn. I forvatningen av kuturminnene skies det meom automatisk fredede kuturminner og nyere tids kuturminner. Automatisk fredede kuturminner er edre enn reformasjonen (1537). Da automatisk fredede kuturminnerne ofte er den eneste kide ti historien før 1537 er de frede ved Lov om kuturminner (1978). Om en panagt utbygging kommer i konfikt med automatisk fredede kuturminner, må de søkes frigitt. Hvis de frigis ska titakshaver bekoste utgraving av de automatisk fredede kuturminner med dokumentasjon og konservering av kidemateriaet. Nyere tids kuturminner er minner fra etterreformatorisk tid. De kan fredes etter Kuturminneoven eer regueres ti bevaring etter Pan- og bygningsoven eer inneha en mer uforme vernestatus i form av vernepaner og andre former for bevaringstitak. Det arbeides mer med å beskrive kuturmijø i form av andskap, automatisk fredede kuturminner og nyere tids kuturminner. Disse utgjør deer av en kontinuerig utviking og danner såedes en hehet. Hermed er det muig å se en større sammenheng, kunnskap og verdier som ikke tidigere har vært synige. Registrering av kuturminner i Hoe og Ringerike. Det er tidigere foretatt kartegging av synige automatisk fredede kuturminner i forbindese med ØK-registreringene. Løsfunn innevert ti Odsaksamingen er registrert. Disse registreringerne utgjør kun en iten de. KULTURMINNER Registratorer av nyere tids kuturminner har brukt SEFRAK-registreringene hvor disse er gjennomført. Ny registreringen og kidesøkhar foregått etter en korridor utarbeidet i forbindese med NSBs traseuredning. Når det gjeder automatisk fredede kuturminner er det i tiegg ti registrering i seve korridoren, registrert i et bete på 250 m ti siden for yttergrensene. de områder hvor kun en inje er synig (den andre i tunne, eer de går sammen) er der registrert 250m på hver side av injen. Registratorer av nyere tids kuturminner har konsentrert seg om korridoren, men har samtidig gått videre enn denne for å få tak i de hehetige kuturmijøene. Evauering dette prosjektet er det forsøkt å gjøre en mer samet vurdering av både de automatisk fredet kuturminner og nyere tids kuturminner. Hvis det kun var seve traseen som var aktue, vie heheten i andskapet og forståesen av de sammenhengende kuturmijøer gå tapt. Ved en samet vurdering skue det være muig ikke bare å se på de rent kvantitative forhod, hvike automatisk fredede kuturminner som bir berørt eer hvike nyere tids kuturminner som forsvinner, men heheten. Her er der også tae om oppevesesverdier og kunnskapsverdier for såve fagfok som ekfok. Man bør se sike inngrep ut fra mijøenes og enketobjektenes verdi i okat, regionat og nasjonat perspektiv. I evaueringen er det også forsøkt å vurdere hvike virkninger en jernbane vi ha horisontat og vertikat på mijøet. SPOR RINGERIKSJORD 5

9 KULTURMINNER Aternativ 2: Aternativet vi i Hoe kommune og deer av Ringerike kommune gå igjennom et andskap som ikke fra før har en jernbane. Aternativ 2 skjærer på tvers av de game ferdsesretningene som troig be bestemt av tidig bosetning og senere i middeaderen av at middeaderkirkene be reist på Bønsnes, Storøya, Stein, Hoe og Norderhov. Aternativ 2 vi mange steder skape barrierer ved å egges gjennom reativt små andskapsrom. Derfor må en sikt inngrep som et dobbetspor er, sees mer ut fra et hehetig synspunkt, enn det vie ha hvis det skue passeres sammen med eer i nærheten av et eksisterende spor, da konsekvensene i dette tifee er mye større. Aternativ 6: Aternativet kommer i tunne inn i Ringerike kommune øst for Hønefoss. Aternativet har en kort dagstrekning ved Åsa og kommer ut fra tunne på østsiden av Randseva hvor den kommer inn på eksisterende inje. Herfra egges den som dobbetspor ti Hønefoss stasjon. Dobbetspor gjennom Hønefoss vi enkete steder komme i konfikt med edre boigområder i byen. Kryssing av Begna vi være konfiktfyt. Konfiktvurdering. Som det fremgår vi vi forsøke å komme med en hehetig vurdering. Samtidig vi vi påpeke de steder hvor det direkte oppstår konfikt med automatisk fredede kuturminner som står i fare for å bi utsettet, konfikt på grunn av nærhet ti edre bosetning og konfikt med andskapets kuturrninneinnhod forøvrig. FORARBEID OG FELTARBEID På grunn av svært kort tid ti oppstart av prosjektet og den sene tisetting av medarbeidere ti prosjektet har forarbeidet vært svært ite. Det vie ha vært ønskeig med engre tid ti forarbeidet ti et så stort prosjekt. Samtige grunneiere fikk tisendt et brev hvor de be orientert om at det vie pågå registreringer og vi vie ta kontakt med de enkete for ytterigere oppysninger. Samtidig be det meddet via pressen at registreringer vie pågå i øpet av våren ARKEOLOGI Forarbeide Arbeidet med organisering av fetarbeidet startet hvor den siste fetarbeider be engasjert. I perioden innti fetarbeidet startet be samtige ØK-registreringer og øsfunns rapporter kopiert og forsøkt bearbeidet. Det var ikke tid ti å potte de enkete Iøsfunn inn på de kart som be brukt i fet. ØK-kartverk i måestokk 1:5000 er anvendt. NSBs korridorer be tegnet inn på våre fetkart. At utstyr ti fetarbeid be innkjøpt og et kontor be eid ti prosjektet. NSB skue evere EDButstyr, kopimaskin etc. Vedig mye be organisert samtidig med at registreringen pågikk. Registreringene De arkeoogiske registreringene foregikk des om våren, des om høsten. Vårregistreringen foregikk i tidsrommet To fetedere hadde ansvaret, dette var Trond Engen og Frank Aan Juh, som samtidig var prosjekteder. Dette viste seg raskt å være en dårig ide, da det ikke var muig for prosjekteder å ivareta begge oppgaver på en fagig forsvarig måte. Derfor be det avtat at Trond Engen skue stå som ansvarig SPOR 81NI3ERIKSJOHD 6

10 KULTURMINNER feteder for registreringene, mens Frank Juh skue hjepe ti så mye som det ot seg gjøre. Feteder Trond Engen har avevert en rapport med beskrivese av de nye registreringene. Foruten fetedere var det engasjert fire fetassistenter Lars Grosteh, Ese M. Pather, Benedicte G. Briså, Heidi T. Eriksen som hver arbeidet i 6 uker. Det var ikke tid ti gjennomtenking og formuering av etemetoder for å få beyst spesiee probemstiinger som kunne være aktuee i området. Fetarbeidet be derfor gjennomført på den tradisjonee må te med eting etter ae typer synige automatisk fredede kuturminner på overfaten og prøvestikking i noen områder. Tidsfaktoren har hindret en skikkeig systematisk prøvestikking etter steinaderfunn i utmarksområdene, men med de oppysninger som er fremkommet ved åkerregistrering og prøvestikking i utmark, kan det ikke sies å ha noen betydning for den overordnede vurdering av muige trasevag. Store deer av korridoren er agt i dyrket mark, derfor måtte registreringene foregå før såingen kom igang. Fere åkre var aerede tisådd på høsten og dette gjorde registreringene vanskeig. Etter tre uker var det ikke muig å jobbe i disse åkrene engre. Det samme gjadt de usådde åkrene, disse be vedig fort harvet og tisådd pga den mide våren, etter 3 uker var det sutt. Høstregistreringen foregikk i perioden Feteder var Heidi Tangen Eriksen og fetassistent Benedicte Briså. Totat er det i øpet av året gjort 94 nye registreringer. Hovedsakig har hver enket gjenstand har fått et registreringsnummer. Tr_as....._ ; Fint._eforsa_ g i <. Løs funn.\ _,...,....; Tråsefor5ag , {fo e Gravhauger 7 Rydningsrøys. Ri.gerike Ku groper 13 8 Tuft Tjæremie Dyregraver 2 Hu vei 2 Løs funn 7 Fint/kvarts 54 2 Øks Iat Finten utgjør et probem med hensyn ti hvor mange okaiteter det er tae om. Hvis næriggende funn betraktes som en okaitet er det snakk om 16 iat. Samet oversikt steinaderokaiteter: Steinader.foe. Ring~rike. okaiteter _._., ; ; Traseforsag 6. \.. Traseforsag 2 2 Hvert funn er gitt x-nr og funnskjema utfyt. Under åkerregistreringen be det på fere av åkrene funnet en de sagg. Da det ikke var tae om større konsentrasjoner er de ikke bitt registrert med x-nr... SPOR RINGERIKSJORD 7

