PNEUMONI. FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. Helse og Omsorg /Intensivsykepleier 1

Transkript

1 PNEUMONI FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. Helse og Omsorg /Intensivsykepleier 1

2 Disposisjon Definisjon Inndeling Symptomer Diagnostisering Behandling Observasjoner/tiltak Forverring av tilstand Forebygging Foto: NHI 2

3 Definisjon Infeksjon i lungevevet Inflammatorisk prosess der deler av eller hele lungen fylles med væske 3

4 Årsaker Mikrobiologisk agens: Bakterier, virus, sopp eller andre mikrober Toksisk og kjemisk påvirkning: Aspirasjon av mageinnhold, svelging og inhalasjon av petroleumsprodukter og inhalasjon av gasser Stråleskader Immunologisk inflammasjon 4

5 Inndeling I 1. Geografisk Utenfor sykehus (samfunnservervet) I sykehus/sykehjem (nosokomial) 2. Anatomisk Infeksjoner i perifere luftveier: Bronkopneumoni og lobær pneumoni Infeksjon i interstitiet: Interstitiell pneumoni 5

6 Inndeling II 3. Patofysiologisk Ved nedsatt immunforsvar Etter aspirasjon Residiverende pneumoni Pneumoni under allerede pågående antimikrobiell behandling 6

7 Pneumoni hos eldre Luftveisinfeksjoner utvikler seg oftere til pneumoni hos eldre Kolspasienter er utsatte for gjentatte pneumonier Nest hyppigste årsak til bakteriell infeksjon i sykehjem Hovedårsaken til sykehusinnleggelse og død blant sykehjemspasienter 7

8 Symptomer I Sykdomsfølelse Nedsatt matlyst Svette, frysninger Muskel og leddsmerter Hodepine Foto: Shutterstock Ofte gjennomgått øvre luftveisinfeksjon i forkant 8

9 Symptomer II Hoste Feber Dyspné Smerter i thorax Purulent ekspektorat Tachypné Tachykardi Foto: Shutterstock 9

10 Symptomer III Cyanose Unormale respirasjonsbevegelser Bruk av hjelpemuskler under respirasjon 10

11 Symptomer hos eldre Ofte diffuse symptomer: Redusert allmenntilstand Urininkontinens/retensjon Forvirring Delirium Vær oppmerksom ved akutt funksjonssvikt hos gamle!! Næringsvegring Magesmerter Nedsatt mobilitet Falltendens 11

12 Ved mistanke om pneumoni Viktig med tett samarbeid med fastlege og legevakt Ved mistanke om pneumoni rask undersøkelse av lege Eventuell antibiotikabehandling iverksettes så raskt som mulig 12

13 Diagnostisering Auskultasjon Røntgen thorax Dyrkning av sekret fra en dyp neseprøve Blodprøver Eventuelt EKG Utvidet urinprøve: Pneumokokkantigen og legionella 13

14 CRB-65 skår Godt validert verktøy for å vurdere alvorlighetsgrad av pneumoni, men må brukes med skjønn! Mange sykehjemspasienter har i utgangspunktet en CRB-65 skår på 1-2 poeng på grunn av høy alder og kjent kognitiv svikt Forvirring: 1 poeng Respirasjonsfrekvens >30/min: 1 poeng Systolisk BT <90 mmhg eller diastolisk BT <60 mmhg: 1 poeng Alder: +65 år: 1 poeng 14

15 Behandlingssted Tilstreb behandling av infeksjonen i sykehjem dersom dette er praktisk mulig og medisinsk forsvarlig Mange av de med alvorlig pneumoni (CRB-65 skår 3-4) kan behandles ved ressurssterke sykehjem Ved pneumoni hos pasienter med kort forventet levetid/alvorlig demens bør en vurdere om målrettet behandling er etisk riktig 15

16 Når diagnosen er stilt Helsepersonell har en svært viktig funksjon når det gjelder: Observasjon Behandling: Administrere forordnete medikament, samt virkning og eventuelle bivirkninger Sette i verk tiltak for å hindre forverring av respirasjonssvikt Lindring av symptomer Oppdage mulig forverring av tilstand tidlig!! 16

17 Viktige observasjoner Respirasjon: SpO 2, respirasjonsfrekvens, dybde/ mønster, grad av dyspné, bruk av hjelpemuskler, respirasjonslyder, hostekraft, ekspektorat Sirkulasjon: Puls, blodtrykk, temperatur, hud, diurese Bevissthetsnivå 17

18 Administrere medikament I Peroral eller intravenøs administrering av antibiotika Antibiotika må gis på riktig måte for å virke optimalt Utenfor institusjon: Penicillin 1.valg I institusjon: Penicillin 1. valg, men vær oppmerksom på at behandlingssvikt kan forekomme da bytte til mer bredspektret antibiotika Ved aspirasjonspneumoni: Metronidazol eller Piperacillin i tillegg 18

19 Administrere medikament II Hos kolspasienter med pneumoni må lege vurdere: Inhalasjoner: evt. oppjustering av dose Evt. gå over til å gi inhalasjon via forstøver Oppstart av steroid kur Bruk av slimløsende medikament Sykepleier administrerer ordinerte medikamenter etter retningslinjer 19

20 Administrere medikament III Smertestillende medikament kan være nødvendig Hostedempende medikament bør i størst mulig grad unngås 20

21 Feber Kroppens reaksjon på stoff/tilstander som oppleves fremmede av immunforsvaret. Ses ved: Infeksjoner Inflammatoriske tilstander Maligne sykdommer Vevsskader Allergiske reaksjoner 21

