GRØVLEHAUGEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON GNR 173 BNR 5 ÅSANE BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Plannummer: Opus Bergen AS November 2015

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "GRØVLEHAUGEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON GNR 173 BNR 5 ÅSANE BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Plannummer: Opus Bergen AS November 2015"

Anette Johannessen
6 år siden
Visninger:

1 GRØVLEHAUGEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON GNR 173 BNR 5 ÅSANE BYDEL, BERGEN KOMMUNE Plannummer: Opus Bergen AS November 2015

2 DOKUMENTINFORMASJON Utgave/dato: November 2015 Oppdrag: P Type oppdrag: Kulturminnedokumentasjon Oppdragsleder: Torunn Johanna Rosnes Tema Kulturminner/kulturmiljø Dokumenttype: Kulturminnedokumentasjon Skrevet av: Ambjørg Reinsnos Kvalitetskontroll: Kristel Bellerby Opus Bergen AS

3 Innholdsliste Innledning Historie.. 5 Kulturminner i planområdet.. 6 Kulturminner i nærområdet...7 Oppsummering Kilder. 13 1

Innledning I forbindelse med arbeid med reguleringsplan for Åsane, gnr 173 bnr 5 m.fl., Grøvlehaugen bolig, Bergen kommune, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området.

4 Innledning I forbindelse med arbeid med reguleringsplan for Åsane, gnr 173 bnr 5 m.fl., Grøvlehaugen bolig, Bergen kommune, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er basert på informasjon fra Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret, bygdebøker for Åsane og befaring i området. Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er markert med rødt. Planområdet ligger på Langemyrane/ Steinestø i Åsane bydel, Bergen kommune, ca 10 minutters kjøretur fra Åsane senter og ca 20 minutter fra Bergen sentrum. 2

Figur 2. Planavgrensning. Deler av planområdet har tidligere vært et hytteområde, men noen av hyttene er omgjort til boliger. Store deler av området er ellers ubebygd.

5 Figur 2. Planavgrensning. Deler av planområdet har tidligere vært et hytteområde, men noen av hyttene er omgjort til boliger. Store deler av området er ellers ubebygd. Deler av planområdet er skogkledd. Topografien er noe kupert med et nordvestlig daldrag. Sørøst i området er det et lite nærmest igjengrodd tjern i et mindre våtmarksområde. Planområdet grenser mot Steinestøvegen og boliger i nordøst, mot Nordhordlandsveien E39 og LNF-område i sør, mens det i vest og nord grenser til LNF-område og boliger. Planområdet er ca 111 daa stort. Omtrent halve planområdet er vist som boligområde B5 i kommuneplanens arealdel ( ). Resten av planområdet er vist som formål bebyggelse og anlegg. 3

6 Figur 3. Den vestlige delen av planområdet sett mot øst. Figur 4. Bekken i området ved Grøvlesvingen, sett mot sør. 4

7 Historie Gården Hordvik kan skrive seg tilbake til eldre jernalder (folkevandringstid) (Rinde 1975:42). I følge Rinde kommer navnet trolig av «Hordar», på folket som kan ha vandret inn til Norge på slutten av det 4. århundret. Trolig var gården allerede i høymiddelalder delt i tre gårder; Indre, Midtre og Ytre. I Vincent Lunges jordebok fra 1535 er Midtre og Indre Hordvik oppført som tilhørende Lungegårdsgodset, mens Ytre Hordvik er stiften/bispedømmets gods. De tre gårdene har trolig vært selvstendige allerede før 1350 (ibid:47). Bruk nummer 5 ble ryddet på begynnelsen av 1600-tallet, og hører under Indre Hordvik (Bratland 2008:187). Det gamle gårdstunet på både bruk nr 1, 4 og 5 lå ca 500 meter vest for planområdet. Figur 5. Flyfoto fra Planområdet er omtrentlig markert med rød sirkel, det gamle gårdstunet på bruk nummer 1, 4 og 5 er markert med sort sirkel. Etter at kommunikasjonen ble utbedret med nye veier og dampskipruter ble en del byfolk såkalte «landliggere», som leiet seg inn på gårdene i Åsane om somrene (Fyllingsnes 2007:18). Landliggere og bergensere begynte så etter hvert å bygge hytter i Åsane, og dette skjedde også i Hordvik. Hyttebyggingen tok til før 1940, men skjøt for alvor fart i etterkrigsårene. I dag er de fleste av hyttene i planområdet omgjort til boliger, og bare åtte bygninger innenfor planområdet er fremdeles registrert som fritidsboliger. 5

8 Figur 6. Flyfoto over området fra 1970 (over) og 2009 (under) viser veiutbyggingen i området. På bildet over er Steinestøvegen utvidet, og på bildet under er E39 sør for planområdet etablert. 6

Kulturminner i planområdet Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet. Av nyere tids kulturminner er det ingen steingjerder eller andre utmarksminner i planområdet.

9 Kulturminner i planområdet Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet. Av nyere tids kulturminner er det ingen steingjerder eller andre utmarksminner i planområdet. Restene etter flere veifar kan imidlertid spores. Hordvikvegen med Grøvlesvingen var opprinnelig hovedveien i området, se figur 7. Grøvlesvingen Figur 7. Hordvikvegen var opprinnelig hovedveien i området. Flyfoto fra Etableringen av ferjekai på Steinestø medførte en utvidelse av deler av Hordvikvegen som i dag har navnet Steinestøvegen, og Hordvikvegen fikk ny avkjørsel og gikk over til å bli lokalveg. Grøvlesvingen ble da en del av adkomstveien i boligfeltet i planområdet. Grøvlesvingen følger imidlertid fremdeles opprinnelig trasé, og har bevarte kantsteiner i en kort strekning i svingen (se figur 8). I den sørøstre delen av planområdet ligger restene etter en traktorsti (se figur 9). Dette veifaret er synlig på ortofotoet fra 1951, og er markert som sti i ØK-kartet fra Delen av veifaret som ligger innenfor planområdet er ikke i bruk i dag, da dagens E39 krysser denne veien, og det er etablert ny adkomst til området sør for E39 fra øst. Veifaret var trolig adkomstvei til utmark. På flyfotoet fra 1951 er også et veifar i nordvest synlig. Dette kan også ha vært opprinnelig adkomstvei til utmark. I dag er dette grusvei, og adkomstvei til boligene i planområdets nordvestre del. Ved E39 går denne veien over i en tursti opp mot Langerinden/Gonneren. 7

10 Figur 8. Grøvlesvingen med kantsteiner. Foto mot vest. Figur 9. Restene etter et eldre veifar, trolig opprinnelig adkomst til utmark, i den sørøstre delen av planområdet. 8

Adkomstvei til boliger i NV Grøvlesvingen Sti/traktorvei Figur 11.

11 Grøvlesvingen Adkomstvei til boliger i NV Sti/traktorvei Figur 10. ØK-kart over området fra Adkomstvei til boliger i NV Grøvlesvingen Sti/traktorvei Figur 11. Det ligger i dag åtte registrerte fritidsboliger innenfor planområdet, markert med røde punkt. 9

Ved Steinestøvegen/den opprinnelige Hordvikvegen står det rester etter portstolper som viser at hyttene hadde adkomst fra denne veien.

12 Figur 12. Planområdets søndre grense følger E39. Veitraséen danner en barriere i landskapet. Det er kun åtte gjenværende hytter i planområdet. Disse ligger spredd i boligfeltet, se figur 11. Ved Steinestøvegen/den opprinnelige Hordvikvegen står det rester etter portstolper som viser at hyttene hadde adkomst fra denne veien. Det som står igjen av hagemurer og en del trær og busker fra hyttetomtene er for en stor del integrert i de nye boligtomtene. Figur 13. Hyttene på gnr 173 bnr 62 (til venstre) og på gnr 173 bnr 63 (til høyre), sørøst i planområdet. 10

13 Figur 14. Rester etter gamle portstolper fra 1940-tallet. Kulturminner i nærområdet Omtrent 600 meter nordvest for planområdet har det tidligere ligget tre steinalderlokaliteter (Askeladden id , og , se figur 14). Disse er i dag fjernet. Den Trondhjemske postvei går i retning nord-sør ca en kilometer vest for planområdet (se figur 15). Figur 15. Registrerte kulturminner i området. Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel. Askeladden.no. 11

Den Trondhjemske postvei Figur 16. Den Trondhjemske postvei går vest for planområdet, markert med hensynssone H570. Utsnitt fra KPA 2010-2021. Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel.

14 Den Trondhjemske postvei Figur 16. Den Trondhjemske postvei går vest for planområdet, markert med hensynssone H570. Utsnitt fra KPA Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel. Oppsummering Det er ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet. Deler av planområdet er et tidligere hyttefelt fra etterkrigstiden, som i stor grad er omgjort til boligområde. I nordre del av planområdet følger Grøvlesvingen den opprinnelige veitraséen til Hordvikvegen. 12

15 Kilder: Bratland, Kenneth 2008: Åsane i fortid og nåtid. Bind 2. Bodoni Forlag. Fyllingsnes, Frode 2007: Åsane i fortid og nåtid. Bind 1. Bodoni Forlag. Rinde, Otto 1975: Åsane bygdebok. Åsane soga frå den eldste tida til Åsane sogenemnd. Nettsteder: askeladden.ra.no bergenskart.no 13

16 ADRESSE: Strandgaten Bergen EPOST: TELEFON: WEB: PROSJEKTNUMMER P07071 OPPDRAGSANSVARLIG Torunn Johanna Rosnes MEDARBEIDERE Ambjørg Reinsnos Kristel Bellerby GRØVLEHAUGEN ADRESSE: Steinestøvegen Åsane bydel, Bergen kommune Gnr173 Bnr 5 PLANNR.: KULTURMINNE- DOKUMENTASJON OPPDRAGSGIVER Butikkeiendom Vest AS

Like dokumenter

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Gnr 39 bnr 10 m.fl., Solåsen/Steinsvik Bergen kommune Opus Bergen AS

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Gnr 39 bnr 10 m.fl., Solåsen/Steinsvik Bergen kommune Opus Bergen AS KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Gnr 39 bnr 10 m.fl., Solåsen/Steinsvik Bergen kommune Opus Bergen AS 01.03.2016 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Veidekke Eiendom AS Kulturminnedokumentasjon