RAPPORT REGISTRERING AV VEIER OG VEIRELATERTE KULTURMINNER I VINDAFJORD 2010

Transkript

1 RAPPORT REGISTRERING AV VEIER OG VEIRELATERTE KULTURMINNER I VINDAFJORD 2010 Endre Elvestad, Stavanger Sjøfartsmuseum 2011

2 INNLEDNING I juni 2010 ble det gjennomført registreringer på eidene mellom Sandeid og Ølen, og Vats og Ølensvåg. Undersøkelsen var initiert av Vindafjord kommune og var en fortsettelse av registreringen i juni året før, da det ble påvist flere veisystemer på blant annet Vedle, Søre Viland og Vestre Eide. Lokaliseringen av disse veiene, i tillegg til flere mulige anløpsplasser, ga et inntrykk av at ferdselen over eidene foregikk i bestemte traseer, som kan ha vært relativt uforandret fra jernalder til nyere tid. En god indikasjon på dette var at på flere steder lå veiene i eller ved gravfelt. Dette er spesielt påfallende på Vestre Eide og Skeie. I 2010 var formålet med registreringene å kartfeste veier eller veirelaterte kulturminner som kunne bidra til en nærmere presisering av traseene. For å lokalisere områder ble det tatt utgangspunkt i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden, kart og flyfotografier. Særlig flyfotografiene var viktige for å finne utmarksområder. I oppdyrkete områder er gamle veier som regel ødelagt. Det var også svært nyttig å ta kontakt med grunneiere som hadde verdifull informasjon om uregistrerte veier. Jeg vil derfor takke Sjur Velde, Ambjørn Haugland, Rognald Stuhaug, Mattis Gravelsæter og Johanne Marie Heggebø. SANDEID - ØLEN Fig. 1 Veirelaterte kulturminner mellom Sandeid og Ølen. De røde markeringene viser veier og hulveier, de blå viser broer og de grønne viser åpninger i steingarder. 2

3 Gnr: 3 og 4 Bnr: 1 og 4 Gårdsnavn: Steinsland og Sønnenå Lokalitet Kulturminne: Bro Koordinat: 32 V På hver side av en stor bekk ligger det større steinblokker som er lagt over mindre stein, og rundt 5 meter nedenfor ligger det en steinhelle som er 1 m bred og 2,70 m lang. Steinblokkene har vært fundament for steinhellen som lå over bekken. Broen skal ha blitt ødelagt av en flom på begynnelsen av 1900-tallet. Tre meter nedenfor ligger det en rekke med stein over bekken. Disse kan være gangsteiner. Broen har ligget i skiftet mellom Steinsland og Sønnenå. Fig. 2 Den blå markeringen viser posisjonen til broen mellom Steinsland og Sønnanå. Fig. 3 Steinhelle som dekket broen før den ble tatt av flommen 3

4 Vurdering Broen over bekken mellom Steinsland og Søndenå har sannsynligvis tilhørt et veisystem mellom gårdene på vestsiden av dalen. Broens bredde på 1 meter er en god indikasjon på at dette var en gang- og ridevei. Gnr: 282 Gårdsnavn: Vestre Eide Lokalitet: Kulturminne: Åpninger i steingarder Bnr: 13 Kulturminne: Åpning i steingard Koordinat: 32 V Rundt 2 meter vest for traktorveien er det en gjenfylt åpning i steingarden. Åpningen var mellom 1,20 og 1,50 bred. Åpningen ligger ca 80 meter nord for gravfeltet og hulveiene på Stølshaugane og ca 100 meter sør for 5 graver som ligger på rekke. Fig. 4 Gjenfylt åpning i steingard på Vestre Eide. Rekken med graver ligger i skogholtet til venstre. Vurdering Den smale åpningen kan tyde på at den ikke er laget for traktorer eller andre moderne kjøretøy, og den nyere traktorveien går gjennom en annen åpning noe meter ved siden av. Det er derfor sannsynlig at gjennomgangen i steingarden er eldre enn det maskinelle landbruket, og at den kan ha hatt sammenheng med en eldre ferdselsåre. Bnr: 2 og 3 Kulturminne: Åpning i steingard Koordinat: 32 V

