To Breathe or not to Breathe that is the Question!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "To Breathe or not to Breathe that is the Question!"

Transkript

1 To Breathe or not to Breathe that is the Question! Anlsf Studiedager Skien 30. august 2. september 2007

2 Nye anestesiapparater nye ventilasjonsmønstre, muligheter og begrensninger Bjarte Askeland Haukeland Universitetssykehus

3 Trenger vi respirator til friske pasienter da?

4 Hva er galt med bag in bottle.?

5 Those Norwegians will do anything for a pen!!!

6 Hmmm, kanskje men først, historikk

7 Respirasjonsfysiologi gjennom historien

8 Det første kjente tilfelle av resuscitering var profeten Elias som resusciterte sønnen til Shunamittkvinnen (den eneste dokumentasjonen finnes i Bibelen, Andre kongebok, 4:32) Erasistratus (ca. 280 BC) og Galen ( ) var de første som forsto hvilken rolle diafragma, nervus phrenicus, interkostalmuskulaturen og de aksessoriske muskler spilte for bevegelsen av brystkassen Det var også Galen som mente at luft reagerte med blod i hjertet og de store årene og derved produserte den "vitale ånd eller spiritus vital-is Ordene: inspirere, innånding og spirometer er direkte avledet fra dette

9 Vesalius ( ), professor i kirurgi og anatomi i Padua, fikk i 1543 hjertet til å slå igjen hos en apnoeisk hund ved å blåse luft ned i trachea og viste på denne måten ventilasjonens betydning Harvey ( ) oppdaget blodomløpet Boyle ( ) sannsynliggjorde at liv var avhengig av den samme komponent i luften som fikk en flamme til å brenne, oksygenet Maksimalt volum som kan inhaleres (inspiratorisk vitalkapasitet) ble første gang målt i 1679 av Borelli

10 Davy (1799) målte residualvolumet for første gang ved hjelp av gassfortynningsmetode I 1846 ble det publisert en artikkel som het "On the capacity of the lungs, and on the respiratory functions with a view of establishing a precise and easy method of detecting disease by the spirometer Den var skrevet av Jonathan Hutchinson, som idag regnes for spirometriens grunnlegger Han introduserte begrepet vitalkapasitet og viste at denne var avhengig av kjønn, alder, høyde og temperatur

11 Difteri herjet på 1800-tallet og resulterte ofte i (nød)tracheostomi Bouchut anbefalte i 1858 i stedet blindt plassert endotrachealtube, men metoden kom i miskreditt etter en mislykket offentlig demonstrasjon i Paris! O Dwyer reintroduserte i 1885 teknikken, i New York Ventilasjon over tid først demonstrert av Fell i 1896 Moderne anestesi og intensivmedisin er altså basert på svært gamle prinsipper!

12 Respirasjonsfysiologi

13 Hvorfor spesialiserte systemer? Små encellede organismer får dekket sine behov for stoff- og varmeutveksling gjennom diffusjon Større organismer har oftest et enkelt system for transport av næring og gasser Mennesket og andre høyerestående organismer har imidlertid behov for spesialiserte systemer for transport av næring, gasser og avfallsprodukter. Vi har derfor utviklet et sinnrikt sirkulasjons- og respirasjonssystem!

14 Sirkulasjonssystemet 3 forutsetninger for sirkulasjon: En væske som transporterer varme, næring, avfallsstoffer, diverse signalsubstanser og gasser blodet! En pumpe som sikrer at væsken til enhver tid sirkulerer uavbrutt hjertet! Et rørsystem som sikrer at enhver substans som kommer inn i blodet kan nå et hvert sted i kroppen i løpet av ett minutt blodårene!

15 Respirasjonssystemet Lungene har ikke noen aktiv egenfunksjon. Deres viktigste oppgave er å tilby en struktur som muliggjør et mest mulig vellykket møte mellom inspirert luft og blandet venøst blod i lungekapillærene Det er respirasjonsmusklene som må sørge for at luften kommer på innsiden av alveolene, mens høyre ventrikkel har ansvaret for at blod kommer på utsiden av dem Dette betyr at lungefunksjonstesting egentlig er testing av lungenes struktur og patologiske lungefunksjonsverdier ikke er ensbetydende med patologisk lunge-funksjon, det kan f. eks. være respirasjonsmusklene som svikter

16 Normal ventilasjon

17 Den normale lunge Trachea Diaphragma Hjerteskyggen

18 Den normale lunge

19 Trykkforhold i lungene Spontan ventilasjon - lavtrykkssystem Differansen mellom intrapulmonalt og intrapleuralt trykk er ca 0,8 kpa Kontrollert ventilasjon - høytrykkssystem Gassene presses ned gjennom luftveiene med høyt trykk mbar

