LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål"

Transkript

1 LUNGEFYSIOLOGI Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål

2 TAKE IN MESSAGE Lungefysiologi omhandler ventilasjon, gassveksling og sirkulasjon. Respirasjonssvikt er et resultat av V/Qforstyrrelser, diffusjonsvansker eller hypoventilasjon. Kunnskaper om lungefysiologi gir bedre forståelse for patofysiologi ved respirasjonssvikt og gjør valg av behandling logisk og målrettet.

3 ANBEFALT LITTERATUR Respiratorbehandling av voksne (Opdahl) Kompendium av Baard Ingvaldsen (utg 2008) Lungesykdommer (Giæver, 3 utg) Clinical Respiratory Medicine (Albert et al, 3rd ed) Respirasjonsfysiologi (Fondenes) Respiratory Physiology, The Essentials (West, 8ed) Pulmonary Patophysiology (Lange, 2 ed)

4 INNHOLD 1) ANATOMI 2) OM TRYKK, ENHETER OG BEGREPER 3) FYSIOLOGI OG PATOFYSIOLOGI 4) ER DETTE NØDVENDIG Å VITE NOE OM?

5 1. LUNGER Høyre lunge - 3 lapper (10 segmenter) Venstre lunge - 2 lapper (9 segmenter)

6 1. MUSKLER Inspirasjon aktiv prosess - Hovedmuskel: Diafragma - Aksessorisk muskulatur Ekspirasjon passiv prosess - Elastisk återfjæringskraft Ekspirasjon aktiv prosess - Ved arbeid/sykdom - Aksessorisk muskulatur

7 1. PLEURA Pleura - viscerale mot lunge - parietale mot brystvegg IPP normalt negativt lite væskesjikt gir adhesjon mellom pleurabladene

8 1. SIRKULASJON Lille kretsløpet - lavtrykkssystem Høyre ventrikkel lungearterier lungevener venstre atrium Store kretsløpet - høytrykkssystem Venstre ventrikkel arterier vener høyre atrium C.O. = SV x HF (ca 5l/min) MV = TV x RF (ca 5l/min)

9 2. OM TRYKK OG ENHETER HYDROSTATISK TRYKK BT, CVP KOLLOIDOSMOTISK MOTTRYKK Relatert til S-albumin GASSTRYKK (PARTIALTRYKK) P a O 2, P a CO 2, SATURASJON S a O 2, S p O 2 TRANSMURALT TRYKK IPP

10 2. OM BEGREPER ELASTISITET («strikk» eller «spenst») COMPLIANCE («evne til formendring» el «omvendt stivhet») VENTILASJONS-/PERFUSJONSFORSTYRRELSER SHUNT DØDROMSVENTILASJON / «DEADSPACE» Kan illustreres ved: V/Q scintigrafi «V/Q mismatch» HRCT (inspirasjons- og ekspirasjonsbilder) «Air-trapping»

11 2. Alveolegassligningen Forteller oss om det foreligger V/Q forstyrrelser eller diffusjonsvansker Den forenklede alveoleluftligningen PAO 2 = 20 1,25 x PaCO 2 A-a gradientens relasjon til alder: A-a gradient = 0,33 + 0,028 x alder Eller: Yngre (<60) <2 Eldre (>60) <3

12 Den forenklede alveoleluftligningen: PAO 2 = 20 1,25 x PaCO 2 2. Alveolegassligningen Eksempel: 45 år gammel dame tidligere hjerte-lungefrisk innlegges med akutt type II respirasjonssvikt Blodgass (romluft): PaO 2 6,8 og PaCO 2 6,4 A-a gradient: 20-(1,25x6,4) 6,8 = 5,4 (som er forhøyet ifht forventet <2) Her foreligger både V/Q-forstyrrelser eller diffusjonsvansker og hypoventilasjon (intox eller utmattelse?)

