Byrådssak 180/14 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 180/14 Bergenhus, gnr. 164, bnr 949 m.fl., Lars Hillesgate 30, arealplan-id Forslag til detaljregulering med konsekvensutredning, 2.gangs behandling FIWE ESARK Hva saken gjelder: Entra Eiendom AS ved Opus Bergen AS i samarbeid med MAD Arkitekter AS, fremmer på vegne av selskapet Lars Hillesgate 30 AS planforslag med konsekvensutredning (KU) for om- og påbygging av eksisterende kontorbygg til «Media City Bergen» for samlokalisering av de store mediehusene, utdannings- og forskningsmiljøene i Bergen. Aktørene er TV2, NRK, BT, BA, Universitetet i Bergen og Vizrt. Planforslaget er tilpasset de ulike behovene ved en slik samlokalisering. Se figur 1-2 for lokalisering. Eksisterende bygning består av en terrassert base i fem etasjer og tre tårn der det høyeste tårnet er på totalt 15 etasjer. Hovedtårnet er det høyeste bygget i Bergen sentrum utenom Johanneskirken. Det legges i planforslaget opp til en økning av bruksarealet ved å øke basebygget og arealet til 6 etasjer, samt å bygge 2 etasjer på det nordligste tårnet. Dette vil gi ca m 2 nytt næringsareal og totalt bruksareal vil bli m 2 BRA. Utnyttelsesgraden i %-BRA for hele planområdet økes til %-BRA =1052 %. Se figur 3-4 for illustrasjon av påbygging og endring av fasade mot Lars Hillesgate. Figur 1: Oversiktskart Figur 2: Eksisterende bygg, tidligere DNB Figur 3: Påbygg skissert med gul farge Figur 4: Illustrasjon av fasade mot Lars Hillesgt 1

2 Reguleringsformålene foreslås til Forretning/kontor/tjensteyting. Forretningsformål er avgrenset til m 2. Byggehøyde er satt til kt +61,5 m før høyeste tårn og til kt +43,5 m for de to andre tårnene. Byggehøyde for takflate på basebygg er satt til kt+31,5 m., se figur 5 og vedlegg A. Mellom det nordligste og det midtre tårnet er det tenkt etablert et indre atrium. Mellom det midtre og det sørligste tårnet er det tenkt plassert et tversliggende takoppbygg som strekker seg fra fasadelivet mot Vestre Strømgate til fasadelivet mot Lars Hille gate. Takoppbygget skal inneholde TV-studioer. På fasaden mot Lars Hilles gate er det vist en «mediefasade» som består av en TV-skjerm på deler av fasaden. Plassering av antenner er vist på taket av midtre og søndre tårn. Antennene blir maksimalt 4 m høyere enn regulert byggehøyde. Parkering etableres i allerede eksisterende parkeringskjeller og er beregnet i tråd med Bergen kommunes parkeringsbestemmelser. Det legges i planforslaget opp til en vesentlig oppgradering av gater og byrom innenfor planområdet. Eksisterende tverrforbindelser, både den i sør og dagens ambulanseinngang i nord, mellom Lars Hilles gate og Vestre Strømkaien opprettholdes og etableres som offentlige gangveger, mellom Nygårdsgaten/bybanestopp og Nygårdstangen/ByGarasjen/kollektivterminal. Figur 5: Plankart, nivå 2 Vestre Strømkai skal opparbeides til et Torg. Jernbanesporet til havnen er regulert som del av kombinert formål med Torg og opprettholdes så lenge det er i formell drift. Det er utarbeidet egen konsekvensutredning etter pbl 4 med tilhørende forskrift som følge av at tiltaket er over 5000 m 2 BRA og berører kriteriene i 4 i samme forskrift som her gjelder kulturminneinteresser. Planprogram for konsekvensutredningen ble fastsatt i byrådssak Konsekvensutredningen er utarbeidet i to alternativ, ett 0-alternativ og alternativ 1 som er foreliggende planforslag For utfyllende opplysninger om planforslaget og konsekvensutredningen vises til vedleggene (materiale utarbeidet av forslagsstiller). Materialet er gjennomgått av fagetaten og anses som dekkende. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet Det kom inn 2 private merknader og 10 uttalelser fra høringsinstanser. I uttalelsene og merknadene blir det i hovedtrekk pekt på følgende: Det etterlyses en fyldigere analyse av temaene bystruktur og høyhusområdet Det må sikres gode tverrforbindelser og sikkerhet for myke trafikanter. Passasje i sør må åpnes opp og utbedres. Det må sikres et stort nok areal til inngangsparti/vrimleområde. Prosessen må samkjøres med andre pågående planprosesser i området. Viktig å vektlegge grønne intensjoner i den videre planprosessen. Trafikketaten er negativ til formål gatetun for Vestre Strømkaien. Det er behov for justeringer i bestemmelsene i forhold til kulturminne. Flere uttalelsesparter er kritisk til etablering av medieskjerm, særlig ut fra hensyn til trafikksikkerhet og ulemper for naboer. Det stilles spørsmål ved valg av renovasjonsløsninger. Det er skepsis til å ha vareleveringen innerst i gateløpet Vestre Strømkaien. Det stilles spørsmål om hvilke konsekvenser utviding av bygningsmassen får for naboeiendom i nordvest (tap av lys, innebygd gårdsrom m.m.). Planmaterialer er oppdatert i forhold til endringene, se fagnotat for nærmere beskrivelse. 2

3 Fagetatens vurdering Fagetaten har vurdert alle aktuelle tema i saken og kommenterer kun hovedpunktene, samt forholdet til barn og unges interesser, universell utforming og naturmangfoldloven. For nærmere opplysninger om øvrige tema henvises til forslagstillers planbeskrivelse, vedlegg C. Hovedformål Planforslaget er i samsvar med overordnede planer for sentrum, med unntak av kravet om 25 % av bruksarealet til boligformål. Etter fagetatens vurdering er ikke eksisterende bygningsmasse og lokalisering særlig egnet til bolig. En eventuell tilrettelegging av boliger i dette området vil medføre store utfordringer knyttet til bokvalitet, herunder støy og luftforurensing. Fagetaten slutter seg derfor til valg av formål. Transformasjon og kulturminnemiljø Planforslaget øker byggvolum og byggehøyder og prosjektet ligger i et område med flere kulturminneinteresser som gir behov for grader av hensyn til helhet ved utforming og tilpassing. Bygningsmassen er en del av «høyhusaksen» som strekker seg fra Høyskolen via Wigandgården, Fylkeshuset og videre til Ørnenkvartalet i nord. Basert på gjeldende kommuneplans arealdel og Høyhusmeldingen («Byggehøyder i det sentrale byområdet. Forslag til kommuneplan-bestemmelser» vedtatt i Bergen bystyre , sak , se vedlegg), har fagetaten ingen spesielle innvendinger mot påbygg på tårnene, men etter etatens vurdering bør de 3 tårnene fortsatt ha ulik høyde. Variasjonen i høyde er en av de arkitektoniske kvalitetene ved dagens bygningsmasse. Hvilket av tårnene i nord og sør som justeres, er etter fagetatens vurdering av mindre betydning, men følges terrenget er det høyden på tårnet i sør som bør økes med en etasje eller to. Det er høye kulturminneverdier i og tett inntil planområdet av både nasjonal og regional verdi: «Nygårdshøyden Murbyen» som er tatt med i Riksantikvaren sitt NB!register, og det er varslet oppstart av fredning av Lars Hilles gate 27 og 29, som ligger vis av vis planområdet («Auto23-bygget» og den gamle bensinstasjonen). I tillegg er Autogarasjen og den gamle bensinstasjonen i Nygårdsgaten en del av kulturminneinteressene. Eksisterende bygg i planforslaget har også en kulturminneverdi. Fylkeskommunen peker i uttalelse til planforslaget at Lars Hilles gate 30 er et markant høyhus som er autentisk, har høy arkitektonisk verdi, og som i nasjonal sammenheng er typologisk sjeldent: «Lars Hilles gate 30 er eit markant symbol på framstegstrua knytt til starten av oljealderen i Bergen på 1970 tallet, og er etter vår vurdering eit kulturminne med regional kulturminneverdi frå slutten av den seinmoderne arkitektoniske epoken». Bygningens fotavtrykk øker ikke, men den foreslåtte utvidelsen av bygningsvolumet vil kunne påvirke de omkringliggende bygningene/kvartalene. Utvidelse av de nederste etasjene der fasadelivet trekkes helt ut mot fortausarealet vil føre til et vertikalt fasadeliv som flukter med eksisterende nabofasade nord og sør for Lars Hilles gate 30, og det vil bli en «ny» fasadelengde på ca. 130 m. I konsekvensutredningen oppsummeres det følgende om forholdet til kulturminneinteressene i Nygårdområdet: En realisering av alternativ 1 vil ikke påvirke historiske sammenhenger mellom kulturminner/ kulturmiljø i influensområdet. Lars Hilles gate er allerede preget avhøyhusbebyggelse, og