LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 23/1-18 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål
|
|
- Sigbjørn Andreassen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LUNGEFYSIOLOGI Trinn 1 kurs 23/1-18 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål
2 TAKE IN MESSAGE Lungefysiologi omhandler ventilasjon, gassveksling og sirkulasjon. Respirasjonssvikt er et resultat av V/Q-forstyrrelser, diffusjonsvansker eller hypoventilasjon. Kunnskaper om lungefysiologi gir bedre forståelse for patofysiologi ved respirasjonssvikt og gjør valg av behandling logisk og målrettet.
3 ANBEFALT LITTERATUR Respiratorbehandling av voksne (Opdahl) Kompendium av Baard Ingvaldsen (utg 2008) Lungesykdommer (Giæver, 3 utg) Clinical Respiratory Medicine (Albert et al, 3rd ed) Respirasjonsfysiologi (Fondenes) Respiratory Physiology, The Essentials (West, 8ed) Pulmonary Patophysiology (Lange, 2 ed)
4 INNHOLD 1) ANATOMI 2) OM TRYKK, ENHETER OG BEGREPER 3) FYSIOLOGI OG PATOFYSIOLOGI 4) ER DETTE NØDVENDIG Å VITE NOE OM?
5 1. LUNGER Høyre lunge - 3 lapper (10 segmenter) Venstre lunge - 2 lapper (9 segmenter)
6 1. LUFTVEIER Bruskstøtte - forsvinner gradvis etter 4-6 delinger Muskellager - i veggen ned til respiratoriske alveoler Slimkjertler ned til respiratoriske bronkioler Bindevev (og bruskstøtten) bidrar til å holde luftveier åpne under ekspirasjonen Gassveksling skjer i alveolevegger i respiratoriske bronkioler og alveoler (17-23 delinger) i form av diffusjon over alveoleepitel, interstitium og kapillærendotel
7 1. MUSKLER Inspirasjon aktiv prosess - Hovedmuskel = Diafragma - Aksessorisk muskulatur Ekspirasjon passiv prosess - Elastisk återfjæringskraft Ekspirasjon aktiv prosess - Ved arbeid/sykdom - Aksessorisk muskulatur
8 1. PLEURA Pleura - viscerale mot lunge - parietale mot brystvegg IPP normalt negativt lite væskesjikt gir adhesjon mellom pleurabladene
9 1. SIRKULASJON Lille kretsløpet = lavtrykkssystem Høyre ventrikkel lungearterier lungevener venstre atrium Store kretsløpet = høytrykkssystem Venstre ventrikkel arterier vener høyre atrium Sirkulasjon: C.O. = SV x HF (ca 5l/min) Respirajsjon: MV = TV x RF (ca 5l/min)
10 2. OM TRYKK OG ENHETER HYDROSTATISK TRYKK BT, CVP KOLLOIDOSMOTISK MOTTRYKK Relatert til S-albumin GASSTRYKK (PARTIALTRYKK) P a O 2, P a CO 2, SATURASJON S a O 2, S p O 2 TRANSMURALT TRYKK IPP
11 2. OM BEGREPER ELASTISITET («återfjæringskraft») COMPLIANCE («evne til formendring» el «omvendt stivhet») VENTILASJONS-/PERFUSJONSFORSTYRRELSER SHUNT DØDROMSVENTILASJON / «DEADSPACE» Kan illustreres ved: V/Q scintigrafi «V/Q mismatch» HRCT (inspirasjons- og ekspirasjonsbilder) «Air-trapping»
12 2. Alveolegassligningen Forteller oss om det foreligger V/Q- forstyrrelser eller diffusjonsvansker Den forenklede alveoleluftligningen PAO 2 = 20 1,25 x PaCO 2 A-a gradientens relasjon til alder: A-a gradient = 0,33 + 0,028 x alder Eller: Yngre (<60) <2 Eldre (>60) <3
13 Den forenklede alveoleluftligningen: PAO 2 = 20 1,25 x PaCO 2 2. Alveolegassligningen Eksempel: 45 år gammel dame tidligere hjerte-lungefrisk innlegges med akutt type II respirasjonssvikt Blodgass (romluft): PaO 2 6,8 og PaCO 2 6,4 A-a gradient: 20-(1,25x6,4) 6,8 = 5,2 (som er forhøyet ifht forventet <2) Her foreligger både V/Q-forstyrrelser eller diffusjonsvansker og hypoventilasjon (intox eller utmattelse grunnet redusert lungecompliance og/eller økt luftveismotstand?)