13 3. LUNGEFYSIOLOGI a) Ventilasjon - Respirasjonssenter Nevromuskulær funksjon Brystvegg/skjelett b) Gassveksling - Diffusjon c) Blodomløp - Makro+mikrosirkulasjon O 2 -transport & vevsoksygenering

14 3a. VENTILASJON Regleres etter kroppens metabole krav: ph 7,35-7,45 P a CO 2 4,7-6 kpa P a O 2 > 8 kpa Hypoventilasjon = P a CO 2 > 6kPa Hyperventilasjon = P a CO 2 < 4,7kPa

15 3a. ph Bestemmes av frie [H + ] i blod Bikarbonatbuffertligningen CO 2 + H 2 O H 2 CO 3 H + + HCO - 3 PROTEIN CO H H + + PROTEIN H 2 0 H 2 CO 3 HCO H + H + + Prot - HProt NORMAL: ph 7,35-7,45 ALVORLIG ALKALOSE: ph > 7,6 ALVORLIG ACIDOSE: ph < 7,2 HJERTE: NEGATIV INOTROPI, ARYTMIER

16 3a. ACIDOSE RESPIRATORISK (økt P a CO 2 ) ALVEOLÆR HYPOVENTILASJON METABOL (økt mengde frie H + ) LAKTACIDOSE KETOACIDOSE RENAL ACIDOSE INTOX TAP AV BIKARBONAT (HCO 3- )

17 3a. ALKALOSE RESPIRATORISK (redusert P a CO 2 ) ALVEOLÆR HYPERVENTILASJON METABOL (minsket mengde frie H + ) OVERKOMPENSERT RESPIRATORISK ACIDOSE OPPKAST (TAP AV SALTSYRE) DIURETIKA (HEMMER HCO - 3 ELIMINERING) DIALYSE / LANGVARIG HEMOFILTRASJON

18 3a. ELIMINASJON AV CO 2 Basalmetabolisme ca 250ml CO 2 / min Øker ved anstrengelse, stress, feber ++ CO 2 + H 2 O H 2 CO 3 HCO H + CO 2 diffunderer 20 ganger lettere enn O 2 CO 2 løst (P a CO 2 ) og bundet (HbCO 2 ) Bikarbonatbehandling øker CO 2 produksjon

19 3a. CO 2 CO 2 + H 2 O H 2 CO 3 HCO H + Alveolær hypoventilasjon P a CO 2 > 6kPa Sjokk/iskjemi/stans gir høy lokal vevs-pco 2 : Høy P v CO 2 Lav P a CO 2 / ET P a CO 2 (grunnet hyperventilering) Bohr-effekten beskytter mot hypoksemi i vev med mye H + og CO 2 (minsker Hb affinitet for O 2 ) og anaerob metabolisme Laktat

20 3a. OKSYGENBEHOV S a O % ved: Normal Tp Hb > 8 g/dl Normal CO Normal laktat SaO2 > 92% ved: Høy feber Hjertesykdom SaO2 > 96% ved: Kritisk sykdom Høy laktat - organiskjemi

21 3a. RESPIRASJONSSENTER Nevrongrupper i: Forlengede marg (medulla oblongata) Hjernebroen (pons) «rytmesenter» Sentrale kjemoreseptorer Hjernestammen Acidose stimulerer Hyperkapni Hypoksemi Laktat Hypoksemi «sløver» ellers CNS

22 3a. RESPIRASJONSSENTER Perifere kjemoreseptorer Hyperkapni og hypoksemi stimulerer

23 3a. DYSPNE Primary motor cortex corollary discharge Limbic motor corollary discharge Medullary respiratory corollary discharge Medullary chemoreceptors Carotid and aortic bodies DYSPNE Trigeminal skin receptors Upper airway «flow» receptors Chest wall joint and skin receptors Airway C-fibers Pulmonary C-fibers (J-receptors) Slowly adapting pulmonary stretch receptors Rapidly adapting pulmonary stretch receptors Vascular receptors (heart and lung) Metaboreceptors in respiratory pump muscles Tendon organs in respiratory pump muscles Muscle spindles in respiratory pump muscles

24 3a.INTRATHORACALE TRYKK Lungens elastisitet trekker lungen sammen Thoraxveggens elastisitet ekspanderer thorax Ekspirasjon til likevekt (=FRC) Intrapleuralt trykk (IPP) holdes negativt gjennom hele respirasjonssyklus (< -5kPa)

25 3a. POISEUILLES LOV slimlag t = 0,1 t = 0,26 bronko - konstr. r = 0,9 r = 0,24 R 1/(0,9) 4 = 1,5 R 1/(0,24) 4 = 300

26 3a. LUFTVEISMOTSTAND 4 R aw (cm H 2 O/L/sec) 2 0 RV Lungevolum TLC

27 3a. VENTILASJON INSPIRASJON Diafragmakuplene senkes (innerv. av C3-C5) Intercostal muskulatur ekspanderer thorax Negativt intrathoracalt trykk trekker inn luft EKSPIRASJON Diafragmakuplene heves (relakserer) Inspirasjonsmuskulatur relakserer Økt intrathoracalt trykk presser ut luft

