Telemark kommune Svanstul

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Telemark kommune Svanstul Terrenget innenfor planområdet er kupert skogsterreng bevokst med barskog. Det finnes flere vann innenfor planområdet. Bildet er tatt mot nord fra sørenden av Flekkervannet.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: Bruksnummer: Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Skien Løvenskiold Fossum Postboks 206 Sentrum, 3701 Skien Navn på sak: Reguleringsplan for Svanstul hyttegrend Saksnummer: 05/00445 Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Geir Sørum og Åsne Dolve Meyer Rapport utført: Ved Åsne Dolve Meyer Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: Gravrøys Askeladden id Nyere tids kulturminner i området: Kastrøys Fotodokumentasjon: Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde X Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Det ble til sammen brukt 11 dagsverk på prosjektet. Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: I forbindelse med Løvenskiold-Fossums ønske om å regulere et område i Svanstul i Skien kommune for fritidsboliger, foretok Telemark fylkeskommune en arkeologisk registrering av automatisk fredete kulturminner. Det er fra før av ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men langs Fjellvannet øst for planområdet er det fra før kjent flere steinalderboplasser. I tillegg har planområdet en topografi som ligner områder der det tidligere er funnet kullgroper og jernvinner. Gjennom Svanstul går en gammel ferdselsvei nordvestover mot Nordagutu, og man kjenner fra før til at det langs slike veier kan finnes gravrøyser. På bakgrunn av planområdets beliggenhet, topografi og nærheten til andre tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner ble det derfor vurdert at det var stor mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Svanstul ligger ca 17 km fra Skien sentrum. De røde markeringene viser tidligere registrerte kulturminner. Den grønne markeringen sør for planområdet markerer en gravrøys, sannsynligvis fra jernalder. -2-

4 SAMMENDRAG Under undersøkelsen ble det gjort funn av ei gravrøys. Denne røysa ligger i den nordvestlige delen av planområdet, på en bergflate mellom Velenvatna og et mindre vann. Røysa er mest sannesynlig fra bronsealder, og kan ha ligget i forbindelse med en ferdselsvei til Nordagutu. Det er ikke uvanlig å finne slike enkeltliggende røyser langs ferdselveier, og de er ofte tolket som røyser som markerer ei eiendomsgrense. På folkemunne har denne røysa blitt kalt Presten. Like sørøst for denne ligger ei lita kastrøys som ble kalt Klokkeren. Bortsett fra gravrøysa ble det ikke funnet flere automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Kart over planområdet med funn markert

5 OMRÅDET Planområdet ligger 17 km nordvest for Skien sentrum, i et område som er preget av fjell, skog og vann. Like nordøst for planområdet ligger Svanstulvannet, og i sørvest ligger Langvatn. Området er et populært turområde om vinteren. Det går flere skogsveier, skogsmaskinveier og turstier gjennom planområdet, og en av turstiene som går fra sørøst mot nordvest kan følges helt frem til Nordagutu. Innenfor selve planområdet ligger vannene Flekkervannet (Flekkern) og Velenvatna. Landskapet er kupert og vegetasjonen består for det meste av barskog og lyng. Det ligger også flere myrer innenfor planområdet. Landskapet innenfor planområdet er variert. Bildet til venstre viser et myrområde ved Velenvatna, og bildet til høyre utsikten mot Flekkervannet. STRATEGI OG METODE Området ble undersøkt ved hjelp av overflateregistrering og prøvestikking. Ved overflateregistrering blir et område visuelt gjennomgått for å finne automatisk fredete kulturminner som vises på overflaten. Slike kulturminner kan være kullgroper, jernvinneanlegg og gravhauger. Prøvestikking innebærer å grave ned i undergrunnen i ruter på ca 30x30 cm og deretter sålde massen for å finne avslag etter steinalderbosetting. Metoden brukes også for å finne jernvinneanlegg som ikke synes på overflaten. Alle funn ble målt inn med GPS og ble deretter overført til Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden. DELTAGERE OG TIDSROM Registreringen foregikk fra 03. juni til 13. juni. Været i undersøkelsesperioden var skiftende, men bra nok til at det ikke førte til forsinkelser av noe slag. Med på registreringene var Åsne Dolve Meyer og Geir Sørum

6 BESKRIVELSE DEN VESTLIGE DELEN AV PLANOMRÅDET Den vestlige delen av planområdet består av til dels meget kupert terreng bevokst med barskog, for det meste furu, og lyng. I nord går turstien til Nordagutu. I sørvest i denne delen av planområdet er grunnen meget kupert og består av flere høye bergknauser og topper. Mellom disse består undergrunnen for det meste av myr. I nord av denne delen av planområdet ligger Velenvatna. Fra det sørligste av disse vanna renner en bekk sørover. Enkelte steder går bekken over i våt myr, for så å gjenfinne løpet sitt videre sørover. Rundt Velenvanna består terrenget av flater og odder ut i vannet. På den sørligste av flatene rundt Velenvatna ble det gjort funn av ei kastrøys (se beskrivelse nedenfor). Undergrunnen langs vannet består av våt myraktig jord og torv. Enkelte steder rundt vannene går undergrunnen over i myr. Mellom Velenvatna i nord og det meget kuperte området i sør er det et relativt flatt område med myr. Fra sørøst mot nordvest i denne myra går en bergrygg hvor deler av turstien til Nordagutu går. Denne bergryggen er det mest naturlige stedet å krysse myrområdet tørrskodd, og det er naturlig å anta at det som nå er en godt merket tursti til har vært brukt også i førhistorisk tid. Noe som også peker på dette er at det ble funnet en gravrøys på bergryggen der turstien går (se nedenfor). Funn Velenvatna Ettersom området er så stort, blir terrengbeskrivelsen delt i tre: Vestre, midtre og østre del av planområdet. Kartet over viser den østre delen av planområdet. Turstien til Nordagutu kan ses som en forlengelse av veien på kartet. På den sørligste av flatene rundt Velenvatna ble det gjort funn av ei kastrøys. Røysa ligger på berg, og er ca 3 m i diameter og er ca 50 cm høy og består av mindre bruddstein. Det vokser to furutrær i røysa. Kastrøysa har på folkemunne blitt kalt Klokkeren. Kastrøyser, eller varp, er røyser av småstein, og ligger ofte i forbindelse med gamle ferdselsveier i bygd, utmark eller fjell. Kastrøyser ble ofte brukt - 5 -

