NON-INVASIV MASKEVENTILERING

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NON-INVASIV MASKEVENTILERING"

Transkript

1 NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP PASIENTER MED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ Ullevål, OUS

2 DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper Formål Indikasjoner/Kontraindikasjoner Effekt Oppstart Observasjoner Oppsummering

3 MEDISINSK TEKNISK UTSTYR

4 RESPIRASJONSSVIKT Respirasjonssvikt er innen medisin en tilstand der respirasjonssystemet ikke klarer å sørge for tilstrekkelig oksygenering av blodet (hypoksi), enten med eller uten svikt i eliminasjon av karbondioksyd (hyperkapni). Oppdelingen i type 1 og 2 skjer på basis av om forhøyede PaCO 2 -nivåer er til stede eller ikke

5 RESPIRASJONSSVIKT Type 1: Hypoksi uten hyperkapni Kriterier: PaO 2 < 8,0 kpa PaCO 2 < 6,0 kpa SaO 2 < 90% Årsaker: Lungeemboli, Lungebetennelse

6 RESPIRASJONSSVIKT Type 2: Hypoksi med hyperkapni Kriterier: PaO 2 < 8,0 kpa PaCO 2 > 6,0 kpa SaO 2 < 90% Åraker: Utslitt pasient, Emfysem, Respiratorisk sedasjon

7 BEGREPER NIV Non-invasiv ventilation Non-invasiv ventilation TS (trykkstøttte) CPAP Kontinuerlig positivt luftveistrykk Likt trykk ved inspirasjon/ekspirasjon. BIPAP Bifasisk positivt luftveistrykk 2 trykknivåer inspirasjon/ekspirasjon

8 BEGREPER Pinsp Inspiratorisk trykk Pinsp = IPAP PEEP Positiv ende-ekspiratorisk trykk PEEP = EPAP = CPAP PS Trykkstøtte (TS) Differanse mellom Pinsp og PEEP

9 Non Invasiv maskeventilering Respirasjonsstøttende maskeventilering av pasienter med respirasjonssvikt. I prinsippet samme behandlingsformer som ved respiratorbehandling, men uten at pasienten er intubert/tracheostomert. NIV CPAP NIV-TS BIPAP DEFINISJON

10 DEFINISJON CPAP Et kontinuerlig posistivt luftveistrykk, hvor man tilfører oksygen under overtrykk via maske ved alvorlige pustevansker.

11 CPAP CPAP Et behandlingsalternativ til å behandle respirasjonssvikt hos pasienter. Primært til pasienter med oksygeringssvikt. Pasienter med ventileringssvikt, forhøyet PCO2, vil profitere bedre på BIPAP.

12 BIPAP Bifasisk positivt luftveistrykk. DEFINISJON Trykkstøttet ventilasjon på 2 trykknivåer. Gir trykkstøtte til pasienten på inspirasjonen, som bidrar til bedret ventilasjon PEEP gir positiv effekt på hypoksi

13 BIPAP BIPAP Et behandlingsalternativ til å behandle respirasjonssvikt hos pasienter. Primært til pasienter med ventileringssvikt. Har samme effekt som CPAP på oksygeneringssvikt.

14 FORMÅL Unngå intubasjon og invasiv ventilasjon Avvenning fra invasiv ventilasjon Forebygge og behandle truende eller manifest respirasjonssvikt Forbedre ventilasjon og oksygenering Lette respirasjonsarbeidet for pasienten Opprettholde/forbedre tilfredsstillende blodgassnivåer

15 FORMÅL

16 INDIKASJONER Lungeshunt Misforhold mellom ventilasjon og sirkulasjon. Venøst blod passerer lungene uten å ta opp nytt oksygen. I friske lunger vil så å si alt blod som går gjennom lungene, ta opp oksygen fra alveolene når de passerer dem. Ved sykdomstilstander i lungene kan luftrørene ned til alveolene i deler av lungene være tettet igjen av slim eller blod, alveolene kan være fylt av væske (alveolært ødem, lungeødem) eller puss (ved lungebetennelse) eller ha falt sammen (atelektase).