14 3. LUNGEFYSIOLOGI a) Ventilasjon - Respirasjonssenter Nevromuskulær funksjon Brystvegg/skjelett & fedme Lungecompliance Luftveismotstand b) Gassveksling - Diffusjon c) Blodomløp - Hjertets funksjon Makro+mikrosirkulasjon O 2 -transport & vevsoksygenering
15 3a. VENTILASJON Reguleres etter metabolske krav: ph 7,35-7,45 P a CO 2 4,7-6 kpa P a O 2 > 8 kpa Hypoventilasjon = P a CO 2 > 6kPa Hyperventilasjon = P a CO 2 < 4,7kPa
16 3a. ph Bestemmes av frie [H + ] i blod Bikarbonatbuffertligningen CO 2 + H 2 O H 2 CO 3 H + + HCO - 3 PROTEIN CO H H + + PROTEIN H 2 0 H 2 CO 3 HCO H + H + + Prot - HProt NORMAL: ph 7,35-7,45 ALVORLIG ALKALOSE: ph > 7,6 ALVORLIG ACIDOSE: ph < 7,2 HJERTE: NEGATIV INOTROPI, ARYTMIER
17 3a. ACIDOSE RESPIRATORISK (økt P a CO 2 ) ALVEOLÆR HYPOVENTILASJON METABOLSK (økt fritt H + ) LAKTACIDOSE trauma/kir,sepsis KETOACIDOSE diabetes,sult RENAL ACIDOSE nyresvikt INTOX eksogene syrer TAP AV BIKARBONAT diare,fistel,stomi
18 3a. ALKALOSE RESPIRATORISK (redusert P a CO 2 ) ALVEOLÆR HYPERVENTILASJON Panikk/angst; trauma, sepsis METABOLSK (minsket fritt H + ) OVERKOMPENSERT RESPIRATORISK ACIDOSE OPPKAST (TAP AV SALTSYRE) DIURETIKA (HEMMER HCO - 3 ELIMINERING) DIALYSE / LANGVARIG HEMOFILTRASJON
19 3a. PRODUKSJON AV CO 2 Basalmetabolisme ca 250ml CO 2 / min Øker ved anstrengelse, stress, feber ++ Bikarbonatbehandling øker CO 2 produksjon Sjokk/iskjemi/stans gir høy lokal vevs-pco 2 : Høy P v CO 2 Lav P a CO 2 / ET P a CO 2 (grunnet hyperventilering) og anaerob metabolisme Laktat CO 2 løst (P a CO 2 ) og bundet (HbCO 2, H 2 CO 3 ) CO 2 + H 2 O H 2 CO 3 HCO H +
20 3a. ELIMINERING AV CO 2 Bohr-effekten beskytter mot hypoksemi i vev Sur miljø med mye H + og CO 2 minsker Hb s affinitet for O 2 Haldan-effekten øker elimineringen av CO 2 i lungene Basisk miljø med høy O 2 øker Hb s affinitet for O 2 CO 2 diffunderer 20 ganger lettere enn O 2 Alvolær ventilasjon vs produksjon avgjør P a CO 2 Alveolær hypoventilasjon = P a CO 2 > 6kPa
21 3a. OKSYGENBEHOV S a O % ved: Normal Tp Hb > 8 g/dl Normal CO Normal laktat SaO2 > 92% ved: Høy feber Hjertesykdom SaO2 > 96% ved: Kritisk sykdom Høy laktat - organiskjemi BTS Guidelines Oxygen Therapy, 2017: - KOLS 88-92% - Andre 94-98% Oxygen Alert Card
22 3a. RESPIRASJONSSENTER Nevrongrupper i: Forlengede marg (medulla oblongata) Hjernebroen (pons) «rytmesenter» Sentrale kjemoreseptorer Hjernestammen Acidose i CSF stimulerer Hyperkapni Hypoksemi Laktat Hypoksemi «sløver» ellers CNS
23 3a. RESPIRASJONSSENTER Perifere kjemoreseptorer Carotid- (og aorta)legemer Hyperkapni og hypoksemi stimulerer
24 3a. «DYSPNE» multifaktorielt Primary motor cortex corollary discharge Limbic motor corollary discharge Medullary respiratory corollary discharge Medullary chemoreceptors Carotid and aortic bodies Trigeminal skin receptors Upper airway «flow» receptors Chest wall joint and skin receptors Airway C-fibers Pulmonary C-fibers (J-receptors) Slowly adapting pulmonary stretch receptors Rapidly adapting pulmonary stretch receptors Vascular receptors (heart and lung) Metaboreceptors in respiratory pump muscles Tendon organs in respiratory pump muscles Muscle spindles in respiratory pump muscles