5 Rundt 75 meter vest for traktorvei og rett ved en liten bekk er den åpning i steingarden. Åpningen er ca 1,50 m bred og ligger ca 300 meter sør for gravfeltet og hulveiene på Vestre Eide. Vurdering Siden åpningen ligger et stykke fra den nyere traktorveien og det er oppdyrkete marker på hver side, kan den være gammel. Den virker også for smal til å være en gjennomgang for moderne kjøretøy. Gnr: 282 og 283 Bnr: 2 og 1 Gårdsnavn: Vestre Eide, Klungland Lokalitet: Kulturminne: Bro Koordinat: 32 V Bro over en liten bekk. Brokarene er av steinblokker i to skift. Dekket består av jord og stein, med to steinheller i kantene. Hellene er henholdsvis 1,30 x 0,65 m og 1,10 x 50. Bredden på broen er ca 2,20. Under brodekket ligger det to betongrør. Broen ligger i enden av en traktorvei ved en åpning i en steingard. Steingarden markerer sannsynligvis skiftet mellom gnr. 282 og 283. Vurdering Broen er utbedret i nyere tid med betongrør og er fremdeles i bruk som traktorvei. Det kan imidlertid være mulig at en eldre steinbro er utbedret med betongrør og brokarene og dekkhellene er gjenbrukt. Fig. 5 Oversikt over veier, gjennomganger i steingarder og bro på Vestre Eide og de nordre delene av Klungland. De røde markeringene er veifar, de grønne er gjennomgange i steingarder og den blå er en bro. 5

6 Gnr: 283 Bnr: 1 og 4 Gårdsnavn: Klungland, Nordbø Lokalitet: Kulturminne: Åpning i steingard Koordinat: 32 V I steingarden som går langs skiftet mellom bnr. 1 og bnr 4 er det en åpning på 1,60 cm bredde. Vurdering Det er oppdyrkete marker på hver side og det finnes ikke synlige spor etter veier i forbindelse med åpningen. Siden bredden er relativt smal er den sannsynligvis ikke laget for traktorer. Gjennomgangen kan derfor være gammel. Gnr: 283 Bnr: 3 Gårdsnavn: Klungland Lokalitet: Kulturminne: Veifar, åpning i steingard Koordinat: 32 V , 32 V , 32 V , 32 V , 32 V Veifaret fremtrer som en 2 meter bred forsenkning i et overflatedyrket område. Veien er ca 90 meter lang og ender ved en steingard i sør, der steingarden har en åpning på 1,5 meter. I nord ender veifaret i skiftet mellom gnr. 3 og 4. Forsenkningen kan være en kombinasjon av slitasje og rydding. Fig. 6 Den blå markeringen viser broen, de grønne viser åpninger i steingardene, og de røde viser veifaret. 6

7 Fig. 7. Begynnelsen av veifaret i skiftet mellom bnr. 3 og 4 Fig. 8. Den sørlige delen av veifaret på Klungland 7

8 Vurdering Veifaret ligger rundt 80 meter sør for åpningen i steingarden mellom bnr. 1 og 4 i nord, og det er svært sannsynlig at det har vært en sammenhengene vei i mellom. Veifaret fremtrer som en 2 meter bred forsenkning, noe som kan skyldes slitasje, rydding av veibanen eller en kombinasjon. Siden bredden på åpningen i den sørlige enden av veien er 1,50 cm er sannsynligvis ikke veien et spor etter kjøretøy fra nyere tid, men kan være rester etter en eldre gang-, ride- eller kjørevei for vogner. Gnr: 284 Bnr: 1 Gårdsnavn: Haugland Lokalitet: Kulturminner: Veifar, åpninger i steingarder, broer Kulturminne: Bro Koordinat: 32 V Bro med tre brokar i lødd stein. Broen er dekket av store steinheller med betongdekke over. Det kan være at broen er påbygd i bredden. Fig. 9 Bro på Haugland Kulturminne: Veifar Koordinat: 32 V Rett sør for broen ligger et veifar. Veifaret er en utjevnet flate med en bredde på 2,50 m og en lengde på 1,6 m skåret inn i bakken. Veifaret kan være gammelt, men det er nyere spor etter traktor. Kulturminne: Bro Koordinat: 32 V

9 Liten steinbro over en sidebekk. Det er to lave brokar av lødd stein i 3 til 4 skift. Broen er dekket av to steinheller. Den ene kan være sekundær. Broen er 3,10 m bred, men hvis den ene hellen er sekundær har broen være 2,30 m bred. Fig. 10 Bro på Haugland Kulturminne: Bro Koordinat: 32 V Rundt 10 m sør er det enda en bro. Over to lødde brokar av stein ligger det to store steinheller. Broen er 3,10 m bred. Traktorspor i forlengelsen tyder på at broen fremdeles er i bruk. Traseen følger sannsynligvis bekken mot nordvest ned til neste synlige veifar. Fig. 11 Bro på Haugland 9