17 INDIKASJONER Årsaker til nedsatt oksygenering og lungeshunt: Atelektaser Lungeødem Sekretstagnasjon Pneumoni Pleuravæske

18 Respirasjonsinsuffiens KOLS Inhalasjonsskader Avvenning fra respirator INDIKASJONER

19 KONTRAINDIKASJONER Hemodynamisk ustabil Kvalme - aspirasjonsfare Lungespesifikke grunner Utslitt respiratorisk Ikke samarbeidende pasient Epiglotitt Kirurgi i øvre luftveier Hodetraumer

20 BIPAP Ventileringssvikt Indikasjoner: Nedsatt ventilering CO 2 -retensjon Respiratorisk utmattet Atelektaser Slim Pneumoni Pleuravæske Lungeødem Kontraindikasjoner: Hemodynamisk ustabil Kvalme - aspirasjonsfare Lungespesifikke grunner Utslitt respiratorisk Ikke samarbeidende pasient Epiglotitt Kirurgi i øvre luftveier Hodetraumer

21 KONTRAINDIKASJONER Ingen kontraindikasjoner er absolutte, men må vurderes og avgjøres av behandlende lege. UNNTAK: Manglende evne til å holde frie luftveier

22 EFFEKT Overtrykk i luftveiene motvirker dynamisk kollaps av små luftveier i ekspirasjonen samt balanserer positivt endeekspiratorisk alveoletrykk (auto-peep) ved obstruksjon. Ventilasjonen bedres, og respirasjonsmusklene avlastes. Hjertets arbeid avlastes med påfølgende bedring av pumpefunksjon ved at pre og afterload reduseres.

23 Atelektaser Lungeødem KOLS NIV-BEHANDLING VED

24 NIV VED ATELEKTASER Hovedeffekt av NIV - HEVE FRC Blåse opp avstengte områder slik at flere alveoler blir tilgjengelige for gassutveksling Mobilisere sekret Resultat er bedre oksygenering

25 NIV VED ATELKTASER Kan åpne eller forhindre atelektaser Kan rekruttere flere lungeavsnitt for ventilasjon (økt FRC) og derved bedre V/Q forstyrrelser OBS : Fare for hyperinflasjon

26 NIV VED LUNGEØDEM Økt trykk i thorax nedsetter den venøse tilbakestrøm Dette gir lavere endediastolisk volum som er svært gunstig i en sviktsituasjon Økt intrathorakalt trykk gjør det lettere for hjertet å tømme seg CPAP skviser væske ut av alveolene og tilbake i sirkulasjonen Resultat: Bedre oksygenering

27 NIV VED LUNGEØDEM Mekanisk kile presser alveolært ødem tilbake Bedrer derved oksygenering Økt compliance og redusert respirasjonsarbeid

28 NIV VED KOLS Motbalansere auto-peep Ved KOLS foreligger tap av elastiske fibre som gjør at det lettere oppstår luftveiskollaps I tillegg forekommer sekretstagnasjon Resultat Det kan oppstå stor grad av luftveiskollaps Dette motvirkes ved at pasientene kontraherer respirasjonsmuskulatur slik at de puster på et høyere nivå

29 NIV VED KOLS Resultat: Ekspirasjonen avsluttes på et positivt trykk (autopeep) og tendensen til luftveiskollaps avtar. Ulempe: Økt inspirasjonsarbeid fordi pas. først må ta trykket ned til 0 og deretter generere et negativt trykk slik at luften strømmer inn. Å ta ned auto-peep kan utgjøre opp mot 40% av respirasjonsarbeidet. CPAP motbalanserer auto-peep

30 Hvorfor bruke NIV / PEEP ved KOLS? MOTVIRKE AUTOPEEP inspiratorisk arbeid Unngå muskulær uttrøtting Effekt på ventilasjon sekundært resp.frekvens og tidalvolum

31 Hva ønsker vi å oppnå med behandlingen? Oksygeneringssvikt eller ventilasjonssvikt? Trenger pasienten CPAP eller BIPAP? Akutt eller forebyggende? OPPSTART Hvordan er pasientens normale blodgasser?

