KULTURHISTORISK REGISTRERING

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I BAMBLE KOMMUNE BREVIKSTRAND

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: Bruksnummer: Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Bamble Brevikstrand Flere Flere Bamble kommune, Areal og byggesak Kirkegaten 12, 3970 Langesund Navn på sak: Omregulering av tidligere godkjent reguleringsplan for Brevikstrand Saksnummer: 01/00130 Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Torbjørn Landmark Rapport utført: Ved Torbjørn Landmark Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: Gravrøyser Id Nyere tids kulturminner i området: Flere Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner X Planen er i konflikt X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig X Tilrår spesialområde X Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Merknader: Tilrår spesialområde både for automatisk freda og nyere tids kulturminner - 1 -

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: Bakgrunn for igangsettelsen av reguleringsarbeidet er forutsetningen som ble vedtatt i kommuneplanens arealdel sak 0004/03, hvor området er vist som gjentetting til boligformål. I planarbeidet vil det bli vurdert nye boliger, trafikk, gang-sykkelveg, fortau, avkjøringssituasjoner, sjøområder, gjesteparkering m.m. Telemark fylkeskommune, ved Regionaletaten, har gjennom pålegg i kulturminneloven 9, undersøkelsesplikt ved offentlige og større private tiltak. Planområdet ble vurdert som interessant med tanke på synlige automatisk fredete kulturminner og ikke synlige kulturminner som steinalderlokaliteter. Det er i første rekke visuell overflateregistrering og prøvestikk med spade etter ikke-synlige automatisk fredete kulturminner (f.eks. steinalderboplasser), som er gjennomført. Den regionale kulturminneforvaltning har oversendt planen til uttale til Norsk Sjøfartsmuseum. Figur 1. Omtrentlig planavgrensing. Målestokk 1:

4 SAMMENDRAG Det er registrert to gravrøyser på en bergodde syd for Olavtangskjæret (id jf. vedlegg). Dette er typiske kystrøyser som med sin beliggenhet henvender seg ut mot skipsleia. Disse må reguleres til spesialområde bevaring. Med utgangspunkt i 20-meters koten ble det foretatt et tyvetalls prøvestikk etter steinalderlokaliteter. Samtlige prøvestikk var negative. Med hensyn til nyere tids kulturminner utgjør Brevikstrand, med sin bygningsmasse og overordnede struktur, et viktig kulturmiljø som det vil være viktig å sikre ved å benytte regulering til spesialområde bevaring. OMRÅDET Ut ved kysten, syd for det gamle kommunesenteret Åby ligger Brevikstrand. I bunnen av Brevikstrandfjorden ligger det en tilnærmet sammenhengende tettbebyggelse langs veien fra Valle til Brekke. Dette området ligger fra gammelt av på gården Vestre Breviks grunn. Østre Brevik ligger ved en liten bukt lengst nordøst i Brevikstrandfjorden. De mange og til dels små brukene langs veien er alle fraskilt disse gårdene. De fleste brukene er fraskilt i siste halvdel av 1800-tallet og i de første ti-årene av 1900-tallet. Figur 2 Østre del av planområdet. Utsikt retning Svensvika og Kragerøskjærgården

5 STRATEGI OG METODE En arkeologisk registrering etter automatisk fredede kulturminner innebærer både en visuell synfaring av de berørte områder, samt prøvetaking med jordbor på utvalgte steder for å underbygge visuelt registrerte funn. Videre benyttes prøvestikking med spade som metode for å finne boplassområder/lokaliteter fra steinalder. Prøvestikkene er ca. 30 x 30 centimeter store. Jordmassene i prøvestikkene blir siktet i såld. Prøvestikkene er tatt på steder i terrenget med høyt funnpotensiale. Prediksjonsmodeller fra andre steder ved kysten viser at flater i nærheten av brattere helninger i terrenget har høyere funnpotensiale enn andre steder. Videre er det vanlig å påvise steinalderlokaliteter i strandbundne bukter og viker. Prøvestikkingen tar i dette området utgangspunkt i 20m-koten, hvilket markerer det omtrentlige havnivået i siste del av steinalderen. I denne registreringen er det benyttet både visuell overflateregistrering og prøvestikk. Dette har kun medført minimale inngrep i marka. BESKRIVELSE TERRENGET Øst og vest i planområdet, dvs. på begge sider av Brevikstrandfjorden, er det mange små og store fjellknauser. Dette gir et svært kuppert terreng som det er vanskelig å ta seg frem i. Vegetasjonen består av mye furutrær, men også bjørk og andre løvtrær. Vegetasjonen er til dels svært tett, noe som også gjør at området er vanskelig tilgjengelig. Mellom fjellknausene er det enkelte teder etablert små jorder og beitemark. Nord i planområdet stiger landskapet bratt fra sjøen og helt opp mot 70 meters-koten på Dalås. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Figur 3. Gravrøysenes plassering. Målestokk 1:

6 Det er registrert to gravrøyser i planområdet. Begge ligger på en bergodde syd for Olavtangskjæret. Røys 1 består av store bruddstein. Den er godt synlig fra vannet (jf. forsidefoto). Fem meter nord for denne ligger røys 2. Dette er en rundrøys som er lite synlig og dårlig markert. Består av ett lag mellomstor rundkamp. På en berghylle sydvest for røysene ligger en del stein som trolig er kastet ut fra røysa. Røysene er gitt id nr De registrerte gravrøysene er i til dels dårlig forfatning. Likevel anses de å ha en stor vitenskapelig og formidlingsmessig verdi. Dette skyldes ikke minst røysenes beliggenhet. Gravrøysene ligger ytterst på en odde og med sin beliggenhet henvender de seg ut mot skipsleia. Dette er typisk for gravrøysene i kystsonen. Vi kjenner denne plasseringen fra Balsøya (innerst i Frierfjorden) til Jomfruland og Mølen ytterst i Langesundsbukta. I nærområdet til Brevikstrand er det tilsvarende røyser bl.a på Skokleøya, Mejulen, Elvik, og Tjønnøya. For å bevare virkningen av gravrøysene i landskapet vil det være viktig å regulere hele odden de ligger på til spesialområde bevaring. NYERE TIDS KULTURMINNER Mellom fjellknausene, spesielt i området rundt Svensvika er det mange rester etter forholdsvis intensiv jordbruksaktivitet. Gamle åkre og beiteområder er gått ut av bruk og vokser igjen. Steingjerder og rydningsrøyser er andre fysiske minner om den samme jordbruksaktiviteten som har foregått her i tidligere tider. Gamle delesteiner (skiftesteiner) spiller fortsatt sin rolle som grensemarkering mellom gårdene (se bildet under). Likevel, det som nok er mest interessant i et historisk perspektiv er bygningene og gårdsstrukturen slik den ennå kan leses i landskapet i dag. Brevikstrand, slik stedet fremstår i dag, fikk sin hovedutforming i hundreåret mellom , nærmere avgrenset til tiden mellom 1850 og I denne perioden foregikk det en forholdsvis stor fradeling og oppsplitting av gårdene. Dette hadde bl.a. sammenheng med befolkningsøkning. I dag fremstår Brevikstrand som et godt bilde på det kombinasjonsbruk fiskerbonden spesialiserte seg i for livets opphold. Bygningsmassen består i hovedsak av sveitserhus, men stilmessig strekker det seg fra senempir til funksjonalisme. Våningshusene må dog ikke ses isolert. De må ses i sammenheng med brukenes øvrige bygninger, dvs. uthusbygninger inkludert de sjøboder som ennå står igjen. Videre utgjør det fysiske bygningsmiljøet et element i det overordnede kulturmiljøet som også ta opp i seg brukenes plassering i landskapet hvor nærhet til vei og sjø har spilt en viktig rolle. Figur 4. Delestein ved Dalås

7 Det er denne helheten, menneskets bruk av det kuperte og karrige landskapet kombinert med fiske og andre maritime aktiviteter, som er det bærnede element i det kulturmiljø Brevikstrand utgjør. Det er disse elementene det vil være viktig å ta hensyn til i det videre reguleringsarbeidet. Det er kun ved å ta hensyn til de kulturhistoriske elementene på mikroplan (den enkelte bygning) og makroplan (den overordnede struktur) at man kan videreføre de kvaliteter som Brevikstrand i dag besitter. I denne sammenheng vil det være viktig å sikre hele eller deler av kulturmiljøet ved regulering til spesialområde bevaring. Det må foretas en kulturhistorisk analyse som på en fornuftig måte kan avgrense de mest verdifulle områder. Vi er kjent med at kommunen selv har slik kompetanse på kulturavdelingen, men vi vil selvsagt være behjelpelig med faglige innspill. KONKLUSJON De registrerte gravrøysene er i til dels dårlig forfatning. Likevel anses de å ha en stor vitenskapelig og formidlingsmessig verdi. Dette skyldes ikke minst røysenes beliggenhet. Gravrøysene ligger ytterst på en odde og med sin beliggenhet henvender de seg ut mot skipsleia. Dette er typisk for gravrøysene i kystsonen. Vi kjenner denne plasseringen fra Balsøya (innerst i Frierfjorden) til Jomfruland og Mølen ytterst i Langesundsbukta. I nærområdet til Brevikstrand er det tilsvarende røyser bl.a på Skokleøya, Mejulen, Elvik, og Tjønnøya. For å bevare virkningen av gravrøysene i landskapet vil det være viktig å regulere hele odden de ligger på til spesialområde bevaring. Med hensyn til nyere tids kulturminner utgjør hele Brevikstrand et svært interessant kulturmiljø. Det er først og fremst de enkelte bygninger, gårdsstrukturen og brukenes plassering i landskapet som utgjør de meningsbærende elementer i kulturmiljøet. Det er disse elementene det vil være viktig å ta hensyn til i det videre reguleringsarbeidet. Det anbefales å foreta en kulturhistorisk analyse av kulturmiljøet for å komme opp med et fornuftig forslag til avgrensning av et verneområde. Kommunen har selv slik kompetanse, men fylkeskommunen er selvfølgelig behjelpelig med faglige innspill. SKIEN Feltleder / Saksbehandler Vedlegg: - 6 -

8 Registreringsskjema for gravrøysene id