OKSYGENBEHANDLING. FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver Avd. Helse og Omsorg/Intensivsykepleier
|
|
- Kaare Holmen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 OKSYGENBEHANDLING FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver Avd. Helse og Omsorg/Intensivsykepleier 1
2 DISPOSISJON Definisjon Normale aldersforandringer Indikasjoner/kontraindikasjoner - forsiktighetsregler Observasjoner og komplikasjoner Fremgangsmåte Langtids oksygenterapi (LTOT) 2
3 OKSYGEN I lufta vi puster inn fra atmosfæren: 21% oksygen 79% nitrogen 1% Argon 3
4 MEDISINSK OKSYGEN (O 2 ) I medisinsk oksygen er det ca. 100% komprimert oksygen Oksygen er en luktfri, smakløs og fargeløs gass 4
5 NORMALE ALDERSFORANDRINGER Redusert elastisitet i lungevevet Stivere og mindre bevegelig brystkasse Svekkelse av respirasjonsmusklene Utvikles en lett grad av emfysem Tykkere og seigere sekret Tørrere luftveier og redusert funksjon i flimmerhårene Svekket hosterefleks 5
6 LEGEORDINASJON O 2 regnes som et legemiddel og skal ordineres av lege ut fra: Blodgass (dersom tilgjengelig) Pulsoksymetri Pasientens kliniske tilstand 6
7 VÅR OPPGAVE Innhente opplysninger om pasienten Administrere O 2 ut fra forordning Bruke rett utstyr Observere pasienten og oppdage tegn til forverring av respirasjonen og eventuelle komplikasjoner til behandlingen Dokumentere i journal/kurve/rapport 7
8 KAN TRENGE O 2 -BEHANDLING I Pasienter med: Pneumoni Astma og kols Hjertesvikt og lungeødem Cancer pulm 8
9 KAN TRENGE O 2 -BEHANDLING II Nevrologiske lidelser Ustabil angina og hjerteinfarkt O 2 kan også være lindrende hos pasienter i palliativ fase Pneumothorax (Anemi) 9
10 INDIKASJONER FOR O 2 -BEHANDLING I Pasienter under 70 år med hypoksemi uten påvist lungesykdom som har SpO 2 < 95% uten O 2 -tilførsel Pasienter over 70 år uten påvist lungesykdom som har SpO 2 < 93% uten oksygentilførsel Pasienter med kjent respirasjonssvikt som har SpO 2 < 90% uten O 2 -tilførsel Oksygensatureringen skal alltid tolkes sammen med pasientens kliniske tilstand Ved palliativ omsorg kan pasienten ha subjektiv effekt av oksygen (da er det ikke nødvendig med satureringsmål eller monitorering) 10
11 KONTRAINDIKASJONER/ FORSIKTIGHETSREGLER Forsiktighet utvises overfor alle pasienter med kronisk respirasjonssvikt type 2 med tanke på utvikling av hyperkapni og respiratorisk acidose Pasienter med subjektiv dyspnéfølelse, uten samtidig hypoksemi har ikke effekt av O 2 -tilførsel Ved palliativ behandling gis ikke O 2 rutinemessig 11
12 BEHANDLINGSMÅL Korrigere hypoksemi og redusere symptomer på dette Akutt syke, men ellers er lungefriske pasienter SpO 2 på 94-98% For pasienter med hyperkapnisk respirasjonsrisiko SpO 2 på 88-92% Redusere kardiopulmonal anstrengelse Unngå komplikasjoner med behandlingen 12
13 OBSERVASJONER UNDER O 2 -BEHANDLING Endring i respirasjonsfrekvens Dybde/rytme, respirasjonslyder Hodepine Bruk av hjelpemuskler Hudfarge Bevissthetsnivå Pulsfrekvens SpO 2 Tremor Almenntilstand 13
14 OBSERVASJONER UNDER O 2 -BEHANDLING II Tegn til: Munntørrhet Tørre/såre neseslimhinner Neseblødning Hudirritasjon i ansikt Trykk/gnag bak ørene eller over/under nesen 14
15 Hvor høy O 2 kan oppnås ved ulike administrasjonsformer? Brillekateter 2-4 l: Ca. 30% oksygen Maske uten reservoar med 6-8 l: Ca. 50% oksygen Maske med reservoar 8-12 l: Ca. 70% oksygen 15
16 KOMPLIKASJONER CO 2 - retensjon Hypoksemi/hypoksi Oksygenforgiftning Absorpsjonsatelektase Foto: Wikipedia 16