10 Kulturminne: Veifar Koordinat: 32 V Veifar. Veifaret er skåret inn i bakken på den ene siden og bygget opp med lødd stein mot bekken på den andre siden. Veifaret er ca 28 meter langt og 2,20 m bredt på det smaleste. Veien ser ut til å følge bekken videre ned til en åpning i en steingard. Fig. 12 Veifar på Haugland Kulturminne: Åpning i steingard Koordinat: 32 V Åpningen er delvis tettet men den opprinnelige åpningen fremtrer som to tydelige avslutninger av steingarden med pent lødd stein. Bredden på porten er ca 1,70m til 1,80. Fig. 13 Åpning i steingard på Haugland 10

11 Kulturminne: Vei Koordinat: 32 V Mulig veiskjæring. Veien dreier bort fra et bekkefar for å unngå en dyp forsenkning i vest. Veien er rundt 1,80 cm bred på det smaleste og ca 18 meter lang. Fig. 14 Veiskjæring på Haugland Kulturminne: Vei Koordinat: 32 V Veiskjæring. Forsenkningen er ca 2 meter bred og 5,30 m lang. Fig. 15 Veiskjæring på Haugland 11

12 Kulturminne: Bro Koordinat: 32 V Bro med dekke av 2 steinheller lagt over en liten bekk. Broen er ca 2 m bred. Fig. 16 Bro på Haugland Fig. 17 Oversikt over kulturminnene på Haugland. De blå markeringene viser broer, de røde veifar og den grønne gjennomgang i steingard. 12

13 Vurdering Breddene på veifarene og broene på Haugeland, ca 2 meter eller mer, kan tyde på at strekningen er utbedret for å gjøre det fremkommelig med traktor. Samtidig er det ikke umulig at man har utbedret en smalere og eldre vei. Gnr: 11 Bnr: Gårdsnavn: Skeie Lokalitet: Kulturminne: Vei Koordinat: 32 V , 32 V , 32 V , 32 V , 32 V , 32 V , 32 V , 32 V , 32 V , 32 V , 32 V Veifar som følger elven mot nord gjennom krattskog. Veien er bygget opp med stein ved bredden som en sikring mot erosjon. Der elven dreier mot øst fortsetter veien mot nord opp mot boligfeltet. Ca 30 m nord for elven er det et mulig veiskille. Mot nordøst gjennom et lite skar er det en nedskjæring i terrenget som kan være rester etter et veifar. Det er også mulig at det er en drenering. I bakkeskråningen mot nordvest nedenfor boligfeltet er det derimot en tydelig veiskjæring. Veien er skåret inn i moreneavsetninger. Lengst ned mot sørøst er den svært bred, ca 3 meter. Lenger oppe smalner den inn til ca. 1,5 meter Gnr: 12 Bnr: Gårdsnavn: Vestbø Lokalitet: Kulturminne: Vei Koordinat: 32 V Vei på ca 3 meters bredde som er skåret inn i en morenerygg. Veien ligger rett nord for Rv 46. Veien kan ha sammenheng med veiene lenger nord mot boligfeltet. Den kan også ha sammenheng med en mulig landingsplass på innsiden av Vestbøholmen der det ligger en samling naust. Dette har sannsynligvis vært en av de bedre landingsplassene i Sandeid, i ly av holmen. Veien ble ikke nøyaktig innmålt pga. beitende dyr. Fig. 18 Veifar på Vestbø. 13

14 Fig. 19 Veifar og hulveier på Skeie og Vestbø VATS - ØLENSVÅG Fig. 20 Veirelaterte kulturminner mellom Vats og Ølensvåg. Den sorte markeringen viser lokalisering av forsvunnet naust på Vedle. De røde viser veifar. 14

15 Gnr: 121 Bnr: 1 og 3 Gårdsnavn: Vedle Lokalitet: Kulturminne: Vei, Naust Kulturminne: Naust Koordinat: 32 V Her har det tidligere ligget et naust som ble kalt Aurdalsnaustet Kulturminne: Vei Koordinat: 32 V , 32 V , 32 V , 32 V Før vannstanden i Vatsvatnet ble senket skal veiene, Sjoarvegen, fra tunet på Vedle ha endt i strandkanten i dette området. Fig. 21 Området der veiene fra Vedle skal ha endt i strandkanten før Vatsvatnet ble senket. Fig. 22. Tidligere veier og naust på Vedle. De røde markeringene viser veier, den sorte naust. 15

