NOTAT: Nygårdsgaten 114/ Avsjekk planprogram versus planforslag

Transkript

1 NOTAT: Nygårdsgaten 114/ Avsjekk planprogram versus planforslag Plangrense for Nygårdsgaten 114 (planid ) er justert ved flere anledninger, se figur. Derfor foretas en særlig avsjekk av foreliggende planforslag mot planprogram, datert , revidert Planprogrammet lister krav og aktuelle avveininger, som alle er ivaretatt i planforslag. Figur 1: Planområde er endret siden vedtatt planprogram. Øverst t.v.: Plangrense i tråd med Byrådets vedtak for planprogram, , grunnlag for KU, mm. Øverst i midten: planområdet senere redusert. Øverst t.h.: Plangrense utvidet i 2019, i hovedsak mot sør (for å regulere grønt lokk), samt noe mot nord, etter dialog med fagetaten. Nederst: omtrentlig gjeldende plangrense, som sett ovenfra mot vest. Gul skravur indikerer hovedutvidelse av planområdet. (Opus Bergen og google.com/maps) 1

2 Justering plangrense Plangrense er justert flere ganger siden oppstart i I utgangspunktet omfattet planforslaget også Nygårdsgaten 112, men dette bygget ble senere tatt ut av plan. Våren 2019 ble planområdet utvidet mot sør, for å omregulere «lokket» over tunnelmunning på E 39 i sør, og fjerne regulert bygg. Dette iht. tilbakemelding fra kommunen. Det stilles ikke rekkefølgekrav i planforslaget knyttet til realisering av «lokk» med grøntareal. Videre er plangrense noe utvidet i nord, for å omfatte eksisterende inngangsparti/kafé og veggliv til bebyggelse i nord, og for å sikre gjennomgang til fremtidig offentlig gang/sykkelvei fra Kalfaret. Utvidelsen mot nord utgjøres av areal som inngikk i planområdet i vedtatt planprogram, og er dermed inkludert i grunnlaget for utarbeidelse av Konsekvensutredning (KU), mm. Arealet som nylig er inntatt mot sør, som i dagens situasjon er luft over tunnelmunningen, er regulert som lokk med bygg på. Arealet utgjør en del av det såkalte influensområdet i KU sammenheng. Planprogram versus planforslag Planprogrammet lister krav og aktuelle avveininger. I tillegg til spesifikke krav til KU, nevnes punkter som omtales i tabell under: Planprogram 2014 Planforslag 2019 KDP 2010 Høyhus utover KDP 2010 rammer (på 27m i Tillater gesimshøyde inntil kote +61,5, (se tabell), som senterområde) skal vurderes på bakgrunn av tilsvarer Medias City Bergen. Et overordnet konsept for Høyhusmelding, da tiltaket ligger i den såkalte bebyggelsen har vært å tilpasse seg høyhusaksen fra nord, høyhusaksen, der maksimal byggehøyde i dag med bl.a. Media City Bergen og Hordaland ligger på ca. 50 meter. Fylkeskommune, med en nedtrapping mot Store Lungegårdsvannet, og den lavere bebyggelsen mot den sydlige avslutningen av Nygårdshøyden. Utdypes i planbeskrivelsens avsnitt 5.3 og , og KU, gjengitt i planbeskrivelsens avsnitt 7.3 og 7.4 Planområdet berøres av hensynssone «Bevaring kulturmiljø» (H ) med retningslinje: «Historisk senter: Sentrum: Kulturminneverdiene i området er betydelige, og må vurderes spesielt i søknader om tiltak, jf. retningslinje , KPA Planbeskrivelse redegjør for utforming og bakgrunnen for dette i avsnitt 5.5: «Lavblokken er foreslått bevart, noe som har vært viktig for Byantikvaren, ettersom denne er den mer lavere og tilbaketrukne delen av Ingeniørhøyskolen, som er verneverdig. For Byantikvaren har det også vært viktig at en gjennom planforslaget ikke bare bevarer fasaden til Ingeniørhøyskolen, men bygget i sin helhet og hvordan dette fremstår. Et avbøtende tiltak for kulturminner/kulturmiljø i influensområdet nevnt i konsekvensutredningen for kulturminner er å åpne fasaden mellom Nygårdsgaten 112 og 114, for slik å etablere gode siktlinjer fra bla. Geofysen og skape mer luft mellom byggene. Dette forutsettes gjort når gang og sykkelveg fra Kalfaret inn i planområdet etableres. 2