7 for å markere endringer i terrenget, veikryss og lignende, mens enkelte av dem ble lagt for å verne seg mot ånder på steder der det hadde skjedd mord og ulykker. Det er usikkert hvor langt tilbake tradisjonen med kastrøyser går, men bruken av dem er kjent fra de siste årene (Jacobsen og Follum 1997: Kulturminner og skogbruk). Bilde av kastrøysa som ble funnet under undersøkelsen. På bergryggen som krysser myra ble det gjort funn av ei gravrøys (Askeladden id ). Gravrøysa er ca 8 m i diameter og ca 1,70 m høy. Den ligger på en bergflate med utsikt utover Velenvatna, like ved turstien til Nordagutu. Røysa består av både bruddstein og rullestein i forskjellig størrelse. Enkelte av steinene er opptil 70 cm i diameter. Det vokser et furutre i den østlige delen av røysa.. Røysa har tradisjonelt blitt oppfattet som ei kastrøys og har fått navnet Presten, men både størrelsen på selve røysa og størrelsen på steinene den består av tilsier at det her er snakk om en gravrøys. Enkelte av steinene i røysa, særlig i den delen som ligger nærmest turstien, er relativt små og er ikke bevokst med lav. Det er mulig at man i nyere tid har brukt gravrøysa som ei kastrøys. Gravrøysa er mest sannsynlig fra bronsealder, og kan ha ligget langs en ferdselsvei som var i bruk den gangen

8 Flekkervannet Kart over den midtre og østlige delen av planområdet DEN MIDTRE DELEN AV PLANOMRÅDET Den midtre delen av planområdet består av kupert terreng som stiger fra Flekkervannet i øst mot et bergplatå i vest kalt Flekkeråsen. På det høyeste i denne delen av planområdet er det god utsikt utover i alle retninger. På denne berghøyden ligger det et område med myr og flere små vann. Den vestlige bredden av Flekkervannet består av bratte bergvegger og skrenter. Nordvest for Flekkervannet er terrenget noe mindre kupert og består av myrområder med bergknauser enkelte steder. Her renner det også ei elv. DEN ØSTLIGE DELEN AV PLANOMRÅDET I denne delen av planområdet ligger Flekkervannet. Dette er også den delen av planområdet med flest menneskelige inngrep i naturen. Fra den sørlige delen av Flekkervannet og mot den nordlige delen, går det en godt opparbeidet tursti som er skiløype om vinteren. Sørøst for Flekkervannet ligger det flere godt opparbeidete skogsveier. I dette området ligger også en liten slalombakke med tilhørende bygninger. Også i denne delen av planområdet er terrenget kupert og bevokst med gran, furu og lyng. Langs bredden av Flekkervannet ligger det enkelte mindre odder ned til vannet, men disse er mindre - 7 -

9 og mer kuperte enn områder der man vanligvis finner steinalderboplasser. I tillegg er undergrunnen her fuktig og består av myraktig jord. I den østligste delen av planområdet stiger terrenget bratt mot øst opp mot et fjellplatå. Denne stigningen er hogstfelt, mens platået er bevokst med gran, furu og lyng. På selve platået ligger det flere myrer. Det renner to elver ned mot Flekkervannet. Den ene fra nordvest (i det midtre området) og en fra nordøst (i det østlige området. Gjennom den vestlige delen av planområdet går det flere skogsbilveier. I tilknytning til disse er det anlagt flere parkeringsplasser for brukere av Svanstul turområde. Fra Flekkeråsen har man utsikt over hele landskapet. I bakgrunnen ses Flekkervannet

10 Kart over funnenes beliggenhet i forhold til skogsveien. Vannet som kan ses nordvest i kartet er det sørligste av Velenvatna. KONKLUSJON Under undersøkelsen ble det gjort ett funn innenfor planområdet av automatisk fredet kulturminne som er beskyttet av Lov om kulturminner 1978 nr 50. I tillegg ble det gjort funn av ei lita kastrøys. De to røysene ligger i den nordvestlige delen av planområdet langs turveien til Nordagutu, og blir på folkemunne kalt Presten og Klokkeren. Begge røysene har tradisjonelt blitt oppfattet som kastrøyser, men den største røysa har nå blitt lagt inn i Oldsaksamlingens kulturminnebase Askeladden som en gravrøys (Askeladden id ). SKIEN Feltleder / Saksbehandler - 9 -