32 OPPSTART Pasienten må ha spontanventilasjon og frie luftveier! Pasienten skal aldri forlates i akuttfasen! Viktig å komme tidlig i gang

33 MASKE Tett maske Nødvendig for å oppnå ønsket effekt Luftlekkasje mot øynene. Er spesielt ubehagelig, da det gir tørre øyne. Luftlekkasje rundt kinn, hake. Vurder en annen størrelse på masken. Er hodestroppene godt nok strammet? Har pasienten tannproteser så kan det hjelpe å sette dem inn.

34 LEIRING AV PASIENT Terapeutisk betydning ved f.eks lungeødem Optimalt respirasjonsarbeid Pasientkomfort

35 SUKSESSKRITERIER Tidlig oppstart Kommunikasjon med pasienten Pasientens deltakelse Tilvenning av utstyret Behov for pauser Varighet av behandlingen Behov for fukting

36 PRAKTISK CPAP-BRUK Den enkleste formen for NIV er å gi et kontinuerlig positivt luftveistrykk Mål: Tilstrebe SaO2 >90%, pao2 > 8kPa

37 PRAKTISK CPAP-BRUK Innstillinger Oksygentilførsel PEEP O 2 tilførselen må justeres etter behov. Start på 5 cmh 2 O PEEP, og øk gradvis opp mot 10 cmh 2 O hvis pasienten trenger / tåler dette

38 PRAKTISK BIPAP BRUK Samme effekt på oksygenering som CPAP Bedrer ventileringen ved hyperkapni paco2-retensjon Forhøyet paco2 indikerer at minuttvolumet er for lavt Minuttvolum = Respirasjonsfrekvens x Tidalvolum

39 PRAKTISK BIPAP-BRUK Ved BIPAP-ventilasjon oppnås direkte ventilasjonsstøtte ved tilføring av høyere luftveistrykk ved inspirasjon enn ved ekspirasjon Differanse mellom inspirasjons- og ekspirasjonstrykk vil gi pasienten «trykkstøtte» på inspirasjonen Trykkstøtten gir økt tidalvolumet og sekundært økt minuttvolum Trykkstøtte vil også gi avlastning og støtte til pasienter som er utmattet respiratorisk. Mindre bruk av hjelpemuskulatur

40 PRAKTISK BIPAP-BRUK IPAP (Pinsp) Inspiratorisk trykk PEEP / EPAP Ekspiratorisk trykk Trykkstøtte Frekvens Pasientstyrt FiO2 I-tid Stigetid Rampe

41 PRAKTISK BIPAP-BRUK Startinnstillinger: IPAP = 7-12 cm H2O (maks. 20cm H2O). Ved stigende paco2, for lavt tidalvolum øker man inspiratorisk trykk gradvis. EPAP / PEEP = 4-6cm H2O (maks. 7-8 cm H2O). Ved vedvarende hypoksi økes EPAP 1cm H2O pr. gang. Husk å øke inspiratorisk trykk tilsvarende. FiO2 bør også økes. Backup frekvens = 10 (minst 5 under pasientens egen frekvens) Insp. Tid = 1:2 (i forhold til hele respirasjonssyklus).

42 PRAKTISK BIPAP-BRUK Mål: Tilstrebe raskt fall i respirasjons frekvens og puls Etterhvert SaO2 >90% (mål 90-92%) og normalisering av ph og paco2 Mål for SaO2 vurderes opp mot pasientens normaltilstander

43 MASKEBEHANDLING OG TRYKKSÅR. OBS trykkmerker på nese, hake, kinnben osv. Hvis pasienten får trykksår på nesen kan det bli vanskelig å gjennomføre behandlingen og i verste fall kan dette føre til intubering!

