Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidlig identifisering av livstruende tilstander"

Transkript

1 Tidlig identifisering av livstruende tilstander

2 Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer før de blir kritisk syke eller dør. For å dokumentere endringer i pasientens tilstand Iverksette tiltak tidligere enn det som gjøres i dag Objektiv vurdering av pasientene.

3 For å systematisk oppdage disse pasientene har det blitt utviklet flere scoringssystemer som brukes på sengeposter i sykehus. Etter vurdering av flere scoringssystemer har SSHF valgt å bruke scoringssytemet Modified Early Warning Score som ble validert ved et sykehus i England. TILT er nå innført på alle tre sykehusene i SSHF

4 TILT innholder : Et Scorings skjema En observasjons kurve

5 Vi skal dokumentere våre observasjoner, både de normale funn og avvikene, slik at neste sykepleier på vakt er i stand til å reagere. Å dokumentere er også lovpålagt helsepersonell, kapittel Der finnes det også krav til dokumentasjonen. TILT kurs, Sørlandet Sykehus Arendal 2014.

6 All observasjon handler om å se, høre, føle og lukte. Som sykepleier observerer vi pasienter bevisst og ubevisst hele vakten. Målet med TILT er at disse observasjonene skal settes i et system som sikrer at vi eller nestemann reagerer på endringer i pasientens tilstand. TILT kurs, Sørlandet Sykehus Arendal 2014.

7 Et hjelpemiddel til å bedømme den voksne pasients vitale funksjoner Brukes av avdelingspersonalet for å identifisere potensielle risikopasienter Skal bidra til lik forståelse i behandlingsteamet Gir en objektiv og strukturert vurdering av pas tilstand Gir oversikt og sammenlikningsgrunnlag Vil kunne gi tidlig varsel om negativ utvikling > hjelp i tide/tidligere > redskap for å forebygge forverring

8

9 Felt for registrering av operasjonsdato Dato påføres fortløpende når observasjoner gjennomføres Klokkeslett skives vertikalt Respirasjonsfrekvens markeres med tall SpO2 målinger angis i %. 22 Registrer O2 mengde dersom pas. Får det tilført V BT markeres med symboler som angitt Merk at kun systolisk BT regnes med når du summerer skår! Λ Puls markeres med dette med når du regner skår) Mental status/cns markeres med Temperatur markeres med OBS: Ikke legg til C dersom du ikke måler kjernetemperatur, (men regn Når alle målinger er utført, summeres TILT-skår her. Sett kryss dersom lege er kontaktet Tiltak dokumenteres i EDS marker her med et kryss at det er utført

10 NÅR? Når pasienten ankommer avdelingen Ved forverring eller uro for hvordan pasientens tilstand utvikler seg Nye målinger/oppfølging etter anbefalinger fra kurven: HVIT TILT-skår 0 Ny kontroll om et døgn GUL TILT-skår 1 Ny kontroll om 8-12 timer ORANGE TILT-skår 2 Ny kontroll om 4-8 timer RØD TILT-skår 3-4 Ny kontroll om 1-4 timer, evt. kontakt lege TILT-skår > 4 Kontakt lege

11 Tilstreb stilletid mellom kl Hvis pasienten scorer 0-2 ta det før kl eller etter Velg det som passer best med tiden du egentlig skulle ta ny TILT. Ved scoring fra 3 og oppover ta måling på natt eller avklar eventuelt med legen på visitt om det skal måles på natt.

12 TILT, Sørlandets sykehus Arendal

13

14 ABCDE undersøkelsen A-airway-luftveier(frie luftveier, holde kjevetak ca. 1. min) B-breathing-respirasjon(Hvordan puster pas.kan pas. snakke hele setninger, måle SPO2, obs neglelakk, cyanotiske fingre) C-Circulation-sirkulasjon(BT, telle puls, kapilærfylning) D-Disability-kort nevrologisk vurdering(delir hos eldre, hjerneslag, glukose) E-Exposure-temp,diurese og undersøkelse av pasienten(temp, hud.utslett.varm/kald, smerter,urin)

15 Ufrie luftveier som ikke skyldes fremmedlegeme. Kan ofte høre snorkende respirasjon, ujevnt pustemønster. Forsøk å holde kjevetak. Hvis normal respirasjon i ett minutt mens du holder frie luftveier, legg pasient i stabilt sideleie og tilkall hjelp. Etabler monitorering. Hvis ikke kjevetak hjelper, varsle STANS team! TILT kurs, Sørlandet Sykehus Arendal 2014.

16 Telle respirasjonsfrekvens sekunder ved jevn respirasjon, minutt ved ujevn respirasjon eller apnoè perioder. Vurder samtidig hvordan pasienten puster. Er det mye lyd? Hvesende, pressende eller surklende respirasjon. Normal respirasjon er fra TILT kurs, Sørlandet Sykehus Arendal 2014.

17 Blodtrykk. Måles i pasientens hjertehøyde. Mulige feilkilder kan være for stor eller liten mansjett, eller mansjetten er feil påsatt. For hyppig mellom målingene. Skjelvende pasient, pasient som strammer musklene eller ikke samarbeider. BT påvirkes av tyngekraften. Hvis pasienten ligger i sideleie blir BT lavere i armen som ligger øverst TILT kurs, Sørlandet Sykehus Arendal 2014.

18 Kapillærfyllning Normalt skal huden ha sin vanlige farge før det er gått 2 sekunder. Jo lengre tid før du ser normal farge jo dårligere er sirkulasjonen. TILT kurs, Sørlandet Sykehus Arendal 2014.

19 Forverring av fysisk sykdom kan gi utslag i psykisk påvirkning. Spesielt hos eldre pasienter, som er ekstra sårbare. Tegnene kan være fra de helt små og nesten umerkelige til forvirring, psykose utagering, delir eller nedsatt bevissthet. TILT kurs, Sørlandet Sykehus Arendal 2014.

20 Aldri glem GLUKOSE!! Ved nyoppstått forvirring, pasient med nedsatt bevissthet eller nevrologiske utfall mål alltid glukose. Lavt blodsukker kan ligne slag eller delir. TILT kurs, Sørlandet Sykehus Arendal 2014.

21 Hjerneslag (apoplexi) kan ramme alle. Også pasienter innlagt på post. Når vi snakker om hjerneslag kan det være blødning eller blodpropp i hjernen. FAST. TILT kurs, Sørlandet Sykehus Kristiansand 2014.

22 1. Fjes: Ensidig lammelse. Skjevt smil. 2. Arm: Ensidig kraftnedsettelse 3. Språk: Usammenhengende 4. Tale: Snøvlende, uklar Tegn på hjerneslag. Umiddelbar kontakt med lege.

23 Temperatur. Undersøk hele pasientens hud. Se etter utslett, liggesår eller andre skader/endringer. Petekkier. Kjenn, varm/kald? TILT kurs, Sørlandet Sykehus Arendal 2014.

24 Smerter er subjektive og vanskelige å måle. Ofte har pasientene våre vondt, men vi skal være obs på nyoppståtte eller sterkt økende smerter. Tenk gjennom, er dette smerter vi forventer at pasienten kan få fra tilstanden eller er det forverring eller en ny tilstand. TILT kurs, Sørlandet Sykehus Arendal 2014.

25 TILT kurs, Sørlandet Sykehus Arendal 2014.

26 ALLE MÅLINGER MÅ TAES! EN LAV SKÅR UTELUKKER IKKE ALVORLIG SYKDOM!

27 Kommunikasjon kan være veldig vanskelig og ting som misforstås kan føre til at pasienter får dårligere behandling. Derfor huskeliste bak på TILT kortet. Øv gjerne litt både i hodet og med hverandre på å få inn strukturen. Ikke syns og føl, vær konkret. TILT, Sørlandets sykehus Arendal 2014

28 Avslutt samtalen med å oppsummere i korte trekk hva dere blei enige om. Slik sikrer du at du faktisk hørte og forsto hva legen sa. Snakk tydelig og vær hyggelig! TILT, Sørlandets sykehus Arendal 2014

29 Hvordan dokumentere godt? TILT, Sørlandets sykehus Arendal 2014

30 TILT bygges opp rundt prinsippet å kunne gjenkjenne endringer i pasientens tilstand. Det er derfor viktig at en målbevist i dokumentasjonen, slik at det er lett for neste skift å se forandringene. TILT, Sørlandets sykehus Arendal 2014

31 Husk at jo bedre vi dokumenterer jo lettere er det for kollegaen vår og gjøre jobben sin. TILT, Sørlandets sykehus Arendal 2014

32 Stor sett bare positive tilbakemeldinger Skaper trygghet i forhold til korrekt og objektiv dokumentasjon TILT scor og objektiv informasjon fra sykepleier på kveld og natt gjør det enklere for vakthavende lege å vurdere graden av hast for tilsyn av pasienten. Forandringer i pasientens tilstand blir raskere fanget opp Svakheter i forhold til observasjon av slag pasienter.

33 Da er du klar for å observere, dokumentere og kommunisere! TILT kurs, Sørlandet Sykehus Arendal 2014.

34 Takk for oppmerksomheten og God jul Ass. enhetsleder Hilde Gunleifsen.B.Olsen Medisinsk Avdeling 2C Arendal.

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS

Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS Innhold 1.0 Hensikt... 3 1.1 Bakgrunn for en nasjonal retningslinje... 3 1.2 Omfang... 3 2. 0 Arbeidsbeskrivelse... 3 2.1.0 Ansvar nasjonalt... 3 2.1.1

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo Triage Akuttdagene Tromsø 17.10.2007 Ole Christian Langlo Utgangspunkt Antallet pasienthenvendelser i akuttmottakene øker hvert år. Det kommer, og oppholder seg flere pasienter i akuttmottak, enn vi klarer

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor Ellen Larsen Intensivsykepleier Kirsten R. Byermoen Høgskolelektor 1 Internasjonalt perspektiv Integrert i

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01.juni 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt

Detaljer

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Evaluering av undervisningsopplegg FFR Respirasjon 25.02 før undervisningen:

Evaluering av undervisningsopplegg FFR Respirasjon 25.02 før undervisningen: Evaluering av undervisningsopplegg FFR Respirasjon 25.02 før respirasjonssystemet gjennom nettbasert læring og pensum i forkant av denne I hvilken grad er kunnskaper i anatomi, fysiologi og patofysiologi

Detaljer

Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet. Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter

Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet. Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter Nygård Bo -og Behandlingssenter - 160 plasser; Langtid, Korttid, Rehabilitering,

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Manchester Triage Scale

Manchester Triage Scale Manchester Triage Scale 1 TRIAGE SYSTEMER Hospital triage innført ca 1950 ved ulike sykehus i USA. Deretter Australia og England De første akuttmottak i Sverige innførte Triage (MTS) i 1997 Første akuttmottak

Detaljer

Agenda Greit å bli kikket i kortene Klinikkoverlege Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Beskrive hendelse som førte til tilsyn fra utrykningsgruppa Administrative vurderinger/tiltak

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Arendal; implementering og evaluering

Arendal; implementering og evaluering Triage i akuttmottaket Sørlandet sykehus Arendal; implementering og evaluering Prosjektmedlemmer: Torunn Vatnøy fagutviklingssykepleier; g Prosjektleder Nina Smith enhetsleder Akuttmottaket Mariann Sundseth

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Agenda Kort gjennomgang av hendelsen Administrative vurderinger

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Vent på gangen til du hører startsignalet.

Vent på gangen til du hører startsignalet. STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,

Detaljer

Enhetsleder Birte Aagedal Rafoss

Enhetsleder Birte Aagedal Rafoss Farsund ØHD Enhetsleder Birte Aagedal Rafoss Handlingsplan for kompetanse og rekruttering. Øke andel ansatte med høyskolekompetanse (spesielt sykepleierkompetanse) Økt andel fysioterapeuter og ergoterapeuter

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Evaluering av SATS Norge

Evaluering av SATS Norge Mottaksklinikken, Helse Bergen HF Evaluering av SATS Norge Rapport Merete Eide 1.1.215 Bakgrunn Akuttmottak ved Haukeland Universitetssjukehus fikk i 212 lokale kvalitetsutviklingsmidler for å identifisere

Detaljer

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Prosjektperiode: 1.1.2012-31.12.2015

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Samhandlingsreformen Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Styrker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er forberedt

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1 Standard pleieplan Forrige side Operasjonsdag (på intensiv) Sirkulasjon Mål Tiltak Resultat Lårlange kompresjonsstrømper - grad I tas på av sykepleier (Fysioterapeut har tatt mål og lagt klart) Respirasjon

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Kriseplan Varselsignaler

Kriseplan Varselsignaler Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn

Detaljer

Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger?

Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger? Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger? Harstad kommune Opplysninger om pasienten Under arkfane bruker Navn og andre måter å kunne kontakte pasienten på. Her kan vi

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013. STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig

Detaljer

Nasjonal standard for triagering

Nasjonal standard for triagering SKADETRIAGE Nasjonal standard for triagering Masseskadetriage er et verktøy som skal sikre at man gjør best mulig for flest mulig ved hendelser der antallet pasienter overstiger de tilgjengelige behandlings-

Detaljer

Greit å bli kikket i kortene

Greit å bli kikket i kortene Greit å bli kikket i kortene Klinikkoverlege Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Agenda Beskrive hendelse som førte til tilsyn fra utrykningsgruppa Administrative vurderinger/tiltak

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO

Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO Behandling av pasienter med hjertestans utenfor sykehus Når tiden avgjør hjertestansstudie

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher Nytt om sepsis Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher 4.4.17 Hva er sepsis?= en kamp mellom verten og mikrober Sepsis påvirker hele kroppen BMJ 2016 Sepsis «Blodforgiftning» = bakteriemi = bakterier i

Detaljer

Triage i den akuttmedisinske kjede

Triage i den akuttmedisinske kjede Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Triage i akuttmottak OUS Ullevål

Triage i akuttmottak OUS Ullevål Triage i akuttmottak OUS Ullevål Stine Engebretsen Fagutviklingssykepleier Avdeling for Akuttmottak Akuttklinikken OUS Akuttmottaket OUS Ullevål Ca 29 000 pasienter årlig 10-15% teampasienter Triage siden

Detaljer

Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre

Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre smertebehandling av det premature barnet? DEFINISJON EDIN- Echelle

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

FLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder

FLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder FLERE BLIR BEDRE Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder Fra livsglede til pasientforløp Østre Agder Harry Svendsens suksesskriterier 1. Møtepunkt hver mnd. ordførere, rådmenn og helse og omsorgsledere

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, prosjektleder USHT Rogaland hentet fra USHT Aust Agder ved Anne Lyngroth Bakgrunn

Detaljer

«Prosjekt Hoftepost»

«Prosjekt Hoftepost» «Prosjekt Hoftepost» Inspirasjon og Idé- grunnlaget Trine Sjøberg og Katja Lund. Bakgrunn for og intensjonen med.. Veien frem mot åpningen av hofteposten. Mottak av pasienter ved hofteposten Bakgrunn for

Detaljer

PULSOKSYMETER HP LITEN OVERVÅKINGSSKJERM TIL TRANSPORT NR: M 3046 A REVISJON: 13 10 2005

PULSOKSYMETER HP LITEN OVERVÅKINGSSKJERM TIL TRANSPORT NR: M 3046 A REVISJON: 13 10 2005 MED. TEKN. UTSTYR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KAPITTEL: PULSOKSYMETER HP LITEN OVERVÅKINGSSKJERM TIL TRANSPORT NR: M 3046 A REVISJON: 13 10 2005 ERSTATTER: 30 04 03 FAGLIG DOKUMENTANSVARLIG:

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 12. februar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu) OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

Utarbeidet i samarbeid mellom Helse Bergen og kommunene Fjell, Sund, Fusa, Os og (Askøy)

Utarbeidet i samarbeid mellom Helse Bergen og kommunene Fjell, Sund, Fusa, Os og (Askøy) MONITORERINGSVERKTØY FOR KOMMUNALE ØH-SENGER Utarbeidet i samarbeid mellom Helse Bergen og kommunene Fjell, Sund, Fusa, Os og (Askøy) Erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 25. nov

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med

Detaljer

Nøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm

Nøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm Nøytropen feber - og bittelitt onkologi Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm Onkologi på gyn i Drammen Utredning på pol. kl Inneliggende pasienter på avdelingen Kjemoterapi på dagenheten

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Kartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA

Kartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA Kartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA Inn fra Antall Andel Annet sykehus 60 7,7 % Hjem 586 75,2 % Komm instit 40 5,1 % Poliklin. 26 3,3 % Ulykkessted 58 7,4 % Åpen retur 7 0,9 % Ikke

Detaljer

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Fagseminar Diabetesforum 26.april 2017 Diabetes

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Harry Svendsen, prosjektleder kommunene i Østre Agder. Oslo 4. desember 2012

Harry Svendsen, prosjektleder kommunene i Østre Agder. Oslo 4. desember 2012 Kartlegging av pasienter i Akuttmottak Kompetanseheving av sykepleiere Samarbeidsprosjekt mellom 8 kommuner i Østre Agder og Sørlandet sykehus, Arendal Harry Svendsen, prosjektleder kommunene i Østre Agder

Detaljer

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak! Oslo kommune Helseetaten Nye rusmidler! Faretegn og tiltak! Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Oslo Legevakt! PhD-stipendiat! Avdeling for Allmennmedisin!

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

Forprosjektrapport MetaView

Forprosjektrapport MetaView Forprosjektrapport MetaView BACHELOROPPGAVE VÅREN 2014 Presentasjon Tittel: MetaView Oppgave: Utvikle en Windows 8 applikasjon som skal forenkle en liten del av MetaVision. Et verktøy for sykehus, leger

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Erfaringer med RETTS prehospitalt

Erfaringer med RETTS prehospitalt 1 Erfaringer med RETTS prehospitalt Jon E Steen-Hansen klinikkoverlege Mål med innføring av RETTS i ambulansetjenesten Kvalitativt bedre pasientomsorg Mer systematikk i pasientundersøkelse og dokumentasjon

Detaljer