16 Gnr: 121 Bnr: 3, 51 Gårdsnavn: Vedle Lokalitet: Kulturminne: Veier Kulturminne: Vei Koordinat: 32 V , 32 V , 32 V , 32 V , 32 V , 32 V , 32 V , 32 V Nordre del mot E 134 er ødelagt av kabelgrøft. Veien ligger i furuskog rett ved europaveien. Veien er fra 1,5 m til 2 m bred. I nordre del ser den ut som en firkantet forsenkning. I den søndre delen er den delvis skåret inn i bakken på den ene siden og bygget opp på den andre siden. I nordre ende dreier den av mot europaveien, kanskje for å unngå et myrområde i nordvest. Veien har sannsynligvis sammenheng med hulveiene som tidligere ble registrert på den andre siden av europaveien. Fig. 23 Vei på Vedle Kulturminne: Vei Koordinat: 32 V , 32 V , 32 V I forlengelsen av en traktorvei er det sannsynligvis et eldre veifar som forsetter mot nord der traktorveien stopper. Veien er ca. 2,5 meter bred og bygget opp langs den ene østre kanten. Veifaret forsvinner i et oppdyrket området i nord. Vurdering De sist omtalte veiene ligger antagelig for langt øst til å kunne ha sammenheng med de to andre veisystemene, hvor det sannsynligvis er en sammenheng. De ligger ca 150 m fra hverandre, og har samme nord sør orientering i terrenget. Alderen er uviss, men bredden på 1 til 1,5 m for de nordre veiene og 1,5 til 2 for den søndre kan tyde på at de ikke har vært brukt av nyere kjøretøyer. Det var heller ingen spor som skulle tyde på det. Den tredje veien øst for de andre er uviss. Det kan være at traktorveien er lagt i et allerede eksisterende eldre veifar. Imidlertid ligger veien for langt øst til at den kan ha hatt sammenheng med de andre. 16

17 Fig. 24 Oversikt over veiene på Vedle. De røde markeringene indikerer veiene. Konklusjon Undersøkelsene i 2010 bekrefter inntrykket fra tidligere undersøkelser fra Haraldseid, eidet mellom Vats - Ølensvåg og Sandeid Ølen. Det finnes fortsatt spor etter gamle veifar, først og fremst i form av veianlegg og hulveier, men også i form av broer og åpninger i gamle steingarder. Selv om disse kulturminnene er vanskelige å datere er nærheten til andre kulturminner, som graver fra jernalder og jernaldertun, en god indikasjon på at veiene har fulgt de samme traseene i 1500 år. Det er over 100 år siden arkeologer påpekte sammenhengen mellom veier og monumentale graver. Den danske arkeologen Sophus Müller la merke til at bronsealderens gravhauger lå på rekker og at rekkene med hauger fulgte bronsealderveiene. Senere har andre arkeologer som for eksempel Elisabeth Rudebeck, gjort undersøkelser som viser at i Sverige forekommer monumentale graver i form av hauger, røyser eller bautasteiner, svært ofte langs veiene og særlig i veikryss, ved vadesteder eller der veiene skifter fra land til vann. Forklaringen hennes er at veiene er symbolsk ladete steder, som ved siden av å lette ferdselen, også kan være et bilde på overgangen fra en tilstand til en annen, slik vi finner det i den norrøne religionen med forestillingen om reisen til dødsriket, på hest eller i båt. Tradisjonelt har arkeologene vært opptatt av gårdssamfunnets kulturminner. De har undersøkt hustufter og gravene i nærheten og tatt dette til inntekt for den stabile gården og den bofaste bonden. En undersøkelse av gravenes beliggenhet i det som var Ølen kommune, ga et svært interessant resultat. Det var under halvparten av gravene lå innenfor tunene fra jernalderen. Majoriteten lå i utmark, godt synlig i innseilingen til havner, ankringsplasser eller 17