17 Symptomer på stigende CO 2 Hodepine Varm, klam og rødblussende hud Roligere respirasjonsfrekvens Mer overfladig respirasjon Tachykardi, arytmi Blodtrykket kan først stige og deretter falle Svimmelhet Somnolens og til slutt bevisstløs pasient 17
18 Tiltak ved symptomer på stigende CO 2 Redusere oksygentilførsel Stå med pasient og stimuler om mulig pasienten til å trekke pusten Sikre frie luftveier Tett observasjon av pasient: Respirasjon, sirkulasjon og bevissthet Vurder antidot dersom pasienten har fått morfin og/eller benzodiazepiner Sykehusinnleggelse dersom dette er aktuelt og tilstanden ikke bedrer seg 18
19 Symptomer ved for lavt oksygeninnhold Tachykardi, arytmier Redusert bevissthet Hodepine Blødninger på netthinnen Kramper Hypertensjon, senere hypotensjon Rask og dyp respirasjon Cyanose, kaldsvett hud Hjertesvikt, hjerteinfarkt Pulmonal hypertensjon Affeksjon av lever- og nyrefunksjon 19
20 Oksygenforgiftning Rent oksygen kan ha en toksisk virkning på lungevevet og medføre irreversible skader Behandling med mer enn 60% oksygen i inspirasjonsluften over timer eller dager bør unngås Mest utsatt for dette er pasienter som blir respiratorbehandlet LVH 20
21 Absorpsjonsatelektase Kan oppstå som følge av høy oksygenprosent Tilført oksygen inneholder ingen nitrogen I romluft 79% nitrogen Nitrogen er viktig for å holde alveolene utspilt 21
22 MÅLING AV O 2 -INNHOLDET I BLODET Pulsoksymetri Blodgassanalyse 22
23 PULSOKSYMETER Brukes sammen med kliniske funn for å diagnostisere hypoksi og monitorere effekten av O 2 -behandling Måler O 2 -metningen i kapillært hemoglobin Registrerer samtidig pulsfrekvensen Sensoren er formet som en klemme Viktig at det er god sirkulasjon der pulsoksymeteret plasseres 23
24 FEILKILDER VED BRUK AV PULSOKSYMETER Karbonmonoksid binder seg til hemoglobin og kan gi falskt forhøyet SpO 2 hos storrøykere Dårlig sirkulert målested falskt lav SpO 2 Fjern falske negler/neglelakk der proben festes Andre forhold som kan gi falskt lav SpO 2 : Hypotermi, skitt, olje, neglelakk eller størknet blod på huden 24
25 FREMGANGSMÅTE VED O 2 -BEHANDLING I O 2 er et legemiddel ordineres av lege Unntak: Akutte situasjoner der lege ikke er tilstede Valg av utstyr og luftstrømshastighet er en del av ordinasjonen Utstyr og luftstrømshastighet justeres underveis i behandlingen Lege skal oppgi ønsket verdi på SpO 2, og hvor ofte det skal tas saturasjonsmåling 25
26 FREMGANGSMÅTE VED O 2 -BEHANDLING II Pulsoksymeter skal være tilgjengelig der pasienter får O 2 -behandling Brillekateter og maske må sitte godt Hjelp pasienten til god sittestilling eller sengeleie Sjekk at O 2 -utstyr og pulsoksymeter fungerer God informasjon til pasient 26
27 BRILLEKATETER / NESEKATETER Førstevalg ved oppstart av O 2 -behandling Brillekateter mest brukt Maks flow 5-6 liter Observer hud Engangsutstyr NB! Liten effekt dersom pasienten puster gjennom munnen 27
28 LUKKEDE O 2 -MASKER Vurderes dersom behov for høyere flow enn 5-6 liter Ikke gi mindre flow enn 5-6 l! Må sitte godt inntil ansiktet Engangsutstyr Kan gi følelse av ubehag Ved bruk av O 2 -maske: Vask og tørk huden rundt nese og munn regelmessig Vanskeliggjør god kommunikasjon med pasienten Problemer ved inntak av væske og mat God informasjon! 28
29 OPPBEVARING OG BRUK AV O 2 -KOLBER Skal stå eller henge stødig Når O 2 -behandlingen avsluttes, skal hoved kranen stenges Når en skal ta O 2 -kolben i bruk: Kontroller at det er høyt nok O 2 -trykk 29