11 KULTURMINNER C-14 prøver 6 ku prøver er evert ti C-14 dateringer hos Beta Anaytic Inc. USA. Fyfotografering Det er i øpet av sommeren bitt foretatt fyfotograferinger over trasen 13.07, 19.07, og Prosjektet har eid inn et profesjonet fyfotograferingsseskap FOTO NOR A/S. De har etter anvisning skråfotografert vegetasjonsspor i dyrket mark og tatt oversiktsbider. Derti kommer bider av de enkete gårdstun. Fyfotografiene avsørte ikke vedig mye mht automatisk fredede kuturminner. Årsaken ti dette ska ses i yset av den usedvanige tørre våren og sommeren, som ikke ga optimae betingeser for å få frem spor i dyrket mark. Ytterigere viser erfaringer fra andre prosjekter at det er nødvendigt å ta fyfoto av samme område gjennom en årrekke for å få absoutt sikkerhet. NYERE TIDS KULTURMINNER Forarbeid Arbeidet be startet av prosjektansvarig for nyere tids kuturminner Ragnhid Krogness. Foruten panegging av fetarbeidet skue det sames inn oppysninger, og forskjeig materiae som berører traseene skue anayseres. Historisk itteratur som bygdebøker mm SEFRAK -materiae Game kart Bypaner mm Videre skue kart ti registreringene ordnes. ØK-kartverk i skaa 1:5000 er anvendt Fetarbeid Nyere tids registreringer foregikk i perioden ti og fra ti Lokaitetsregistreringer ornfa tter i iten grad registrering av enketbygninger. Der rapporten har oppysninger om bygningers ader og bygningsdetajer forøvrig, er disse hentet fra SEFRAKregistreringer eer fra " Norske gardsbruk", eer i samtae med eiere. Utover de skriftige kider og kart er informanter brukt i stor skaa. Å finne de rette informantene er tidkrevende, men har vist seg svært nyttig for prosjektet. Tre medarbeidere har vært tiknyttet prosjektet: Sisse M. Riibe arbeidet med Hønefoss i perioden ti Hans Nordby registrerte strekningen Sund voen- Jomfruand i perioden ti Ingrid T.B. Djupeda registrerte fra Steinsåsen ti Topinrud i perioden ti I sammenheng med registreringene er det skrevet rapporter. Deer av rapportene er brukt direkte i utredningen. SPOR RINGERIKSJORD 8

12 GEOLOGISK OG HISTORISK RISS REFERANSEOMRÅDE HOLE OG RINGERIKE KOMMUNER For å forstå strukturene i kuturmijøene som traseene er agt gjennom, er det nødvendig å se på kuturhistoriske sammenhenger over et større område. Dette overordnede området kan avgrenses av Hønefoss i nord, Nordfjorden i vest, Steinsfjorden i øst og Tyrifjorden i sør. Storkommunen Ringerike er resutat av sammensutningen av kommunene Åda, Hoe, Tyristrand, Norderhov og Hønefoss fra Hoe var med i 13 år, men brøt da ut og be egen kommune igjen. Naturgrunnag! areabruk Geoogisk er området det etter en inje fra vestsiden av Tyrifjorden sørover gjennom Drammensevas daføre. Landet øst for denne deeinjen tihører Osofetet. Her er det mye kakstein og skifer i avandet, mens de høyere partier består av eruptive bergarter, særig granitt og syenitt. Vest for deingsinjen er det grunnfje med granitt og gneis. Nord for de større sjøene er det moer av sand og grus som er avsatt ved sutten av istiden. Over den maritime grense (ca. 200m) utgjør sidemorener, bunnmorene og eveaveiringer mesteparten av de øse jordagene. Det meste av den dyrkede jorda igger på havaveiringer. Langs veien Sund voen- Vik går grå siuriske kakag gradvis over i en yngre rød sandstein som markerer en overgang fra satvanns ti ferskvannsaveiringer. I sandsteinen kan en tydeig se bøgesagsmerker. Et av de mest kjente fossie funn be gjort av geoogen Johan Kjær, da han fant fossien av sjøskorpionene ved Tyrifjorden. Gjennom Ringerike renner det tre ever som har vært med på å forme andskapet. Randseva kommer fra Randsfjorden, Begna kommer fra Vadres, renner ned i Sperien og videre gjennom Åda ti den går sammen med Randseva ved Hønefoss. Fra Hønefoss heter eva Store! va. Det tredje vassdraget er Sokna som renner ut i Tyrifjorden ved Ask. Kommunene Hoe og Ringerike danner et frodig avand med kare grenser; i øst, nord og vest er det høye skogmarker, i sør danner Tyrifjorden en naturig grense. Områdene her omtaes som setteandskapet på Ringerike. Den viktigste næringsvei er jordbruket. Jordbunnen og væraget har gitt gode vikår for asidig jordbruk. Siurtraktene i Norderhov og Hoe gir hagebruket gode vikår for produksjon av frukt. Historikk Hoe og Ringerike er områder som er rike på kuturminner knyttet ti Norges rikshistorie. På Stein gård ska Hafdan Svarte ha bodd. Hafdanhaugen ska skjue hans evninger. I føge sagaen ska dronning Ragnhid, Harad Hårfagres mor, være født på Storøya i Tyrifjorden. På Bønsnes ska Sigurd Syrs kongsgård ha igget, hvor Oav den heige vokste opp. Middeaderkirker Det igger fere middeaderkirker innenfor referanseområdet; Norderhov kirke, Hoe kirke, Bønsnes kirke, kirkeruinen på Stein gård. I tiegg var det også kirke fra middeaderen på Storøya. Veier Meom kirkene har det vært et sammenhengende veisystem. Kart fra 1800-taet viser ende av veiene, men også i dag er deer a;v veinettet i bruk på fere strekninger. Andre steder igger de game veiene som far i terrenget. Der veien er SPOR RINGERIKSJORD 9