20 Statiske lungevolumer Inspiratory Expiratory Reserve Reserve Volume Volume - IRV : ERV the Total Vital Functional Residual volume the Lung Capacity volume that Capacity Residual - VC Volume can that be - : can RV TLC Capacity inhaled be : : - FRC : further further exhaled quiet volume air after inspiration, capacity Inspiratory Capacity : after maximal the volume Tidal the a difference left in the remaining a - vquiet t : of lungs expiration, that the between in is lungs at the maximum end the the lungs that about 3 l difference it is after the is calculated of inspiration a quit expiration the volume a between maximal difference inhaled from and normal expiration between the maximum and VC and exhaled and about 3.0-3,5 l normal maximal RV expiration inspiration approximately about during and maximal 1,5 quiet - 2,0 6,0 breathing expiration about 3,5-5,5 l l l about about 2,5 l 500 1,5 -l 600 ml

21 Compliance elastisitet i lungene Volum endring/trykkendring ( V/ P) Høy verdi lav elastisk motstand Lave verdier sees ved lungefibrose, lungeødem eller hemothorax Måles i ml/kpa

22 Resistance Ventilasjonstrykk/gassflow Lav verdi sees ved normale luftveier Høye verdier sees i asthma, lungeødem, emfysem eller fremmedlegemer i luftveiene og er forårsaket av turbulens

23 Poiseuille` s lov R 8 l r 4 r = 1 bronko - konstr. l = lengde r = 0,5 = viskositet r = radius R 1/1 4 = 1 R 1/ (0,5) 4 = 16 Kilde: Ove Fondenes Lungeavdelkngen HUS

24 Poiseuille` s lov R 8 l r 4 r = 1 bronko - konstr. r = 0,5 R 1/1 4 = 1 R 1/ (0,5) 4 = 16 Kilde: Ove Fondenes Lungeavdelkngen HUS

25 Alveolær ventilasjon og V/Q forstyrrelser

26 Distribusjon av inspirert luft Ventilasjon deles i: Alveolar ventilasjon - den perfekte gassutveksling Fysiologisk dead space ingen gassutveksling (2 ml/kg) Anatomisk dead space (luftveier uten gassutvekskling) Alveolær dead space (dårlig ventilerte alveoler) Vær obs på økt andel deadspace ved tachypnoe, det vil si at angst og hypoksi ofte er en dårlig kombinasjon

27 Alveolær dead-space Dårlig ventilerte eller ikke ventilerte alveoli Forekommer i minimal grad ved spontanventilason Kontrollert ventilasjon forstyrrer V/Q balansen og kan øke alveolar dead space til 25 % av den totale alveolære ventilasjon!

28 closing volume Ekspanderte lunger er fullt åpne, men med reduserte lungevolumer tenderer de små luftveiene mot lukning closing volume Nyfødte når CV ved vanlige pust Friske voksne når ikke CV normalt Fra ca. 45 år nås CV i liggende stilling (CV > FRC) Hos gamle nås CV ved vanlige pust (tilbake i barndommen?)

29 Effekt av luftveislukning Forårsaker redusert ventilasjon av de lukkede regioner kan motvirkes ved øket oksygentilbud, PEEP eller økt minuttventilasjon Total lukning av luftveier resulterer i shunt Perfunderte men ikke ventilerte områder hypoxi på grunn av tilblanding av ikke oksygenert blod til hjertet Reflektorisk pulmonal hypoksisk vasokonstriksjon motvirker shunten og reduserer hypoxien

30 Ventilasjon og perfusjon balanse? Lungekretsløpet er et lavtrykksystem Flow er normalt høyere i deklive områder på grunn av gravitasjon Lungekarene har evne til å endre i størrelse og beholde et konstant trykket Gjennomsnittelig V/Q (minuttventilasjon/lungeblodflow) er normalt 0,8, med høyere verdi apex (3,3) og lavere i basis (0,6) av lungene Flow i non-ventilerte områder resulterer i hypoksi - shunt Ventilasjon i et område uten flow resulterer i økt dead space (dødromsventilasjon)

31 Effekter av overtrykksventilasjon

32 Sirkulatoriske effekter Redusert cardiac output nedsatt venøs retur nedsatt fylling av hjertekamrene nedsatt slagvolum Krever ofte volumterapi og pressorbehandling Nedsatt coronar flow hormonelle årsaker? reflektorisk? Bedret pumpefunksjon Bedret oksygenering nedsatt pustearbeid og redusert O 2 -forbruk

33 Respiratoriske komplikasjoner A.R.D.S. Aspirasjonspneumoni Respiratorassosiert pneumoni (kolonisering) Barotraume/volutraume (pneumothorax, bronchopleural fistel) Økt fare for flerorgansvikt

34 Lungesykdommer

35 Det var fullt før også.!

36 Lungesyke en økende gruppe Pasienter med lungesykdommer utgjør i dag den nest største gruppen innen det indre-medisinske fagfeltet Lungemedisinske diagnoser utgjør ca. 20 % av utskrivelsesdiagnosene ved norske sykehus Lungesyke trenger i økende grad anestesi Mange lungesyke har sekundær eller primær hjertesykdom

