Rapport Eidene i Vindafjord

Transkript

1 Rapport Eidene i Vindafjord På oppdrag for Dragseidprosjektet i Vindafjord kommune ble det gjennomført en undersøkelse av eidene i kommunen. Formålet var å registrere veier, landingsplasser og annet som kunne settes i sammenheng med trafikk over eidene. De prioriterte områdene var eidene mellom Vats og Ølensvåg, og Sandeid og Ølen. Her har det ikke vært gjennomført registreringer for å kartlegge mulige traseer. Fordi det var begrenset med tid ble ikke begge eidene undersøkt systematisk i sitt hele, men enkelte områder ble valgt ut. Dette var områder hvor det forelå opplysninger om mulige veier, eller områder der det er registrert veier som ikke er målt opp eller beskrevet. Hulveiene ble posisjonert med GPS, lengden og bredden ble målt med målebånd der det var mulig, de ble beskrevet og de fleste ble fotografert. På grunn av varierende nøyaktighet kan GPS-posisjonene ha et avvik på inntil 9 meter. Skjold Gnr: 170 Bnr: Gårdsnavn: Smedsvik Lokalitet: Kulturminner: Kirkegård, bautastein, hulveier Fig. 1 Kart over hulveier og bauta på Smedsvik. Kulturminne: Bautastein Koordinater 32 V Beskrivelse: I sørvestre hjørne på utsiden av kirkegården står en bautastein. Steinen er 1,60 m høy, den brede siden er 32 cm og den smale siden er 10 cm. Den brede siden står vendt mot vest og veien som går ned til huset nedenfor. Den smale siden av steinen vender mot sjøen i sør. Bautasteinen vender seg derfor ikke mot sjøen, men mot eventuelle veier som har gått gjennom eller forbi kirkegården.

2 Fig. 2 Bautastein ved kirkegård Kulturminne: Hulveier Koordinater: Hulvei A 32 V V V V V Hulvei B 32 V V V Beskrivelse: Rundt 36 meter sør for bautasteinen er det to parallelle hulveier. Hulvei A (vest) er 28 meter lang, mellom 1 m og 1,60 meter bred og 5 til 20 cm dyp. Hulveien er en lav forsenkning i bakken som ser ut til å være forårsaket av slitasje og erosjon. Hulvei B (øst) er 13 meter lang og markert U-formet. Den er 1,40 m bred i bunn og ca. 2,40 m bred øverst. Den er mellom 60 og 80 cm dyp på det mest markerte. Begge veiene går i en sørøstlig retning mot sjøen og slutter omtrent på samme sted. Kulturminne: vei/sti

3 32 V V V V Beskrivelse: Ca 25 meter og 169 grader fra hulvei A og B er det en mulig forlengelse av hulveiene. Denne er en svak fordypning på rundt 1 meters bredde som går i en sørlig retning med en lenge på rundt 126 meter. Her faller den sammen med stien fra huset. Fig. 3 Kart over kulturminnene på Smedsvik, Kyrkjevika Kulturminne: bautasteiner 32 V Beskrivelse: Ca 80 meter fra sjøkanten øst for bekken som deler dalen, er det en samling på tre bautasteiner. Bautasteinene står i en trekant med de bredeste sidene vendt mot sjøen. Steinene er rundt 1 meter høye og 80 cm brede. Avstanden mellom den nordlige steinen til steinene i sørøst og sørvest er henholdsvis 3,80 m og 4,10 m. Avstanden mellom steinen i sørøst og steinen i sørvest er 3,40. I sentrum av trekanten er det en grop, og det er mulig at steinene står i en lav steinrøys. Formen er usikker men den kan være trekantet med sider på rundt 4 meter.

4 Fig. 4 Bautasteiner på Smedsvik Kulturminne: nausttuft 32 V Beskrivelse: Ca 17 meter nord for bautasteinene ligger en mulig nausttuft eller båtstø. Den østre veggen er klart markert. Den er 13,20 m lang og 3,30 m bred. Det er en del synlige stein i veggen. Den vestre veggen er 9,10 m lang og 2, 60 m bred. Denne er mindre markert og har få synlige stein. Endeveggen i nord er 3,5 meter bred. Her er det ingen tydelig veggvoll, men den er klart markert som en fordypning i bakken. Høyden på veggene er rundt 0,5 meter. Nausttuften ligger på en forhøying som følger en lav bergvegg på østsiden som går opp fra sjøen. I vest renner en bekk og marken er atskillig mer fuktig. Området i vest ligger 1 1,5 meter lavere enn naustet og den tørre forhøyingen tuften ligger på.

5 Fig. 5 Nausttuft på Smedsvik. Innsiden av tuften kan sees som en fordypning midt i bildet. Bildet er tatt fra nordre kortvegg og mot bautasteinene og sjøen. Kulturminne: vei 32 V V V V V Beskrivelse: Rett nordøst for nausttuften er det en mulig vei som går opp skråningen gjennom granskogen i en nordøstlig retning. Veien fremtrer som en flate på ca 1 m bredde i et ellers skrånende terreng. Konklusjon Hulveiene på Smedsvik har sannsynligvis lite med båtdrag å gjøre. Kanskje har de vært forbindelsen mellom landingsplassene i Kyrkjevika og jernaldertunene på enten Smedsvik eller Skjold prestegård, eller middelalderkirken og kirkegården som ligger ca 200 meter rett nord for hulveiene. Nausttuften og bautasteinene kan ha sammenheng med en landingsplass og naust fra jernalderen. Vats/Ølensvåg Gnr: 108 Bnr: 3 Gårdsnavn: Åm Lokalitet: Kulturminne: Bauta Kulturminne: Bauta Koordinater: 32 V Fig. 6 Kart over Åmsosen

6 Bautaen står på en lav fjellknaus ca 50 meter nord for elven og ca meter fra sjøen. Bautaen ble reist opp i 1966 og satt i en sokkel av betong. Før dette lå den i en naustvegg og før dette igjen, skal den ha ligget 13 meter vestnordvest for stedet den står i dag. Fig. 7 Bautasteinen i Åmsosen Gnr:121 Bnr:3 Gårdsnavn: Velle Lokalitet: Kulturminne: Hulveier Fig. 8 Hulveier på Velle Kulturminne: Hulvei A Koordinater

7 32 V V V V Beskrivelse: Hulveien ligger i et sørvendt skrånende terreng. Lengden er rundt 38 meter og bredden er rundt 1,30 meter. Dybden er ca. 30 cm. Veien virker ryddet i bunnen som er forholdsvis flat og jevn. Det er få synlige steiner i forhold til marken på utsiden av veien hvor det er tett med tuer over stein. Det kan se ut som om steinen er ryddet vekk fra bunnen av veien og lagt til siden. Alternativt er sidene av veien steinsatt. Veien ser ut til å være mer rektangulær enn U formet. Kulturminne: Hulvei B Koordinater 32 V V V Ca. 177 grader mot sør og ca 13 meter vest for hulveien over er det ytterligere en hulvei. Denne løper nesten parallelt ned den samme skråningen i samme type terreng. Veien er fra 1 til 1,30 meter bred og ca 30 cm dyp. Lengden er rundt 19 meter. Også denne virker ryddet i bunn, hvor overflødig stein er lagt til siden, eller at sidene utgjør en steinsatt ytterkant av veien. Begge veiene ser ut til å være en kombinasjon av rydding og slitasje, eventuelt med steinsatte kanter. Gnr: 299 Bnr: 4 Gårdsnavn: Viland, Søre Lokalitet: Kulturminne: vei, røyser, voll/gjerde Kulturminne: vei Koordinater: 32 V V V V Parallelt med en traktorvei er det en mulig vei på 56 m lengde som ender ved en grind i et nyere ståltrådgjerde i nordøst og en traktorvei i sørvest. Fra gjerdet har veien en retning mot sørvest. Sørøst for veien er det et høyere platå som følger veien hele strekningen. Langs kanten av veien og mot platået er det lagt opp stein i minst to skift med en høyde på ca 1 m. Kanten på den andre siden av veien er en lavere voll med enkelte synlige stein. Bredden på veien varierer mellom 1,60 og 1,80 m. I følge grunneieren følger traktorveien den gamle veien mellom Ølensvåg og Vats og i følge Per Fetts registreringer skal den gamle veien mellom Vade og Ølen ha gått her. Kulturminne: gjerde/voll 32 V V V V

8 32 V V Fra traktorveien er det en voll eller et gjerde som løper 47 meter i østlig retning. Gjerdet går på tvers av hellningsretningen på høydedraget. Høyden på ytterkanten av gjerdet ned mot bakkeskråningen varierer mellom ca 50 cm og 1,30 m. Høyden langs den andre kantet varierer mellom 0 og 20 cm. Bredden er fra 70 cm til 1 meter der gjerdet er markert på begge sider. Kulturminne: røys 32 V Kulturminne: røys 32 V Kulturminne: røys 32 V til 10 meter fra veien i sørøstlig retning er det 3 lave røyser som kan være gravrøyser. 2 er tidligere registrert. Fig. 9 Vei, voll og graver på Søre Viland Konklusjon Bautasteinen på Åm kan ha sammenheng mellom en landingsplass fra jernalder. Dette er imidlertid vanskelig å fastslå siden bautasteinen ikke står på det opprinnelige stedet og fordi landingsplassen etter all sannsynlighet ligger i dyrkingsområder. Området rundt bautasteinen er så lavt at med en høyere vannstand kan strandkanten ha ligget rett nedenfor. Siden hulveiene på Velle ikke ligger i tilknytning til gårdstun kan de ha sammenheng med ferdsel over eidet. Veien på Søre Viland ligger nær gårdstun, men her forteller tradisjonen at dette var del av den gamle veien mellom Vats og Ølensvåg. Gravhaugene ved siden av veien kan tyde på at veien var i bruk allerede i jernalder.