13

14 GEOLOGISKOGHISTQRISK RISS pøyd ned som de av åkerutvidese, er sporene borte. Den game ferdsesveien fra Oso gikk ned Krokkeiva, over sundet ved Sund voen og videre over Gjesvadåsen. Biskop Jens Nissøn reiste fra Oso ti Hoe kirke i 1594 på visitasreise. Fra Kroksund beskriver han reisen sik: "(... ) Der fore wi offuer i vester och er 3 pieskudd bredt. Sa a fore wi fra Sundet i nord uest och i vester 3 eer 4 pieskudd, saa i suduest 2 pieskudd, saa i norduest gjennom en gaard heder Gedtzuad och derfra i vester en fjerding ti en gaard heder Mo(... )". En gamme ferdsesvei kommer også ned Mannaskaret. Veien forgrener seg sik at et far kommer ned ved Rørvik og et annet ved Kokkerbråtan. tiegg ti å ha vært en amenn fersesvei, har veien ned Mannaskaret også vært setervei, tømmervei og postvei. Johan Vibe beskriver veiene i Hoe og Ringerike i" Norgs and og fok" i 1895." "Hovedveier: Chause fra Akershus amtsdee går sammen med chaussen fra Liers grense ved "Skaret" og videre nordover angs Hos-og Tyrifjordens østre bredd, forbi Humeda og Sund voen, hvor den på oppfying og bro ved Kroksund føres over ti Steinsfjordens vestre strand, som den føger frem ti Vik. Herh a fortsetter den som gamme vei forbi Stein over de i tidigere tid beryktede Steinsgater ti Norderhov grense ved Vangen. Chauseen er bygd i Bygdeveier: Fra hovedveien A utgår i nærheten av Vik, bygdevei om Svensrud og Libakke og videre om Gomnes ved Tyrifjorden. Fra Hoe kirke fører bygdevei om gården Sørum ti forbindese med hovedvei A i nærheten av Norderhovs grense ved Vangen. Vest for gården Sørum og fra gården Mo går det private veier som støter sammen med den under B under Norderhov omtate vei ti Hoies grense. Den game vei fra Sund voen over Kro keiva er nedagt som offentig vei, men vedikehodes for privat regning" Pigrimseden En gren av pigimseden kan ha gått fra Lier, angs I-osfjorden ti Storøya. Videre herfra ti Bønsnes kirke og nordover ti Hoe kirke. Fra Hoe har det gått veier både ti kirken på Stein gård og ti Norderhov kirke. Middeaderveiene meom kirkene gikk gjerne innom de største gårdene. Det er rimeig å anta at veien fra Hoe kirke ti Norderhov har gått innom gårdene Sørum, Mo og Frok." SPOR R!NGERIKSJORD 11

15 :~ o.. J:vsg"æro ). (fr (f~ 1904

16 REFERANSEOMRÅDE; HØNEFOSS Naturgrunnag/areabruk Hønefoss igger akkurat på grensen meom det game, harde grunnfjeet i vest, og de yngre, bøte og kakhodige kambrosiurbergarter i øst. Hønefossen representerer skiet. Her sippes Begnaeva over den siste brinken av grunnfjeet, ned i daen som er utgravd i de mykere bergartene. Landskapets senere utforming er bestemt av evene. Nedenfor fossen møtes Begna og Randseva i Storeva som fyter videre i store meandersvinger ut mot Tyrifjorden. Etter siste istid var hee området som byen nå igger i en sakk dabunn, men evene har gravd seg videre ned i denne og dannet evesetter og ra viner. Fra settene og evebredden går skråninger opp mot det opprinneige havbunnsnivå. Denne havbunn kan føges opp ti ca 200m o.h., der forvitringsjord overtar- devis dyrketpå østsiden og bunnmorene på vestsiden. Der havbunnen igger reativt upåvirket finner en eirjord, og dessuten betydeige mengder grus avsatt i brekanten idet isen trakk seg tibake. Der evene senere har arbeidet finner en ofte uike jordfraksjoner bandet, med et svært gunstig jordsmonn. De feste fate partier med eire eer eirbandet jord er eer har vært oppdyrket - i byen er de senere ned bygd. bratte skråninger og ra viner vokser skog av høy bonitet- overveiende gran, bjørk og gråor. På grusmoene som har vært for tørkesvake ti dyrking vokser furu, ofte av særskit god kvaitet. Hønefoss har hatt sin største vekstperiode i tiden etter hadde byen knapt 4000 innbyggere. Byen har over ang tid utviket seg som en "kompaktby", idet svært mange av byens innbyggere bor eer arbeider innenfor 2-3 km's avstand fra sentrum. de senere år har utvikingen gått i retning av "bånd by", noe som har ført ti økt bibruk. Resutatet av dette har vært en forfytning av pubikum og handende ti utkanten av bystrukturen. Et areabruksmønster som også har skapt økende bitrafikk, er den forhodsvis kare differensieringen med en boigakse i østvest-retning og arbeidspassene i nord-sørretning. Hønefoss har også utviket seg ti et betydeig handessenter og er bitt hovedbyen for en region på ca mennesker. Kommunikasjoner Hønefoss er gunstig okaisert i forhod ti transportsystemet på Østandet. Dette gir byen visse fortrinn som kommunikasjonssenter. Tre viktige hovedveier er E 16, rv 7 og rv 35. Disse veiene danner aksen nord -sør (rv 35) og hovedaksen meom Øst-Norge og Vest Norge (E 16 og rv 79) og knutepunktet er på Hønefoss. To viktige jernbanestrekninger møtes i Hønefoss; Bergensbanen og Randsfjordbanen. tiegg kommer Roainjen. Industri/næringsiv Industrivirksomheten i bysentrum er etter hvert bitt redusert, men fortsatt driver Hønefoss Bruk tresiperi på Sagbrukstomta på Øya. Langs øvre Hønengata er det en de industri- og næringsvirksomhet, men en stor de av de tidigere fabrikkokaene er bitt tatt i bruk ti forretningsvirksomhet. Etter kommunesammensåingen i 1963 har industrietaberingen foregått i industri- og næringsparker utenfor byen; på Hensmoen, Kiemoen og Hvervenmoen. SPOR RINGERIKSJORD 13~ ~

17 KJØPSTADEN SERVJCEBYEN ETTERKRIGSTID SENERE ÅR 1963-

18 GEOLOGISKOGHIST081SK RISS Historikk Sagbruksperioden Utvikingen ute i Europa med sterk økonomisk vekst fra 1500-taet førte ti en sterk etterspørse etter treast. Oppgangsaga be kjent i Norge tidig på 1500-taet. Den revousjonerte foredingsprosessen for treast og a det tekniske grunnaget for en intensiv utnytting av de norske skogene. Sagbruksindustrien be en vesentig faktor i norsk økonomi. Den første saga ved Hønefossen be bygd en gang meom 1588 og Det var bonden på Hønen i Haug som eide den, og den sto på hans grunn på nordsiden av fossen. Navnet Hønefoss kommer fra gården Hønen. Gjennom hee 1700-taet var sagbruksarbeiderne den sentrae sosiae gruppen ved Hønefossen. Men etter hvert som samfunnet vokste, ga det også pass for håndverkere og annen industri. Fra 1700-taet utviket samfunnet ved fossen seg mot en økende sentrums- og servicefunksjon. Hønefossen be et sentrum på ferda veien fra Haingda, V adres og deer av Hadeand ti Oso og Drammen. Den første bebyggesen ved Hønefossen vokste fram uten noen form for reguering, men tipasset seg de okae forhod. Industri- og boigbebyggese be reist om hverandre. Ved inngangen ti 1800-taet oppevde byen en økonomisk nedgangstid. Kostnadene med å frakte treast ut ti kysten be for store. Hønefoss maktet ikke den økende konkurransen med kystbyene. I 1850 var det bare en sag igjen ved fossen. Kjøpstaden Høsten 1851 vedtok Stortinget at det skue igge en by ved Hønefossen. Det be bestemt at byen skue igge på gårdene Hønens og Kvernbergsundets grunn, og på gården Westerns grunn hvis det be funnet tjenig. Distriktet be ansett for å ha stort handesmessig potensiae ved sin okaisering i overgangen meom fatbygdene ved fjorden og de tistøtende daførene. Forhodene var imidertid vanskeige; sagbruket som hadde vært samfunnets viktigste næringsgrunnag var nesten borte. Fram mot 1880 var det få arbeidspasser å tiby de arbeidssøkende. Industrien ved fossen var ennå ikke av særig betydning. Den økende veksten i foketaet må ha foregått innen de yrker som sentrums- og servicefunksjonen hadde skapt. Hønefoss fikk sin første regueringspan i 1856, tegnet av underoffiser Hans Berg fra Hoe. Panen viser gater agt i et rutenett over tangene ved Randseva og Store! va. Den tok ikke hensyn ti e vas øp og de topografiske forhod. Bebyggesen som be reist i byen vendte seg bort fra eva og utnyttet den ikke som en ressurs. Industriaiseringen Chr. Anker fra Haden, en av pionerene i den moderne treforedingsindustri en, fikk avgjørende betydning for Hønefoss. I 1881 startet han det nye tresiperiet ved Hønefoss Brug. Da det var ve etabert, be bruket i 1893 sogt ti Edward Loyd Ltd, et engesk firma som var en av verden største avispapirfabrikanter. Hønefoss Brug skue forsyne papirfabrikken med tremasse. Hønefoss Brug var kjempen i en industriby i rask vekst og fremgang. Fram ti 1920-årene var det andets største eksportsiperi. I tiegg ti Hønefoss Brug SPOR R!NGERIKSJORD 15