25 3a.INTRATHORACALE TRYKK Lungens elastisitet trekker lungen sammen Thoraxveggens elastisitet ekspanderer thorax Ekspirasjon til likevekt (=FRC) Intrapleuralt trykk (IPP) holdes negativt gjennom hele respirasjonssyklus (< -5kPa) Tilsikter utspente lunger og åpne luftveier
26 3a. POISEUILLES LOV r = 0,9 bronko - konstr. r = 0,24 R 1/(0,9) 4 = 1,5 R 1/(0,24) 4 = 300
27 3a. VENTILASJON INSPIRASJON Diafragmakuplene senkes (innerv. av C3-C5) Intercostal muskulatur ekspanderer thorax Negativt intrathoracalt trykk trekker inn luft EKSPIRASJON Diafragmakuplene heves (relakserer) Aksessorisk inspirasjonsmuskulatur relakserer Økt intrathoracalt trykk presser ut luft
28 3a. VENTILASJON SPONTAN (UNDERTRYKKS)VENTILASJON Alveoler apikalt er størst ved FRC Størst ekspansjon av små alveoler basalt Skaper størst undertrykk og ventileres dermed best KONTROLLERT OVERTRYKKSVENTILASJON Apikale deler har høyest compliance Apikale lungeavsnitt blir ventilert mest Gir mer eller mindre dødromsventilasjon og shunt Risiko for atelektaser (spesielt ved mye slim, økt buktrykk, lav PEEP, hyperinflasjon og høy FiO 2 )
29 3a. DØDROMSVENTILASJON & SHUNT SHUNT DØDROMSVENTILASJON
30 3a. DØDROMSVENT. & SHUNT - kroppens kompensasjon VASOKONSTRIKSJON BRONKKONSTRIKSJON
31 3a. DØDROMSVENTILASJON Tilstander med dødromsventilasjon «Luft som ikke kommer i kontakt med blod» Emfysem Mindre diffusjonsareal og tapte kapillærer Hypovolemi (apikale lungeavsnitt) Mindre mengde sirkulerende blodvolum Lungeembolisme Andre tilstander med V>Q Dødrom estimeres utfra ET CO 2 og P a CO 2 Lav ET CO 2 sml med P a CO 2 = stort dødrom
32 3a. ipeep PEEP i VT C e 1 T E RE C 1 PEEP = INTRINSIC PEEP / AUTO-PEEP Def. ende-ekspiratorisk luftveistrykk > 1ATM «Airtrapping» grunnet tidlig lukning av luftveier Obstruktive lungesykdommer (astma, KOLS) ipeep må oppheves før inspirasjon kan starte Økt respirasjonsarbeid fra høy FRC Negative konsekvenser for hjerte og ventilasjon Økt inspiratorisk arbeid utmattelse Hyperinflasjon Økt dødromsventilasjon P a O 2 P a CO 2 Negativt intrathoracalt trykk økt preload og afterload ipeep kan reduseres med PEEP / CPAP / EPAP
33 3a. DIFFUSJONSKAPASITET DLCO = diffusjonskapasitet for CO Avhenger av: - Mengde blod gjennom lungene - Overflate areal for diffusjon - Barriere tykkelse og integritet
34 3a. VENTILASJONSSVIKT Medikamenter Utmattelse Opiater, benzodiazepiner Lav compliance «stive lunger» Lungeødem Atelektaser/Pneumoni Lungefibrose Økt luftveismotstand Slim/Slimhinneødem Bronkospasme Redusert nevromuskulær funksjon Muskulær svekkelse/sykdom, elektrolyttforstyrrelse
35 3b. DIFFUSJON P A O 2 Alveolegassligningen: P A O 2 FiO 2 (P ATM -ph 2 O)-P a CO 2 /RER Barometertrykk ved havnivå = 101,3 kpa FiO 2 i romluft = 0,21 Fukting (ph 2 O) = 6,3 kpa P a CO 2 (= P A CO 2 ) = 5,3 kpa P A O 2 0,21(101,3-6,3) - 5,3/0,8 13,3 kpa P a O 2 = P A O 2 (0,33 + 0,028 x alder)
36 Alveolegassligningen: P A O 2 = FiO 2 (P ATM -ph 2 O)-P a CO 2 /RER 3b. FiO 2 og P a O 2 Hva hvis vi teoretisk øker FiO 2 til 40%? (P a CO 2 = 4kPa) - P A O 2 = 0,4 x (101,3-6,3) - 4/0,8=33kPa Men..økende FiO 2 gir økende fysiologisk shunting da luftveier med lavest V/Q kollaberer lavere P a O 2 - Quick and dirty - 1. FiO 2 x 66 0,4 x 66 = 26,4kPa - 2. FiO 2 % x 6/7,5 P a CO 2 = 32 5 = 27kPa Økende høyde over bakken gir økende fall i P ATM, P A O 2 og P a O 2 - Tommelfingerregel 10% per 1000m