tiltaket vil ikke skape nye barrierer mellom bebyggelse med historiske eller funksjonelle sammenhenger eller kontekst. En realisering av tiltak iht planen vil imidlertid føre til en viss visuell påvirkning på kulturminner og en viss endring av opplevelsesverdien til flere av kulturminnene i influensområdet, i hovedsak grunnet utvidelsen av fasaden på bygget i Lars Hilles gate 30 og medieskjermen som vil etableres på de fire øverste etasjene her. En fasadelengde på 130 m er i seg selv i strid med føringene i KPA 2010 og KDP Sentrum som sier at kvartalslengden skal være maksimalt 70 m. Etter fagetatens vurdering taler det byplanmesssige grepet 3

4 med blant annet offentlige tverrforbindelser/passasjer for at bygningsmassens lengde kan forsvares. Fagetaten er mer kritisk til foreslått løsning med hensyn til overgangen til/møtet med Ingeniørhøgskolen. Etter etatens vurdering viser mottatt skisse at forslagsstiller ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt og underordnet seg de arkitektoniske kvalitetene og kulturminneinteressene knyttet til Ingeniørhøgskolebygget. Etter fagetatens vurdering bør overgangen mellom de to byggene skje i nivå med ingeniørhøgskolens veggliv. Alternativet vurderes å være at vegglivet til Media City Bergen trekkes tilbake fra hjørnet og ikke frem som i nærværende planforslag. Det fremskutte vegglivet til Media City Bergen bør avsluttes ved tverrforbindelsens nordre hjørne, se figur 6 med rød strek. Følges denne anbefalingen, vil bygningsmassens lengde avdempes samtidig som både den offentlige tverrforbindelsen og overgangen til ingeniørhøgskolebygget blir bedre markert og ivaretatt. Figur 6: Fasade, overgang til høyskole Omfang av medieskjerm på fasaden mot Lars Hilles gaten er vurdert i sammenheng med kulturminneinteresser og trafikksikkerhet. Ut disse vurderingene er det gjennom bestemmelser til planforslaget satt begrensning på omfanget i lengde og visning er ikke tillatt om natten, se vedlegg. Tverrforbindelser og byform Eksisterende tverrforbindelser/passasjer gjennom nordlig og sørlig del av bygget opprettholdes og sikres i planforslaget. Tverrforbindelsene er en viktig del av byformstrukturen og har stor betydning for gangtrafikk mellom Nygårdsområdet/bybanestoppet og Nygårdstangen med kollektivterminal og en rekke funksjoner. Tverrforbindelsen har også en viktig kontakt til planlagt gang- og sykkelvei over Nygårdstangenområdet til Kalfaret, se figur 8. Når det gjelder Vestre Strømkai legger planforslaget til rette for opparbeiding til et spennende og trivelig byrom med bruk av Torg som reguleringsformål. Trafikk og adkomst Trafikkarealet i Lars Hilles gate vil ikke bli særlig berørt av planforslaget. Adkomst for bil og større kjøretøyer vil skje via Vestre Strømkaien. Her legges det opp til løsninger for sambruksområde «shared space» hvor all ferdsel skal være på de myke trafikanters premisser. Plassen skal således omfatte trafikk, oppholdssoner og ulike aktiviteter. Området vises som offentlig torg kombinert med jernbanespor på plankartet. Jernbanesporet til havnen har ikke vært i bruk på flere år, men skal opprettholdes så lenge det formelt er i drift. Parkering Parkering skal skje i eksisterende parkeringskjeller med eksisterende adkomst Vestre Strømkaien. Parkeringsdekning er fastsatt i samsvar med bestemmelsene i KPA2010 for sone P1. Konsekvenser for nabo Plan om økt byggehøyde vil ha konsekvens for nabobygget mot nord, Wigandbygget, som har vinduer på gavlveggen mot foreliggende byggeprosjekt. Wigandbygget har også pågående planarbeid ( Bergenhus, gnr 164 bnr 941 mfl., Agnes Mowinckels gate 5) for økt bruksareal og byggehøyder, slik at økte byggehøyder gir konsekvenser for begge parter. For Wigandbygget foreligger det forslag om å øke bygghøyden til kt+55 m.. Etter fagetatens vurdering er dette et privatrettslig forhold da det følger av bestemmelse 4.5, femte ledd, i kommunedelplan Sentrum at fasadeliv som hovedregel skal fremstå som sammenhengende fra gateplan og opp, og bidra til kvartaler med sammenhengende veggliv for byrommene. 4