19 }{_\/IT H0.\UOS. er Den som første i d reg u 1 erngspanen. ag. fra Hovedstrukturen ; ~ sentrum

20 GEOtOGISKOG HISTORISK RISS vokste det også fram en ang rekke mindre bedrifter; bryggeri, verktøyfabrikk og mekanisk verksted, møe og frørenseri, snekkerfabrikk, vognfabrikk, steinhuggeri og sementstøperi. Den tekniske utvikingen på sutten av 1800-taet muiggjorde utnyttese av vannkraft ti eektrisk kraft. Dette gjorde det unødvendig med direkte bruk av fossekraft i industrien. Dersom Hønefossen be bygd ut for eektrisitetsproduksjon, vie det svare seg for Loyd å sege bruket med god forjeneste, eie okae og kjøpe eektrisk kraft. Kommunen fryktet spekuasjon med fossene og kjøpte derfor i 1918 ae Loyds eiendommer ved Hønefossen. Kraftverket sto ferdig i Krisen i meomkrigstiden reduserte imidertid behovet for kraft. I 1932 gikk Hønefoss Brug med kraftanegg konkurs. kommunikasjoner Randsfjordbanen fra Drammen ti Randsfjorden be åpnet i Sidebaner be bygd ti Kongsberg og Krøderen i 1871 og I 1926 be Sperienbanen bygd. Bergensbanen som går fra Hønefoss gjennom Haingda be åpnet i 1909, samtidig be Roa banen åpnet. Viktige ferdsesveier over Ringerike gikk fra gammet av utenom Hønefoss, men etter hvert som jernbane og nye veier be anagt fra siste havde av 1800-taet, kom byen ti å bi et trafikk-knutepunkt på Østandet. Hovedtrekkene i dette veinettet er ikke bitt forandret siden, bortsett fra nye omkjøringsveier som er anagt etter Panforutsetninger Ved industriutbyggingen ved fossen fikk byen en vodsom oppgangstid med sterkt boigpress, og det be behov for å reguere inn fere nye boigområder. Regueringspanen av 1897, tegnet av N.S. Krum, var basert på et skjematisk kvartasmønster; en utvidese av den første regueringspanen fra Handes- og servicebyen etter kant av industriperioden ved århundreskiftet, utviket byen seg fra et industrisamfunn ti et handes- og servicesenh um. Fra 1920 skjer det en sterk etabering av serviceyrker i byen. Ut gjennom 1900-taet foregikk en sterk sentraisering, ved at uike offentige institusjoner og andre organisasjoner be passert i Hønefoss. I meomkrigstiden var det ite boigbygging i byen, bortsett fra en de store boiger for byens borgerskap. Utvikingen etter 1945 resuterte i en meget stor aktivitet innen bygging av næringsbygg og boiger fram ti midten av 1980-taet. Etterhvert be det nødvendig med byutvideser. Utover på 1950-taet be mange av de gjenværende åpne areaene bebygd med boiger, og det be færre friområder innenfor bybebyggesen. De sentrumsnære områdene be bebygd og det be økende behov for nye areaer. Samtidig vokste "forstedene" utenfor byens grenser kraftig. Panforutsetninger I vårt århundre er det Sverre Pedersen som har stått for den mest omfattende regueringen av byen. Regueringspanene fra 1937 og 1954 viser et kart skie meom sentrum og boigområdene rundt. Sentrum framtrer som ukkede kvartaer med tett bebyggese mot hovedgatene. Boigområdene mndt var tenkt som åpne og uftige med stort innsag av vegetasjon. SPOR RINGERIKSJORD 17

21 . ". ;..,.... /.. ; ',-w -.~ ~ ;'J.~... /{art..l/on efoss Hønefoss i 1899, regueringa. måt opp i forbindese med deh andre

22 GEOLOGISK OGHISTORISKRISS REFERANSEOMRÅDE KROKSKOGEN Aternativ 6 går i hovedsak i tunne fra Skøyen ti Hov-området øst for Hønefoss, men traseen har en kort dagstrekning i Åsa, i det området som kaes Vegårdsfjerdingen. Området her er nøye knyttet ti Krokskogen fra gammet av. For å få beyst kuturhistoriske sammenhenger i Åsa, er det nødvendig å se på Krokskogen som et større geografisk område enn bare Åsas nærområde. N aturgnmnagareabruk geoogisk sammenheng tihører Krokskogen Osofetet. Krokskogen igger på avapatået meom Bærum i sørøst, Tyrifjorden i vest og Langivassdraget i øst. Terrenget faer bratt fra ava patået ti avandet. I de avere områdene mot Tyrifjorden er det mye kakstein og skifter. Åsa igger i de avere områdene nordover fra Steinsfjorden, på grensen mot Oso fe! tet. Åsa er et jordbruks-og skog bruksområde. Her be det drevet asidig jordbruk samt stor-og småfedrift ti etter krigen. Dyra beitet i de nærmeste skogområdene. I tiegg var seterdriften på Krokskogen en nødvendig de av driftsf01men. Ti fere av brukene hører store skogeiendommer. Jakt og fiske har vært viktige binæringer. I området er det fere dyregraver. Idag er korndyrking og skogbruk de viktigste eementer i gårdsdriften. Fra 1960-årene er det bygd en rekke hytter i området. Skogsområdene benyttes i stor grad som tur-og friuftsområder. Historikk Fra gammet av hadde skogen størst verdi i forbindese med seterbruk, jakt og fiske. Bygdefok i Hoe, Norderhov og Haugs bygd har atid regnet Krokskogen som amenning. Skogbruksindustrien vokste sterkt utover på 1600-taet og Bærums Verk be anagt i begynnesen av 1600-årene. Mesteparten av Krokskogen å innenfor jernverkets priviegie-område. Etter hvert som tømmeret fikk større verdi be det konfikter meom verkseierne, staten og Ringeriksbøndene. Etter 1814 avhendet den nye norske stat sin eiendomsrett i Krokskogamenningen ti dem av Norderhovs og Hoies gårdbrukere som var berettiget ti hugst, mot "(...)saadan Pris, som derpaa af uviige Mænd settes(...)". Det gikk 7-8 år før utskiftingen var gjennomført. Det be også foretatt utskifting med Peder Anker som eide Bærums verk. Veier Over Nordmarka og Krokskogen går det edgame veifar; skogsveier, seterveier og gjennomfartsveier. Fra Norderhov brukte man mest injen over Stubda, hvor åsryggen har den dypeste nedskjæringen. Biskop Jens Nisson har beskrevet afaret over Krokskogen ved fere anedninger. Han reiste gjennom Nordkeiva, som er den opprinneige Krokkeiva, ned ti Sund voen. Fra en reise i februar 1590 skriver han:"(...) oc saa der fra (fra Storøya i Tyrifjorden) offeur Kraage Keftuen oc hiem i/ Oso(...)". Den game rideveien som bispen beskriver be utbedret og brukt ti primitiv kjerrevei. For å skaffe mer ku ti smeteverket på Bærums verk, be det på sutten av 1700-taet bygd veier som tåte større ku-ass. Det be agt ny vei opp Krokkeiva. Få år senere, i 1804, bygde Peder Anker kongeveien gjennom Krokkeiva årene be Dronningveien bygd som hoved vei opp ti Keivsua og Krokskogen. Den nye veien har ødeagt Nordkeiva, som var den edste afarveien. SPOR RINGERIKSJORD 19