44 NIV - MASKEVENTILASJON Aspirasjon er en potensiell fare ved all maskebehandling. Det er derfor viktig at pasienten er i stand til å holde frie luftveier og at pasienten ikke har store mengder sekret. Innleggelse av ventrikkelsonde kan hindre evt. aspirasjon. (NB! Legg sonden nedover slik at lekk. flow ikke strømmer mot øynene.) Maskebehandling kan være kontraindisert hvis pasienten er sliten og har en tendens til høy PaCO 2.

45 OBSERVASJONER Respirasjon Sirkulasjon Blodgasser Høy intubasjonsberedskap

46 RESPIRASJON SpO2 monitores kontinuerlig Anbefalt SaO2-nivå >94% Lavere hos KOLS pasienter Respirasjonsfrekvens/dybde Gir informasjon om pasientens ventileringsarbeid. Sliten pasient? Hyperkapni Ufrie luftveier Pneumothorax

47 SIRKULASJON Blodtrykk Før oppstart og etter 15 min. Økt intrathorakalt trykk kan medføre redusert fylning av hjerte og dermed redusert slagvolum og BT EKG Puls bradykardi/tachikardi? Hud tørr/klam varm/kald

48 BLODGASSER BLODGASSANALYSE Hyppigheten avhenger av pasientens tilstand. Men det bør i alle fall taes etter første halvtime, så 1-2 og 4-6 timer SaO2 >94% PaO2: > 10,0 (9,0) kpa PaCO2: 4,5-6,0 kpa ph: 7,35-7,45

49 BLODGASSER HYPOXI: (Lav PaO 2 og SPO 2 ) Lav PaO2 fordi pasienten får for lite oksygen, eller er gassutvekslingen i lungene for dårlig? Øke EPAP / PEEP og / eller gi mer oksygen. HYPERKAPNI: (Høy PaCO 2 ) Forhøyet / økende PaCO 2, fordi pasienten ikke blir godt nok ventilert / ventilasjonsstøtte? Sliten / utmattet? Øk avstanden mellom Pinsp og PEEP. Dette gir bedret utlufting av CO 2 og økt ventilasjonsstøtte. (Dette kan også gi bedre oksygenering ved at tidalvolumet økes.) Har dette gitt bedret tidalvolum?

50 Innstillinger som dokumenteres: Oksygenprosent PEEP Varighet på behandling Blodtrykk Hjertefrekvens SpO2 Respirasjonsfrekvens DOKUMENTASJON

51 AVBRYTE BEHANDLING? Forverring av grunnlidelse Utmattelse Stigende PCO2 Uro Uteblitt effekt

52 AVBRYTE BEHANDLING 1. Manglende effekt eller kontraindikasjoner mot NIV. 2. Uttalt dyspnoe med bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur eller paradoks abdominalbevegelse. 3. Alvorlig acidose ( ph 8.0 kpa) 4. Respirasjonsfrekvens >35 pust per minutt. 5. Livstruende hypoksemi. 6. Kardiovaskulær instabilitet. 7. Pasienten med endret mental status som ikke kan samarbeide. 8. Stor aspirasjons fare. 9. Svært sliten pasienten, tross adekvat initialbehandling inkludert NIV.

53 OPPSUMMERING CPAP Continous Positive Airways Pressure Type 1 Redusert oksygenering BIPAP Biphasic Positive Airways Pressure Type 2 Forhøyet PaCO2 / CO2-retensjon / Hyperkapni

54 OPPSUMMERING Hva regulerer PaO 2 og PaCO 2? For å øke SaO 2 /oksygenering FiO 2 PEEP Tinsp For å senke PaCO 2 /ventilering Frekvens Tidalvolum

55 OPPSUMMERING Behandling av NIV skal ordineres av lege Tett maske NB! Pasienter som er kvalme. Aspirasjonsfare. OBS!! Behandling Intermitterende, 30 min pr gang, flere ganger pr dag. Kontinuerlig Bør se effekt av behandlingen Økt SaO 2 /SpO 2 Redusert PaCO 2 /Mindre bruk av hjelpemuskulatur

