Byantikvars rapport etter synfaring Ålmannvegen i Røldal

Transkript

1 Byantikvars rapport etter synfaring Ålmannvegen i Røldal 1. Innledning Ålmannvegen Veien fra øst til vest En rekke veitraseer i Røldal er registrert i Askeladden som fredet. Ser man nøyere på denne fredningen kommer det frem at det er Telemark Fylkeskommune som har registrert kulturminnene, og at det er noen uklarheter rundt fredningen (for eksempel er de registrert i Askeladden men vises ikke i Miljøstatus kart). Men for å begynne fra begynnelsen: Hva er ålmannavegen? I regional plan for Hardangervidda finner vi følgende sitat: Ferdsle. Det er eit nett av gamle vegar eller sleper over Vidda. Gamle sleper, bruer og vad er i stor grad frå før reformasjonen og dermed automatisk freda. Dei gamle ferdsleslepene er registrert gjennom Prosjekt Nordmannsslepene (Buskerud fylkeskommune 2001). Dei mest kjente av dei gamle slepene er Nordre Nordmannsslepa frå Eidfjord mot Tunhovd, Store Nordmannsslepa frå Ullensvang mot Telemark og Numedal, Nordmannsslepa frå Kinsarvik mot Telemark og Hardingslepa frå Sørfjorden mot Telemark. Marknadsplassane vart ofte lokaliserte ved sleper med stor trafikk. Telemark Fylkeskommune har i 2007 registrert Ålmannvegen. 2. Ålmannvegen i Røldal sentrum - oversikt På kartet nedenfor vises de fredete traseene som gule bånd med røde konturer gjennom Røldal, med forgreninger inn til stavkirken, over elven og ned over noen jorder der den kommer inn på eksisterende vei.

2 I det følgende vil jeg se nærmere på hovedtraseene. Synfaring fant som mange av bildene viser sted etter at den første snøen hadde lagt seg, og en ny synfaring bør finne sted når snøen er vekk. Men det har vært mulig å kartlegge mange av slepene og komme frem til noen konklusjoner som kan være nyttige i forbindelse med reguleringsplanen for Røldal, og som fylkeskommunen kan bruke som grunnlag for nærmere undersøkelser. Innledningsvis bør det påpekes at inntrykket er at disse traseene er tatt fra eldre kart, og at de ikke er basert på undersøkelser på stedet eller synfaringer. Det er Telemark fylkeskommune som har registrert dem, på grunnlag av et initiativ igangsatt av Buskerud fylkeskommune. Det er snakk om store områder som ligger sentralt, og det kan synes som mer hensiktsmessig å verne om de delene av veien som er synlige, der man kan sette opp skilt og dermed formidle historien om Ålmannvegen, og nedprioritere områder der det overhodet ikke finnes noen spor etter den, enten fordi traseen er i bruk som bilvei eller fordi området har vært i bruk som dyrket mark eller til andre formål i så lang tid at alle spor er forsvunnet. 3. Området mellom E134 og stavkirken Her krysser Ålmannvegen elven der broen står den dag i dag, og går så østover nedenfor men parallelt med E134 i ca 60 meter før den deler seg i to. Den ene traseen går parallelt med dagens Bygdaveg (gul linje uten blå midtstrek) mens den andre går parallelt med kyrkevegen over jordene mot stavkirken. Litt ovenfor stavkirken deles veien igjen, en trase går opp forbi Berge gård, den andre ned til stavkirken.

3 3.1 Område fra bro til Kalvatræet kulturhus (blå pil) Dette er kanskje området som er best bevart (hvis vi ser bort fra nylig vandalisme). Her er veien definert av flotte gamle steinmurer, og er klart synlig. Den går mellom Kalvatræet litteraturhus, et jorde og andre eneboliger opp mot broen, i et svært sentralt område. Foto tatt før snøen Foto tatt fra Kyrkjevegen (rekkverk nederst til høyre) der hele traseen er synlig til tross for snødekke.

4 Detaljer av steinmurer. Her bør man kanskje vurdere å sette området i bedre stand som et grøntanlegg. Anbefalinger Dette området anbefales å fredes, og det bør vurderes om ikke et større areal enn dagens 5- meters grense kan være aktuelt for å bevare opplevelsesverdien. Dessuten bør den delen av steingjerdet som ble skadet i november settes i stand igjen. Området er under sterkt press fordi det er så sentralt, og i dag er deg også utsatt pga. en grunneier som ikke viser nevneverdig respekt for verneverdier. Disse fotografiene er tatt henholdsvis for et par uker siden og i går. På første bilde ser vi at grunneier har revet en og en halv meter mur for å få tilgang til jordet (det finnes en annen inngang høyere oppe) og på andre ser vi at han dumper sne på den ene siden, og kjører helt inntil med snøplog på den andre. Her kan et hastetiltak se ut til å være nødvendig.

5 3.2 Trase fra Bygdavegen til veien mot Berge og Coop/samvirkelag (gul pil) Foto viser Urastovo. Ålmannvegen går rett ved husveggen, og synes som en fordypning ved trappen (veggen lengst vekk, mot Berge gård, på foto). Her er med andre ord traseen synlig, som en fordypning i bakken langs huset og ned mot bilveien til Berge gård. Her forsvinner den. Anbefalinger Hele traseen fra bygdavegen til veien mot Berge gård ligger på et jorde. Traseen er synlig, men ikke spesielt tydelig. Likevel kan det være aktuelt å verne om dette området, også fordi Urastovo (på bildet) er et typisk husmannshus og området forteller mye om Røldals historie. 3.3 Trase fra Samvirkelag til Røldal stavkirke (brun pil)

6 Uthuset lengst til venstre ligger ved siden av Coop-bygget. Den lille høyden til venstre ligger nedenfor Berge gård (se neste foto). Ålmannvegen går mellom dette uthuset (grønn liten pil på kartet) og Coop-bygget, over parkeringsplassen, inn i en hage og treffer den andre grenen av veien ved et steingjerde. Ålmannvegen går litt utenfor fotografiet, men som det fremgår på kartet er praktisk talt hele denne delen av veien (venstre gren nedenfor bilveien til Berge gård mot stavkirken) nedbygget. Berge gård. Bilveien går fra Kyrkevegen ved Coop-bygget (turistkontoret) opp til Berge gård. Foto er tatt ved kirken. Gavlen over den røde låven litt til venstre for midtparti er Samvirkelaget, steinene som stikker opp av sneen til høyre er hlydeb ved Berge gård. Veiskillet der en gren går opp mot samvirkelaget og broen, og en gren går opp mot Berge gård, befinner seg derfor et sted langs dette steingjerdet, kanskje nær der trærne står? Det er vanskelig å avgjøre med sne.

7 Anbefalinger Her er det vanskelig å avgjøre i hvilken grad traseen er bevart, så lenge snøen ligger. Det er uansett lite sannsynlig at verneinteresser vil komme i konflikt med andre tiltak fordi det er snakk om et jorde som er regulert til grøntstruktur. 3.4 Ved stavkirken (sort pil) Her går Ålmannvegen over kirkegården i rett linje fra inngangen (åpning i steingjerde) ned mot elven, parallelt med kirkens kortvegg. Det er ingen spor igjen etter denne strekningen. Går man i rett linje videre inn i kirkegården, skulle det være en åpning i steingjerdet på motsatt side.

8 Her er det imidlertid ingen tegn på at steingjerdet er avbrutt eller fylt igjen. Det er heller ikke noen spor etter en bro. Det har sannsynligvis vært snakk om en sti, heller enn en vei, og folk har sannsynligvis vadet over elven. Veien må ha gått omtrent her ifølge kartet. Det er ingen tegn på tidligere åpninger i steingjerdet. noen spor etter en bro. Det har sannsynligvis vært snakk om en sti, heller enn en vei, og folk har sannsynligvis vadet over elven. Enten har de klatret over steingjerdet, eller så har det blitt bygget senere. Det er vanskelig å avgjøre med sne. Anbefalinger Det er vanskelig å si om det finnes spor, men det kan se ut som at det er snakk om en sti fremfor en vei, og at alle spor er forsvunnet. Det har derfor lite hensikt å frede denne traseen.

9 4. Område nedenfor elven Selve elven og et belte langs den er i flomsone, og er mindre relevant for denne rapporten. Det fredete området identifisert med blå pil er et gravfelt, som ble fredet i Det andre området identifisert med gul pil er et bosetnings-aktivitetsområde, også dette fredet i Også i dette tilfelle har snøen gjort det vanskelig å undersøke, men det er tvilsomt om det finnes noen rester av Ålmannvegen her.

10 Ifølge kartet går Ålmannevegen gjennom dette uthuset, eller rett ved hjørnet til venstre. Steinene står ved teiggrense

11 Uthuset vist på fotografiene er vist med grønn pil, det røde uthuset på bildet nedenfor med gul pil. Det er ingen synlige tegn etter veien. Området bak det røde uthuset er kratt, og det er ingen tegn til stier eller veier.

12 Veien skulle gå omtrent slik. Det er ingen tegn til noen sti eller tråkk, dette er dyrket mark som pløyes.

13 Her skulle Ålmannvegen ha kommet inn på eksisterende vei (og fortsatt langs samme trase som eksisterende vei). Men det er ikke noe tegn til veien. Anbefalinger Det er naturlig å konkludere med at veien fra kirken over til Odlandsvegen har vært en sti med vadested over elven, og ikke en vei. Uansett er det ikke noen synlige tegn etter stien. Også dette bør bekreftes ved synfaring med bar bakke. Området er uansett regulert til grøntareal, og de store verneinteressene ved gården samt det faktum at det er snakk om et intakt kulturlandskap med typiske bygninger tilsier at området ikke bør omreguleres eller utbygges. Fredning av Ålmannavegen i dette området har imidlertid sannsynligvis liten hensikt. 5. Område ovenfor elven, øst for kirken Her følger Ålmannvegen samme trase som eksisterende bilvei, med unntak av to områder. Den ene (blå prikker) er et bratt område, hovedsakelig på privat grunn. Her kan det finnes spor av veien, men området er lite tilgjengelig og strekningen er svært kort. Den andre (gule prikker) går over et jordbruksområde og det har ikke vært mulig å observere noen synlige tegn etter veien. En samtale med en lokalkjent bekreftet dette, men det kan ikke utelukkes at synfaring med bar bakke vil vise noe annet. Det er uansett snakk om en kort strekning, på privat og lite tilgjengelig grunn.

14 Fra området vist med blå prikker

15 Fra området vist med gule prikker Anbefalinger Denne strekningen er fragmentert og ligger lite tilgjengelig til, og det har ikke vært mulig å finne noen synlige rester etter veien. 6. Avsluttende bemerkninger Disse observasjonene er resultat av en synfaring den 9. desember 2015 samt noen observasjoner fra tidligere synfaringer i Røldal. Bare de delene av Ålmannvegen som er mest relevante fordi de ligger i sentrale områder og kan komme i konflikt med andre interesser og planer er omtalt. Den kan således anses som et forarbeide til en mer fullstendig analyse, som uansett bør utføres i samarbeid med fylkeskommune. Tatt i betraktning at planarbeid pågår, kan den likevel være et nyttig verktøy mht. vurdering av reguleringsformål og tiltak i sentrale deler av Røldal, i påvente av vedtak fra Fylkeskonservator. En annen rapport om arkitektoniske kulturminneverdier fra nyere tid, anbefalinger om omsynssoner og estetiske retningslinjer vil også utarbeides i forbindelse med reguleringsplanen. Jorunn Monrad Byantikvar, Odda kommune

16