23 GE;O.LOGIS~ OG!'HISTORISKBISS I forbindese med kjerratanegget be det bygd kjørevei gjennom Stubda fra Steinfjordsstranden ti Dam~ern. Rester etter game aneggsveier fins i åsen. Kjerraten i Åsa Kjerrat er et transportmidde for tømmer som drives ved hjep av vannhju og "evighetskjettinger". På grunn av sagbrukspriviegiene måtte tømmeret fra skoger i Land transporteres ti Langivassdraget og Sørkedaen. Tømmeret be føtet ti Åsa ved Steinsfjorden. Kjerraten gikk fra Åsa ti Storfåtan. Kjerraten i Åsa fraktet tømmer over en høydeforskje på nærmere 390 m over en engde på nesten 3 km. Kjerraten var i drift fra 1807 ti1850. Rester etter kjerraten igger i brattåsen meom Orbråtstranda i Steinsfjorden og Damtjernsdammen og ved Storfåtan. Fundamentet for "toveren" - det 12 "trinnet" som adri be tatt i bruk er sansynigvis den eneste resten som ikke krever kjentmann for å finne. SPO.R RINGERIKSJO.RD 20

24 Kroksund KroKsund TYRIFJORDEN " TYRIFJORDEN " - korridor O nyere tids fredede kuturminner

25 TRASEAL TERNATIV 2 Kuturmijø 01 Rørvik- Sundvoen Kommune: 0612 Hoe Kartbad: CK Avgrensing Grensen for kuturmijø Rørvik- Sund voen føger i nord strandinjen mot Tyrifjorden; i øst frem ti E 16s bru over ti Sundøya, i vest ti og med Estangen. Grensen mot sør føger i hovedsak Ringeriksveien angs fjorden, men enkete okaiteter på oversiden av veien regnes inn i dette kuturmijøet. Det gjeder Rørvikberget, Kokkerbråtan og Mannaskarveien. GNR: 231, 232 Registrerte okaiteter Rørvik (232/2) Rørvikberget (232/3) Estangen (232/34) Gm. bensinstasjon (231/6) Nord voden (231/13) Sundand (231 4) Benterud (231/17) 0107 Sund voden skoe (231/2) Naturgrunnag/areabruk Topografiske forhod på østsiden (sørsiden) av Tyrifjorden har ført ti at bosetningen her viser næringstipassing under marginae betingeser. Småbrukene har drevet asidig næring. Jordbruk har spit en viss roe, dessuten fiske og heebryting. Turistnæringen fikk tidig stor betydning for området. Gjennomfartsårer har ti ae tider gått over Krokskogpatået og kommet ned ved Kroksund eer Mannaskaret. Bensinstasjonen fra 1935 er et eksempe på senere tiders kuturminne knyttet ti ferdse. Historikk I onuådet på østsiden av Tyrifjorden har det vært begrensede muigheter for rasjone jordbruksdrift. Turisme be tidig en viktig inntektskide for småbrukene her. Man eide ut boighuset ti sommergjester og bodde sev i bryggerhuset. Sund voen hote er nevnt som gjestgiveri aerede på 1600-taet. Sundøya Fjordrestaurant be bygd i !eebryting har vært en betydeig virksomhet på østsiden. I meomkrigstiden var dette hovednæring for enkete, steinbrytingen tok sutt etter 2. verdenskrig. Det er svært få passasjer ned fra Krokskogpatået ti bygdene ved fjorden. Krokkeiva, Nordkeiva og Mannaskaret er av de få steder nedfart er muig. Det game veifaret ned Mannaskaret deer seg sik at ett far kommer ned ved Kokkerbråtan og et annet ved Rørvikberget. V ei en betegnes som setervei, tømmervei og postvei. Fra 1770-årene var veien gjennom Mannaskaret en viktig ferdsesåre for ku trafikken ti Bærums verk. Verkseieren hadde gjort avtae med ringeriksbønder som hadde skog angs Tyrifjorden om kjøp og transport av ku ved og treku. Kuet kom i svære prammer og be agt på oppagspasser angs østsiden av fjorden. Der be de astet over i vogner eer seder og fraktet opp den bratte åsen og inn på Krokskogpatået og frem ti verket. Ku veien fra Sund voen opp Krokkeiva ti Lommedaen var en stambane i ku trafikken. Den andre store ferdsesåren gikk fra Rørvik og Estangen, opp Mannaskaret over Byfakseter og videre sørover. SPOR RINGERIKSJORD 21

26 KULTURMILJØ 01 RØRVIK- SUNDVOLLEN Lokaiteter RØRVIK (232/2) Automatisk fredede kuturminner Tidigere funn 1 prikkhugget skafthuøks 1 skafthuøks, nakkestykke 1 skafthuøks, nakkestykke 1 sagstein av kvarts 1 bergartsøks, "vestandsøks" 1 ty kknakket øks av bergart Registrering Et fintavsag(x61) be funnet på den nordigste åkeren på det høyeste punktet m før det skråner bratt opp mot sør. I åker sørøst for førstnevnte, rett sør for Tyriheimen, be det funnet et fintavsag(x62) i meget sakt skrånende terreng mot vest m sør for funnstedet stiger terrenget igjen. Nyere tids kuturminner Boighuset er en aftet tømmerbygning fra 1700-taet, panet og devis modernisert. Huset sto tidigere på Storøya. Det har vært butikk her. Uthuset har tømmeråve med sta fra 1700-taet. Tømmerfjøs er bygd i vinke med å ven. Det er også et aftet stabbur fra 1860-årene. Jord veien igger på oversiden ave 16, korndyrking. Det drives campingpass på eiendommen. Husmannpasser; Knuterud og Kopperudstua å ike ved riksveien. Rørvikberget, som nå er eget bruk var også pass under Rørvik. Ca 200 m sørvest for tunet er et mindre heebrudd som igger ike i vannkanten. SPOR RINGERIKSJORD 22