37 Anestesiologiske utfordringer

38 Pneumothorax Lukket pneumothorax Lekkasje av luft inn i pleuralhulen Det normale vacumet opphevet, lungekollaps på grunn av den naturlige elastisiteten i vevet Kan øke dramatisk ved overtrykksventilasjon Trykkpneumothorax Økende intrathoracalt trykk på grunn av ventileffekt Ytterligere forverring ved overtrykksventilasjon Kan få dramatisk overskytning av mediastinum og sirkulatorisk kollaps i løpet av kort tid Krever ofte umiddelbar intervensjon venflon eller dren

39 Pneumothorax Åpen pneumothorax Penetrerende thoraxtraune Lungen kollaberer ved spontan ventilasjon Ved kontrollert ventilasjon kan lungen holdes i vegg dersom det ikke er ventileffekt Behov for ØH-anestesi og mistanke om ubehandlet eller økende pneumothorax Indikasjon for profylaktisk thoraxdren Foretrekke spontan eller trykkregulert ventilasjon Lav terskel for thoraxdren ved økende luftveistrykk, fallende oksygenering og sirkulatorisk instabilitet hos traumepasienter

40 Pneumoni og anestesi Økt fare for: spredning av infeksjon og redusert sanering av sekret atelektaseutvikling, shunting og hypoksi Barotraume ved høye lungetrykk Tiltak: God oksygenering Lungefysioterapi med drenasje Rekruttering og bruk av PEEP

41 ARDS Adult Respiratory Distress Syndrome Sees etter sepsis, traume, lungeinfeksjon, emboli, intox, etc. Bilaterale lungefortetninger, atelektase, stive lunger, wet lungs med økt FRC PaO2/FiO2 < 26,6 Behandles med PEEP, rekruttering, trykkontrollert ventilasjon, oscillator Anestesi til ARDS pasienter har tradisjonelt krevet intensivventilator og nøye monitorering av metabolske konsekvenser av utilstrekkelig utluftning og oksygenering

42 Restriktiv ventilasjonshemning lungefibrose Nedsatt ekspansjon av lungene Redusert total lungekapasitet Høy respirasjonsfrekvens Ofte sett ved silikose, tuberkulose, preuravæske elller adipositas Pink puffer, rask overfladisk respirasjon, ikke cyanotisk Forlenget inspirium, trenger økt Tinsp. Vanskelig å oppnå høye tidalvolum Trykkontroll gunstigere enn volumkontroll Vær obs på økt dødromsventilasjon ved tachypnoe

43 Obstruktiv ventilasjonshemning Sees ved astma eller KOLS Redusert diameter i de små luftveier som følge av bronchokonstriksjon, luftveisødem og slimdannelse Forlenget og forsert ekspirasjon Lav pustefrekvens, økt pustearbeid, sliten pasient Cyanose: Blue bloater Hyperinflaterte lunger, høye trykk og intrinsic PEEP Pasientene bør utredes med spirometri, lungebilde, preoperativ syre-base, preoperativ lungefysioteraoi og sanering av interkurrente infeksjoner hvis mulig

44 Normal thorax Thorax med bulløst emfysem og overdistensjon

45 Obstruksjon og anestesi Forsøk spontan ventilasjon eller trykkregulert trigget ventilasjon Forleng ekspirasjonstiden (I:E < 1:2) Unngå tahcypnoe Unngå høy flow Tillat hypercapni, permissive hypercapnia Unngå ukritisk postoperativ oksygenterapi

46 Ikke bare lungesyke

47 Anestesi til svært adipøse pasienter Pasienter med ekstrem fedme (BMI > 30): Generelt høyere perioperativ risiko for hypoksi og bronkospasme som følge av lavere compliance og høyere luftveismotstand på grunn av tykk og stiv thoraxvegg, høyt abdominaltrykk og stort oksygenforbruk i hvile Halsomkrets mer enn 60 cm gir økt incidens av intubasjonsproblemer Kardiologiske eller pulmonale tilleggsdiagnoser gir trolig generelt økt perioperativ risiko, men dette er lite undersøkt Over halvparten av pasienter med ekstrem fedme har også søvnapnoe, noe som gir økt risiko for postoperativ apnoe og hypoxi, selv ved moderate opiatdoser (inkludert kodein) Pasienter som bruker CPAP har økt fare for komplikasjoner

48 Anestesi og ventilasjon av barn Små barn (under 20 kg) og tidalvolum under 200 ml krever barneslanger, også ved manuell ventilasjon Unngå bruk av filter på små barn, de øker motstand og deadspace Bruk Y-stykke med tilkobling av samplingsslange Ikke bytt CO 2 -absorber når ventilatoren er i drift Unngå høye trykk øker risiko for barotraume Tilstreb å bruke PCV juster trykk og T-insp til ønsket I:E forhold