56 OPPSUMMERING Gi tilstrekkelig O 2 til adekvat SaO2 / SpO 2 Når SaO2 / SpO 2 stiger, skal O 2 tilførsel reduseres Reduserer PEEP til sist Velg minst mulig maske for ikke øke dødrommet unødig

57 OPPSUMMERING PEEP opphever shunting ved at den: blåser opp atlektaser og motvirker sammenfall av nye segmenter mobiliserer slim Gunstig sammen med varmefukting, som gjør slimet mindre seigt og lettere å hoste opp er med på å presse væske ut av alveolene (lungeødem) eller vekk fra interstitiet (pleuravæske) Ved uteblitt effekt av behandling må andre faktorer/diagnoser vurderes

58 OPPSUMMERING Behandlingen bør være av minst 30 min Ved intermitterende behandling administrer O2 på nesegrime/maske eller highflow oksygenbehandling (Optiflow ) Ved langvarig kontinuerlig behandling bør aktiv varmefukting vurderes

NON-INVASIV MASKEVENTILERING

NON-INVASIV MASKEVENTILERING NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP VED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ, TKAI3 Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper

Detaljer

Akuttbehandling med NIV

Akuttbehandling med NIV Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Patofysiologi og akutt/intensiv behandling Helge Opdahl Overlege, dr. med. NBC senteret/akuttmedisinsk avd OUS Ullevål Akutt respirasjonssvikt betyr oftest oksygeneringssvikt også

Detaljer

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Oksygen-, CPAP-, BiPAP- og respiratorbehandling Seminar om KOLS 2013 Seksjonsoverlege Ingvil Berger Disposisjon Hva er respirasjonssvikt Utredning av

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus

NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus NIV on the road : Introdusert i slutten av 1980-årene Varierer mye i bruk mellom sykehus og geografiske regioner

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV?

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Jeanette Siltvedt Greger Spesialsykepleier i lunge Innhold Gjennomgang av respirasjonsorganet Gasstransport og respirasjonsregulering Blodgassens betydning

Detaljer

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme

Detaljer

RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV. Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO

RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV. Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO Kasuistikk Mann 42 år gammel KOLS, GERD Endstage nyre og hjertesvikt gr. malign HT Nyretx

Detaljer

Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon

Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Årsaker og Behandling Sigurd Aarrestad Akutt og kronisk respirasjonssvikt Definisjon Klassifikasjon Årsaker Patofysiologi Behandling Respirasjonssvikt

Detaljer

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser

Detaljer

Respirasjonstøttende behandling. Erik Høiskar, Anestesiavdelingen

Respirasjonstøttende behandling. Erik Høiskar, Anestesiavdelingen Respirasjonstøttende behandling, Anestesiavdelingen Respirasjon Fysiologi Mekanikk og gass flow Lunge Sirkulasjon Gassutveksling Patofysiologi Obstruktive lungelidelser Inflamasjon Sirkulatoriske forstyrrelser

Detaljer

Underventilering Diagnostikk og behandling

Underventilering Diagnostikk og behandling Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk

Detaljer

11.02.2013. Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin

11.02.2013. Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin NIV og hostemaskin Eksempler på hvordan disse kan benyttes i lungefysioterapi? Tiina Andersen Spesialfysioterapeut MSc Nasjonalt kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling / Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Luftveishåndtering Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Målsetting Kunne hovedtrekkene i regulering av respirasjonen Kunne identifisere ulike hovedtyper av luftveisproblem

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

RESPIRATORBEHANDLING

RESPIRATORBEHANDLING RESPIRATORBEHANDLING Sigrid Beitland Respiratorbehandling omtales her hovedsakelig i relasjon til hjertefunksjonen og behandling av hjertepasienter. Respiratorens hovedoppgave er å sikre at pasienten har

Detaljer

KOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand

KOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand KOLS Forverring 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand Kronisk Obstruktiv LungeSykdom Kronisk obstruktiv bronkitt Emfysem Oftest en kombinasjon Hentet