30 Brannfarlig.. Husk alltid å informere pasient og pårørende om at det er strengt forbudt med bruk av åpen flamme eller å røyke i rom der O 2 -behandling pågår!!! 30
31 FLOWMETER Riktig innstilling av flowmeter ved bruk av vegguttak er viktig!! 31
32 LTOT (langtidsbehandling med oksygen) Definisjon: Døgnkontinuerlig O 2 -behandling eller minst 15 timer i døgnet i riktig tilpasset dose Foto: Shutterstock 32
33 Formål ved LTOT Forlenget levetid Bedre helse Økt livskvalitet Foto: Shutterstock 33
34 Mål ved behandlingen Arteriell blodgass i hvile med PaO 2 > 8 kpa (helst > 9) Nattlig SpO 2 > 90% over 70% av tiden 34
35 Før oppstart LTOT I Grunnsykdommen skal være fullt utredet: Røntgen thorax Spirometri EKG Blodprøver 35
36 Før oppstart av LTOT II Arteriell blodgass tatt i stabil fase Pasienten må være røykfri Pasient skal informeres om fordeler og ulemper med behandlingen Pasient skal gis mulighet for brukermedvirkning/ samvalg 36
37 Kontraindikasjoner Røyking Alvorlig kognitiv svikt Faktorer i hjemmemiljøet og brannsikkerhet Ikke motivert pasient 37
38 O 2 -dosering vurderes ut fra: Arterielle blodgasser med og uten oksygen før behandlingsstart Pulsoksymetri i hvile, om natten, ved gangtest eller gjøremål for å differensiere dose ved hvile og aktivitet 38
39 Utstyr Den som starter behandlingen har ansvar for opplæring av pasient, pårørende og personell i hjemmetjenesten Lungespesialist eller annen lege ved medisinsk avdeling rekvirerer utstyr Finnes både stasjonært og bærbart utstyr 39
40 Service og vedlikehold Sykehuset ansvar for periodisk vedlikehold (service) og reparasjoner Pasient/pårørende/personell i hjemmetjenesten har ansvar for daglig/ukentlig vedlikehold av eget O 2 -utstyr 40
41 Forhåndsregler Dersom pasienten går tom for O 2 må gassleverandør kontaktes for påfyll Ved problemer med utstyr må behandlingshjelpemiddelsentralen kontaktes Ved strømbrudd hos en pasient med O 2 -konsentrator, må han koble seg til det bærbare utstyret han har hjemme 41
42 Brannfare.. Pasienten må oppholde seg i en avstand på minst 2 meter fra åpen ild Siden ulltøy og sengetøy kan samle opp O 2, må ingen røyke eller bruke åpen ild i et soverom med O 2 42
43 Oppfølging Fastlege og helsepersonell som er hos pasienten varsles når behandling iverksettes Kontroll av blodgasser og tilpasning av videre behandling Pasient, pårørende og personalet må være oppmerksom på eventuelle bivirkninger Kontroll på lungepoliklinikk med jevne mellomrom Tilpasning/oppfølging av pasient og bruk av utstyret 43
44 OPPSUMMERING Legeordinasjon: Flow, utstyr, ønsket SpO 2 Viktig at utstyret brukes riktig Observasjon av pasient under pågående O 2 -behandling Viktig å forebygge komplikasjoner til O 2 - behandling! Kunne iverksette tiltak dersom symptomer på komplikasjoner oppstår 44
45 BEREGNING AV GASSMENGDEN I EN GASSFLASKE Volumet (størrelsen) på kolben (liter) x trykket i kolben (bar eller kg/cm²) = hvor mange liter gass det er i kolben Antall liter gass som er i kolben (L) : antall liter gass pasienten får per minutt (L/min) = hvor mange minutter gassen i kolben varer Antall minutter gassen i kolben varer : 60 minutter = antall timer gassen i kolben varer 45
46 Eksempel på utregning.. Pasienten får 5 liter per minutt med oksygen fra en kolbe som tar 10 liter. Trykket i kolben er 100 kg/cm². 10-liters kolbe x 100 kg/cm² trykk i kolben = 1000 liter 1000 L : 5 L/min = 200 minutt, dvs. 3 timer og 20 minutter 200 minutt : 60 = 3,33 timer = 3 timer og 20 minutter Kolben vil i dette tilfelle vare i 3 timer og 20 minutter så lenge Pasienten får 5 L/min. 46