49 Trenger vi flere utfordringer?

50 Stadig forvirret?

51 Anestesivalg Unngå generell anestesi ved alvorlig lungepatologi Lokal, spinal, blokkader, sedasjon Ved behov for generell anestesi forsøk spontan, trykkstøttet eller trigget trykkregulert ventilasjon Unngå høye lungetrykk, vær obs på hyperinflasjon og slimstagnasjon Tillat hypercapni og aksepter hypoksi ved alvorlig lungesykdom Monitorer metabolske konsekvenser av respirasjonssvikt laktatstigning, acidose, coronar ischemi intervener når parametrene gir indikasjon om organsvikt

52 Trykk- eller volumstyring? Styre etter volum? Intet volum ingen ventilasjon Styre etter trykk? Lavt trykk er bra, men, uten trykk intet volum Hva er optimalt? Avpasse farten etter forholdene adekvat ventilasjon med moderate trykk! Permissive hypercapnia Permissive hypoxy Intensiv moniotorering av de metabolske parametre

53 Ulike ventilasjonsformer IPPV (volumkontroll) Ingen trykkbegrensing PLV (volumkontroll med trykkbegrensning) Topptrykket kuttes PCV (trykkontroll) Trykket styrer tidevolumet BIPAP (spontan tillatt) Trykkregulert ventilasjon Ekspirasjonsventilen stenger ikke 38

54 Mest mulig spontan ventilasjon BIPAP Biphasc Positive Airways Pressure Kombinerer trykkontroll med mulighet for spontan ventilasjon Beholder fordelene med trykkontroll Tillater spontan ventilasjon i alle deler av ventilasjonssyklus Pressure support med volumtrigger Synkroniserer trykkstøtten til pasientens egne inspirasjonsforsøk Reduserer behovet for sedasjon, forkorter tid på respirator? 46

55 Kanskje vi trenger respirator likevel?

56 Hva kom etter bag in bottle?

57 Integrert ventilator Anestesiapparat med avansert ventilator Teknologi hentet fra intensivrespiratoren Elektronisk styring av gasstilførsel og de ulike ventilasjonsparametre Nye parametre tilgjengelig Nye ventilasjonsinnstillinger mulig Lettere å håndtere intensivpasienten på operasjonsstuen Sannsynligvis bedre for de friske også?

58 Inspirasjonstid Ny parameter: inspirasjonstid T insp Mulighet for å bestemme respirasjonssyklusen ved å: Stille inn forholdet T insp :T E Stille inn den totale inspirasjonstiden T insp (sek) og, online, det resulterende T insp :T E ratio i Primus

59 IPPV - inspirasjontid T insp Fordeler ved å stille inn T insp Kjent parameter i neonatal medisin Enkel drift av SIMV modus I SIMV modus, definerer T insp inspirasjonstiden i den kontrollerte innblåsning 1/Freq. er tiden mellom to kontrollerte innblåsninger I SIMV modus med T insp :T E varianten, vil altså en frekvens definert (1/f IMV ), angi frekvensen på de kontrollerte innblåsningene i SIMV vil ventilasjonsmønsteret forbli uforandret

60 PCV PCV (Pressure Controlled Ventilation) Samme høye ventilasjonskvaliteten som på intensivrespiratorer Intensivpasienter kan fortsette å få respirasjonsterapi under operasjonen

61 PCV - innstillinger Parametere P insp Freq. T insp (PEEP+5) mbar bpm sec Risetime sec PEEP mbar

62 Fordeler med PCV Hvorfor PCV? 4 fysiske virkninger er argumenter til fordel for PCV Forhindrer høye tykk Larynx maske: Pinsp mbar beskytter mot aspirasjon Neonatal: ustabil thorax Invers Ratio Ventilation: intrinsic PEEP kan forårsake volu- eller barotrauma i IPPV Lekkasjekompensasjon Tube uten cuff (nyfødte, barn), maskeventilasjon, pulmonær fistel, bronkoscopi Forbedret gass distribusjon i syke lunger Intensivpasienter (BIPAP) på operasjonssalen, syke lunger, lungekirurgi Raskere volum (trykk) stigning i PCV enn i IPPV Bedre gassutveksling i PCV enn i IPPV

63 Lekkasjekompensasjon PCV: Lekkasjekompensasjon, ventilatoren opprettholder trykket gjennom hele inpirasjonen Volumet forblir konstant IPPV: Noe av volumet forsvinner som lekkasje i systemet

64 Innstilling av PEEP i PCV modus 2 alternative PEEP innstillingsteorier, enten Endring av PEEP fører automatisk til endring i P insp slik at differansen mellom PEEP og P insp forblir den samme fører til rekruttering av lungeavsnitt Endringer i PEEP gjøres uavhengig av P insp

65 Risetime Ny parameter: Risetime Innstill stigningstid ved risetime eller inspiratorisk flow? Fordeler ved innstilling ved hjelp av risetime: Ideell inspiratorisk flow ved regulerbar risetime i tilfeller med inspiratorisk obstruksjon Forhindre peakflow, bedre comfort under inspirasjonen Forbedrede time constants i stive lunger Inspirasjonstid er lettere å stille inn og videreføre i ASB modus