18 anløpsplasser, ved skipsleden og ved ferdselsårene over eidene. Jeg tror at dette er et uttrykk for samfunnets dynamikk. Både makt og økonomi forutsetter at folk og varer forflyttes fra et sted til et annet. I krig forflyttes hærer til fiendtlige områder, folk måtte oppsøke tingsteder for lov og dom eller hellige steder for religionsutøvelse. Økonomien forutsetter vareutveksling, hvor de mest ettertraktede og verdifulle varene ble fraktet fra fjerne og eksotiske steder. Derfor kan de gravene vi finner ved ferdselsårene være et utrykk for makt og kontroll over ferdselen, som var grunnleggende for et dynamisk samfunn. Resultatene etter undersøkelsene av eidene i Vindafjord gir en svært god indikasjon på dette. I 2009 ble veiene som ligger ved gravfeltene på Vestre Eide i Ølen og Skeie i Sandeid registrert. Gravfeltene på Vestre Eide ligger på et sted kalt Stølshaugane, noe som antyder at dette var utmark eller stølsområder. Her er det to gravfelt. Rundt 80 meter nord for gjennomgangen som ble registrert i gjerdet ligger det 5 gravhauger på rekke og rundt 50 meter sør for gjennomgangen ligger det 8 gravhauger. Ved siden av disse ble hulveiene registrert. Gravfeltene på Skeie er dessverre ødelagt, men hulveien er bevart. Tidligere registreringer tyder på at veien har ligget ved et eller flere gravfelt som bestod av minst 71 gravhauger. Registreringene av veifar, gjennomganger i steingarder og broer i 2010 tyder på at traseen har gått litt oppe i høyden på østsiden av dalen, gjennom markene til gårdene Klungland, Haugland, Hårå og Stople. På Klungland skal et tidligere ha vært en grav fra eldre jernalder, og like ved tunet på Haugland skal det ha vært rundt 3 graver hvor en var fra yngre jernalder. En av gravene på Klungland skal i følge Per Fetts registreringer har ligget ved den gamle stien til Eide. På Stolpe skal det ha vært en grav fra eldre jernalder i tillegg til et gravfelt på rundt 10 hauger, hvor en var fra eldre jernalder. Det er ytterligere et gravfelt bestående av 4 graver som fremdeles er bevart på Stople. Tidligere var det enda et gravfelt på Stople. Dette lå nede på flaten ca 150 meter vest for riksveien, og bestod av 14 hauger. På samme siden av veien ca 450 meter mot Sandeid lå det et annet gravfelt med 14 graver. Det er usikkert om disse gravfeltene har sammenheng med ferdselsårene. Når det gjelder gravfeltet på Stople kan det være mulig å avklare dette. Flyfoto viser at rett nord for feltet er beitemark, hvor eventuelle spor etter veier kan være bevart. Gravfeltet på Lærdal ligger i et området der alt er oppdyrket. Den tidligste skriftlige kilden som forteller om ferdsel over eidet er en topografisk beskrivelse av Peder Claussøn Friss som ble nedtegnet tidlig på 1600-tallet. Her står det : oc er det fra Stavanger oc indtil Eidfiords Gield 18 store Mile, de 6 i nordost til Sandeid; oc siden de 12 mod Ostnordost, siden haffuer hand (biskopen) 14 Mile offuer Halnefield eller Hardangers- Field til Hallingdal Dette er en beskrivelse av reiseruten til biskopen i Stavanger når han skulle på visitas til Hallingdal som fra 1126 til 1631 lå til Stavanger bispedømme. I 1652 ble postruten mellom Stavanger og Bergen etablert, og en del av denne ruten gikk fra Sandeid til Ølen. Rundt 1770 skal veien ha blitt utbedret og det skal ha blitt bygget broer. Under Kristian den 5 norgesturne i 1685, ble kongen, hele hans følge og bagasje fraktet fra Ølen til Sandeid på ride- og kløvhester. Dette tyder på at det på denne tiden ikke var kjørevei over eidet. I denne forbindelsen ble et rundt hull i det flate berget på Steinsland beskrevet og at over dette berget passerer alle reisende (Haugland og Østrem 2003, Kongsveg og Dragseid, Vindetreet). 18

19 I Jens Krafts topografiske beskrivelse fra begynnelsen fra 1800-tallet kan vi lese at av alle eidene er Sandeid det viktigste, hvor det i den senere tid er opparbeidet en god vei. Det er usikkert hvor disse veiene gikk, men sannsynligheten er stor for at gang- og rideveiene har fulgt traseen som ble kartfestet under registreringene. Riksveien som går over eidet i dag ble bygget i perioden mellom 1879 til Når det gjelder veiene mellom Vats og Ølensvåg er tendensen den samme selv om sporene er mindre markante. I 2009 ble det registrert to parallelle hulveier på Vedle i tillegg til et veifar ved et gravfelt på Viland, hvor den gamle veien mellom Vats og Ølen skal ha gått. I 2010 ble det registrert flere veier på Vedle som sannsynligvis har sammenheng med de to andre veiene. Veien fra Haugesund til Ølen gikk gjennom Vats og ble bygget i perioden 1858 til Denne veien er beskrevet som en tarvelig grusvei, men med en veibredde på 3,75 m (Rogaland Fylkes veivesen, Utarbeidet ved Rogaland veikontor 1925). Veiene som er registrert er adskillig smalere. Veien på Viland har en bredde som varierer fra 1,60 til 1,80 m, mens veiene på Velde varierer mellom 1 til 2,5 m og har derfor sannsynligvis ingen sammenheng med veien som ble bygget på 1800-tallet. 19