28 3a. VENTILASJON SPONTAN (UNDERTRYKKS)VENTILASJON Alveoler apikalt er størst ved FRC Ekspansjon av alveoler størst basalt Skaper størst undertrykk og ventileres dermed best OVERTRYKKSVENTILASJON Apikale deler har høyest compliance Apikale lunger ventileres best Gir mer eller mindre dødromsventilasjon og shunt Risiko for atelektaser (spes ved mye slim, lav PEEP og høy FiO 2 )

29 3a. DEADSPACE & SHUNT SHUNT DØDROMSVENTILASJON

30 3a. DEADSPACE & SHUNT - kroppens kompensasjon VASOKONSTRIKSJON BRONKKONSTRIKSJON

31 3a. DØDROMSVENTILASJON Tilstander med dødromsventilasjon «Luft som ikke kommer i kontakt med blod» Emfysem Mindre diffusjonsareal og tapte kapillærer Hypovolemi (apikale lungeavsnitt) Mindre mengde blod Lungeembolisme (Q=0) V>Q V/Q > 1 Dødrom estimeres utfra ET CO 2 og P a CO 2 Lav ET CO 2 sml med P a CO 2 = stort dødrom

32 3a. ipeep PEEP V T i = C e 1 TE ( RE C 1) PEEP = INTRINSIC PEEP / AUTO-PEEP «Airtrapping» grunnet tidlig lukning av luftveier Obstruktive lungesykdommer (astma, KOLS) ipeep må oppheves før inspirasjon kan starte Økt respirasjonsarbeid ipeep kan reduseres med PEEP / EPAP Negative konsekvenser for hjerte og ventilasjon Økt inspiratorisk arbeid utmattelse Hyperinflasjon Økt dødromsventilasjon hyperkapni Negativt intrathoracalt trykk økt preload og afterload

33 3a. DIFFUSJONSKAPASITET DLCO = diffusjonskapasitet for CO Avhenger av: - Mengde blod gjennom lungene - Overflate areal for diffusjon - Barriere tykkelse og integritet

34 3a. VENTILASJONSSVIKT Medikamenter Utmattelse Opiater, benzodiazepiner Lav compliance «stive lunger» Lungeødem Atelektaser Pneumoni/inflammasjon Lungefibrose Økt luftveismotstand Slim Slimhinneødem Bronkospasme

35 3b. DIFFUSJON P A O 2 Alveolegassligningen: P A O 2 = FiO 2 (P ATM -ph 2 O)-P a CO 2 /RER Barometertrykk ved havnivå = 101,3 kpa FiO 2 i romluft = 0,21 Fukting (ph 2 O) = 6,3 kpa P a CO 2 (= P A CO 2 ) = 5,3 kpa P A O 2 = 0,21(101,3-6,3) - 5,3/0,8 = 13,3 kpa

36 Alveolegassligningen: P A O 2 = FiO 2 (P ATM -ph 2 O)-P a CO 2 /RER 3b. P A O 2 Hva hvis vi øker FiO 2 til 40%? P a CO 2 4kPa (lett hyperventilerende på blodgass) P A O 2 = 0,4 x (101,3-6,3) 4/0,8 = 33kPa P a O 2 <33kPa betyr V/Q forstyrrelse (oftest shunt) eller diffusjonsvansker Høyde gir fall i atmosfærstrykk og dermed P A O 2 Barometertrykket halvert på 5500moh

37 3c. O 2 dissosiasjonskurven P a O 2 13,3 8 kpa S a O 2 97,5 91% P a O kpa S a O % Påvirker ( ): CO 2 Acid 2,3-DPG Exercise Tp

38 3b. HEMOGLOBIN - Erytrocytten har 4 bindningssteder for O 2 til Fe - Oksygen bundet til Hb : ca 200ml/l (=1 liter/min) - Oksygen fysiologisk løst : ca 3ml/l (=15 ml/min) - > 5g/dl deoxy(genert)-hb cyanose - Anemi Redusert D(elivered)O 2 Redusert viskositet og afterload C.O. P a O 2 avh av: FiO 2, ventilasjon, diffusjon (V/Q) S a O 2 avh av: P a O 2, dissosiasjonskurven, Hb struktur DO 2 = S a O 2 x Hb x HF x SV