3 En nedtrapping av byggehøyder mot sør bidrar til at bygningenes form tilpasses landskapet og virker dempende overfor St. Paul gymnas og Geofysen.» Kulturminner og kulturmiljø utredes i KU, gjengitt i planbeskrivelsens avsnitt 7.4 og 7.5. Ligger i gul sone i forhold til luftkvalitet, (jf. 17 og i bestemmelsene), og utredning kreves for boliger. Ved oppstart var bolig vurdert som et mulig formål, noe som ikke lenger er aktuelt i foreliggende planforslag, pga. lokalisering nær hovedvegsystemet som gir støy og luftforurensingsproblematikk, lite forenelig med bolig. Planbeskrivelsens avsnitt redegjør for Luftkvalitetsvurderingen av eksisterende luftkvaliteten i planområdet og hvorvidt planforslaget innebærer noen konsekvenser for lokal luftkvalitet. Deler av bygningsmassen, som vender ut mot henholdsvis Nygårdsgaten og Nygårdstangen, ligger i rød sone i forhold til støy fra veitrafikken, og støyvurdering er påkrevd. For utfyllende informasjon, se egen rapport for luftkvalitetsvurdering (Opus Bergen AS 2016). Ved oppstart var bolig vurdert som et mulig formål, noe som ikke lenger er aktuelt i foreliggende planforslag, pga. lokalisering nær hovedvegsystemet som gir støy og luftforurensingsproblematikk, lite forenelig med bolig. Planen legger ikke opp til støyfølsom arealbruk og en vil kunne skjerme kontorarbeidsplassene fra støy i bygget. Det er fastsatt i bestemmelsene at «Bygningen har en slik konstruksjon at innvendig støynivå holdes innenfor gjeldende teknisk forskrift. Bygningene skal ha balansert ventilasjon og det skal dokumenteres tilfredsstillende kvalitet på fasadetiltak». Støy omtales bl.a. i planbeskrivelsens avsnitt og i ROS rapport Trafikksikkerhetsplan Nygårdsgaten/ Lars Hilles gate vises som en utrygghetsstrekning. Planen fastsetter strekningsvis tiltak i området (tiltak 5117), som er parkering forbudt langs sykkelfeltet. KPA 2010 vs. KPA 2019 Formål KPA 2010 vs. KPA 2019 All parkering oppføres i samlet anlegg over én underetasje, hovedsakelig under felt BKB1. Dermed overholdes parkeringsforbud langs sykkelfelt. Se bl.a. planbeskrivelsens avsnitt Planens formål er i tråd med gjeldende kommuneplan, , der arealet er avsatt til senterområde S8. Planens formål er også i samsvar med forslag til ny KPA 2019, der arealet er avsatt til (indre) byfortettingssone. KPA 2019 viser forøvrig at planområdet er i gul sone knyttet til helikopterstøy, i rød sone knyttet til veistøy, i gul sone knyttet til luftkvalitet, og også faller innenfor hensynssone for historisk sentrum. 3

4 Konsekvensutredning: Størrelsen på tiltakene det planlegges for utløser krav om konsekvensutredning etter (tidligere) forskrifts 2 f) og vedlegg 1. Det er gjennomført konsekvensutredning for følgende tema: 1) bystruktur, 2) kulturminner og kulturmiljø, 3) trafikk og parkering og 4) klima og miljø, som påkrevd i vedtatt planprogram. Planområdet det er utredet for er identisk med lokalisering og omfang som vedtatt i planprogram, m.a.o. mer omfattende enn senere plangrense, med unntak av «lokket» mot sør. Konsekvensutredningene tar for seg mulige konsekvenser for to utredningsalternativene i tillegg til 0 alternativet (som representerer en dagens situasjon, samt vedtatte planer): 0 alternativet: Videreføring av dagens situasjon. Ca m2 BRA kontor, undervisningsformål og parkering. Alternativ 1: Sentrumsformål, kontor, hotell og privat tjenesteyting, i størrelsesorden m² nye næringsarealer (Ca m2 i tillegg til dagens areal), med høy tomteutnyttelse. Flere bygg med byggehøyde som samsvarer med beliggenheten i høyhusaksen. (Det er for begge utbyggingsalternativene lagt til grunn høy tomteutnyttelse), flere høye bygg gir mer åpent rom på bakkeplan og større muligheter for byrom, gang og sykkelakser og lignende. Alternativ 2: Sentrumsformål, kontor, hotell og privat tjenesteyting, i størrelsesorden m² nye næringsarealer (Ca m2 i tillegg til dagens areal), med høy tomteutnyttelse. Byggehøyden er mer variert med 1 2 bygg med byggehøyde 50 meter, ellers maksimal byggehøyde 30 meter. Bebyggelsen blir lavere og tettere enn for alternativ 1. En like tett, men lavere bebyggelse sammenlignet med alternativ 1 gir mindre fritt areal på bakkeplan. Figur 2. Illustrasjon alternativ 1 KU område, flyfoto fra sørvest. Illustrasjon: SE arkitektur AS,

5 Figur 3. Illustrasjon alternativ 2 KU område, flyfoto fra sørvest. Illustrasjon: SE arkitektur AS, 2016 Figur 4. Faktisk planforslaget sett fra nordvest i retning Store Lungegårdsvann. På denne illustrasjonen er inngangspartiet mellom Nygårdsgaten 112 og 114 bevart. Geofysen ligger nederst i bildet. Illustrasjon: SE arkitektur AS 5