27 KJLTURMILJØ'01 RØRVIK CSUNDVOLLEN RØRVIKBERGET (232/3) Boighuset er fra 1927, nytt boighus oppført Jord veien hodes i hevd. Bruket er et eksempe på husmannspassenes tipassing ti margina næringsdrift. Den game veien ned Mannaskaret gikk gjennom passen. ELSTANGEN (232134) 0103 Estangen igger på en tange som peker ut mot Storøya. Stort boighus, muigens med tømmerkjerne. Driftsbygningen er nedbrent, kun steinfjøset står igjen. Stabburet er inntakt. Estangen har hatt betydning for ferdseen over Tyrifjorden. Fergeforbindese ti Fekjærtangen gikk herfra. BENS INST AS JON (231/6) Ligger ike ved E 16, m sørvest for Sund voen. Den er bygd i 1935, i kassiskinspirert sti. NORDVOLDEN (231/13) 01 OS Boighuset er en panet tømmerbygning med sveitserstiseementer. Driftsbygningen er en bindingsverksåve med et sinkaftet tømmerfjøs bygd innti. Har troig vært husmannspass. SUNDLAND (231/4) Boighuset har utpreget sveitsersti, med en påbygd nordføy. Deer av bygningen ska være fra midten av 1700-taet. Restaureringsarbeid pågår i dag. Anneks oppført som husvær for turister. Driftsbygningen revet i 1960-årene. Nok et uteiehus for feriegjester igger nordøst på eiendommen. Ved Tyrifjorden igger to bygninger, hvorav det ene, boighuset, er bygd rett etter krigen. Garnbua igger ca 50 m sørvest for boighuset. Jord veien dyrkes ikke i dag, men ned mot fjorden igger fere terrasseringer som viser jordbrukstipassing under marginae forhod. Grunnmur etter musikkpavijong knytter forbindesen ti turistnæringen. Ved avvann kan en se små steinbrygger og spor etter bryggepanner. Hit kom kvinnene i naboaget for å vaske kær. På stranda er også en soid jernring; ensefeste for tømmergrimene som å i vika ved Kroksund. BENTERUD (231/17) Boighuset er oppført ca Drengestue, tidigere bryggerhus (?), brukes i dag som festsa. Låve i bindingsverk, brukes som garasje. I vinke inn mot åven, er det en sta i tømmeraft. Lite tømmerstabbur på trestabber. Ae bygninger er godt vedikehodt, og stort sett uforandret fra tiden rundt Det var butikk i en de av boighuset ti ca, Stedet be drevet som småbruk ti1913. Da be Benterud kjøpt av geoogen Johan Kjær som sommersted. Kjær ana en parkmessig prydhage på eiendommen. Hagen er fremdees intakt. SUNDVOLDEN SKOLE (231/2) Skoehuset igger ike ved E 16 ca 200 m fra Sund voen. Skoehuset be tatt i bruk i I den ene deen var det ærer boig. Det var skoe her ti Huset er nypanet med nye vinduer, men har behodt en enke sveitserdekor. KROKSUND BRU Kroksund bru ved Sund voen er en gråsteinskonstruksjon som be bygd i -"S-'-PO;;:_;_c_R2fR:_::::.;N_;;;G;;;..ER'-"I'-'KS:::cJ:..:Oc:cH:.::cD"-~'---_:_.:_:'-"-'-- 23 '--' '--'-_: ::c--

28 KULTURMILJØ OJRØRVJK -<SUNDVOLLEN sammenheng med Kongeveien i Dagens E16 er agt oppå den game brua. Vurdering av kuturhistorisk verdi Den kuturhistoriske verdien igger i første rekke i at området viser sammenheng meom bosetning og utnyttese av fere uike ressurser, som jordbruk, fiske, heebryting og etter hvert også turisme. Beskrivese av korridoren Banen kommer ut i dagen et sted i skråningen ovenfor Rørvik. Herfra går traseen i bru over Tyrifjorden og inn på and på motsatt side, dvs. meom Tangen og Rudstangen. Konfiktvurdering Funn av fintavsag og tidigere funn fra steinbrukende tid, spesiet ved Rørvik, taer for stor konfikt med automatisk fredede kuturminner i dette området. Det er troig bare Rørvik og de nærmeste områdene her som bir direkte berørt av en eventue trase. Men hee strandinjen på begge sider bir indirekte berørt hvis traseen føres i bru over fjorden. Brua ska bære dobbetsporet jernbane. tiegg kommer troige 16 ti å krysse fjorden samme sted som jernbanen. Føgeig må det bi samordning meom jerbane- og motorveibro. Bruenes arkitektoniske utforming vi være av stor betydning for fjordandskapet. Høyden på broen avgjøres av hvor tunne utsaget bir passert. En broøsning vi redusere det kuturhistoriske aspektet ved Tyrifjorden som bindeedd for andet rundt. SPOR!RINGERIKSJORD 24.~~~----~------~ ~ ~---

29

30 ' " " " ', /- ' en \... -~-- i ~- / ' ;' 19</1 ~ r ok... korridor nyere tids. kuturminner \ automa(j:sk f d d 1 re e e kuturm,.mn ~" --- r tunne j Kr. - - a It. Vif oksund TYRI!::" "~'"'''" o GRAVHAUGE FJERN~="T FLINT /KVARTS/REDSKAP

31 Kuturmijø 02 Rudsøgarden- Gjesva Kommune: 0612 Hoe Kartbad: CK og CK Avgrensing Kuturmijøet omfatter gårdene Gjesva, Fekjær og Rudsøgarden. Skue grensen vært trukket ut fra rent visuee hensyn, måtte Rudsøgarden dannet et eget kuturmijø. Sammenhengen meom Fekjær og Rudsøgarden over Fekjæråsen gjør at vi veger å behande områdene samet. vest er det eiendomsgrensen mot Løken som avgrenser mijøet. Småhusbebyggesen i Vik danner nordgrensen. G~R: 190, 193, 194, 197 Registrerte okaiteter Rudsøgarden (190/7) Rudsøgarden (190/6) Tangen (190/30) Gjesva nordre (193/1) Tajet (193/10, 193/31) Gjesva (193/4, 194/2) Gjesva (194/1) Gjesvang (194/7) Gjeva (194/3, 197/3) Fekjær (197/2,5,7) 0210 Fekjær (197/1) Naturgrunnag/areabruk Den meget fruktbare jordbunnen består av eirskifer og kak som er devis dekket av eire og sand. Området er oppdet av den nord/sør-gående Fekjæråsen. På toppen av denne er det også dyrkede areaer. Rudsødgården igger forhodsvis høyt, med avgrensning mot åsryggen i nord og vest. Fra øst faer andskapet sakt mot sørvest og tisist bratt mot Tyrifjorden. Fekjær- og Gjesvagårdene igger etter hverandre i retning nord/ sør angs et avt høydedrag. Tunene igger på grunnendt mark med mye fje i dagen. Særig markert er dette på Gjesva 193/4 og ved Gjesva nordre 193/1. Gårdene har åkerareaer både på øst- og vestsiden. Landskapet er åpent mot vest og sør. I sør går jordbruksareaet ned ti Tyrifjorden, i vest avgrenses det av en ny nord/sørgående høyderygg hvor Borgengårdene igger angs høydedraget. Gård tunene er samordnet med veien fra Vik som går rett sørover innom ae gårdene, het ned ti Fekjærtangen. Fra gammet av var det fergeforbindese fra Fekjærtangen ti Estangen og Storøya på sørsiden av Tyrifjorden. Veien kan også i dag føges ned ti sjøen, men den er ned pøyd på et parti sør for Fekjær, før den fortsetter ute på tangen. Den game veien fra Oso over Sund voen går på østsiden av kuturmijøet, men kommer inn østfra meom Gjesvagårdene. I vika meom Rudstangen og Hammaren er det bygd fere feriehytter. Historikk Landskapet på vestsiden av Fekjæråsen kan betegnes som åpent jordbruksandskap, men sammenignet med Steinsetta enger nord er det ikeve et småskaa andskap. I dag drives det her i hovedsak ensidig korndyrking. Etter krigen er andskapet arrondert; bekker er ukket og rand vegetasjonen er i stor grad fjernet sik at jordsetta igger åpen meom Borgen-gårdene på vestsiden og Gjesva Fekjær-gårdene på østsiden. Både rundt 1900 og 1930-årene be det foretatt jordskifte i området og forhodene be agt ti rette for rasjone drift. I kantsonen mot Tyrifjorden er det fremdees frodig evegetasjon bestående av store øvtrær som ask, bjørk, am o.a. Enkete øvtrekedte åker homer bryter opp åkersetta. Frem ti1960-årene be det drevet asidig jordbruk med dyr og åkerbruk. tiegg be SPOBIRINGERIKSJORD. 25