39 3c. VEVSOKSYGENERING Behov varierer fra organ til organ: Basale behov (for overlevelse) Behov for spesialiserte funksjoner Hjerte og hjerne >> hud og nyrer Feber Behov øker 10-13% / grad C Medikamenter Anestesimiddler, Opiater (-) Adrenerga, Levaxin (+)

40 3c. AEROB METABOLISME Glucose 38 ATP + H 2 O + CO 2 Mitokondrien er cellens aerobe fabrikk Sitronsyresykkel: ATP + CO 2 Elektrontransport Respirasjonskvosient: RQ = Produsert CO 2 / Forbrukt O 2

41 3c. ANAEROB METABOLISME Glucose 2 ATP + Laktat + Elektroner Laktat metaboliseres i lever > nyrer, hjerte Grense for anaerob metabolisme: P ic O 2 < 0,15-0,4 kpa P vc O 2 < 2,7 kpa

42 3c. OKSYGENTOKSISITET Respirasjonskjeden/elektrontransport O 2 tar opp 4 elektroner og danner ROI + H 2 O O 2 - (superoksid) H 2 O 2 (hydrogenperoksyd) OH - (hydroksyl radikal) Forsvar Enzymer (superoksyd dismutase, katalase) ROI-Scavengers (antioksydanter) Skademekanismer Reperfusjonsskader Oksydativ stress ved HBO og v/høy FiO 2 over lang tid?

43 3c. ØDEM Ødem = Transudat/Eksudat > Lymfetransport Hydrostatisk trykk (BT) Hjertesvikt Kolloidosmotisk trykk (Albumin) Hypoalbuminemi øker tendens til ødem Karpermeabilitet Betennelse ødem Anafylaksi, trauma, brannskader Infeksjoner, reperfusjonsødem, ARDS

44 3c. MIKROSIRKULASJON Q = P/R Q = Blodstrøm P = Perfusjonstrykk / Drivtrykk BT - venetrykk R = Motstand Kardimensjon Vevs/transmuralt trykk Viskositet Erytrocytter og proteiner

45 3b. BLODOMLØP Klaffeløst lavtrykkssystem PAP = 25/10 mm Hg (middeltrykk ca 15) Perfusjon av lungeavsnitt er avhengig av: Lungearterietrykket R = (MPAP-PCWP)/CO Venstre atrietrykk Blodvolum, ve ventrikkel compliance & funksjon, mitralklaffefunksjon Høyde i forhold til hjertet (gravitasjon) Rask oksygenering i lungekapillærer 140ml blod passerer over 70-90m 2

46 3b. PULMONAL HYPERTENSJON NORMALE LUNGEKAR Økt blodvolum karmotstanden synker PULMONAL HYPERTENSJON Økt blodvolum karmotstand øker Dyspne og hypoksemi ved anstrengelse økt høyre ventrikkel belastning Høyre ventrikkel dilatasjon/hypertrofi HV svikt

47 Qs/Qt = (S c O 2 -S a O 2 )/(S c O 2 -S v O 2 ) 3b. SHUNT ANATOMISK SHUNT F eks intrakardiale shunter FYSIOLOGISK SHUNT «Lungeshunt» EKTE SHUNT Atelektase, ARDS V=0 V/Q = 0 Lav P a O 2 Liten effekt av økt FiO 2 (lav P a O 2 /FiO 2 ) PARTIELL SHUNT Bronkospasme, lungeødem V<1 V/Q< 1 Lav P a O 2 Effekt av økt FiO 2

48 4. ORGANSVIKT Organsvikt = forstyrret spesial funksjon Mekanismer DIC: Aktivert koagulasjon iskjemi Anoxi: Hypoksemi, hypoperfusjon Toksisitet: Myoglobin, Ab, Kontrast, ROI

49 4. RESPIRASJONSSVIKT EKSTERNE ÅRSAKER Trauma Lungekontusjon Pneumothorax / hemothorax Ustabil thorax / trauma INTERNE ÅRSAKER Pneumoni Sekretstagnasjon / atelektaser Aspirasjon ARDS