22 Feber hos eldre Reagerer langsommere på feberfremkallende stoff, pyrogener Noe lavere normaltemperatur enn yngre om den måles perifert, men ikke om den måles rektalt Feber ofte et alvorlig symptom hos eldre Eldre får vanligvis ikke like høy feber som yngre 22

23 Positive konsekvenser av feber Øker kroppens immunforsvar Reduserer mikrobenes levekår Feber er i seg selv et forsvar mot sykdomsfremkallende mikrober Forsterker effekt av antibiotika 23

24 Negative konsekvenser av feber Oppleves som svært ubehagelig puls metabolisme O 2 -behov væsketap nivå av katekolaminer (adrenalin, noradrenalin og dopamin) Destruksjon av celleprotein dårlig tilheling av hud 24

25 Tiltak ved feber I Konferer med lege i forhold til bruk av febernedsettende medikament Kle på pasienten når feberen stiger Når feberen er sluttet å stige er det viktig at pasienten ikke har for mye på seg Ikke for høy romtemperatur 25

26 Tiltak ved feber II Kald klut på pannen kan føles godt Isposer Kjølepads Vifte på nattbordet Tilby hjelp i stell Hyppig sengeskift Snu puter ofte Klesbytte ved behov 26

27 Tiltak ved feber III Pasienter med feber taper mye væske økt væskebehov Tilby drikke ofte Mål drikke og diurese Ofte nedsatt matlyst Behov for intravenøs væskebehandling vurderes fortløpende 27

28 Dyspné I Observer pasienten fortløpende Virker pasienten dyspneisk? Bruker pasienten hjelpemuskler når han puster? Tell respirasjonsfrekvens Kontroller SpO 2 med jevne mellomrom Høres pasienten surklete ut når han puster? Har pasienten god nok hostekraft til å hoste opp ekspektorat? 28

29 Dyspné II Administrer oksygen etter legeordinasjon Administrer inhalasjoner og slimløsende medikament etter legeordinasjon God stilling i seng eller stol Unngå stramt tøy over thorax Frisk luft og kjølig rom Bordvifte eller håndholdt vifte Opptre rolig og trygg Foto: Shutterstock 29

30 Hoste og ekspektorat I Ofte store mengder ekspektorat Slimmobilisering er veldig viktig! Hostedempende medikament bør unngås Slimløsende medikament (brusetabletter, inhalasjoner) Nok drikke I.v væske? Manglende sekretmobilisering atelektaser respirasjonssvikt! 30

31 Hoste og ekspektorat II Observer, rapporter og dokumenter: Mengde Farge Konsistens 31

32 Hoste og ekspektorat III Informer pasienten om at det er viktig at han forsøker å hoste opp ekspektorat Hjelp pasienten til en god stilling Smertestillende? Støtte på thorax under hoste Lungefysioterapi 32

33 Hoste og ekspektorat IV Pep-fløyte (positive expiratory pressure) CPAP 33

34 Sirkulatorisk Mål puls og blodtrykk Se og kjenn på huden både perifert og sentralt: temperatur, tørr/klam, bleik, rødmusset, cyanotisk? Mål diurese Konferer straks med lege dersom tegn til forverring!! 34

35 Foto: Shutterstock Angst Dyspné oppleves som svært skremmende Angst forverrer dyspné ond sirkel Ved lav oksygenmetning kan pasientens psykiske tilstand påvirkes 35

36 Hvordan møte pasienter med angst? Opptre rolig og trygg Tilpass informasjon Gjenta informasjon Gå ofte inn til pasienten Pass på at pasienten når ringeklokke Foto: Herman Dreyer Konferer med lege angstdempende medikament? 36

37 Tegn på forverring av tilstand I Høyfebril pasient, frostanfall Forverring av dyspné Fallende SpO 2 Økende oksygenbehov Økende tachypné Økende bruk av hjelpemuskler Overfladisk respirasjon 37

38 Tegn på forverring av tilstand II Redusert hostekraft Tachykardi Hypotensjon Cyanose Fallende bevissthet 38

39 Forebygging av pneumoni God hoste- og håndhygiene Tidlig mobilisering ved akutt sykdom Godt munnstell og god tannhelse Forebygge aspirasjon hos disponerte: Tidlig vurdering av svelgfunksjonen, forsiktig ved måltider, evt. hevet sengerygg om natten Årlig influensavaksinering 23-valent pneumokokkvaksine hvert 10 år 39

40 Oppsummering Pneumoni er en alvorlig sykdom Luftveisinfeksjoner utvikler seg ofte til pneumoni hos eldre Vi må kunne gjenkjenne symptomer på pneumoni og konferere med lege tidlig viktig at behandling kan iverksettes på et tidlig stadium i sykdommen Dersom tegn til forverring skal lege vurdere om pasienten skal innlegges i sykehus 40

41 Kilder Guldbrandsen, T., Stubberud, D.G. (2015) Intensivsykepleie. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Almås, H., Grønseth, R., Stubberud, D.G. (2016) Klinisk sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk Wyller, T.B. (2015) Geriatri En medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal Akademisk Norsk legemiddelhåndbok Metodebok for indremedisinere, OUS Legevakthåndboken Helsebiblioteket. Wisten, A., Rundgren, Å., Larsson, B. (2017) Akut Geriatrik. Malmø: Holbergs Engstrø, E., Nore, S.P., Kittang, B.R., Kruger, K. (2. utgave 2018) Metodebok for sykehjemsleger. Bergen kommune. Tilgjengelig fra internett: sykehjemshandboka.no Artikkel indremedisineren [lest ] 41