Nygårdsgaten Luftkvalitetsvurdering. Opus Bergen AS

Transkript

1 Nygårdsgaten Luftkvalitetsvurdering Opus Bergen AS

2 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft i Kapittel 7 om lokal luftkvalitet setter minimumskrav til kvaliteten på all utendørs luft, for å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer. Kapittelet inneholder juridisk bindende grenseverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter som skulle oppfylles innen Kommunen er forurensningsmyndighet og skal sørge for at disse blir overholdt. I Bergen kommune er ansvaret som forurensningsmyndighet lagt til Byråd for byutvikling, klima og miljø, ved klimaseksjonen. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) skildrer grunnlag for etablering av luftforurensningssoner i områder der det er fare for helseskader som følge av luftforurensning. Anbefalte grenser for gul sone er basert på luftkvalitetskriteriene utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet (tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet). Anbefalte grenser for rød sone er basert på forurensningsforskriftens grenseverdier, slik at de avgrenser avviksområdet. Luftforurensningssoner legges til grunn ved arealplanlegging med hensyn til bygging eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, og virksomhet som kan bidra til økt luftforurensning. I Kommuneplanens Arealdel 2010 (KPA 2010) er det etablert luftforurensningssoner som hensynssoner (fare for luftforurensning). Nitrogendioksid (NO2) er det forurensningselementet som er mest problematisk for Bergen i forhold til forskriftenes krav. Svevestøv (PM10) er også en vesentlig forurensningskomponent i Bergen. Eksos fra biltrafikk er identifisert av kommunen som den viktigste kilden til luftforurensning i Bergen. Piggdekk, vedfyring i private husholdninger og eksos fra skipsfart og båter i Bergen havn er også anerkjent som kilder av betydning. 2 Planområdet Planområdet for Nygårdsgaten ligger i gul sone for luftforurensning i KPA 2010 (se figur 1). Gul forurensningssone er en vurderingssone der retningslinjer anbefaler aktsomhet ved etablering av bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Dagens bruk i området er skole og kontorlokaler med parkering, og det utredes som 0-alternativet i konsekvensutredningen. Skoler er blant bruksformålene som defineres som følsomme for luftforurensning i KPA Formålet med planen er utbygging til sentrumsformål, kontor, hotell og privat tjenesteyting. Disse bruksformålene defineres ikke som følsomme for luftforurensning i KPA Imidlertid videreføres skolen i begge utbyggingsalternativene og kommunen har bedt om at det vurderes å ta bolig inn i planforslaget. Begge utbyggingsalternativene legges til rette for økt utnyttelse i størrelsesorden m 2 i tillegg til dagens bruksareal (BRA), som er ca m 2. Alternativ 1 innebærer en større andel av bygningsmassen som bygges opp mot maksimal byggehøyde og dermed mer fritt areal på bakkeplan enn Alternativ 2. 1

3 Luftkvalitetsvurderingen bruker tilgjengelige datakilder for å anslå den sannsynlige eksisterende luftkvaliteten i planområdet. Det vurderes også om planforslaget innebærer noen konsekvenser for lokal luftkvalitet. Figur 1. Planområdet for konsekvensutredning vises med rosa stiplet linje; planområdet for byggetrinn 1 vises med svart stiplet linje; gul luftforurensningssone vises med skravur; trafikkmengde (ÅDT i 2015) vises med blå tekst. 2