Detaljer

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

HYPOKSI KLASSIFISERING

HYPOKSI KLASSIFISERING HYPOKSI KLASSIFISERING PaO2 (kpa) SaO2 (%) 1. Normal > 10.7 95-100% 2. Hypoksemi HYPOKSEMI < 10.7 < 95% Mild 8-10.5 90-94% Moderat 5.3-7.9 75-89% Alvorlig < 5.3 < 75% RESPIRASJONSSVIKT KLASSIFISERING Respirasjonssvikt

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude Kapnografi Av Eirik Illguth og Ola Grude Begrepsavklaring ETCO2 PaCO2 Kapnografi Kapnometri Kapnogram Kolorimetrisk kapnometri Inndeling Invasiv vs. Non-invasiv Mainstream vs. Sidestream Fysiologi Dødrom=

Detaljer

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit Presentasjon av ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein Eeg og sykepleier Hilde Kristin Tveit Bakgrunn Lungeavdelingen 2002: Lunge post 1 og 3 Lunge post 1 : - 22 sengeplasser -pasientgruppe:

Detaljer

The Basics. Lungenes primære oppgave. Oksygenopptak CO2 eliminasjon. ph regulering

The Basics. Lungenes primære oppgave. Oksygenopptak CO2 eliminasjon. ph regulering The Basics Lungenes primære oppgave Oksygenopptak CO2 eliminasjon ph regulering Klara 60 år, HT, HK, DM2, BMI 40, røyker. Skal til en laparaskopisk hysterektomi Spontanventilasjon Diafragma står vanligvis

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II: Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport

Detaljer

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3

Detaljer

Dyspne hos palliative pasienter

Dyspne hos palliative pasienter Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,

Detaljer

PROSEDYREPERM Maskebehandling med S9 VPAP ST-A LTMV-teamet, Barn Intensiv Mars 2015

PROSEDYREPERM Maskebehandling med S9 VPAP ST-A LTMV-teamet, Barn Intensiv Mars 2015 PROSEDYREPERM Maskebehandling med S9 VPAP ST-A LTMV-teamet, Barn Intensiv Mars 2015 Versjon: 2.0 side 1 av 21 Innholdsfortegnelse Standardisert pasientforløp: 1 INFORMASJON OM DENNE PERMEN... 3 2 KONTAKTPERSONER

Detaljer

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus LTOT Utredning og etterkontroll Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Oksygen -behandling Akutt Astma / KOLS (obs CO2 - retensjon) Hjerteinfarkt Alvorlig anemi CO - forgiftning Operasjoner

Detaljer

LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål

LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål LUNGEFYSIOLOGI Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål TAKE IN MESSAGE Lungefysiologi omhandler ventilasjon, gassveksling og sirkulasjon. Respirasjonssvikt er et resultat

Detaljer

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314 Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 14. august 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 A-314

Detaljer

Noninvasiv ventilasjonsstøtte. Ingebjørg Fagerli Seksjonsoverlege, Kvinne/barnklinikken, NLSH, Bodø

Noninvasiv ventilasjonsstøtte. Ingebjørg Fagerli Seksjonsoverlege, Kvinne/barnklinikken, NLSH, Bodø Noninvasiv ventilasjonsstøtte Ingebjørg Fagerli Seksjonsoverlege, Kvinne/barnklinikken, NLSH, Bodø Disposisjon Vurdering av ventilasjon/behov for ventilasjonsstøtte Metoder HFNC CPAP BiPAP/DuoPAP NIPPV

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:

Detaljer

KOLS oksygen eller ikke?

KOLS oksygen eller ikke? KOLS oksygen eller ikke? Case 1; KOLS-exacerbasjon? Respirasjonsfysiologi/patofysiologi Respirasjonssvikt CO 2 -styrt respirasjon Oksygen -styrt respirasjon (hypoxic drive) Case 2; KOLS-pasient med FCF

Detaljer

Bilkjøring og respirasjonssvikt

Bilkjøring og respirasjonssvikt Bilkjøring og respirasjonssvikt Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort mv. 3.10.6 Respirasjonssvikt Respirasjonssvikt defineres

Detaljer

Respiratorbehandling av barn -råd og tips

Respiratorbehandling av barn -råd og tips Respiratorbehandling av barn -råd og tips Guro Grindheim Overlege, PhD Akuttklinikken OUS-Rikshospitalet Råd og tips Alder 0-18 år Fysiologi Anatomi Vekt Annet sykdomspanorama enn hos voksne TA HENSYN

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Akutt Lunge. Solstrandkurset 2015. Helge Asbjørnsen Overlege AMA

Akutt Lunge. Solstrandkurset 2015. Helge Asbjørnsen Overlege AMA Akutt Lunge Solstrandkurset 2015 Helge Asbjørnsen Overlege AMA Litt om meg selv Anestesilege Overlege akuttmedisinsk avdeling (AMA) Jobbet på legevakt siden turnus Hovedinteresser innen akuttmedisin: Kommunikasjon/pårørendehåndtering

Detaljer

Noen betraktninger. Og tips

Noen betraktninger. Og tips Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard

Detaljer

Kompendium i lungefysiologi

Kompendium i lungefysiologi Kompendium i lungefysiologi RV CC RV TLC FRC FRC TLC 5. utgave 2009 Ole Magnus Filseth Overlege Akuttmedisinsk Forord avdeling/anestesiavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge 2 Forord Dette kompendiet

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG

BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG KOLS og BiPAP Indikasjon og oppstart? Hva gjør man når kolspasienter blir avhengig av BiPAP 23,5

Detaljer

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr 1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med

Detaljer

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling

Detaljer

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Førstemann ut Disposisjon Definisjoner Patofysiologi Respiratorbehandling

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Praktiske råd til helsepersonell ved oppstart av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) med maske til barn

Praktiske råd til helsepersonell ved oppstart av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) med maske til barn Praktiske råd til helsepersonell ved oppstart av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) med maske til barn Dette dokumentet er utarbeidet på grunnlag av erfaring og litteratursøk. Dokumentet inneholder praktiske

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

To Breathe or not to Breathe that is the Question!

To Breathe or not to Breathe that is the Question! To Breathe or not to Breathe that is the Question! Anlsf Studiedager Skien 30. august 2. september 2007 Nye anestesiapparater nye ventilasjonsmønstre, muligheter og begrensninger Bjarte Askeland Haukeland

Detaljer

Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost. Morten Syversen

Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost. Morten Syversen Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost Morten Syversen Barnesykepleier, Enhetsleder Barnemedisin post 2 OUS, Rikshospitalet Begrep Intermediær- mellomliggende, som ligger i midten; formidlende

Detaljer

Akutte pusteproblemer hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV, Tønsberg

Akutte pusteproblemer hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV, Tønsberg Akutte pusteproblemer hos barn Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV, Tønsberg Forutsetninger hos små barn Mer ettergivelig brystkasse gir luftveiskollaps vid større undertrykk Mindre rør, ikke

Detaljer

MASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI

MASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI MASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI Tord Loe ALNS Fagkongress 08.09.2014 Definisjoner Prematur < 37 gestasjonsuke Meget lav fødselsvekt < 1500 g Ekstremt lav fødselsvekt < 1000 g Ex-prematurt barn

Detaljer

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334 Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 29. mai 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 H-334 Hjelpemidler:

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09 Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

BiPAP ventilator Nyttig veiledning

BiPAP ventilator Nyttig veiledning BiPAP ventilator Nyttig veiledning Respirasjon Enkel lungefysiologi Lungene er vitale organer som tilfører kroppen frisk oksygen og fjerner karbondioksid og andre gasser som kroppen ikke trenger. Men lungene

Detaljer

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS, 02.10.12

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS, 02.10.12 1 - Tema I. Respirasjon og aldring II. Tung pust III. Lungeproblemer hos eldre KOLS og spirometri IV Palliasjon ved KOLS V Sykehusinnleggelse VI Kasuistikk 2 - Tema I. Respirasjon og aldring 3 I. Respirasjon

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM Sykdomslære og sykdomsutvikling Fysiske aspekter Observasjon og tiltak i forhold til det å leve med en KOLS med fokus på sykepleiepraksis Psykososiale aspekter ved det