66 SIMV SIMV (Synchronized Intermittent Mandatory Ventilation) Reduserer interaksjon med anestesiapparatet under oppvåkning Muliggjør myk overgang fra kontrollert ventilasjon til spontan respirasjon Justerbar flow trigger reduserer respirasjonsarbeidet under spontan respirasjon Justerbar PEEP sørger for CPAP under spontan respirasjon

67 SIMV - innstillinger Parametere P max V T Freq. T insp (PEEP +10) mbar ml bpm sec T IP :T insp % PEEP mbar Flow trigger L/min

68 Trykkstøtte/CPAP (Option) PS (Pressure Support)* CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) Inspirasjonen er initiert etter trigging, inspirasjonstid er pasientstyrt Justerbar flow trigger Spontan respirasjon med høyere trykknivå for å øke (FRC). Spontan respirasjon under anestesi når man bruker larynxmaske Rask oppvåkning, raskere turnover og kortere opphold på postop. uten behov for ventilasjonshjelp

69

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3

Detaljer

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II: Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport

Detaljer

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Patofysiologi og akutt/intensiv behandling Helge Opdahl Overlege, dr. med. NBC senteret/akuttmedisinsk avd OUS Ullevål Akutt respirasjonssvikt betyr oftest oksygeneringssvikt også

Detaljer

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme

Detaljer

Akuttbehandling med NIV

Akuttbehandling med NIV Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver Lungefunksjonsundersøkelser P.Giæver Lungenes hovedoppgave Tilstrekkelig O 2 til karene i det lille kretsløp Utlufting av CO 2 fra de samme karene Resultat av 4 delfunksjoner: 1. Ventilasjon 2. Ventilasjonsfordeling

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

11.02.2013. Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin

11.02.2013. Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin NIV og hostemaskin Eksempler på hvordan disse kan benyttes i lungefysioterapi? Tiina Andersen Spesialfysioterapeut MSc Nasjonalt kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling / Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Underventilering Diagnostikk og behandling

Underventilering Diagnostikk og behandling Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk

Detaljer

Hvordan skal vi ventilere deg i dag? Ventilasjonsformer Kurver og looper

Hvordan skal vi ventilere deg i dag? Ventilasjonsformer Kurver og looper Hvordan skal vi ventilere deg i dag? Ventilasjonsformer Kurver og looper Sauerbach s operasjonsrom med negativt trykk, 1904 Sauerbrach s Negative Pressure Ventilasjonsmodi PC-CMV PC-BIPAP PC-APRV PCV-VG

Detaljer

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer

Detaljer

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske

Detaljer

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV?

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Jeanette Siltvedt Greger Spesialsykepleier i lunge Innhold Gjennomgang av respirasjonsorganet Gasstransport og respirasjonsregulering Blodgassens betydning

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

Lungenes diffusjonskapasitet

Lungenes diffusjonskapasitet Lungenes diffusjonskapasitet Bjørn Johansen Department Group for Clinical Medicine Rikshospitalet, University of Oslo Lungenes delfunksjoner Massetransport Fordeling Diffusjon Perfusjon 08/03/98 06.03.2008

Detaljer

Respirasjonstøttende behandling. Erik Høiskar, Anestesiavdelingen

Respirasjonstøttende behandling. Erik Høiskar, Anestesiavdelingen Respirasjonstøttende behandling, Anestesiavdelingen Respirasjon Fysiologi Mekanikk og gass flow Lunge Sirkulasjon Gassutveksling Patofysiologi Obstruktive lungelidelser Inflamasjon Sirkulatoriske forstyrrelser

Detaljer

Kompendium i lungefysiologi

Kompendium i lungefysiologi Kompendium i lungefysiologi RV CC RV TLC FRC FRC TLC 5. utgave 2009 Ole Magnus Filseth Overlege Akuttmedisinsk Forord avdeling/anestesiavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge 2 Forord Dette kompendiet

Detaljer

Anestesi til overvektige gravide 26.

Anestesi til overvektige gravide 26. Anestesi til overvektige gravide 26. november 2015 BRITT IREN SKEIDE SEKSJONSOVERLEGE ANESTESI, KK/ØYE Gravid + overvektig = alvorlig nedsatt fysiologisk reserve Graviditet og overvekt Fysiologiske forandringer

Detaljer

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Oksygen-, CPAP-, BiPAP- og respiratorbehandling Seminar om KOLS 2013 Seksjonsoverlege Ingvil Berger Disposisjon Hva er respirasjonssvikt Utredning av

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Førstemann ut Disposisjon Definisjoner Patofysiologi Respiratorbehandling

Detaljer

Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon

Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Årsaker og Behandling Sigurd Aarrestad Akutt og kronisk respirasjonssvikt Definisjon Klassifikasjon Årsaker Patofysiologi Behandling Respirasjonssvikt