4 3 Vurdering 3.1 Kilder til luftforurensning I følge listene over bedrifter/anlegg med rapporteringsplikt til og tillatelse fra Miljødirektoratet eller Fylkesmannen med årlige utslipp til luft og vann (via Norske utslipp: og http: // &s=600) finnes det to registreringer innenfor 1 km av planområdet. Disse er Theodor Olsens Eftf. Sølvvareverksted og Amalie Skrams videregåendeskole. Begge to registreringene er knyttet til utslipp til vann, og ikke knyttet til vesentlig utslipp til luft. Det introduseres heller ikke industrielt bruksformål som blir assosiert med utslipp i planforslaget. Trafikkutslipp er identifisert som den viktigste kilden til luftforurensning i planområdet. Et stort og komplisert vegkryss der E39, E16 og RV555 møtes grenser til planområdet i øst og sør. RV555 går inn i Nygårdstunnelen i sørvesthjørnet av planområdet. Årsdøgntrafikk (ÅDT) i 2015 for de ulike delene av krysset samt andre veger i nærområdet ble innhentet fra Nasjonal vegdatabank (via vegkart: og vises i figur 1. Blant vegstrekningene som er mindre enn 50 m fra planområdet finnes det flere med høy trafikkmengde. Disse er E16 med ÅDT nordover fra krysset, kjørefeltet med sørgående trafikk på E39 gjennom krysset fra Fløyfjellstunnelen til Fjøsangerveien med ÅDT og RV555 som går inn/ut av Nygårdstunnelen med ÅDT. Dermed er deler av planområdet, og nesten hele byggetrinn 1 både nærmere enn 50 m fra veger med over ÅDT og nærmere enn 100 m fra veger med over ÅDT. I tillegg er hele planområdet nærmere enn 300 m fra tunnelmunninger på veger med mer enn ÅDT. Slik gjelder kriteriene i KPA 2010 (Del II: supplerende retningslinjer) for å legges spesiell vekt i luftkvalitetsvurdering til planområdet Alternativet Et kart laget av Meteorologisk Institutt i 2015 gir et anslag over årsmiddelnitrogendioksidkonsentrasjon i Bergen slik den var i årene Planområdet ligger i området der årsmiddelgrenseverdien for nitrogendioksid (40 µg.m -3 NO2) forventes å ha blitt overskredet. Usikkerhet (2σ) i årsmiddelkonsentrasjon angis som over 10 µg.m -3 NO2. Dette er en relativt høy usikkerhet knyttet til tunnelmunningen og at vegsystemet er komplekst med høy trafikkmengde. Bergen kommune måler nitrogendioksid konsentrasjon ved bruk av fire målestasjoner og en rekke passivmålere. Siden utgivelsen av Meteorologisk Institutts kart og rapport i 2015 har kommunen satt i gang passivmåling ved flere tunnelmunninger i Bergen sentrum. Ingen av disse er innenfor 500 m av planområdet, men målested «Kalfaret 1» ligger ved tunnelmunningen til Fløyfjellstunnelen (ca. 600 m nordøst fra planområdet) på samme strekning av E39 som går forbi planområdet, og har derfor relevans for planområdet. Måling ved passivmålere her begynte i januar 2016 og første seks månedene har alle månedsgjennomsnittresultatene blitt over 100 µg.m -3 NO2. Dette er svært høyt sammenlignet med årsmiddelgrenseverdien (40 µg.m -3 NO2). Et annet målested finnes ved den andre munningen av Nygårdstunnelen (FV555), ca. 700 m vest for planområdet. Passivmåling der startet opp samtidig. Her har de første seks månedene med måleresultater 3

5 vist nitrogendioksidkonsentrasjon under grenseverdien, med det høyeste månedsgjennomsnittet på 36 µg.m -3 NO2. Det finnes også en målestasjon ved Danmarksplass, ca. 1 km lenger sør langs E39, der har årsmiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid de fleste årene vært litt over grenseverdien (40 µg.m -3 NO2). Derfor, for de tre vegene som møtes i vegkryss ved planområdet, finnes det måledata som viser overskridelse av årsmiddelgrenseverdien for nitrogendioksid for to av dem. Slik anses det som sannsynlig at årsmiddelgrenseverdien for nitrogendioksid overskrides over store deler av planområdet. Når det gjelder korttidsgrenseverdien for nitrogendioksid som det er særlig risiko for at overskrides i inversjoner, anses det som minst like sannsynlig at planområdet blir utsatt for høye konsentrasjoner i korte tidsperioder som for resten av lavtliggende områder i Bergen sentrum. I dagens situasjon finnes det en skole i planområdet. Skoler er blant bruksformålene som defineres som følsomme for luftforurensning. Med hensyn til sannsynlighet for overskridelse av grenseverdiene og tilstedeværelse av skolen, vurderes 0-alternativet til å ha middels negativ konsekvens for luftkvalitet i planområdet. 3.3 Alternativ 1 Alternativ 1 innebærer nye høyblokker i den østlige delen av planområdet som bygges opp mot maksimal byggehøyde i høyhusaksen. Slike høyblokker vil hindre dispersjon av trafikkutslipp. Ved en realisering av alternativ 1 forventes det høyere konsentrasjon av luftforurensning på den siden av høyblokkene som vender mot vegkrysset, med tilsvarende lavere konsentrasjon på den andre siden. Men når planområdet vurderes i sin helhet, blir det ikke noen endring i sannsynlighet for overskridelse av grenseverdiene for luftforurensning. Begge utbyggingsalternativene knyttes til økt turproduksjon, men antallet nye parkeringsplasser blir begrenset. Dette, sammen med god kollektivdekning og utviding av det eksisterende gang- og sykkelnettet forventes å medføre en relativt lav økning i bilturer ved en realisering av planforslaget (viser til trafikkanalysen). En slik liten økning i trafikk som følge av et realisering av utbyggingsalternativer forventes ikke å ha noen vesentlige virkning på luftkvalitet i planområdet sammenlignet ved den eksisterende trafikkmengde i vegkrysset. Alternativ 1 innebærer heller ikke fjerning av bruksformålet som er følsomt for luftforurensning (skolen), eller konkrete planer for etablering av nye følsomme bruksformål. Derfor vurderes alternativ 1 til å ikke ha noen vesentlig konsekvenser for luftkvalitet i planområdet, sammenlignet med 0-alternativet. Slik vurderes også alternativet 1 til å ha middels negativ konsekvens for luftkvalitet i planområdet. 3.4 Alternativ 2 Alternativ 2 innebærer mer variert byggehøyde, med en mindre del av bygningsmassen opp mot maksimal byggehøyde. Luftkvaliteten forventes å bli betydelig verre på den siden av byggene som vender mot vegkrysset enn på siden som vender bort fra vegen. Imidlertid forventes høyblokkene i alternativ 2 å forhindre dispersjon av trafikkutslipp fra vegkrysset i mindre grad enn i høyblokkene i alternativ 1. Slik forventes forskjellen på luftkvalitet mellom siden som vender mot vegkryss og siden som vender bort fra vegkrysset å være mindre for alternativ 2 enn for alternativ 1. 4

6 Sannsynlighet for overskridelse av grenseverdiene for luftforurensning i planområdet i sin helhet vurderes likevel å ikke være vesentlig annerledes enn for alternativ 1. Alternativ 2 innebærer heller ikke hverken fjerning eller etablering av bruksformålet som er følsomme for luftforurensning og vurderes også til å ha middels negativ konsekvens for luftkvalitet i planområdet. 4 Konklusjon Planområdet er i gul luftforurensingssone i KPA Det finnes et stort vegkryss med tunnelmunning og svært høy trafikkmengde i umiddelbar nærheten. Det vurderes som sannsynlig at dagens luftkvalitet i planområdet overskrider grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid. På dette grunnlaget konkluderes det med at det bør vurderes om dagens betegnelse av planområdet som gul luftforurensningssone bør forandres til rød luftforurensningssone. Slike soner beskrives som lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Det står i retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520): «I områder definert som sentrumsområde i byer, og rundt kollektivknutepunkter er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Det kan i slike områder være en konflikt mellom overskridelser av de anbefalte sonekriteriene for rød sone og ønsket arealbruk. Dersom kommunen har angitt grensene for sentrumsområde og kollektivknutepunkter i kommuneplanens areal, kan det vurderes å oppføre bebyggelse med følsomt bruk i rød sone. Det skal legges vekt på at slik bebyggelse, og spesielt uteområdene, får så god luftkvalitet som mulig innen sonen.» Videre stå det: «Det bør ikke tillates avvik [fra anbefalingene] ved tunnelmunninger innenfor meter fra åpningen, avhengig av trafikkmengde.» På grunn av særlig høy trafikkmengde i Nygårdstunnelen (47000 ÅDT i 2015) konkluderes det at planområdet til byggetrinn 1 ikke er egnet til etablering av boliger, barnehager, skoler, helseinstitusjon, lekeplass og andre uteoppholdsarealer. Luftkvalitet kan som generell regel forventes å blir bedre ved høyde over bakken og ved avstand fra vegkant. Denne saken er mer komplisert på grunn av høydevariasjonen (fra ca. k+0 til k+10) i deler av vegkrysset ved planområdet samt tilstedeværelse av tunnelmunningen og påvirkning av foreslåtte bygningsmassene. Derfor er det ikke mulig å anslå kvantitativt på hvilken høyde over bakken at luftkvaliteten vil blir betydelig bedre ved en realisering av utbyggingsalternativene uten dispersjonsmodellering, men det forventes at luftkvaliteten blir beste på høyeste etasjene av eventuelle høyblokker. Dersom det vurderes å være behov for ytterligere undersøkelse kan luftkvalitet i dagens situasjon kunne utredes videre ved bruk av luftkvalitetsmålinger. For å få et realistisk bilde av en mulig fremtidssituasjon og hvordan luftkvaliteten vil endres med avstand fra veger og ved høyde over bakken i forbindelse med utbyggingsalternativene vil det kreves detaljert dispersjonsmodellering. Eventuell modelleringsverktøy bør ta hensyn til meteorologiske forhold, terrengform og bygg i nærheten og å behandle dispersjon ved tunnelmunninger. 5

7 Generelt vil eventuelle tiltak mot støy i stor grad antas å også være til fordel for luftkvaliteten, særlig gjelder det støyskjerm og krav om ventilasjon med luftinntak fra den stille siden. Oppsummert vurderes planforslaget å ikke ha betydelige konsekvenser for området med hensyn til luftkvalitet. Det vurderes å være sannsynlig at grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid overskrides for alternativene 0, 1 og 2 uansett. Det anbefales ikke etablering av følsomme bruksformål uten ytterligere undersøkelser som viser tiltak som kan gi tilfredsstillende luftkvalitet. De ulike utbyggingsalternativene gir ulike virkninger på dispersjon av trafikkutslipp og det resulterende luftkvalitetsmønsteret i planområdet, og dette må tas hensyn til ved eventuell tiltaksvurdering. Av arealet i planområdet vurderes byggetrinn 1 å være minst egnet for følsomme bruksformål. 6