50 4. LUNGEØDEM Interstitium Lymfekar har kapasitet 6ggr normal nettofiltrasjon Interstitielt ødem Hydrostatisk trykk, kolloidosmotisk trykk, karpermeabilitet Kan gi obstruksjon av bronkioler Astma cardiale Lungeødem Sekundært til interstitielt ødem Venstresidig hjertesvikt økt trykk post-kapillært ødem i interstitium og i alveoler

51 4. ARDS ÅRSAK Sek til trauma/kirurgi, toksiner, sepsis, aspirasjon PATOFYSIOLOGI Ødelagt alveolært epitel og betennelse i endotel Klassisk perifere symmetriske alveolære ødemer DEFINISJON Bilaterale diffuse lungefortetninger PCWP < 18mm Hg Vesentlig shuntstørrelse ARDS: P a O 2 / FiO 2 < 40 kpa

52 4. LUNGEEMBOLI Embolier i karseng Dødromsventilasjon (Q=0) Inflammasjon og luftveiskonstriksjon regionalt Tette lungearterier og vasospasme PHT Konsekvenser Belastning på høyre ventrikkel Arytmi, iskjemi, akutt hjertesvikt, død Redusert forsyning til venstre ventrikkel Hypotensjon og takykardi Hyperventilasjon grunnet hypoksemi Lav P a CO 2

53 4. PNEUMONI PUSS/SLIM, ØDEM (Relativ) shunt redusert P a O 2 (hypoksemi) SENKER COMPLIANCE Øker muskelarbeid Utmattelse økt P a CO 2 KOMPLIKASJONER Lokale: Abscess, Empyem Systemiske: Sepsis, DIC, ARDS

54 4. KOLS KRONISK (OBSTRUKTIV) BRONKITT Produktiv hoste og kronisk variabel luftveisobstruksjon EMFYSEM Air trapping hyperinflasjon økt pustearbeid Liten vitalkapasitet (små tidalvolumer) med relativt stor dødromsventilasjon takypne KOLS eksaserbasjon Slim partiell shunt (V<Q) hypoksemi Økt obstruksjon hyperinflasjon økt pustearbeid Pneumoni & atelektaser shunt og lungecompliance

55 4. ASTMA ØKT LUFTVEISMOTSTAND Bronkospasme Slimhinneødem Slim Astma eksaserbasjon Slim partiell shunt (V<Q) hypoksemi Økt obstruksjon hyperinflasjon økt pustearbeid Pneumoni & atelektaser shunt og lungecompliance

56 4. OKSYGENBEHANDLING + NIV O 2 Viktig å motvirke skadelige effekter av hypoksemi Nesekateter, OxyMask, maske m/reservoar, Optiflow CPAP (henviser til egen forelesning i dette tema ) O 2 resistent hypoksemi ipeep (astma, KOLS) BiPAP CPAP + Ventilasjonsstøtte Indikasjoner: KOLS med akutt hyperkapnisk respirasjonssvikt Reduserer behov for intubasjon og komplikasjoner, korter ned sykehusopphold og øker overlevelse (Cochrane Collaboration 2009) Truende respiratorisk utmattelse (vurder intubasjon) Alternativ til CPAP ved dårlig toleranse (for CPAP)

57 TAKE HOME MESSAGE Lungefysiologi omhandler ventilasjon, gassveksling og sirkulasjon. Respirasjonssvikt er et resultat av V/Qforstyrrelser, diffusjonsvansker eller hypoventilasjon. Kunnskaper om lungefysiologi gir bedre forståelse for patofysiologi ved respirasjonssvikt og gjør valg av behandling logisk og målrettet.

LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 23/1-18 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål

LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 23/1-18 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål LUNGEFYSIOLOGI Trinn 1 kurs 23/1-18 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål TAKE IN MESSAGE Lungefysiologi omhandler ventilasjon, gassveksling og sirkulasjon. Respirasjonssvikt er et resultat

Detaljer

LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 24/1-17 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål

LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 24/1-17 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål LUNGEFYSIOLOGI Trinn 1 kurs 24/1-17 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål TAKE IN MESSAGE Lungefysiologi omhandler ventilasjon, gassveksling og sirkulasjon. Respirasjonssvikt er et resultat

Detaljer

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:

Detaljer

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3

Detaljer

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Patofysiologi og akutt/intensiv behandling Helge Opdahl Overlege, dr. med. NBC senteret/akuttmedisinsk avd OUS Ullevål Akutt respirasjonssvikt betyr oftest oksygeneringssvikt også

Detaljer

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II: Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport

Detaljer

Akuttbehandling med NIV

Akuttbehandling med NIV Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV. Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO

RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV. Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO Kasuistikk Mann 42 år gammel KOLS, GERD Endstage nyre og hjertesvikt gr. malign HT Nyretx

Detaljer

Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon

Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Årsaker og Behandling Sigurd Aarrestad Akutt og kronisk respirasjonssvikt Definisjon Klassifikasjon Årsaker Patofysiologi Behandling Respirasjonssvikt

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

NON-INVASIV MASKEVENTILERING

NON-INVASIV MASKEVENTILERING NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP PASIENTER MED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper

Detaljer

HYPOKSI KLASSIFISERING

HYPOKSI KLASSIFISERING HYPOKSI KLASSIFISERING PaO2 (kpa) SaO2 (%) 1. Normal > 10.7 95-100% 2. Hypoksemi HYPOKSEMI < 10.7 < 95% Mild 8-10.5 90-94% Moderat 5.3-7.9 75-89% Alvorlig < 5.3 < 75% RESPIRASJONSSVIKT KLASSIFISERING Respirasjonssvikt

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

NON-INVASIV MASKEVENTILERING

NON-INVASIV MASKEVENTILERING NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP VED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ, TKAI3 Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Syre-base status Respirasjon Elektrolytter Metabolitter Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil situasjon Heparinisert

Detaljer

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver Lungefunksjonsundersøkelser P.Giæver Lungenes hovedoppgave Tilstrekkelig O 2 til karene i det lille kretsløp Utlufting av CO 2 fra de samme karene Resultat av 4 delfunksjoner: 1. Ventilasjon 2. Ventilasjonsfordeling

Detaljer

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV?

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Jeanette Siltvedt Greger Spesialsykepleier i lunge Innhold Gjennomgang av respirasjonsorganet Gasstransport og respirasjonsregulering Blodgassens betydning

Detaljer

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser

Detaljer

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Kompendium i lungefysiologi

Kompendium i lungefysiologi Kompendium i lungefysiologi RV CC RV TLC FRC FRC TLC 5. utgave 2009 Ole Magnus Filseth Overlege Akuttmedisinsk Forord avdeling/anestesiavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge 2 Forord Dette kompendiet

Detaljer

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon

Detaljer

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Oksygen-, CPAP-, BiPAP- og respiratorbehandling Seminar om KOLS 2013 Seksjonsoverlege Ingvil Berger Disposisjon Hva er respirasjonssvikt Utredning av

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Underventilering Diagnostikk og behandling

Underventilering Diagnostikk og behandling Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk

Detaljer

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Luftveishåndtering Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Målsetting Kunne hovedtrekkene i regulering av respirasjonen Kunne identifisere ulike hovedtyper av luftveisproblem

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus LTOT Utredning og etterkontroll Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Oksygen -behandling Akutt Astma / KOLS (obs CO2 - retensjon) Hjerteinfarkt Alvorlig anemi CO - forgiftning Operasjoner

Detaljer

Lungenes diffusjonskapasitet

Lungenes diffusjonskapasitet Lungenes diffusjonskapasitet Bjørn Johansen Department Group for Clinical Medicine Rikshospitalet, University of Oslo Lungenes delfunksjoner Massetransport Fordeling Diffusjon Perfusjon 08/03/98 06.03.2008

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Syre-base og oksygeneringsforstyrrelser. Baard Ingvaldsen Avd. for anestesiologi Oslo universitetssykehus, Ullevål 2014

Syre-base og oksygeneringsforstyrrelser. Baard Ingvaldsen Avd. for anestesiologi Oslo universitetssykehus, Ullevål 2014 Syre-base og oksygeneringsforstyrrelser Baard Ingvaldsen Avd. for anestesiologi Oslo universitetssykehus, Ullevål 2014 Arteriell blodgassanalyse gir oss: syre-base/ CO 2 - verdier samt O 2 - verdier i

Detaljer

KLINISK LUNGEFYSIOLOGI. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen, St. Olavs Hospital

KLINISK LUNGEFYSIOLOGI. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen, St. Olavs Hospital KLINISK LUNGEFYSIOLOGI Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen, St. Olavs Hospital 1 Læringsmål: 7.1.9. Gjøre rede for lungeventilasjon, gassutveksling i lunger og i perifere vev og transport av gasser i blodet

Detaljer

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr 1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT EIVIND HUSTAD VINJEVOLL ALNSF fagkongress 5.september 2015 Ålesund HEMODYNAMIKK KASUISTIKK KASUISTIKK Mann, 50 år. Tidligere frisk. Preoperativt BT 110/75 (MAP 87) Planlagt

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner Seksjon for hyperbarmedisin Oksygen og bakterier Strikt anaerobe Fakultativt anaerobe Strikt aerobe Oksygen og bakterier O 2 Anaerobe bakterier Metabolisme Toksiske

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Dyspnoe. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Dyspnoe. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø Dyspnoe Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø Dyspnoe hva er det? = Respirasjonssvikt? Hvem får dyspnoe? Psykisk fenomen? Fysisk symptom? Hva er det? Dyspnoe defenisjon

Detaljer

Hjertesvikt - røntgenfunn

Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertesvikt Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertestørrelse Hele eller deler av hjertet Venøs pulmonal hypertensjon Redistribusjon Interstitielt ødem Alveolært ødem Pleuravæske Hjertestørrelse På skjønn gamle

Detaljer

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX. 14.03.2014 Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX. 14.03.2014 Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX Pleuraeffusjon Hjertesvikt, oftest bilateralt Empyem Malignitet Tuberkuløs pleuritt Hemothorax Chylothorax Urinothorax / peritoneal dialyse Rheumatoid sykdom Øsofagusruptur

Detaljer

KOLS i siste fase av livet. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

KOLS i siste fase av livet. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø KOLS i siste fase av livet Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hva er KOLS GOLD Progressiv utvikling av økt luftveismotstand som ikke er fullt ut reversibel.

Detaljer

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334 Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 29. mai 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 H-334 Hjelpemidler:

Detaljer

RESPIRATORBEHANDLING

RESPIRATORBEHANDLING RESPIRATORBEHANDLING Sigrid Beitland Respiratorbehandling omtales her hovedsakelig i relasjon til hjertefunksjonen og behandling av hjertepasienter. Respiratorens hovedoppgave er å sikre at pasienten har

Detaljer

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Førstemann ut Disposisjon Definisjoner Patofysiologi Respiratorbehandling

Detaljer

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012 Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314 Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 14. august 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 A-314

Detaljer

The Basics. Lungenes primære oppgave. Oksygenopptak CO2 eliminasjon. ph regulering

The Basics. Lungenes primære oppgave. Oksygenopptak CO2 eliminasjon. ph regulering The Basics Lungenes primære oppgave Oksygenopptak CO2 eliminasjon ph regulering Klara 60 år, HT, HK, DM2, BMI 40, røyker. Skal til en laparaskopisk hysterektomi Spontanventilasjon Diafragma står vanligvis

Detaljer

Analyses of Acid-Base Disturbances

Analyses of Acid-Base Disturbances Analyses of Acid-Base Disturbances Hans-Peter Marti Renal Unit Haukeland University Hospital Bergen Some slides from a lecture of Fredrik Borchsenius, UiO Haukeland University Hospital, 17th January 2017

Detaljer

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling

Detaljer

Fly og lungesyk hvorfor bry seg?

Fly og lungesyk hvorfor bry seg? Lungesykdom, respirasjonssvikt og flyreise 19. September 2014 Anne Edvardsen PhD Spesialbioingeniør, Seksjonsleder LHL-klinikkene Glittre Fly og lungesyk hvorfor bry seg? Lufttrykk i flykabinen kan tilsvare

Detaljer

NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus

NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus NIV on the road : Introdusert i slutten av 1980-årene Varierer mye i bruk mellom sykehus og geografiske regioner

Detaljer

Røntgen thorax Av Sven Weum

Røntgen thorax Av Sven Weum Røntgen thorax Av Sven Weum Da Wilhelm Röntgen oppdaget røntgenstrålene for over hundre år siden var dette en diagnostisk revolusjon. Thorax med sine store kontraster mellom luft, bløtdeler og bein skulle

Detaljer

To Breathe or not to Breathe that is the Question!

