Bø kommune Rv. 46 Folkestad bru

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Rv. 46 Folkestad bru Gamle Folkestad bru.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: Bruksnummer: Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Bø Div. Div. Statens Vegvesen Region sør Serviceboks 723, 4808 Arendal Navn på sak: Gang- og sykkelvei Folkestad bru til Tjønntveit og Eikamoe Saksnummer: 04/02196 Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Åsne Dolve Meyer, Gerdt Liland Rapport utført: Ved Åsne Dolve Meyer Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon: Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad X Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Det ble til sammen brukt 6 dagsverk på prosjektet. Merknader: Det ble ikke registrert på eiendom gnr 9 bnr

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: I forbindelse med Statens Vegvesens ønske om å anlegge gang og sykkelvei langs Folkestadveien, foretok Telemark Fylkeskommune en registrering av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det finnes fra før ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor selve planområdet, men det er funnet flere automatisk fredete kulturminner i nærheten. På Folkestad gård vest for planområdet har det tidligere ligget en gravhaug som ble fjernet ved anleggelse av vei ca På Folkestad er det også funnet en stein med innrissede tegn. På Eiken østre, like vest for planområdet, ligger det en gravrøys. Dette, samt planområdets beliggenhet og topografi er meget lovende for funn av denne typen. Undersøkelse måtte dermed foretas før frigivelse. SAMMENDRAG Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i den delen av planområdet som ble undersøkt. Men ettersom vi grunneier ikke ville la oss undersøke gnr/bnr 9/12, kan det ikke fastslås om det finnes automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner under undersøkelse med metallsøker. OMRÅDET Planområdet følger Folkestadveien fra Folkestadbrua til Reshjemvegen, og videre fra Reshjemvegen til personalinngangen til Bø Sommarland. Gang- og sykkelveien er regulert langs vegens østside. Planområdet omfatter også Lifjellvegen fra krysset ved Folkestadvegen/Reshjemvegen til krysset ved Eikavegen. Langs dette stykket er gang- og sykkelveien regulert langs sydsiden av veien. Planens grense går langs senterlinja på eksisterende veg på den ene siden og to meter ut for skjæringstopp og fyllingsfot på planlagt gang- og sykkelvei på den andre siden. Planområdet er langstrakt og går delvis gjennom boligområder. I sør består planområdet av bratte bergvegger. Stykket fra fotballbanen sør for Bø Sommarland og til gårdstunet på gnr/bnr 9/12 består av dyrket mark. Den delen av planområdet som går vestover fra krysset ved Folkestadvegen/Reshjemsvegen og til krysset ved Eikavegen består av furumo. Bildet viser den sørligste delen av planområdet. Bildet er tatt mot sør

4 Kart over planområdet. -3-

5 STRATEGI OG METODE Deler av planområdet ligger i dyrket mark, og det var hovedsakelig denne delen som var lovende for funn av automatisk fredete kulturminner. Det ble dermed varslet at man ved denne undersøkelsen skulle benytte maskinell sjakting. Denne metoden blir benyttet i dyrket mark der matjordlaget har blitt forstyrret ved pløying. Ved hjelp av gravemaskin blir matjordlaget fjernet slik at den uskadete undergrunnen kommer frem og man kan se eventuelle strukturer i overflaten av denne. Spor som vises i undergrunnen kan for eksempel være stolpespor, ildsteder, kokegroper, flatmarksgraver og lignende. Ved maskinell sjakting blir kun utvalgte deler av et undersøkelsesområde avdekket, og under denne undersøkelsen ble sjaktene lagt i de områdene som virket mest lovende for funn. Breddene på sjaktene var ca 3.5 meter og de ble lagt langs veibanen. På furumoa langs Lifjellveien ble det også benyttet prøvestikking. Prøvestikking er en metode som spesielt brukes for å finne steinalderboplasser. Med spade graves det stikk i jorda på ca 30x30 cm og massen såldes. Med denne metoden kan man finne eventuelle redskaper og avslag fra steinalder. Dyrket mark i planområdet ble også undersøkt ved hjelp av metallsøker. Under slike undersøkelser blir eventuelle funn fotografert, tegnet og oppmålt, og videre utgravning blir overlatt til Oldsakssamlingen. DELTAGERE OG TIDSROM Feltleder for undersøkelsen var Åsne Dolve Meyer. Gerdt Liland gikk gjennom deler av planområdet med metallsøker. Kaasa Maskin AS sto for gravemaskin og sjåfør. Været var godt i hele undersøkelsesperioden. PROBLEMER UNDER UNDERSØKELSEN Ettersom grunneier til eiendom gnr/bnr 9/12 ikke tillot sjakting på eiendommen hadde vi ikke anledning til å undersøke denne delen av planområdet. Jordet tilhørende denne eiendommen er meget lovende for funn av kulturminner, og videre undersøkelser her er nødvendig. BESKRIVELSE FRA FOLKESTADBRUA TIL GNR/BNR 9/12 Planområdets sørlige grense går like på nordsiden av Folkestadbrua. Planområdet består her av meget bratte bergskrenter. Det ble overflateregistrert i på og langs skrentene, men uten at funn ble gjort. Videre nordover frem til gnr/bnr 9/12 består planområdet av bebyggelse og dype veigrøfter. GNR/BNR 9/12 Det kunne ikke foretas undersøkelser i denne delen av planområdet ettersom grunneier motsatte seg sjakting. Området består av dyrket mark og ligger på en høyde langs Folkestadveien. Denne delen av planområdet er meget lovende for funn av automatisk fredete kulturminner. Det ble søkt med metalldetektor her, men uten at det ble gjort noen funn. GNR/BNR 9/18 Det ble lagt en sjakt fra nord mot sør på jordet tilhørende eiendom 9/18. terrenget her er en slette som skråner svakt mot sør. Jordet blir nå benyttet til produksjon av gress. I den nordligste delen av sjakta var matjordlaget ca cm dypt. Undergrunnen her var grå leire. Enkelte steder gikk det spor etter nedgravninger av vann og kloakk på tvers av sjakta. Undergrunnen var også forstyrret av pløyespor. Ca 30 meter sør for den nordlige enden av sjakta går undergrunnen over i fuktig, porøs leire. Her var - 4 -

6 matjordlaget ca cm dypt. Det ble ikke gjort funn av noe slag i sjakta. Noen sirkulære spor ble snittet med tanke på stolpespor, men disse ble forkastet og tolkes som moderne forstyrrelser. Det ble søkt med metalldetektor her, men uten at det ble gjort funn. GNR/BNR 9/44 (VED FOTBALLBANEN) Sjakta på gnr/bnr 9/18 sett mot sør. Terrenget ved fotballbanen som ligger sør for Bø Sommarland langs Folkestadveien er en gressbevokst slette med en svak helling mot sør. Sjakta ble lagt på en liten vei som går langs fotballbanen. Matjordlaget var ca cm dypt. I undergrunnen var de første 100 meterne i den nordlige enden av sjakta ødelagt av nedgravning av vann- og kloakkledning. Sør for dette ødelagte feltet besto undergrunnen av sand som vekslet fra brun til lys grå. Også her var det spor etter forstyrrelser fra dreneringsgrøfter, pløyespor og steinopptrekk. En del av denne delen av sjakta besto av rød aur. I de 100 sørligste meterne av sjakta var undergrunnen igjen skadet av nedgravning for vann- og kloakkledning. Det ble ikke gjort funn av noe slag i dette området. Noen sirkulære spor ble snittet med tanke på stolpespor, men disse ble forkastet og tolkes som moderne forstyrrelser. Det ble søkt med metalldetektor her, men uten at det ble gjort funn. Sjakta på gnr/bnr 9/44 sett mot sør

7 FRA GNR/BNR 9/44 TIL PERSONALINNGANG FOR BØ SOMMARLAND Fra gnr/bnr 9/44 og frem til Folkestadvegen/Reshjemvegen består planområdet av bebyggelse og opparbeidete hager. Nord for veikrysset går planområdet mellom Reshjemsvegen og Bø Sommarland. Fra krysset og til personalinngangen ligger det allerede eksisterende gang- og sykkelvei. Det ble ikke gjort funn av noe slag i denne delen av traseen. LIFJELLVEGEN Denne delen av planområdet går fra krysset Folkestadvegen/ Reshjemvegen og vestover til Eikavegen. Planområdet ligger på sørsiden av eksisterende veg. Planområdet består for det meste av furumo bevokst med lyng. Fra denne delen av planområdet er utsikten mot sør stengt av trær. Det ble overflateregistrert langs hele denne strekningen. I tillegg ble det prøvestukket en del steder. Før prøvestikking ble det stukket med jordbor, og det viste seg at det de fleste steder var det veldig mye stein i undergrunne og ikke mulig å komme ned med spade. Det er ikke sannsynlig at det ligger steinalderboplasser der det var mye stein i undergrunnen, ettersom det i steinalderen var vanlig å rydde et område for stein før man anla boplass der. Prøvestikking ble gjort enkelte steder der undergrunnen inneholdt mindre stein. Jordsmonnet her besto av podsol, som er lys grå sand under torva (utvaskningslag) med et brunt lag sand under (anrikningslag). Det ble ikke gjort funn ved prøvestikking. Ca 50 meter vest for krysset Lifjellvegen/Eikavegen ligger det en allerede registrert gravrøys (ID 9581). Denne er nå skjemmet av tømmer som er lagt over den sørlige halvdelen av røysa. Gravrøysa ID581 som ligger vest for den delen av planområdet som går langs Lifjellvegen er skjemmet av tømmer som dekker den sørlige halvdelen

8 Kart over sjaktene som ble lagt innenfor planområdet

9 Oversikt over prøvestikk tatt ved krysset Folkestadveien /Rheshjemveien. Prøvestikkene var negative. Oversikt over prøvestikk tatt langs Lifjellveien på gnr/bnr 10/1. prøvestikkene var negative

10 KONKLUSJON Registreringen kunne ikke fullføres, ettersom det ikke ble gitt oss tillatelse å sjakte den delen av planområdet som omfatter eiendom 9/12. Det ble ikke funnet kulturminner som er beskyttet av lov om kulturminner 1978 nr 50 i de delene av planområdet som ble undersøkt. SKIEN Feltleder / Saksbehandler - 9 -