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie

Detaljer

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Andre årsaker er anatomiske skjelettabnormaliteter som underutviklet

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver Lungefunksjonsundersøkelser P.Giæver Lungenes hovedoppgave Tilstrekkelig O 2 til karene i det lille kretsløp Utlufting av CO 2 fra de samme karene Resultat av 4 delfunksjoner: 1. Ventilasjon 2. Ventilasjonsfordeling

Detaljer

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Hvordan skal vi ventilere deg i dag? Ventilasjonsformer Kurver og looper

Hvordan skal vi ventilere deg i dag? Ventilasjonsformer Kurver og looper Hvordan skal vi ventilere deg i dag? Ventilasjonsformer Kurver og looper Sauerbach s operasjonsrom med negativt trykk, 1904 Sauerbrach s Negative Pressure Ventilasjonsmodi PC-CMV PC-BIPAP PC-APRV PCV-VG

Detaljer

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996 Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Tromsøkurset 2017 Synkronisert non-invasiv pustestøtte. Hilde Brenne Intensivsykepleier MSc Nyfødt Intensiv St.Olavs Hospital

Tromsøkurset 2017 Synkronisert non-invasiv pustestøtte. Hilde Brenne Intensivsykepleier MSc Nyfødt Intensiv St.Olavs Hospital Tromsøkurset 2017 Synkronisert non-invasiv pustestøtte Hilde Brenne Intensivsykepleier MSc Nyfødt Intensiv St.Olavs Hospital Disposisjon Introduksjon Synkronisert non-invasiv pustestøtte (NIV NAVA) Hvordan

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer

Detaljer

Spirometri. Lungeakademiet

Spirometri. Lungeakademiet Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:

Detaljer

Gyldig fra: 18.06.2009

Gyldig fra: 18.06.2009 Sertifisering og dokumentasjon av kunnskapsnivå COUGH ASSIST og manuell hostestøtte Kunnskapskrav Avdelingsnr: 15071, 15072, 15074 Avdelingsnavn: Akuttdivisjonen (int2, PO, int3) Dokument-ID: - Første

Detaljer

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade -systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

CPAP/ NIV - METODERAPPORT

CPAP/ NIV - METODERAPPORT CPAP/ NIV - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at faren for

Detaljer

Mal 2007 for individuelle data i Norsk Intensivregister (NIR)

Mal 2007 for individuelle data i Norsk Intensivregister (NIR) Mal 2007 for individuelle data i Norsk Intensivregister (NIR) Intensivmedisinen er lite standardisert, både med tanke på organisering, drift og terapivalg. Siden NIR er et register som blant annet skal

Detaljer

MI-E i intensivavdeling. Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter?

MI-E i intensivavdeling. Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter? Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter? Brit Hov, Spesialfysioterapeut, Barnemedisinsk avdeling, OUS MI-E i intensivavdeling Hva er en host? Hva er mekanisk hostestøtte?

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

KOLS og nye retningslinjer for BiPAP behandling?

KOLS og nye retningslinjer for BiPAP behandling? KOLS og nye retningslinjer for BiPAP behandling? Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no KOLS Kronisk obstruktivlungesykdom

Detaljer

Behandlingslinje for barn med behov for respirasjonsstøtte

Behandlingslinje for barn med behov for respirasjonsstøtte Behandlingslinje for barn med behov for respirasjonsstøtte Hva er CPAP? CPAP = Continuous Positive Airway Pressure = Kontinuerlig Positivt Luftveistrykk Hva gjør CPAP? Bedrer oksygenering (opptak av oksygen

Detaljer

730 NO 1. MR730 Fukter System

730 NO 1. MR730 Fukter System 730 NO 1 MR730 Fukter System Optimal fuktighet Intubert pasient Vedlikeholder sekret rensing Minker risiko for infeksjon Optimalisere gass utvekslingen 37 C, 44 mg/l 730 NO 2 MR730 Fuktersystem Tørr gass

Detaljer