Detaljer

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Luftveishåndtering Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Målsetting Kunne hovedtrekkene i regulering av respirasjonen Kunne identifisere ulike hovedtyper av luftveisproblem

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

Noninvasiv ventilasjonsstøtte. Ingebjørg Fagerli Seksjonsoverlege, Kvinne/barnklinikken, NLSH, Bodø

Noninvasiv ventilasjonsstøtte. Ingebjørg Fagerli Seksjonsoverlege, Kvinne/barnklinikken, NLSH, Bodø Noninvasiv ventilasjonsstøtte Ingebjørg Fagerli Seksjonsoverlege, Kvinne/barnklinikken, NLSH, Bodø Disposisjon Vurdering av ventilasjon/behov for ventilasjonsstøtte Metoder HFNC CPAP BiPAP/DuoPAP NIPPV

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt

Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt Jan Erik Nilsen SAM 2013 (Deler av teksten og noen bilder er oversendt fra seksjonsoverlege Liv Berit Stenseth, LA avdeling, OUS) Utvikling av spesialiserte

Detaljer

HYPOKSI KLASSIFISERING

HYPOKSI KLASSIFISERING HYPOKSI KLASSIFISERING PaO2 (kpa) SaO2 (%) 1. Normal > 10.7 95-100% 2. Hypoksemi HYPOKSEMI < 10.7 < 95% Mild 8-10.5 90-94% Moderat 5.3-7.9 75-89% Alvorlig < 5.3 < 75% RESPIRASJONSSVIKT KLASSIFISERING Respirasjonssvikt

Detaljer

ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter

ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter Margrethe von Tangen LiS, Anestesi-og intensiv avdelingen Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 1 Dagens temaer ASA klassifikasjon Vurdering

Detaljer

LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål

LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål LUNGEFYSIOLOGI Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål TAKE IN MESSAGE Lungefysiologi omhandler ventilasjon, gassveksling og sirkulasjon. Respirasjonssvikt er et resultat

Detaljer

Akutt Lunge. Solstrandkurset 2015. Helge Asbjørnsen Overlege AMA

Akutt Lunge. Solstrandkurset 2015. Helge Asbjørnsen Overlege AMA Akutt Lunge Solstrandkurset 2015 Helge Asbjørnsen Overlege AMA Litt om meg selv Anestesilege Overlege akuttmedisinsk avdeling (AMA) Jobbet på legevakt siden turnus Hovedinteresser innen akuttmedisin: Kommunikasjon/pårørendehåndtering

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

RESPIRATORBEHANDLING

RESPIRATORBEHANDLING RESPIRATORBEHANDLING Sigrid Beitland Respiratorbehandling omtales her hovedsakelig i relasjon til hjertefunksjonen og behandling av hjertepasienter. Respiratorens hovedoppgave er å sikre at pasienten har

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

VENTILATOR SYSTEM V.2.0 BRUKERHÅNDBOK CRITICAL CARE

VENTILATOR SYSTEM V.2.0 BRUKERHÅNDBOK CRITICAL CARE VENTILATOR SYSTEM V.2.0 BRUKERHÅNDBOK CRITICAL CARE Innhold 1 Før bruk.3 2 Ventilering...15 3 Pasientsikkerhet...69 4 Beskrivelse av utstyret...79 5 Oppsett og klargjøring...111 6 Oppstartskontroll...133

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

bjørn øglænd/siv fredly. Søf versjon febr 01 Manual i respirasjonsterapi. NFI jan 04. BØ/ SF

bjørn øglænd/siv fredly. Søf versjon febr 01 Manual i respirasjonsterapi. NFI jan 04. BØ/ SF 1 bjørn øglænd/siv fredly. Søf versjon febr 01 Manual i respirasjonsterapi. NFI jan 04. BØ/ SF 1 2 Innhold:...1 Innledning...4 Målene for respirasjonsbehandling er å gi pustehjelp på en måte som gir minst

Detaljer

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:

Detaljer

The work of breathing in preterm infants

The work of breathing in preterm infants The work of breathing in preterm infants Is there a difference in the electrical activity in the diaphragm and cardio-respiratory parameters during heated humidified high flow nasal cannula vs. nasal continuous

Detaljer

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX. 14.03.2014 Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX. 14.03.2014 Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX Pleuraeffusjon Hjertesvikt, oftest bilateralt Empyem Malignitet Tuberkuløs pleuritt Hemothorax Chylothorax Urinothorax / peritoneal dialyse Rheumatoid sykdom Øsofagusruptur

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

Gyldig fra: 18.06.2009

Gyldig fra: 18.06.2009 Sertifisering og dokumentasjon av kunnskapsnivå COUGH ASSIST og manuell hostestøtte Kunnskapskrav Avdelingsnr: 15071, 15072, 15074 Avdelingsnavn: Akuttdivisjonen (int2, PO, int3) Dokument-ID: - Første

Detaljer

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude Kapnografi Av Eirik Illguth og Ola Grude Begrepsavklaring ETCO2 PaCO2 Kapnografi Kapnometri Kapnogram Kolorimetrisk kapnometri Inndeling Invasiv vs. Non-invasiv Mainstream vs. Sidestream Fysiologi Dødrom=

Detaljer

Kort brukermanual LTV 1200

Kort brukermanual LTV 1200 Kort brukermanual LTV 1200 A Valg modus velg ventilasjonsmodus. B On/Standby Button skru ventilatoren På eller til Standby. C Kontroll innstillinger velger og viser ventilasjonsparameter. D - Display vindu

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Med fokus i pusten, Tromsø 2015 16.06.2015

Med fokus i pusten, Tromsø 2015 16.06.2015 Hvordan forebygge og behandle nedsatt hosteevne? Tiltak: Manuell og mekanisk hostestøtte Tiina Andersen Spesialfysioterapeut, PhD stipendiat HOSTE Krever koordinering av alle respirasjonsmusklene Timing

Detaljer

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Johan Ræder Avd for Anestesiologi Oslo Universitets sykehus, Ullevål Oslo mail: johan.rader@medisin.uio.no «Vi har fått henvist en pasient til dagkirurgi

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS, 02.10.12

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS, 02.10.12 1 - Tema I. Respirasjon og aldring II. Tung pust III. Lungeproblemer hos eldre KOLS og spirometri IV Palliasjon ved KOLS V Sykehusinnleggelse VI Kasuistikk 2 - Tema I. Respirasjon og aldring 3 I. Respirasjon

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Intensivbehandling i historisk perspektiv NSFLIS Faglig seminar Bergen 18.09.09 Dr. Reidar Kvåle, Intensivmedisinsk seksjon Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssjukehus Moderne intensivmedisin

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Informasjon fra Ergospir

Informasjon fra Ergospir Ergospirometri CardioPulmonary Exercise Test CPET tolkning 1 Jon Hardie «Klinisk institutt 2» UiB Lungeavdelingen, HUS Spesialistsenteret på Straume Informasjon fra Ergospir Peak VO 2 : maks arbeidskapasitet

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

Stellar 100 Stellar 150

Stellar 100 Stellar 150 Stellar 100 Stellar 150 Invasiv og ikke-invasiv ventilator Veiledning for databehandling Norsk Følgende tabell viser hvor data fra Stellar-apparatet kan vises. Data som vises på ResScan, kan lastes ned

Detaljer

Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år

Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år 1 Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år Alle barn med langtids mekanisk ventilasjon utenfor sykehus (respirator/bipap/cpap og maske/munnstykke/trakeostomi).

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon

Detaljer

23.06.2014. Hvordan forebygge og behandle nedsatt hosteevne? Tiltak: Manuell og mekanisk hostestøtte. Neuromuskulære sykdommer

23.06.2014. Hvordan forebygge og behandle nedsatt hosteevne? Tiltak: Manuell og mekanisk hostestøtte. Neuromuskulære sykdommer Hvordan forebygge og behandle nedsatt hosteevne? Tiltak: Manuell og mekanisk hostestøtte Tiina Andersen Spesialfysioterapeut, PhD stipendiat HOSTE Krever koordinering av alle respirasjonsmusklene Timing

Detaljer

Anestesi til KOLS pasienter

Anestesi til KOLS pasienter Anestesi til KOLS pasienter Erling Andersen UNN Hammerfest 020911 Stort sett går det greitt Introduksjon Innen 2020 vil KOLS bli den 3 mest vanlige dødsårsaken i verden (etter hjertesykdom og hjerneslag)

Detaljer

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr 1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med

Detaljer

KOLS oksygen eller ikke?

KOLS oksygen eller ikke? KOLS oksygen eller ikke? Case 1; KOLS-exacerbasjon? Respirasjonsfysiologi/patofysiologi Respirasjonssvikt CO 2 -styrt respirasjon Oksygen -styrt respirasjon (hypoxic drive) Case 2; KOLS-pasient med FCF

Detaljer

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus LTOT Utredning og etterkontroll Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Oksygen -behandling Akutt Astma / KOLS (obs CO2 - retensjon) Hjerteinfarkt Alvorlig anemi CO - forgiftning Operasjoner

Detaljer

Innføring av Larynxtube prehospitalt Sykehuset Innlandet HF

Innføring av Larynxtube prehospitalt Sykehuset Innlandet HF Innføring av Larynxtube prehospitalt Sykehuset Innlandet HF Dag Frode Kjernlie Lege, Divisjon for prehospitale tjenester, SI Avd. overlege, Akuttmedisinsk Avdeling, SI-Gjøvik Lege, NLA Dombås Sykehuset

Detaljer

Anstrengelsesutløst laryngeal obstruksjon EILO. Magnus Hilland

Anstrengelsesutløst laryngeal obstruksjon EILO. Magnus Hilland Anstrengelsesutløst laryngeal obstruksjon EILO Magnus Hilland 1 Øvre luftveisgruppen - HUS! Bergen! Barneklinikken+Ørenesehals! Nasjonalt samarbeid! Universitetssykehusene! Skandinavisk samarbeid! Uppsala+København!

Detaljer

(Litt) Respirasjonsfysiologi og -patofysiologi. Jon Hardie Andre Pinsedag (!) 2015

(Litt) Respirasjonsfysiologi og -patofysiologi. Jon Hardie Andre Pinsedag (!) 2015 (Litt) Respirasjonsfysiologi og -patofysiologi Jon Hardie Andre Pinsedag (!) 2015 Respirasjonsfysiologi og patofysiologi. Hva er viktig å fortelle på 45 min? Hva er normal pust Mønster Alder Referanseverdier

Detaljer

Noen betraktninger. Og tips

Noen betraktninger. Og tips Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard

Detaljer

Elisée 150 Klinisk håndbok Norsk NOT014261-7 08 09

Elisée 150 Klinisk håndbok Norsk NOT014261-7 08 09 Elisée 15 Klinisk håndbok Norsk NOT14261-7 8 9 Elisée 15 Klinisk håndbok Norsk ResMed Paris (produsent), 24 rue de la Motte, 7755 Moissy-Cramayel, Frankrike. ResMed Schweiz AG Viaduktstrasse, Basel, Sveits,

Detaljer

Endring i kardiopulmonal respons hos nyopererte lungekreftpasienter

Endring i kardiopulmonal respons hos nyopererte lungekreftpasienter k Birgitte Birkeland Endring i kardiopulmonal respons hos nyopererte lungekreftpasienter En prospektiv studie Masteroppgave i idrettsvitenskap Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole,

Detaljer

2) Regionale teknikker og infiltrasjon 3) PCA 4) Kombinasjonsbehandling. G: Respirasjonsfysiologi

2) Regionale teknikker og infiltrasjon 3) PCA 4) Kombinasjonsbehandling. G: Respirasjonsfysiologi Grunnkurs I, læringsmål ny kurspakke (innført 2009) A: Etter endt kurs skal utdanningskandidaten ha kjennskap til Anestesifaget med hensyn til: 1) Historie, de 4 søyler, NAF, spesialiteten, kursene, SSAI.

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

Oxylog 3000 MT 153-2001. Transportrespirator Bruksanvisning Software 1.n

Oxylog 3000 MT 153-2001. Transportrespirator Bruksanvisning Software 1.n Oxylog 3000 MT 153-2001 Transportrespirator Bruksanvisning Software 1.n Slik brukes denne bruksanvisningen Første linje i toppteksten temaet... som omtales i hovedkapittelet. Annen linje i toppteksten

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon

Detaljer

Bruksanvisning Evita XL / Evita XL Neo

Bruksanvisning Evita XL / Evita XL Neo Bruksanvisning Evita XL / Evita XL Neo For å få full forståelse av bruksegenskapene til det medisinske utstyret må brukeren lese denne bruksanvisningen nøye før bruk. Ventilator for intensivbehandling

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM Sykdomslære og sykdomsutvikling Fysiske aspekter Observasjon og tiltak i forhold til det å leve med en KOLS med fokus på sykepleiepraksis Psykososiale aspekter ved det

Detaljer

Luftveis problemer under operasjon. 2 Cases

Luftveis problemer under operasjon. 2 Cases Luftveis problemer under operasjon. 2 Cases Case 1 Skulder operasjon Beach-leie. TIVA laryngs maske Ca. midt under operasjonen begynte det at bli vanskeligere at ventilere pasienten. Operasjonen ble avbrutt

Detaljer

Hurtigveiledning. Norsk

Hurtigveiledning. Norsk Hurtigveiledning Norsk Astral-apparatet 1. Adapter-port Kan utstyres med en enkeltkretsadapter, enkeltkrets-lekkasjeadapter eller dobbeltkretsadapter (kun Astral 150) 2. Håndtak 3. Inspirasjonsport (til

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

RESPIRATOR INFANT STAR GUL OG GRÅ MASKIN REVISJON: 13 10 2005

RESPIRATOR INFANT STAR GUL OG GRÅ MASKIN REVISJON: 13 10 2005 MED. TEKN. UTSTYR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KAPITTEL: RESPIRATOR INFANT STAR GUL OG GRÅ MASKIN REVISJON: 13 10 2005 ERSTATTER:30 04 03 FAGLIG DOKUMENTANSVARLIG: GRETHE NORDBØ OG

Detaljer

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996 Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

KOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand

KOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand KOLS Forverring 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand Kronisk Obstruktiv LungeSykdom Kronisk obstruktiv bronkitt Emfysem Oftest en kombinasjon Hentet

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

Samleskjema for alle inkluderte oversikter fra søk 18/10/2011 og oppdatert søk 21/11/2012

Samleskjema for alle inkluderte oversikter fra søk 18/10/2011 og oppdatert søk 21/11/2012 Samleskjema for alle inkluderte er fra søk 18/10/2011 og oppdatert søk 21/11/2012 Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi

Detaljer