47 Kilder Guldbrandsen, T., Stubberud, D.G. (2015) Intensivsykepleie. Oslo. Cappelen Damm Akademisk. Artikkel tilgjengelig fra Helsebiblioteket: Oksygenbehandling for voksne pasienter innlagt på sykehus. Utgitt av Helse-Bergen Artikkel tilgjengelig fra Helsebiblioteket: Luftveier Langtidsbehandling med oksygen (LTOT) for voksne pasienter. Utgitt av Sykehuset Innlandet Artikkel: Oksygenbehandling i hjemmet (LTOT). Utgitt av Lungemedisinsk poliklinikk OUS. Publisert 2011, endret Oksygenbehandling, Store medisinske leksikon Legevakthåndboken: Oksygenbehandling Praktiske ferdigheter. Tilgjengelig fra Helsebiblioteket Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F., Skaug, E.A., Grimsbø, G.H. (2016) Grunnleggende sykepleie 2. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag Stubberud, D.G, Grønseth, R., Almås, H. (2016) Klinisk sykepleie1. Oslo. Gyldendal Akademisk Varnett: prosedyre: Oksygentilførsel med nesekateter/maske 47
Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume
Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:
DetaljerOrganisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere
Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk
DetaljerLTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus
LTOT Utredning og etterkontroll Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Oksygen -behandling Akutt Astma / KOLS (obs CO2 - retensjon) Hjerteinfarkt Alvorlig anemi CO - forgiftning Operasjoner
DetaljerUndervisning legeforum. 07.Mars
Undervisning legeforum 07.Mars Lungesykepleier 1. POLIKLINIKK 2. RØYKEAVVENNIN GSTILBUD 3. OKSYGENOPPLÆR ING 4. HJEMMEBESØK 5. KURS 6. LUNGETELEFON 74 21 52 16 O2 behandling i hjemmet. Kriterier og gjennomføring
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerKoronar hjertesykdom
Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig
DetaljerDyspne hos palliative pasienter
Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,
DetaljerPraktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver
Praktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver Elise Austegard Lovisenberg Diakonale Sykehus Oslo Oksygenbehandling hjemme LTOT = Langtids oksygenbehandling Ambulant oksygenbehandling
DetaljerLangtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen
Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk
DetaljerSykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller
DetaljerAKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE
AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier
DetaljerKOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV
KOLS Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV Hva er KOLS? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er
DetaljerRespirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS
Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Oksygen-, CPAP-, BiPAP- og respiratorbehandling Seminar om KOLS 2013 Seksjonsoverlege Ingvil Berger Disposisjon Hva er respirasjonssvikt Utredning av
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019
ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! ABCDE Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 NEWS ISBAR Bård Søilen Fagkonsulent / Intensivsykepleier 1 Akuttmedisinen
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerSensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009
Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer
DetaljerAkershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.
Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte
DetaljerMERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011
MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT
DetaljerPalliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås
Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS
DetaljerTungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?
Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig
DetaljerUrinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne
Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging
DetaljerPusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet
DetaljerKOLS oksygen eller ikke?
KOLS oksygen eller ikke? Case 1; KOLS-exacerbasjon? Respirasjonsfysiologi/patofysiologi Respirasjonssvikt CO 2 -styrt respirasjon Oksygen -styrt respirasjon (hypoxic drive) Case 2; KOLS-pasient med FCF
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerBilkjøring og respirasjonssvikt
Bilkjøring og respirasjonssvikt Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort mv. 3.10.6 Respirasjonssvikt Respirasjonssvikt defineres
DetaljerHOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon
HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt
DetaljerL T O T. LANGTIDS OKSYGENBEHANDLING Informasjon til helsepersonell fra lungepoliklinikken, Ålesund sjukehus, HF Helse Møre og Romsdal, september 2013.
L T O T LANGTIDS OKSYGENBEHANDLING Informasjon til helsepersonell fra lungepoliklinikken, Ålesund sjukehus, HF Helse Møre og Romsdal, september 2013. OKSYGEN og OKSYGENBEHANDLING TILPASSING AV O2 og OKSYGENUTSTYR
DetaljerKOLS. Overlege Øystein Almås
KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler
DetaljerOlder patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri
DetaljerSykepleie til pasienter som er levertransplantert.
Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden
DetaljerGrunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier
Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor Ellen Larsen Intensivsykepleier Kirsten R. Byermoen Høgskolelektor 1 Internasjonalt perspektiv Integrert i
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerLuftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF
Luftveishåndtering Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Målsetting Kunne hovedtrekkene i regulering av respirasjonen Kunne identifisere ulike hovedtyper av luftveisproblem
DetaljerDenne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.
Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren
DetaljerFly og lungesyk hvorfor bry seg?
Lungesykdom, respirasjonssvikt og flyreise 19. September 2014 Anne Edvardsen PhD Spesialbioingeniør, Seksjonsleder LHL-klinikkene Glittre Fly og lungesyk hvorfor bry seg? Lufttrykk i flykabinen kan tilsvare
DetaljerBEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?
BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling
DetaljerDet alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK
Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerHSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II
HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt
DetaljerTidlig identifisering av livstruende tilstander
Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer
DetaljerLUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1
LUNGETEAMET SAB Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol Margit J Hansen 1 TVERRFAGLIG TEAM Lege: Erling Udjus Sykepleiere: Margit J Hansen, Ingrid S
DetaljerCPAP ved respirasjonssvikt
CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.
DetaljerHVORDAN DU BRUKER INSTANYL
HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller
DetaljerNedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)
Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt
DetaljerPasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring
Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring Marit Bue Fagutviklingssykepleier Intensiv, SI Elverum 1 Forskningsspørsmål i masteroppgaven 1. Hvordan opplever KOLS-pasientene sin situasjon
DetaljerDe siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700
De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerAkuttmedisin for allmennleger
Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre
DetaljerHjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5
DetaljerAkutte sykdomssymptomer
Akutte sykdomssymptomer Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Annika Kragh Ekstam MD, PhD, geriater 2019-03-26 Tidlig oppdagelse av forverret tilstand - i hjemmetjeneste og sykehjem 3 Tidlig oppdagelse
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerModell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.
Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom
DetaljerTungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerEn presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune
En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune KOLS En folkesykdom. Trolig 200 000 personer med KOLS i Norge, bare halvparten er diagnostisert 35% økning de siste 15 år 2/3 av KOLS-tilfellene er røykerelatert,
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerDen gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS, 02.10.12
1 - Tema I. Respirasjon og aldring II. Tung pust III. Lungeproblemer hos eldre KOLS og spirometri IV Palliasjon ved KOLS V Sykehusinnleggelse VI Kasuistikk 2 - Tema I. Respirasjon og aldring 3 I. Respirasjon
DetaljerLegemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy
Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk
DetaljerHvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier
Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre
DetaljerPNEUMONI. FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. Helse og Omsorg /Intensivsykepleier 1
PNEUMONI FAGDAG SANDNESSJØEN 24.04.19 Mona Stautland: Rådgiver avd. Helse og Omsorg /Intensivsykepleier 1 Disposisjon Definisjon Inndeling Symptomer Diagnostisering Behandling Observasjoner/tiltak Forverring
DetaljerUnderventilering Diagnostikk og behandling
Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM Sykdomslære og sykdomsutvikling Fysiske aspekter Observasjon og tiltak i forhold til det å leve med en KOLS med fokus på sykepleiepraksis Psykososiale aspekter ved det
DetaljerHJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER
HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnose, behandling Observasjon, oppfølgning Forløp, prognose Oppsummering Generelt
DetaljerHva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren
Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk
DetaljerHØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag
HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie
DetaljerLUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?
LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn
DetaljerNON-INVASIV MASKEVENTILERING
NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP VED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ, TKAI3 Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.
DetaljerPREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN. Airapy 100 % medisinsk gass, komprimert. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Airapy 100 % medisinsk gass, komprimert. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Medisinsk luft 100 % ved et trykk på 200 bar (15 C). 3. LEGEMIDDELFORM Medisinsk gass,
DetaljerTolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser
Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol
DetaljerKapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude
Kapnografi Av Eirik Illguth og Ola Grude Begrepsavklaring ETCO2 PaCO2 Kapnografi Kapnometri Kapnogram Kolorimetrisk kapnometri Inndeling Invasiv vs. Non-invasiv Mainstream vs. Sidestream Fysiologi Dødrom=
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerNON-INVASIV MASKEVENTILERING
NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP PASIENTER MED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det?
Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne
DetaljerDIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS
DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene
DetaljerPuls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.
Kols er en sykdom som pasient og pårørende må lære seg å leve med. Som sykepleier er du en viktig ressurs for å hjelpe til med dette. Det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med pasienten. Gjennomfør
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerFAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier
RESPIRASJONSSVIKT/KOLS FAGDAG SANDNESSJØEN 24.04.19 Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier Disposisjon Respirasjonssvikt type 1 og 2 Kols: Generelt, diagnose, symptomer/funn,
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerStandardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»
Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om
DetaljerScreening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.
Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig
DetaljerRusmiddelforgiftninger 2003
Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!
DetaljerRESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?
RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?
Detaljer1. LEGEMIDLETS NAVN. Medisinsk Luft Air Liquide 100% medisinsk gass, komprimert. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Medisinsk Luft Air Liquide 100% medisinsk gass, komprimert. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Medisinsk luft 100 % ved et trykk på 200 bar (15 C). 3. LEGEMIDDELFORM
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILEDNING TIL FARMASØYTER OM EKSPEDERING AV INSTANYL
VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILEDNING TIL FARMASØYTER OM EKSPEDERING AV INSTANYL INSTANYL NESESPRAY MOT GJENNOMBRUDDSSMERTER VED KREFT KJÆRE FARMASØYT Vennligst les og gjør deg kjent med følgende informasjon
DetaljerDialogduk som elevaktivitet i klasserommet
ipraksis underveis VG2/VG3 FEBRUAR 2018 Dialogduk som elevaktivitet i klasserommet Dialogduk er en flott elevaktivitet for å utvikle lærelyst og godt klassefellesskap. Metoden er enkel og stimulerer til
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege
FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
Detaljer06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS
PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,
Detaljer1. LEGEMIDLETS NAVN. Conoxia 100 % medisinsk gass, kryogen 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Oksygen 100 % 3.
1. LEGEMIDLETS NAVN Conoxia 100 % medisinsk gass, kryogen 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Oksygen 100 % 3. LEGEMIDDELFORM Medisinsk gass, kryogen Fargeløs, luktfri og uten smak 4. KLINISKE OPPLYSNINGER
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
Detaljer