37 3c. O 2 dissosiasjonskurven P a O 2 13,3 8 kpa S a O 2 97,5 91% P a O kpa S a O % Påvirker ( ): CO 2 Acid 2,3-DPG Exercise Tp
38 3b. HEMOGLOBIN - Hemoglobin har 4 bindningssteder for O 2 til Fe-ioner - Oksygen bundet til Hb : 200ml/l (1 liter/min) - Oksygen fysiologisk løst : 3ml/l (15 ml/min) - > 5g/dl deoxy(genert)-hb cyanose - Anemi Redusert D(elivered)O 2 Redusert viskositet og afterload C.O. P a O 2 avh av: FiO 2, ventilasjon, diffusjon (V/Q) S a O 2 avh av: P a O 2, dissosiasjonskurven, Hb struktur DO 2 = HF x SV x ((Hb x 1,39 x S a O 2 ) + (P a O 2 x 0,003))
39 3c. VEVSOKSYGENERING Behov varierer fra organ til organ: Basale behov (for overlevelse) Behov for spesialiserte funksjoner Hjerte og hjerne >> hud og nyrer Feber Metabolisme øker 10-13% / grad C Nedkjøling reduserer metabolismen Medikamenter Anestesimiddler, Opiater (-) Adrenerga, Levaxin (+)
40 3c. AEROB METABOLISME Glucose 38 ATP + H 2 O + CO 2 Mitokondrien er cellens aerobe fabrikk Sitronsyresykkel: ATP + CO 2 Elektrontransport Respirasjonskvosient: RQ = Produsert CO 2 / Forbrukt O 2
41 3c. ANAEROB METABOLISME Glucose 2 ATP + Laktat + Elektroner Laktat metaboliseres i lever > nyrer, hjerte Vilkårlig grense for anaerob metabolisme: P ic O 2 < 0,15-0,4 kpa P vc O 2 < 2,7 kpa
42 3c. OKSYGENTOKSISITET Respirasjonskjeden/elektrontransport O 2 tar opp 4 elektroner og danner ROI + H 2 O O 2 - (superoksid) H 2 O 2 (hydrogenperoksyd) OH - (hydroksyl radikal) Forsvar Enzymer (superoksyd dismutase, katalase) ROI-Scavengers (antioksydanter) Skademekanismer Reperfusjonsskader Oksydativ stress ved HBO og v/høy FiO 2 over lang tid?
43 3c. ØDEM Ødem = Transudat/Eksudat > Lymfetransport Hydrostatisk trykk (BT) Hjertesvikt Kolloidosmotisk trykk (Albumin) Hypoalbuminemi øker tendens til ødem Karpermeabilitet Betennelse ødem Anafylaksi, trauma, brannskader Infeksjoner, reperfusjonsødem, ARDS
44 3c. MIKROSIRKULASJON Q = P/R Q = Blodstrøm P = Perfusjonstrykk / Drivtrykk BT - venetrykk R = Motstand Kardimensjon Vevs/transmuralt trykk Viskositet Erytrocytter og proteiner
45 3b. BLODOMLØP Klaffeløst lavtrykkssystem PAP = 25/10 mm Hg (middeltrykk ca 15) Perfusjon av lungeavsnitt er avhengig av: Lungearterietrykket R = (MPAP-PCWP)/CO Venstre atrietrykk Blodvolum, ve ventrikkel compliance & funksjon, mitralklaffefunksjon Høyde i forhold til hjertet (gravitasjon) Rask oksygenering i lungekapillærer 140ml blod passerer over 70-90m 2
46 3b. PULMONAL HYPERTENSJON NORMALE LUNGEKAR Økt blodvolum karmotstanden synker PULMONAL HYPERTENSJON Økt blodvolum karmotstand øker Dyspne og hypoksemi ved anstrengelse økt høyre ventrikkel belastning Høyre ventrikkel dilatasjon/hypertrofi HV svikt
47 Qs/Qt = (S c O 2 -S a O 2 )/(S c O 2 -S v O 2 ) 3b. SHUNT ANATOMISK SHUNT F eks intrakardiale shunter ALVEOLÆR SHUNT «Lungeshunt» EKTE SHUNT Atelektase, ARDS V=0 V/Q = 0 Lav P a O 2 Liten effekt av økt FiO 2 (lav P a O 2 /FiO 2 ) PARTIELL SHUNT Bronkospasme, slim V<1 V/Q< 1 Lav P a O 2 Effekt av økt FiO 2
48 4. ORGANSVIKT Organsvikt = forstyrret spesial funksjon Mekanismer DIC: Aktivert koagulasjon iskjemi Anoxi: Hypoksemi, hypoperfusjon Toksisitet: Myoglobin, Ab, Kontrast, ROI
49 4. RESPIRASJONSSVIKT EKSTERNE ÅRSAKER Intoksikasjon Trauma Lungekontusjon Pneumothorax / hemothorax Ustabil thorax / trauma INTERNE ÅRSAKER Pneumoni / sekretstagnasjon / atelektaser Obstruktiv lungesykdom Lungeembolisme ARDS ++
50 4. «LUNGEØDEM» Interstitium Lymfekar har kapasitet 6ggr normal nettofiltrasjon Interstitielt ødem Hydrostatisk trykk, kolloidosmotisk trykk, karpermeabilitet Kan gi obstruksjon av bronkioler Astma cardiale Lungeødem Sekundært til interstitielt ødem Venstresidig hjertesvikt økt trykk post-kapillært ødem i interstitium og i alveoler
51 4. ARDS ÅRSAK DAD sek til trauma/kirurgi, infeksjon/sepsis m.m. PATOFYSIOLOGI Økt karpermeabilitet lavtrykksødem Shunt forbi væskefylte alveoler hypoksemi BERLIN DEFINISJON (-12) Akutt debut <1uke Bilaterale diffuse lungefortetninger Ingen kardial svikt eller overhydrering Vesentlig shuntstørrelse (mild-moderat-alvorlig) P a O 2 / FiO 2 < 40 kpa med PEEP 5 cm H 2 O
52 4. LUNGEEMBOLISME Embolier i karseng Dødromsventilasjon + Inflammasjon + komp luftveiskonstriksjon shunt Tette lungearterier og vasospasme PHT Konsekvenser Belastning på høyre ventrikkel (TpT, pro-bnp) Arytmi, iskjemi, akutt hjertesvikt, død Redusert forsyning til venstre ventrikkel Hypotensjon og takykardi Hyperventilasjon grunnet hypoksemi Lav P a CO 2
53 4. PNEUMONI PUSS/SLIM, ØDEM (Partiell) shunt redusert P a O 2 (hypoksemi) SENKER COMPLIANCE Øker muskelarbeid Utmattelse økt P a CO 2 KOMPLIKASJONER Lokale: Abscess, Empyem Systemiske: Sepsis, DIC, ARDS
54 4. KOLS KRONISK (OBSTRUKTIV) BRONKITT Produktiv hoste og kronisk variabel luftveisobstruksjon EMFYSEM Air-trapping ( RV), ipeep og hyperinflasjon ( FRC) Økt dødromsventilasjon takypne, økt pustearbeid KOLS eksaserbasjon Obstruksjon dødromsventilasjon Air-trapping, ipeep og hyperinflasjon pustearbeid Pneumoni, slim & atelektaser shunt, lungecompl
55 4. ASTMA ØKT LUFTVEISMOTSTAND Bronkospasme Slimhinneødem Slim Astma eksaserbasjon Slim partiell shunt (V<Q) hypoksemi Økt obstruksjon hyperinflasjon dødromsventilasjon økt pustearbeid Pneumoni & atelektaser shunt og lungecompliance
56 4. OKSYGENBEHANDLING + NIV O 2 Viktig å motvirke skadelige effekter av hypoksemi Nesekateter, OxyMask, maske m/reservoar, HFNOT CPAP (henviser til egen forelesning i dette tema ) O 2 resistent hypoksemi ipeep (astma, KOLS) BiPAP CPAP + Ventilasjonsstøtte Indikasjoner: KOLS med akutt hyperkapnisk respirasjonssvikt Reduserer behov for intubasjon og komplikasjoner, korter ned sykehusopphold og øker overlevelse (Cochrane Collaboration 2009) Truende respiratorisk utmattelse (vurder intubasjon) Alternativ til CPAP ved dårlig toleranse (for CPAP)
57 TAKE HOME MESSAGE Lungefysiologi omhandler ventilasjon, gassveksling og sirkulasjon. Respirasjonssvikt er et resultat av V/Qforstyrrelser, diffusjonsvansker eller hypoventilasjon. Kunnskaper om lungefysiologi gir bedre forståelse for patofysiologi ved respirasjonssvikt og gjør valg av behandling logisk og målrettet.
LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål
LUNGEFYSIOLOGI Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål TAKE IN MESSAGE Lungefysiologi omhandler ventilasjon, gassveksling og sirkulasjon. Respirasjonssvikt er et resultat
DetaljerAkutt og kronisk respirasjonssvikt. Innhold Fysiologi og patofysiologi 2. Respirasjonssvikt 3. Behandling
Akutt og kronisk respirasjonssvikt Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin 08.03.2018 Magnus Qvarfort, overlege Lungemedisinsk avdeling, OUS Ullevål Innhold 1. Fysiologi og patofysiologi 2.
DetaljerBlodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling
Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:
DetaljerHemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet
Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3
DetaljerNIV PULMONAL HYPERTENSJON
NIV Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin Mars 2018 Magnus Qvarfort, overlege Lungemedisinsk avdeling, OUS Ullevål RESPIRASJONSDRIVE Medikament Hypothyreose Hjernestammelesjon OHS NMS Høy
DetaljerAKUTT RESPIRASJONSSVIKT
AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Patofysiologi og akutt/intensiv behandling Helge Opdahl Overlege, dr. med. NBC senteret/akuttmedisinsk avd OUS Ullevål Akutt respirasjonssvikt betyr oftest oksygeneringssvikt også
DetaljerBlodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus
Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran
DetaljerRespirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume
Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:
DetaljerFysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:
Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport
DetaljerBlodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus
Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran
DetaljerAkuttbehandling med NIV
Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte
DetaljerAkutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon
Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Årsaker og Behandling Sigurd Aarrestad Akutt og kronisk respirasjonssvikt Definisjon Klassifikasjon Årsaker Patofysiologi Behandling Respirasjonssvikt
DetaljerGunhild Holmaas november 2014. Stive lunger
Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme
DetaljerOksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport
Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser
DetaljerNON-INVASIV MASKEVENTILERING
NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP PASIENTER MED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper
DetaljerRESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV. Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO
RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO Kasuistikk Mann 42 år gammel KOLS, GERD Endstage nyre og hjertesvikt gr. malign HT Nyretx
DetaljerNON-INVASIV MASKEVENTILERING
NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP VED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ, TKAI3 Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper
DetaljerHYPOKSI KLASSIFISERING
HYPOKSI KLASSIFISERING PaO2 (kpa) SaO2 (%) 1. Normal > 10.7 95-100% 2. Hypoksemi HYPOKSEMI < 10.7 < 95% Mild 8-10.5 90-94% Moderat 5.3-7.9 75-89% Alvorlig < 5.3 < 75% RESPIRASJONSSVIKT KLASSIFISERING Respirasjonssvikt
DetaljerLangtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen
Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk
DetaljerCPAP ved respirasjonssvikt
CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene
DetaljerTolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser
Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol
DetaljerRespirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV?
Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Jeanette Siltvedt Greger Spesialsykepleier i lunge Innhold Gjennomgang av respirasjonsorganet Gasstransport og respirasjonsregulering Blodgassens betydning
DetaljerPalliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås
Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS
DetaljerOksygentransport - tilbud og etterspørsel. Fredrik Hetmann, PhD Intensivsykepleier/Førsteamanuensis Videreutdanning og Master i intensivsykepleie
Oksygentransport - tilbud og etterspørsel Fredrik Hetmann, PhD Intensivsykepleier/Førsteamanuensis Videreutdanning og Master i intensivsykepleie GASSUTVEKSLING Diffusjon Netto forflytting av molekyler
DetaljerKOLS. Overlege Øystein Almås
KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler
DetaljerCardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010
Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer
DetaljerRespirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS
Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Oksygen-, CPAP-, BiPAP- og respiratorbehandling Seminar om KOLS 2013 Seksjonsoverlege Ingvil Berger Disposisjon Hva er respirasjonssvikt Utredning av
DetaljerKompendium i lungefysiologi
Kompendium i lungefysiologi RV CC RV TLC FRC FRC TLC 5. utgave 2009 Ole Magnus Filseth Overlege Akuttmedisinsk Forord avdeling/anestesiavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge 2 Forord Dette kompendiet
DetaljerOksygentransport - tilbud og etterspørsel
Trinn 2 2018 OsloMet Storbyuniversitetet Oksygentransport - tilbud og etterspørsel Fredrik Hetmann Intensivsykepleier/Universitetskolelektor Videreutdanning og Master i intensivsykepleie Begreper: Respirasjon
DetaljerOppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD
Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk
DetaljerLungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver
Lungefunksjonsundersøkelser P.Giæver Lungenes hovedoppgave Tilstrekkelig O 2 til karene i det lille kretsløp Utlufting av CO 2 fra de samme karene Resultat av 4 delfunksjoner: 1. Ventilasjon 2. Ventilasjonsfordeling
DetaljerSykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller
DetaljerKLINISK LUNGEFYSIOLOGI. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen, St. Olavs Hospital
KLINISK LUNGEFYSIOLOGI Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen, St. Olavs Hospital 1 Læringsmål: 7.1.9. Gjøre rede for lungeventilasjon, gassutveksling i lunger og i perifere vev og transport av gasser i blodet
DetaljerLTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus
LTOT Utredning og etterkontroll Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Oksygen -behandling Akutt Astma / KOLS (obs CO2 - retensjon) Hjerteinfarkt Alvorlig anemi CO - forgiftning Operasjoner
DetaljerUnderventilering Diagnostikk og behandling
Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk
DetaljerInnhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming
Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon
DetaljerLungenes diffusjonskapasitet
Lungenes diffusjonskapasitet Bjørn Johansen Department Group for Clinical Medicine Rikshospitalet, University of Oslo Lungenes delfunksjoner Massetransport Fordeling Diffusjon Perfusjon 08/03/98 06.03.2008
DetaljerFlervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr
Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og
DetaljerEksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner
Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder
DetaljerOppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD
Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Del 1: Arne er på stranda ved havet sammen med familien og har med seg sine to barn. Barna har hver sin luftmadrass som Arne skal blåse opp. Han fyller lungene så mye
DetaljerSamling 4b Respirasjon
Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til
DetaljerSamling 4b Respirasjon
Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til
DetaljerLuftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF
Luftveishåndtering Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Målsetting Kunne hovedtrekkene i regulering av respirasjonen Kunne identifisere ulike hovedtyper av luftveisproblem
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerLungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr
1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerKOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV
KOLS Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV Hva er KOLS? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon
DetaljerSyre-base og oksygeneringsforstyrrelser. Baard Ingvaldsen Avd. for anestesiologi Oslo universitetssykehus, Ullevål 2014
Syre-base og oksygeneringsforstyrrelser Baard Ingvaldsen Avd. for anestesiologi Oslo universitetssykehus, Ullevål 2014 Arteriell blodgassanalyse gir oss: syre-base/ CO 2 - verdier samt O 2 - verdier i
DetaljerHjertesvikt - røntgenfunn
Hjertesvikt Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertestørrelse Hele eller deler av hjertet Venøs pulmonal hypertensjon Redistribusjon Interstitielt ødem Alveolært ødem Pleuravæske Hjertestørrelse På skjønn gamle
DetaljerGrunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334
Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 29. mai 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 H-334 Hjelpemidler:
DetaljerGrunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314
Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 14. august 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 A-314
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerAkuttmedisin for allmennleger
Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre
DetaljerDyspnoe. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø
Dyspnoe Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø Dyspnoe hva er det? = Respirasjonssvikt? Hvem får dyspnoe? Psykisk fenomen? Fysisk symptom? Hva er det? Dyspnoe defenisjon
DetaljerAnalyses of Acid-Base Disturbances
Analyses of Acid-Base Disturbances Hans-Peter Marti Renal Unit Haukeland University Hospital Bergen Some slides from a lecture of Fredrik Borchsenius, UiO Haukeland University Hospital, 17th January 2017
DetaljerKOLS i siste fase av livet. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø
KOLS i siste fase av livet Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hva er KOLS GOLD Progressiv utvikling av økt luftveismotstand som ikke er fullt ut reversibel.
DetaljerInnhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning.
Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? OK Ole Budal FSAN UVB Dykkerlegens kontor Innhold n Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? n Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? n Effekten av immersjon,
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16
Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk
DetaljerSyre-basebalanse, oksygeneringsforstyrrelser og arterielle blodgassanalyser
Syre-basebalanse, oksygeneringsforstyrrelser og arterielle blodgassanalyser Baard Ingvaldsen Avd. for anestesiologi Oslo universitetssykehus, Ullevål 2018 Arteriell blodgassanalyse gir oss: syre-base/
DetaljerHypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012
Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland
Hemodynamikk Olav Stokland Hemodynamikk Arteriesystemet Er stive kar, har høyt trykk Inneholder lite blodvolum. Er et lednings- og distribusjonssystem Har vasomotorisk aktivitet, dirigerer blodgjennomstrømningen
DetaljerUndervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3
Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det?
Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40
DetaljerMASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI
MASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI Tord Loe ALNS Fagkongress 08.09.2014 Definisjoner Prematur < 37 gestasjonsuke Meget lav fødselsvekt < 1500 g Ekstremt lav fødselsvekt < 1000 g Ex-prematurt barn
DetaljerAkutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner
Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling
DetaljerBruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset
DetaljerFly og lungesyk hvorfor bry seg?
Lungesykdom, respirasjonssvikt og flyreise 19. September 2014 Anne Edvardsen PhD Spesialbioingeniør, Seksjonsleder LHL-klinikkene Glittre Fly og lungesyk hvorfor bry seg? Lufttrykk i flykabinen kan tilsvare
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerTo Breathe or not to Breathe that is the Question!
To Breathe or not to Breathe that is the Question! Anlsf Studiedager Skien 30. august 2. september 2007 Nye anestesiapparater nye ventilasjonsmønstre, muligheter og begrensninger Bjarte Askeland Haukeland
DetaljerHYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner
HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner Seksjon for hyperbarmedisin Oksygen og bakterier Strikt anaerobe Fakultativt anaerobe Strikt aerobe Oksygen og bakterier O 2 Anaerobe bakterier Metabolisme Toksiske
DetaljerKOLS oksygen eller ikke?
KOLS oksygen eller ikke? Case 1; KOLS-exacerbasjon? Respirasjonsfysiologi/patofysiologi Respirasjonssvikt CO 2 -styrt respirasjon Oksygen -styrt respirasjon (hypoxic drive) Case 2; KOLS-pasient med FCF
DetaljerThe Basics. Lungenes primære oppgave. Oksygenopptak CO2 eliminasjon. ph regulering
The Basics Lungenes primære oppgave Oksygenopptak CO2 eliminasjon ph regulering Klara 60 år, HT, HK, DM2, BMI 40, røyker. Skal til en laparaskopisk hysterektomi Spontanventilasjon Diafragma står vanligvis
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerSirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening
Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske
DetaljerREHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS
REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS EN PILOTSTUDIE DER BRUK AV OKSYGEN KOMBINERES MED CAT OG 6MWT SOM MÅL PÅ MESTRING CAT = COPD (KOLS) Assessment Test 6MWT = 6 minutters
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar
DetaljerKOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand
KOLS Forverring 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand Kronisk Obstruktiv LungeSykdom Kronisk obstruktiv bronkitt Emfysem Oftest en kombinasjon Hentet
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er
DetaljerKapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude
Kapnografi Av Eirik Illguth og Ola Grude Begrepsavklaring ETCO2 PaCO2 Kapnografi Kapnometri Kapnogram Kolorimetrisk kapnometri Inndeling Invasiv vs. Non-invasiv Mainstream vs. Sidestream Fysiologi Dødrom=
DetaljerRESPIRATORBEHANDLING
RESPIRATORBEHANDLING Sigrid Beitland Respiratorbehandling omtales her hovedsakelig i relasjon til hjertefunksjonen og behandling av hjertepasienter. Respiratorens hovedoppgave er å sikre at pasienten har
DetaljerAvansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken
Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Førstemann ut Disposisjon Definisjoner Patofysiologi Respiratorbehandling
DetaljerBehandling av akutt eksaserbasjon av obstruktiv lungesykdom
Behandling av akutt eksaserbasjon av obstruktiv lungesykdom Kurs i Lungemedisin for indremedisinere 2015 Magnus Qvarfort Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Innhold Definisjoner Årsaker til eksaserbasjoner
DetaljerPusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
DetaljerNIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus
NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus NIV on the road : Introdusert i slutten av 1980-årene Varierer mye i bruk mellom sykehus og geografiske regioner
Detaljer-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade
-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig
DetaljerLegeforordninger ved CRRT. Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11
Legeforordninger ved CRRT Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11 Viktige spørsmål Skal pasienten dialyseres? Når skal vi starte? Hvilken dialysemodalitet? GFR Kriterier Urin Output
DetaljerANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT
ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT EIVIND HUSTAD VINJEVOLL ALNSF fagkongress 5.september 2015 Ålesund HEMODYNAMIKK KASUISTIKK KASUISTIKK Mann, 50 år. Tidligere frisk. Preoperativt BT 110/75 (MAP 87) Planlagt
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen
STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerRespirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200
Respirasjonsanatomi Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Trygve B. Leergaard Institutt for medisinske basalfag, seksjon anatomi 2015 Luftveiene Cavum nasi Cavum oris Pharynx Larynx
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland
Hemodynamikk Olav Stokland Flow (gjennomblødning) og trykk Trykkavhengig gjennomstrømning (flow) flow trykk Autoregulering = konstant flow (gjennomblødning) over et trykkområde flow trykk Karsystemets
DetaljerDet akutte hjertet på legevakten
Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148
DetaljerPrehospital oksygenterapi ved KOLSexsacerbasjoner;
Det helsevitenskapelige fakultet Prehospital oksygenterapi ved KOLSexsacerbasjoner; er resultatet hyperkapni som følge av overbehandling i ambulansetjenesten Student: Jensen, Per-Kristian MK-11 MED-3950
Detaljer