32 K!JLJ;tf1t;.uJ.!?JH2.R)DSØGARDEN. ~ GJESVAL det drevet utstrakt frukt- og grønnsakdyrking i dette området. Rester etter fruktdyrkingen finnes på bant annet Gjesva nordre og Løken nedre. Nærheten ti Tyrifjorden har atid vært viktig. Gårdene har drevet fiske ti husbruk og fjorden har vært ferdsesåre både sommer og vinter. Gårdene hadde også vaskepasser på strendene. Det har vært en rekke husmannspasser i området. I dag er det fere steder rester etter disse i form av tufter og vegetasjon; syrin, ripsbusker mm. Husmannspassene var passert i kanten av jordene, på åker homer og angs strendene. Den game veien fra Kroksund som kommer frem meom Gjesva-gårdene er troig det game veifaret som omtaes av biskop Jens Nissøn på sutten av taet i hans visitas bøker og reiseopptegneser. Kart fra 1827 viser Kongeveiens trase fra 1805, og dette stemmer bra med bispens beskrivese frem ti Gjesva. Turistnæringen har hatt stor betydning. På fere av gårdene be boighuset eid ut ti byfok om sommeren. Sev bodde de i bryggerhuset. Det er fere steinbrudd angs Tyrifjorden, særig angs østsiden og på øyene. Vi finner utstrakt bruk av stein i området, både ti gjerder, grunnmurer og trapper. Særig iøynefaende er de store tørrmurte stabburstrappene med stor hee på toppen, og gjerder av heer på høykant som vi finner meom Løken-gårdene og ved Borgen Lokaiteter RUDSØGARDEN (190/7) Automatisk fredede kuturminner SPOR!B!NGERIKSJORD 26

33 f<ulturmiwq.!02!8udsøøarden c (jjesi(al Tidigere funn Ingen Registrering Det be funnet 4 fintavsag, og en de av et fintredskap spredt på sørøstvendte åker (x29-x32). Nyere tids kuturminner Gården igger under åsen med jordene på øst- og sørsiden av tunet, jordene faer mot Tyrifjorden. Det er også jord vei oppe på østsiden av Fekjæråsen. Tunet er et åpent firkanttun. Boighuset har en gamme tømmerkjerne hvor kjøkkendeen er edst. Huset be devis ombygd aerede i 1880-årene. I og 1980-årene be det bygd på og vinduer skiftet. Litt av det opprinneige er bevart. Husdyrbruket har nyig tatt sutt. I dag er det ensidig korndrift. Husmannspass: Langerud å ved eiendomsgrensen mot Fekjær 197. Ikke hus igjen, men en åkerapp og epetrær. MIDTRE (ØSTRE) RUDSØGARDEN (190/6) Gården igger under åsen med jordene på østsiden, også jord vei oppe på åsen mot Fekjær. Både boighus og uthus er orientert øst/vest med vestgavene inn mot åsen. Sammen med stabburet og bryggerhuset danner bygningene et åpent firkanttun. Deer av boighuset og åven kan være edre enn TANGEN (190/30) Her er det et bryggerhus; et ite tømmerhus i en etasje. Huset be panet og modernisert innvendig i Bygningen ska være nevnt i skriftige kider i Bygningen har ikke autentisk preg. Bryggerhuset inngår ikke i et gårdsmijø, men igger for seg sev ved stranda. Begge Rudsøgardene har hatt vaskepasser ved Tangen og brukt bryggerhuset her. GJESVAL NORDRE (193/1) Automatisk fredede kuturminner Tidigere funn "Hagehaugen" fjernet ca 1948, jernøks, menneskebein, 27 jernbarrer jernnøkke fintbit nord for Gjesva. Registrering Intet. Nyere tids kuturminner Gjesva nordre igger på høyden rett sør for Vik. Gården har en markant passering i andskapet. På Gjesva nordre er det to tun. Den forhodsvis nye uthusbygningen skier meom tunene. Fjøsdeen be bygd i Boighuset på det søndre tunet er satt sammen av tre aftede stuer, troig svært game. Men huset er i dag sterkt restaurert. Stabburet på dette tunet er fra 1940-årene. Boighuset på det nordre tunet er en ombygd rnidtgangsbygning. Her var omgangskoe ti tidig på 1900-taet. På tunet står et stabbur fra 1867 og et tømmerfjøs ti nedfas. På Gjesva nordre be det drevet fruktdyrking; mest eper, men også pommer. Det er rester etter frukthage på nedsiden (vestsiden) av tunet. Fremdees frukthage ved tunet. Fiskeretten i Vik tihørte gårdene Vik og Gjesva. SPOR R.INGERIKSJOR.D 27

34 KULTURMILJØ OZ.RUDSØGARDEN c GJESVAL Den game veien fra Kroksund kommer inn rett sør for gården TA JET (193/10 OG 193/31) Område som igger nordøst for Gjesva nordre. Har i dag nyere bebyggese, her har det vært game hus. Området bærer preg av tidigere beitemark. GJESV AL NORDRE (193/5) Småbruk som igger øst for Gjesva nordre (193/1). Boighuset er et havanneetasjes hus med enkete sveitserstis eementer. Vinduene er skiftet. Uthus er bygd på 1900-taet. GJESVAL (194/2, 193/4) Automatisk fredede kuturminner Tidigere funn Ingen ~} '" Registrering På åkrene på vestsiden av Gjesva be det registrert fintavsag(x2). Nyere tids kuturminner Forhodsvis tett firkanttun, preget av fere aftede bygninger. boighuset er kjøkkende edst, fra Huset er påbygd og sterkt modernisert. Stabburet er fra rundt 1900, aftet og devis panet utvendig. Bryggerhus/verksted er bygd ca Huset har to rom hvor begge har inngang fra utsiden. Uthus med tømmeråve og fjøs i tegstein. Edste de er fra ca Fjøsdeen er bygd i Vognskju og drengestue i tømmeraft fra 1800-taet. Nok et vognskju igger utenfor tunet, på sørsiden innti veien. Det er mye fje i dagen i tunet. Gården drev med dyr ti 1950-årene, idag er driften ensidig korndyrking. Husmannspass: Åspassen igger sørøst for gården. Passen var bebodd ti rundt Be uteid ti sommergjester i 28

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Forord 1. Innholdsfortegnelse: 2

Innholdsfortegnelse. Forord 1. Innholdsfortegnelse: 2 Fagutredning Kulturminner og kulturmiljø Kulturminneprosjekt Ringeriksbanen 1999 Forord Spor i gammel jord Kulturminneprosjekt Ringeriksbanen 1999 Innholdsfortegnelse Forord 1 Innholdsfortegnelse: 2 Innledning

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

RINGERIKSBANEN. Bergensbanens forkortelse NSB. Oslo - Hønefoss 30 n1inutter. NSBs forslag av juli 1 993

RINGERIKSBANEN. Bergensbanens forkortelse NSB. Oslo - Hønefoss 30 n1inutter. NSBs forslag av juli 1 993 RINGERIKSBANEN Bergensbanens forkortese Oso - Hønefoss 30 n1inutter NSBs forsag av jui 1 993 NSB Innedning Gammet ønske - ny pan Su ekningen Oso-Hønefoss er en de av Bergensbanen. Meom disse byene kjø1

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - . MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'' MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfa: Varamedemmer: Andre: {d'd t1 cn'"' Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/13 13/261 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/14 13/254 IDRETTSHALL/FLERBRUKSHALL-

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen Resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen Rapport fra N.B.F.s servicekontor mai 2001 Innhodsfortegnese Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Forord Innedning Kort om ønn som strategisk virkemidde Lønn ederoppgave

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også Trp stavkirke Må g frhd i paneggingen JØRGEN H. JENSENIUS Bant de mange undersøkeser Håkn Christie har gjrt i nrske kirker er gså en undersøkese av Trp stavkirke (Christie 1981:116-145). Ved siden av ppmåing

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien aspan viak Foto: Ove Mork, SG Arkitektur Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien Utgave: 5 Dato: 2014-05-21 Skrevet av: Margit Opsah, Hans Oa Fritzen, Kristin Stand Amundsen og Lise Carsen www.asponviak.no

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO Handingspan for barnehage, skoe og SFO 2013 2022 «Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunneggende ferdigheter i

Detaljer

Forslag til endring av delplan for 5 hytteområder - behandling av planforslag til offentlig ettersyn

Forslag til endring av delplan for 5 hytteområder - behandling av planforslag til offentlig ettersyn Vår referanse: Saksbehander: Dato: 2014751-2- Astrid Meek 09..2014 Forsag ti endring av depan for 5 hytteområder - behanding av panforsag ti offentig ettersyn Utvag Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvag 2014

Detaljer

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteinnkaing - Kontroutvaget i Mehus kommune Arkivsak: 15/60 Møtedato/tid: 27.04.2015, k. 14:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssaen Møtedetakere: Oa Huke, eder Magne A. Thomasen, nesteder Oddvar Horg

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Wilhelmi Byggevarer. Overvannshåndtering Tanker. Wilhelmi Byggevarer tel. +47/405 65 431 info@wilhelmi.no

Wilhelmi Byggevarer. Overvannshåndtering Tanker. Wilhelmi Byggevarer tel. +47/405 65 431 info@wilhelmi.no Wihemi Byggevarer Overvannshåndtering Tanker Wihemi Byggevarer te. +47/405 65 431 info@wihemi.no Produksjonsanegg i Dachstein (Frankrike) Produksjonsanegg i Teningen (Tyskand) i nærheten av Freiburg GRAF

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig Innsigelsesbefaring E16 Skaret - Hønefoss Gert Myhren - planleggingsansvarlig Disposisjon Planprosessen til nå Konsekvensutredningen og Vegvesenets anbefaling Alternativene som var på høring/offentlig

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

Styringsgruppa for kommunereformprosjektet med representanter fra næringslivet Har møte fra kl. 09.00-11.00. SAKSLISTE

Styringsgruppa for kommunereformprosjektet med representanter fra næringslivet Har møte fra kl. 09.00-11.00. SAKSLISTE Berg Q kommune Utvag: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresaen Møtedato: 02.06.2015 Tid: 12:00-16:00 Eventuet forfa medes ti tf. 77 85 90 13. Varamedemmer møter etter næ1mere avtae. Styringsgruppa for

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde F7 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4,5 m, bredde 2,5 m, høyde 40 cm. Rydningsrøys på en bergknaus. Steinene er for det meste nevestore, men det er enkelte større steiner. Det er kun et tynt lag med steiner på

Detaljer

R I N G E R I K S B A N E N E 1 6 S K A R E T - H Ø N E F O S S

R I N G E R I K S B A N E N E 1 6 S K A R E T - H Ø N E F O S S R I N G E R I K S B A N E N E 1 6 S K A R E T - H Ø N E F O S S P r e s e n t a s j o n f o r N V T F Ø s t l a n d e t, P F S a m f e r d s e l, Te k n a J e r n b a n e o g Te k n a O s l o M o r t e

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

Gamle setre på Krokskogen

Gamle setre på Krokskogen Kopiert fra gammel hjemmeside: Gamle setre på Krokskogen Holekalenderen for 1997 har som tema: Gamle setre på Krokskogen. Kalenderen inneholder fotografier av 12 gamle Hole-setre på Krokskogen. Til hvert

Detaljer

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Arkeologisk registrering i vindparken på Lutelandet vår 2009, Fjaler kommune FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Innhold 1. Innledning.. 3 2. Påviste kulturminnelokaliteter. 4 2.1. Lokalitet 27 røys. 5 2.2.

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Antall l l l 10+ l l 100+ l l l l l l l 6 l lo+

Antall l l l 10+ l l 100+ l l l l l l l 6 l lo+ LINDEGULFLY XANTiA CITRAGO Linnaeus,1758 Utbredese gobat: Lindegufyet er funnet fra Kaukasusområdet og det nordøstige Lie-Asia gjennom Ura og europeisk Russand ti Vest-Europa. I Europa kjennes den fra

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

Bekker i kulturlandskapet

Bekker i kulturlandskapet ~ Rapport 1-1992 ~------ Bekker i kuturandskapet En registrering Fykesmannen i Østfod Mijøvernavdeingen N.ULJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod POSTADRESSE: DRONNINGENS GATE., 1500 MOSS TLF: (09) 25

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer.

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Av Håvard Pedersen Andre utgave: 12 september 2013, ajourført 9. des 2013. OBS: alle

Detaljer

Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år.

Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år. Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år. Randsfjordbanen var den første jernbanestrekningen som kom til vårt fylke, og den hadde bare én stasjon i Oppland. Randsfjordbanen gikk fra Drammen

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 29.05.2013 Tid: k 0900 Forfa: t. ( SQ,IUm Varamedemmer: Andre: ~ ~ W\ t 11 Y\ Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/19 13/399 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/20 13/192

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen.

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen. Norsk -riitsmaon Obigasjonsavtae nngått: 26_. september 2012 meom Utstederen: Trondheim kommune medorg.nr: 942 110464 og TiUitsrrtanne'u: Norsk Tiitsmann med org nr; 963342624 på vegne av Obigasjonseierne

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Reguleringsplan Bingeplass 11/2607, Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Reguleringsplan Bingeplass Saksnavn Saksnummer 11/2607 Kommune Gårdsnavn Reguleringsplan Bingeplass

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

Lokalitetsnavn: SKA TIEBØLBEKKEN

Lokalitetsnavn: SKA TIEBØLBEKKEN 145 Lokaitetsnavn: SKA TIEBØLBEKKEN Kommune: RAKKESTAD Kommunenummer: 0128 Kartbad (M711): 1913 I UTM - koordinater: N 6590900 Ø 625900 Vassdragsnummer (REGNE): 002.A7 Beskrivese: Bekken renner ut i Gomma

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter I kommuneplanen har Bergen kommune signalisert at det er ønskelig med fortetting og etablering av sentrumsfunksjoner knyttet til de fremtidige bybanestoppene.

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/18 14/45 LOVLIGHETSKLAGE VEDR. VALG A V VARAMEDLEM TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG

MØTEPROTOKOLL 14/18 14/45 LOVLIGHETSKLAGE VEDR. VALG A V VARAMEDLEM TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 07.04.2014 Tid: 18:30-21.15 Oav Breivik (H), Siri Johansen (H) Oe Torvad Riiser (H), Aeksander Abotnes (uavh.) Rådmann Bjørn Sjøvod, sekretær

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling MØTEPROTOKOLL Hovedutvag for pan og utviking Møtedato: 26.11.2013 Tid: 18.30 Forfa:!Juod.. ku vj, Av n e.. S o~ he~ Varamedemmer: Gv VH'CN ~~ 'IUA, Tj :NV\ f'u?r Jvv'rr Andre: 1 -

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis , frykkeristuasjond I ARBEIDERPRESSEN I... tiinc ti apresseko t.en Så angt det har v=ert muig på grunnag av de oppysninger som foreigger har jeg i tid.igere innstiinger ti ttpressekomiteentt gjort rede

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359.

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359. Side 1 av 17 KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359. BERGEN KOMMUNE Postboks 103 5291 Valestrandsfossen Telefon: 56 39 00 03 Telefaks: 56 19

Detaljer

HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014

HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014 HELHETLI ROS-ANALYSE 2014 m/ oppføgingspan for Rana kommne Vedtatt av kommnestyret. INNHOLD 1.0 Innedning 4 1.1 Sammendrag 4 Risikobide 4 Prioriteringer og titak 4 1.2 Bakgrnn 5 Ansvar for samfnnssikkerhet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av hytteområder 15. september 2008 Område 1: Bæreia Gnr. /Bnr. 24/1 Anne og Jens Chr. Delphin 3 Område 2: Løvtjernet Gnr. /Bnr. 148/5 Anne og Jens Chr.

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer