Drangedal kommune Laukfjell

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Laukfjell GNR. 45, BNR. 1 Utsikt fra Laukfjell mot Sandvann

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Drangedal Gardsnavn: Vrålstad Gardsnummer: 45 Bruksnummer: 1 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Olav Teigen Vrålstad 3750 Drangedal Navn på sak: Reguleringsplan for Laukfjell Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Torbjørn Landmark Rapport utført: Ved Torbjørn Landmark Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: Hensikt med reguleringsplanen er å fortette eksisterende hyttefelt med 21 nye hytter, til sammen 101 hytter. Eiendommen ligger på Gautefallheia i Drangedal. Arealet som inngår i planen er avgrenset av Vrålsvassbekken mot vest, felleseie mot nord, Knut E. Vrålstad mot øst og egen eiendom mot syd. I område Skålbuvann, Fiskvann og Bjorvann, som ligger ved foten av Laukfjell, er det registrert mange automatisk freda kulturminner, helt fra steinalder til middelalder. Selv om Laukfjell anses å være et forholdsvis skrint utmarksområde, ble det vurdert at planområdet hadde et potensial for automatisk freda kulturminner. Av denne grunn anså vi det som nødvendig å foreta registrering i planområdet. Det ble i første rekke registrert med tanke på å finne spor etter forhistorisk utmarksminner som jernfremstillingslokaliteter og fangstanlegg. Formålet med vår registrering i området var å avklare om det fantes automatisk fredete kulturminner der og om de i så fall ville komme i konflikt med planen. OMRÅDET Planområdet ligger ca. 2,5 km i luftlinje fra Rv Bilde 1: Planområde markert med rødt, målestokk 1:

4 BESKRIVELSE TERRENGET Eiendommen ligger på Gautefallheia i Drangedal. Arealet som inngår i planen er avgrenset av Vrålsvassbekken mot vest, felleseie mot nord, Knut E. Vrålstad mot øst og egen eiendom mot syd. Deler av områder er i ferd med å bli tilrettelagt for hytter og infrastruktur. Arealet består av fjell og skogsmark (furu og båbærlyng ) med lav bonitet. Det er lite løsmasser. Det er noen små og grunne myrer i planområdet. Bilde 2: Planområdet, målestokk 1:

5 Bilde 2 og 3: En av de største myrene ligger NØ i planområdet, som for øvrig består mye av nakent berg og glissen furuskog STRATEGI OG METODE I en del av området var utbyggingen i full gang, hvilket medførte at registrering ikke var mulig. Bilde 4 og 5: Opparbeiding av infrastruktur i full gang. Ut fra de problemstillinger som var nevnt i innledningen, ble området undersøkt ved visuell overflateregistrering. Overflateregistrering innebærer en systematisk vandring i terrenget for å finne synlige automatisk freda kulturminner (i dette tilfelle utmarksminner som jern- og kullfremstilling og fangstanlegg. Et jordbor ble brukt som hjelpemiddel for å hente ut informasjon om eventuelle strukturer under jordoverflaten. Det ble ikke foretatt prøvestikk etter steinalderlokaliteter da det ikke ligger noen vann i planområder og fordi det er svært skrint jordsmonn

6 RESULTAT AV UNDERSØKELSEN Alle myrene gjorde at området ble registrert med tanke på jernfremstilling. Myrene ble krysset og de få ryggene med løsmasse ble undersøkt med tanke på kullgroper og jernfremstillingsplasser. Det viste seg at myrene ikke var typiske jernmyrer, noe mangel på kullgroper og jernfremstillingsplasser bekreftet. De høyeste bergryggene ble undersøkt med tanke på åsrøyser, men ingen slike ble funnet. Det ble med andre ord ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner. I eiendomsdelene, i planområdets ytterkant, står det flere byttesteiner og røyser (også kalt skiftestein, delestein, deilde). Slike grensemarkeringer er viktige kulturminner, både for de enkelte gårder og lokalsamfunnene. Som grensemarkeringer mellom matrikelgårder (navnegårder) kan slike steiner/røyser gå tilbake til førkristen tid. Gårdsgrenser ble sett på som ukrenkelige. Gjennom folketradisjonen er det derfor knyttet sterke forestillinger til det å flytte deilder (jordran). Flyttet man slike grensemarkeringer fikk man aldri hvile i det hinsidige. De skyldige var dømt til evig tid å forsøke å sette deildene tilbake på plass hvilket de aldri klarte! Bilde 6: Støvelrøysa, en byttestein som markerer eiendomsgrenser etter et eiendomsdele fra ca

7 KONKLUSJON Det ble ikke gjort noen funn av automatisk freda kulturminner. Det foreligger derfor ingen konflikt mellom tiltaket og slike kulturminner. Det er flere delesteiner og røyser i ytterkantene av planområdet. Dette er viktige kulturminner som det bl.a i folketradisjonen knytter seg sterke forestillinger til. Grunneier bør nøye tenke gjennom hvordan det kan forhindres at slike kulturminner i vanvare blir fjernet av bål- og vardebyggere. SKIEN Feltleder / Saksbehandler - 6 -