6 Planprogram 2014 Planforslag 2019 KU Bystruktur Form/plassering Byggehøyder/utnyttelse Framtoning/funksjon mot vei/byrom Utforming byrom/bebyggelse Bylandskapet, fjernvirkning og silhuett Attraktivitet gateplan Forhold til eksisterende og vedtatt ny bebyggelse Bystruktur omtales i planbeskrivelsens KU avsnitt 7.4.1, der det bl.a. konkluderes med at byrommene får ikke endret form eller innhold annet enn at fasadene kommer noe tettere på fortau og gateløpet i Nygårdsgaten (alt. 2 KU) og bygningsmassen blir mer kompakt mot øst. Gang og sykkelmønstre vil forbedres med utbyggingsalternativene. Universell utforming Valgte løsninger for uu. omtales i planbeskrivelsens avsnitt 5.8 Tema knyttet til bystruktur har vært sentrale gjennom hele planprosessen og har vært gjenstand for behandling på flere arbeidsmøter. Av materiale til innlevering viser vi særlig til «Landskapssnitt», «Fasader», samt «Perspektiv og fotomontasje» som utdypende kilder. KU kulturminner- og kulturmiljø Visuell påvirkning Nedre Nygård, nasjonale og Regionale kulturminner Visuell påvirkning av bygg i Nygårdsgaten og Lars Hilles gate Virkning for eksisterende bygg, særlig ingeniørhøyskolen Virkninger for utvidet byrom En rekke kulturminner og kulturmiljø utredes i egen KU, vedlagt, oppsummert i planbeskrivelsens avsnitt Alt.1 og alt. 2 i KU er vurdert til liten/middels negativ konsekvens for kulturminner/kulturmiljø. Alt.1 gir mer kompakt bygningsmasse, konsentrert mot motorveien i øst; mens alt. 2 gir mer oppbrutt/ avtrappet bygningsmasse, men større barrierevirkning vest i planområdet mot Nygårdsgaten. Begge alternativene vil medføre støyskjerming fra motorveien øst for planområdet, som kan være en positiv innvirkning på kulturminnene på Nedre Nygård. Alt. 2 er vurdert som mest negativt for influensområdet, pga. barrierevirkningen et påbygg på Nygårdsgaten 114 kan få mot Nygårdsgaten og mot Allégaten 70, som er et kulturminne av stor verdi. Forelagt planforslag halverer antall nye m2, og trapper ned, slik at forslaget vil gi mindre omfang for kulturminner og kulturmiljø. 6

7 KU Trafikk og parkering Trafikkbelastning Trafikksikkerhet Gangakaser og sykkelakser Reduksjon av planforslag ift. KU alternativ, gir mindre belastning på trafikk og parkering. Tema er utredet i KU og oppsummert i planbeskrivelsens avsnitt KU Klima og miljø Lokalklima ved bygningsmassen, planforslagets påvirkning Forurenset grunn, i forbindelse med rivning av eksisterende bygningsmasse For tema Klima og miljø er det ikke utarbeidet en samlet rapport som omfatter alle tema fastsatt i planprogrammet; klima (herunder lokalklima, sol/skygge, vind og luftforurensning) og miljø (herunder forurenset grunn). Vedlagt planforslaget ligger egne rapporter for luftforurensning og forurenset grunn. Resten av undertemaene er skrevet direkte inn i planbeskrivelsen, og temaene vind og lokalklima er slått sammen. Ved en volummessig mindre utbygging enn det KUalternativene utreder, vil f.eks. skyggevirkning bli mindre. Gradvis endring og trapping i høyde av bygninger i byområder som planforslaget legger opp til innebærer generelt sett lavere vindhastigheter på bakkenivå, mens brå endringer i høyde skaper og store vindfang og mer vindbevegelse ved bakken. Lokalisering/fotavtrykk av bygg er den samme i planforslag som i alternativ, slik at uterommet sentralt i planområdet vil bli skjermet. Egen rapport omhandler forurenset grunn, (Cowi Konsekvensutredning bygningsmasse og forurenset grunn), om ev. utslipp til omliggende resipienter eller annen spredning av forurensning under gjennomføring av tiltak og i driftsfasen, samt krav til undersøkelse av stående bygningsmasse og korrekt avfallshåndtering av bygningsmaterialer ved rivning. Konklusjoner endres ikke som følge av at foreslått tiltak er redusert ift. alternativ. Oppsummert i planbeskrivelsens avsnitt

8 Konklusjon KU og andre utredninger er gjennomført på bakgrunn av et større og dels divergerende planområde i forhold til foreliggende planforslag. Vi finner at ulike krav til vurdering og utredning innfris gjennom foreliggende dokumentasjon. Selv om planens utforming ikke er lik noen av de utredede alternativene, belyses aktuelle problemstillinger tilstrekkelig. For arealet som er tilkommet i sør, kan vi ikke finne at et ev. framtidig grønt lokk over tunnelmunning vil slå mer negativt ut enn nåværende urealiserte regulering med byggeformål. Tvert imot, vil grønt lokk gi mer byrom, bedre luftkvalitet, osv. Samtidig er tilkommende bygningsvolum redusert ift. alternativ vurderinger. Jevnt over gir dette noe mindre trafikkbelastning, mindre påvirkning på kulturminner, osv. 8