5 Universell tilgjengelighet Det er krav i byggesaksforskrift TEK10 om at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for planlegging og som følges opp med krav i bestemmelsene om at ny bebyggelse skal ha universell utforming, jf Krav til universell utforming gjelder i forhold til både uteareal og byggverk. Fagetaten anser at aktuelle krav om universell utforming er oppfylt og har ingen ytterligere kommentarer. Barn og unges interesser Arealet brukes ikke av barn og unge til lek og opphold da det er utbygd. Naturmangfold Planområdet er utbygget, har ikke preg av natur og naturlig vegetasjon og omfatter ikke naturområder eller områder for friluftsaktiviteter. De foreslåtte tiltak vurderes da ikke å være i konflikt med intensjonene i Naturmangfoldloven. Rekkefølgekrav Det er medtatt rekkefølgekrav som stiller krav til at før det kan gis midlertidig brukstillatelse/ ferdigattest skal Vestre Strømkaien opprustes og etableres som nytt byrom samt tilrettelegging av offentlige passasjer gjennom bygget være gjennomført. Planfaglig oppsummering Fagetaten slutter seg i hovedsak til hovedformålet (kombinert formål forretning/ kontor/ tjenesteyting) og det planfaglige grepet i planforslaget. Etter fagetatens vurdering må imidlertid planforslaget endres på følgende punkter for å være tilfredsstillende: Vegglivet mot Nygårdsgaten må ved overgangen til Ingeniørhøgskolen trekkes tilbake slik at det flukter med Ingeniørhøgskolens veggliv, og det i alle etasjer. Dette både for å ivareta de arkitektoniske kvalitetene og kulturminneinteressene knyttet til Ingeniørhøgskolen, for å markere passasjen og å bryte ned den lange fasaden langs Lars Hilles gate. Tårnene i nord og sør skal fortsatt ha ulik høyde. Det anbefales at høyden på tårnet i sør økes med en eller to etasjer. Bestemmelsene 5.3.4, 5.3.8, og anbefales omformulert slik at søknad om tillatelse til tiltak sendes både lokal- og regional kulturminnemyndighet til uttalelse. Forslaget til reguleringsplan anbefales vedtatt med overnevnte endringer. Byrådets vurdering Byrådet ser positivt på planforslaget og slutter seg til hovedpunktene i fagetaten sin vurdering. Planforslaget legger til rette for utbygging av et spennende bygg og medievirksomhet som vil bidra til ønsket transformasjon ved byens mest tilgjengelige og sentrale punkt i Nygårdstangenområdet. Det pågår en rekke planarbeid for Nygårdtangen og tilliggende områder som vil endre og transformere denne sentrale delen av sentrum. Figurene 8 og 9 viser foreløpige skisser for planarbeidene og gir et mer helhetlig inntrykk, knyttet til arbeidet med reguleringsplanen for Nygårdstangen. På figuren er det lagt inn nye byggehøyder for aktuelle prosjekter, men foreløpig ikke skissert for Lars Hillesgate 30 sin del. Planforslaget er utformet med hensyn til nære omgivelser som også har store kulturminneinteresser, samtidig som det styrker, moderniserer og utvikler funksjoner og ferdsel i det offentlige gaterom. 5

6 Eksisterende bygg er det høyeste bygget (etter Johanneskirken) i Sentrum og har en tydelig profil i bybildet med sine 3 tårn. Bygget er en sentral del av høyhusaksen og etter byrådet sin vurdering legger planforslaget til rette for at høyder og profilen beholdes og utvikles videre, se figur 7 og figur 9. Byrådet vil understreke at planforslaget og prosjektet styrker målsettingene om videre utbygging av Kulturbyen Bergen gjennom å realisere en medieby, i samsvar med byrådet sin politiske plattform. Byrådet ser også prosjektet som en oppfølging av arbeidet med å etablere kulturnæringsklynger. Planforslaget er i samsvar med Kommunedelplan Sentrum, målsettinger om utvikling av byform, struktur og arkitektur i kommuneplanen (jf 6) og med bestemmelser om parkeringsdekning i sentrum. Når det gjelder byggehøyder har byrådet notert seg fagetaten sin anbefaling om at variasjonen på tårnhøydene bør videreføres ved at byggehøyden på det sørlige tårnet økes med 1 2 etasjer, som vil bety 4 8 meter. Byrådet kan derimot ikke tiltre fagetaten anbefaling om at dette påføres plankartet ved behandling av foreliggende sak. Byrådet ser positivt på en økt byggehøyde i dette området. Siden dette forslaget ikke har vært en del av planforslaget som var til høring, foreligger det ikke hjemmel for å vedta planen med en slik høyde. Byrådet anbefaler at dette punktet tas med i innstillingen som et eget punkt, se punkt 3. Økt høyde av tårnet i sør vil ta vare på byggets profil og vil kunne representere en mulighet for å dekke evt økt behov for bruksareal ved en senere utbygging. Spørsmålet om økt høyde og økt bruksareal i samsvar med høyhusaksen, kan etter byrådets vurdering tas opp som en mindre endring av planen. Fagetaten peker på behovet for å ta vare på byggets tårnstruktur og at tårnene skal være mest mulig synlig sett fra Lars Hilles gate. Fagetaten anbefaler at økt synlighet for eksempel kan oppnås gjennom tilbaketrekking av fasaden fra Lars Hilles gate eller ved materiell behandling. Etter byrådet sin vurdering vil økningen av byggehøyden på det nordre tårnet med 2 etasjer og anbefalingen om å øke det sørlige tårnet med 1 2 etasjer, bidra til å øke synligheten og ivareta tårnstrukturen. Ut fra dette anbefaler byrådet at denne anbefalingen fra fagetaten ikke tas med i innstillingen i saken. Byrådet viser her også til innstillingens punkt 1 d) med intensjonen om å videreføre struktur, form og materialitet i eksisterende bygg ved transformasjonen til et nytt bygg for å kunne skape en god arkitektonisk helhetsvirkning, som dekkende for dette synspunktet. Figur 7: Illustrasjon av fasade og planlagte byggehøyder mot Lars Hilles gate for Wigandgården, Lars Hilles gate 30 og Nygårdsgaten 114/Høyskolen. Omfang av medieskjerm skal reduseres ved utbygging. Når det gjelder forslaget i bestemmelsene om krav til saksbehandling av kulturminneinteressene i byggeprosjektet og fagetaten sine anbefalinger om endringer, ser byrådet behov for å presisere forståelse av kulturminnemyndighet og krav til saksgang. 6

7 Hordaland fylkeskommune ved fylkeskonservator representerer regional kulturminnemyndighet etter Kulturminneloven og forvalter myndigheten om kulturminneinteresser i plansaker gjennom uttalelser til planforslag til kunngjøringer om oppstart og/eller til offentlig ettersyn. Fylkeskommunen har ikke en lovdefinert rolle om ytterligere uttalelser eller godkjennelser til oppfølgende behandling av søknader om (bygge)tiltak. Byantikvaren er kommunens fagetat i faglige spørsmål etter lov om kulturminneinteresser i plan- og byggesaker og involveres i saker der kulturminneinteresser berøres. Ut fra dette vil byrådet anbefale nødvendige endringer i fagetaten sin anbefaling for endringer i 5.3.4, og 5.3.9, se tilsvarende punkt i innstilling. Ut fra byantikvarens etablerte rolle i plan- og byggesaksbehandling er det ikke nødvendig å spesifisere den spesielt i forslag til bestemmelser, og byrådet anbefaler at denne spesifiseringen tas ut av forslag til innstilling, se punkt 1 b og c). Byrådet vil peke på at denne klargjøringen av forståelsen av kulturminnemyndighet bidrar til forenkling og effektivisering av saksbehandlingen av byggetiltak, samtidig som det er tatt aktuelle hensyn til kulturminneinteressene ved fagetaten sin involvering i plan- og byggesaksbehandlingen. Når det gjelder påpekte behov for hensyn til historiske elementer i eksisterende kantine, ser byrådet behov for å klargjøre begrepet «søkes videreført» ved å beholde forslaget fra forslagsstiller om samarbeid med antikvariske myndigheter, presisert til å være byantikvaren, se innstillingens punkt 1 d). Figur 8: Foreløpig illustrasjon av utbygging på Nygårdstangen, som eget planområde og for tilliggende planområder, samt et perspektiv på potensialet for utbygging på godsterminalområdet. Illustrasjonen viser også en planlagt gangvei fra Høyskolen, over Nygårdstangen og terminalområdet til Kalfaret. 7

8 Figur 9: Foreløpig 3D-illustrasjon av skissert utbygging av nye byggevolum og byggehøyder på og ved Nygårdstangen. Forslag om økte byggehøyder på Lars Hillesgate 30 er foreløpig ikke lagt inn i denne illustrasjonen fra arbeidet med reguleringsplanen for Nygårdstangen. Når det gjelder kravet om konsekvensutredning iht forskrift og fastsatt program, er det etter byrådet sin vurdering utført en tilfredsstillende beskrivelse av konsekvenser av tiltaket og de oppsatte alternativene. Byrådet viser her til utredning og konklusjon som er tatt inn i planbeskrivelsen, og anser at utredningsplikten er oppfylt, se vedlegg. Fagetaten har i sin vurdering og anbefaling pekt på at den lange fasaden sin overgang til Ingeniørhøgskolebygget bør skje i nivå med høgskolens veggliv, for å ivareta arkitektoniske kvaliteter og kulturminneinteresser til bygget. Planforslaget viser denne løsningen for 1. og 2.etasje for å fremheve den offentlige tverrforbindelsen/passasjen og avdempe noe av bygningsmassens lengde. Ut fra behov for bruksareal er denne løsningen ikke vist for de øvrige etasjer i basebygget. Byrådet slutter seg til fagetaten sin vurdering av løsning for overgangen til høgskolebygget som ønskelig, men vil peke på behovet for å vektlegge tilstrekkelig bruksareal til byggets funksjoner. Ut fra denne vurderingen kan ikke byrådet slutte seg til dette punktet i fagetatens anbefaling til vedtak. Oppsummering Planforslaget for utbygging av Lars Hilles gate 30 til «Media City» er i samsvar med overordnede planer og målsettinger. Planforslaget er bearbeidet med hensyn til aktuell situasjon og kulturminneinteresser i Nygårdstangenområdet og har utforming og bestemmelser som tilrettelegger for ønsket transformasjon i området. Planforslaget gir positive bidrag til byform og struktur gjennom styrking av det offentlige gaterom og muligheten for utvikling av høyhusaksen ved byens mest tilgjengelige punkt. Byrådet anbefaler at planforslaget vedtas med endringer som fremgår av innstilling. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til plan- og bygningsloven ligger det til bystyret å vedta reguleringsplan. Komite for miljø og byutvikling skal avgi innstilling i saken. 8

9 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens vedtas følgende forslag til detaljregulering: 1. Bergenhus, gnr 164 bnr 949 mfl., Lars Hilles gate 30, Arealplan-ID , vist på plankart sist datert med tilhørende reguleringsbestemmelser datert/revidert , med følgende endringer: Bestemmelser: a) Endring av til: «Det tillates medieskjerm på deler av fasaden mot Lars Hilles gate. Utforming av medieskjermen skal ses i sammenheng med resten av fasaden, og begrenses til deler av fasaden. Skjermen skal ikke strekkes lenger mot sør enn midtre tårn. Det tillates tikker (smal stripe med skjerm som viser tekst) langs større del av fasaden.» b) Endring av til: «Ved en transformasjon av eksisterende bygg skal det være en intensjon å videreføre struktur, form og materialitet. Målsetningen er å skape en god arkitektonisk helhetsvirkning.» c) Endring av til: «Historiske elementer fra den eksisterende kantinen skal søkes videreført. Arbeidet skal utføres i samråd med byantikvaren. 2. Bestemmelser rettes opp i samsvar med bystyrets vedtak før vedtaket kunngjøres. 3. Kommunen vil anbefale og ser positivt på økt høyde på tårnet i sør med inntil 8 meter (1-2 etg.), slik at tårnene i nord og sør fortsatt kan ha ulik høyde. Dato: 13. mai 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Vedlegg: fagnotat, datert med følgende vedlegg: A. Plankart datert B. Reguleringsbestemmelser, datert C. Planbeskrivelse, datert D. Merknadskommentarer og oppsummering av endringer, datert E. Illustrasjonsplan datert F. Notat angående Medieskjermen og trafikksikkerhet Lars Hilles gate 30 G. Uttalelse fra Jernbaneverket, datert H. Uttalelse fra Statens vegvesen, datert I. Illustrasjon hjørnet mot Ingeniørhøgskolen J. 4 stk. notater vedrørende parkering K. KU byform, datert L. Fasader mot øst og vest, datert M. Presentasjon shared space, datert N. Tverrsnitt 1-1 og 2-2, datert O. Lengdesnitt A-A og B-B, datert P. Sol-/skyggediagram eksisterende og ny bebyggelse Q. KU kulturminne og kulturmiljø, datert R. Høyhusmelding, Bystyresak