9 Sandeid/Ølen Gnr: 11 Bnr: 1 og 2 Gårdsnavn: Skeie Lokalitet: Bjørkhaughagane Kulturminne: Hulvei Kulturminne: hulvei Koordinater 32 V V V V V V V V V V V V Fig. 10 Hulveien på Skeie Beskrivelse: Hulveien er svært tydelig. Mellom koordinatene og er den ca. 1,40 m bred i bunn og 1,85 øverst. Ved koordinatet er den ca 1,60 m bred i bunn og 4,20 øverst. Opprinnelig var hulveien grunnere, men den ble dypet ut for å fungere som en drenering. Den opprinnelige dybden kan sees i sidene litt over bunnen i midten av veien. Mellom koordinatene og er det to parallelle veier. Der veier ender i øst mellom koordinatene og deles hulveien i 4 mindre tydelige veier. Hulveien har ligget i et gravfelt på minst 37 gravhauger. Rundt 100 meter mot øst, oppå en liten høyde lå det ytterligere et felt med minst 20 gravhauger, og på et høydedrag ca 150 meter mot sør lå det et felt på minst 14 gravhauger. Postveien og den gamle veien mellom Sandeid og Ølen gikk gjennom gravfeltet i øst.

10 Fig. 11 Hulveien på Skeie. Enkelte steder er det flere parallelle veier. Her er det en grunn til venstre og en svært dyp til høyre i bildet. Gnr: 282 Bnr: 3 Gårdsnavn: Vestre Eide Lokalitet: Stølshaugane Kulturminne: Hulvei Kulturminne: hulvei Koordinater: 32 V V V V Fig. 12 Hulveiene ved gravfeltet på Vestre Eide

11 Beskrivelse: Parallelt med gravfeltet og kanten av høydedraget er det 1 hulvei på rundt 30 m lengde. Veien synes å være u-formet med en bredde på 1 til 1,20 m. En lav forsenkning parallelt med hulveien kan være ytterligere en vei. Veien ligger ved et gravfelt på 8 (Fetts registreringer 13) gravhauger. Ca. 140 meter mot nord er det ytterligere et felt på 5 gravhauger. Fig. 13 Hulveiene på Vestre Eide. Under vegetasjonen går det en nokså tydelig og en mindre tydelig hulvei mot nord. Konklusjon Begge hulveiene mellom Sandeid og Ølen ligger ved gravfelt. På Skeie er det dessverre ødelagt, men på Vestre Eidet ligger kan gravene fremdeles sees. Dette tyder på at hulveiene var i bruk i jernalderen. Veiene på Skeie kan imidlertid ha lang kontinuitet. Både postveien og den gamle veien mellom Sandeid og Ølen skal ha gått tett ved gravfeltet som nå er borte. Begge veiene ligger på østsiden av dalen, noe høyere enn dalbunnen. Dette kan skyldes at dette terrenget var lettere fremkommelig enn dalbunnen, hvor det er en rekke dype tversgående kløfter. Dersom dette stemmer er det gode muligheter for å finne flere veier siden det er flere områder i dalsiden som består av utmark. Der idrettsplassen ligger på Eidet i Ølen lå det tidligere et gravfelt med i alt 5 bautasteiner. I dag er det ca 200 meter ned til strandkanten, men med en høyere vannstand har det vært atskillig kortere. Sannsynligvis har gravfeltet en sammenheng med landingsplasser fra jernalder. Oppsummering Registreringen har vist at det er en nær sammenheng mellom gravfelt fra jernalder og ferdselsveier. Dette sammenfaller bra med de tidligere registreringene som er gjort på Haraldseid. Det ser også ut til å være en sammenheng mellom landingsplasser for skip og bautasteiner fra jernalder. Der de gamle strandområdene ikke er ødelagt av nyere tids utbygginger som ved Haraldseidvågen og Smedsvik synes dette å være tilfelle. Men også i Åm og på Eide i Ølen er det antydninger til det samme. På begge eidene er det sannsynligvis mulig å finne flere spor etter ferdsel siden det flere steder er skog og utmark hvor veiene kan

12 være bevart. Registreringene som er gjort hittil er bare innledende, men de viser at områdene har et stort potensial for videre utforsking av problematikken knyttet til ferdselen over eidene og de gamle høvdingsetene i Vindafjord kommune. Dersom eidene skal undersøkes videre vil jeg foreslå følgende: 1. Ytterligere registreringer i områder med potensial for funn av veier, gravfelt eller andre kulturminner som kan knyttes til ferdsel. 2. Graving av sjakter gjennom utvalgte veier for å kartlegge type og datering. 3. Søk i skriftlige kilder, stedsnavn og eldre kart etter opplysninger som kan ha sammenheng med ferdsel. Endre Elvestad Stavanger Sjøfartsmuseum 2009