To Breathe or not to Breathe that is the Question! To Breathe or not to Breathe that is the Question! Anlsf Studiedager Skien 30. august 2. september 2007 Nye anestesiapparater nye ventilasjonsmønstre, muligheter og begrensninger Bjarte Askeland Haukeland

Detaljer

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade -systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig

Detaljer

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Respirasjonsanatomi Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Trygve B. Leergaard Institutt for medisinske basalfag, seksjon anatomi 2015 Luftveiene Cavum nasi Cavum oris Pharynx Larynx

Detaljer

Behandling av akutt eksaserbasjon av obstruktiv lungesykdom

Behandling av akutt eksaserbasjon av obstruktiv lungesykdom Behandling av akutt eksaserbasjon av obstruktiv lungesykdom Kurs i Lungemedisin for indremedisinere 2015 Magnus Qvarfort Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Innhold Definisjoner Årsaker til eksaserbasjoner

Detaljer

MASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI

MASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI MASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI Tord Loe ALNS Fagkongress 08.09.2014 Definisjoner Prematur < 37 gestasjonsuke Meget lav fødselsvekt < 1500 g Ekstremt lav fødselsvekt < 1000 g Ex-prematurt barn

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

KOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand

KOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand KOLS Forverring 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand Kronisk Obstruktiv LungeSykdom Kronisk obstruktiv bronkitt Emfysem Oftest en kombinasjon Hentet

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude Kapnografi Av Eirik Illguth og Ola Grude Begrepsavklaring ETCO2 PaCO2 Kapnografi Kapnometri Kapnogram Kolorimetrisk kapnometri Inndeling Invasiv vs. Non-invasiv Mainstream vs. Sidestream Fysiologi Dødrom=

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning.

Innhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? OK Ole Budal FSAN UVB Dykkerlegens kontor Innhold n Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? n Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? n Effekten av immersjon,

Detaljer

BARNETHORAX m.m. Anne Thora Grammeltvedt Bildediagnostisk avdeling St. Olavs hospital

BARNETHORAX m.m. Anne Thora Grammeltvedt Bildediagnostisk avdeling St. Olavs hospital BARNETHORAX m.m Anne Thora Grammeltvedt Bildediagnostisk avdeling St. Olavs hospital m.m. Komprimert gjennomgang av moderne ikke invasiv radiologi av thorax hos barn. Hovedvekt på tolking av røntgen thorax.

Detaljer

Er det farlig å fly med hjerte- eller lungesykdom?

Er det farlig å fly med hjerte- eller lungesykdom? Er det farlig å fly med hjerte- eller lungesykdom? Flyreiser og lungesykdom Carl Chr. Christensen, dr.med. Carl Chr. Christensen dr. med. Glittreklinikken E-mail: ca.chris@online.no CCC Glittreklinikken

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Hva bør du som turnuslege vite om intensivmedisin?

Hva bør du som turnuslege vite om intensivmedisin? Hva du bør vite om intensivmedisin 23-04-06 1 Hva bør du som turnuslege vite om intensivmedisin? Et kompendium om akutt (alvorlig) svikt i vitale organer Redaktør Hans Flaatten Intensivmedisinsk seksjon

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS, 02.10.12

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS, 02.10.12 1 - Tema I. Respirasjon og aldring II. Tung pust III. Lungeproblemer hos eldre KOLS og spirometri IV Palliasjon ved KOLS V Sykehusinnleggelse VI Kasuistikk 2 - Tema I. Respirasjon og aldring 3 I. Respirasjon

Detaljer

(Litt) Respirasjonsfysiologi og -patofysiologi. Jon Hardie Andre Pinsedag (!) 2015

(Litt) Respirasjonsfysiologi og -patofysiologi. Jon Hardie Andre Pinsedag (!) 2015 (Litt) Respirasjonsfysiologi og -patofysiologi Jon Hardie Andre Pinsedag (!) 2015 Respirasjonsfysiologi og patofysiologi. Hva er viktig å fortelle på 45 min? Hva er normal pust Mønster Alder Referanseverdier

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09 Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt

Detaljer

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon

Detaljer

11.02.2013. Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin

11.02.2013. Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin NIV og hostemaskin Eksempler på hvordan disse kan benyttes i lungefysioterapi? Tiina Andersen Spesialfysioterapeut MSc Nasjonalt kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling / Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Dyspne hos palliative pasienter

Dyspne hos palliative pasienter Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Prehospital oksygenterapi ved KOLSexsacerbasjoner;

Prehospital oksygenterapi ved KOLSexsacerbasjoner; Det helsevitenskapelige fakultet Prehospital oksygenterapi ved KOLSexsacerbasjoner; er resultatet hyperkapni som følge av overbehandling i ambulansetjenesten Student: Jensen, Per-Kristian MK-11 MED-3950

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer