Dialogduk som elevaktivitet i klasserommet
|
|
- Ragna Edvardsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ipraksis underveis VG2/VG3 FEBRUAR 2018 Dialogduk som elevaktivitet i klasserommet Dialogduk er en flott elevaktivitet for å utvikle lærelyst og godt klassefellesskap. Metoden er enkel og stimulerer til samarbeid, tilhørighet, læringslyst og mestring. Ideen er at elevene sitter sammen og reflekterer rundt spørsmål som står på duken (A3-arket). Metoden egner seg svært godt til temaer der eleven skal drøfte og reflektere og komme fram til et standpunkt, men den kan også brukes til repetisjon og innlæring av nytt fagstoff. Vi har i denne sendingen laget et opplegg rundt sirkulasjonsorganene, der elevene skal arbeide med disse spørsmålene: Hvilke organer hører til sirkulasjonsorganene? Beskriv kort hvordan de er bygd opp og fungerer. Hva er de vanligste sykdommene relatert til sirkulasjonsorganene? Hvilke forhold kan du observere ved symptomer i sirkulasjonen? Hva slags pleie kan du gi ved symptomer fra sirkulasjonsorganene? På kopiark 5 finner du forslag til løsning på spørsmålene. I tillegg har vi lagt ved tabeller over observasjon av symptomer (kopiark 6) og aktuelle pleietiltak (kopiark 7). Framgangsmåte 1. Kopier kopiarkene 1 4 på A3-ark. 2. Del elevene i fire grupper. Elevene setter seg ved et bord. 3. Legg et kopiark som duk på hvert bord. 4. Elevene skal svare på spørsmålet som står på duken. Lærer vurderer om elevene skal bruke hjelpemidler til å finne svar og eventuelt hvilke hjelpemidler. 5. Lærer velger en som skal være bordvert, og som hele tiden skal sitte ved bordet og skrive ned. 6. Elevene arbeider med spørsmålene ca. 20 minutter før de går til neste bord (lærer justerer tiden etter hvorvidt dette er elevenes første møte med fagstoffet eller om det er repetisjon.) 7. Bordverten starter med å lese opp hva forrige gruppe fant ut, og noterer så ned innspill fra den nye gruppa. Slik fortsetter det til alle gruppene har vært ved alle bordene. Det tar kortere tid for hver gang, så bruk gjerne 5 minutter kortere tid for hver runde. 8. Helt til slutt kan elevene ta bilde av dialogdukene for senere bruk. Utstyr: Kopiark 1 4 på A3-ark Skrivesaker Stoppeklokke Eventuelt hjelpemidler (tabellene på kopiark 6 og 7, lærebok eller internett) lærebok elevnettsted lærernettsted digitalbok håndbok
2 1 Dialogduk om sirkulasjonsorganene Hvilke organer hører til sirkulasjonsorganene? Beskriv kort hvordan de er bygd opp og fungerer. Slik gjør dere: Gruppa diskuter og finner svaret på spørsmålet før dere går til neste bord. Lærer bestemmer hvor lang tid dere kan bruke og gir dere beskjed når tiden er brukt opp. Bordverten blir sittende og starter med å lese opp hva forrige gruppe fant ut, og noterer så ned nye innspill fra den nye gruppa. Slik fortsetter det til alle gruppene har vært ved alle bordene. Ta bilder av dialogdukene og bruk de når dere skal repetere fagstoffet.
3 2 Dialogduk om sirkulasjonsorganene Hva er de vanligste sykdommene relatert til sirkulasjonsorganene? Slik gjør dere: Gruppa diskuter og finner svaret på spørsmålet før dere går til neste bord. Lærer bestemmer hvor lang tid dere kan bruke og gir dere beskjed når tiden er brukt opp. Bordverten blir sittende og starter med å lese opp hva forrige gruppe fant ut, og noterer så ned nye innspill fra den nye gruppa. Slik fortsetter det til alle gruppene har vært ved alle bordene. Ta bilder av dialogdukene og bruk de når dere skal repetere fagstoffet.
4 3 Dialogduk om sirkulasjonsorganene Hvilke forhold kan du observere ved symptomer i sirkulasjonen? Slik gjør dere: Gruppa diskuter og finner svaret på spørsmålet før dere går til neste bord. Lærer bestemmer hvor lang tid dere kan bruke og gir dere beskjed når tiden er brukt opp. Bordverten blir sittende og starter med å lese opp hva forrige gruppe fant ut, og noterer så ned nye innspill fra den nye gruppa. Slik fortsetter det til alle gruppene har vært ved alle bordene. Ta bilder av dialogdukene og bruk de når dere skal repetere fagstoffet.
5 4 Dialogduk om sirkulasjonsorganene Hva slags pleie kan du gi ved symptomer fra sirkulasjonsorganene? Slik gjør dere: Gruppa diskuter og finner svaret på spørsmålet før dere går til neste bord. Lærer bestemmer hvor lang tid dere kan bruke og gir dere beskjed når tiden er brukt opp. Bordverten blir sittende og starter med å lese opp hva forrige gruppe fant ut, og noterer så ned nye innspill fra den nye gruppa. Slik fortsetter det til alle gruppene har vært ved alle bordene. Ta bilder av dialogdukene og bruk de når dere skal repetere fagstoffet.
6 5 Løsningsforslag Hvilke organer hører til sirkulasjonsorganene? Beskriv kort hvordan de er bygd opp og fungerer. Blodårene, store og lille kretsløp, portvenekretsløpet, hjertet og blodet. Hva er de vanligste sykdommene relatert til sirkulasjonsorganene? Aterosklerose, dyp venetrombose (DVT), lungeemboli (LE), leggsår, arterielle sår, venøse sår, hjertekrampe (angina pectoris), hjerteinfarkt, hjertesvikt, rytmeforstyrrelser (arytmi), høyt blodtrykk, hjerneslag og blodmangel. Hva slags pleie kan du gi ved symptomer fra sirkulasjonsorganene? Roe ned pasienten, væskeansamlinger (ødemer), Pust (dyspné, hemoptyse, cyanose), ernæring, fysisk aktivitet/hvile, leggsår, ortostatisk blodtrykksfall, slutte å røyke, endring av livsstil, informasjonsbehov, legemiddelbruk, oksygenbehandling og pleie ved smerte. Hvilke forhold kan du observere ved symptomer i sirkulasjonen? Hudfarge: Blek hud, blålig hud (cyanose), rødblussende hud, kald og klam hud. Puls Blodtrykk (BT) Respirasjon (dyspné, respirasjonsfrekvens, ekspektorat) Væskeansamlinger (ødemer) Hudtemperatur Hodepine Forvirring, trøtthet, svimmelhet Smerter Engstelse Inflammasjonssymptomer EKG
7 6 Observasjon av sirkulasjonen Aktuelle observasjoner Hudfarge Blek hud Hudfarge Blålig hud (cyanose) Hudfarge Rødblussende hud Kald og klam hud Puls Kommentar/forklaring Kan skyldes nedsatt sirkulasjon i huden eller lavt innhold av hemoglobin i blodet. Huden blir blek fordi de livsnødvendige organene prioriteres. Dette kan vi for eksempel se i forbindelse med sirkulasjonssvikt, hvor huden også vil være klam. Skyldes for lite oksygen i blodet fordi hjertet eller lungene har nedsatt funksjon. Ses først på lepper og negler. Ses hyppigst ved for høyt blodtrykk, opphoping av karbonmonoksid (CO) i blodet eller hvis pasienten har for mange røde blodceller. Oppstår når blodsirkulasjonen er utilstrekkelig ut fra kroppens behov. Blodet går til sentrale organer, og huden blir kald og klam. Pulsen kjennes som en bølgebevegelse mot arterieveggen hver gang hjertet pumper ut blod. Pulsen øker ved aktivitet, hvis cellene får for lite oksygen, som ved anemi (lavt hemoglobin) og hjertesvikt. For lav puls kalles bradykardi og defineres som puls under 60. Noen har lav puls fordi de har god kondisjon. Høy puls kalles takykardi og defineres som puls i hvile over 100 per minutt. Pulsfrekvens er det samme som hjertefrekvens. Se prosedyren «Pulsmåling» i håndboka. Blodtrykk (BT) Respirasjon (dyspné, respirasjonsfrekvens, ekspektorat) Blodtrykk er trykket blodet gir mot arterieveggen. Blodtrykket er størst i aorta og avtar etter hvert som blodet kommer lenger unna hjertet. Når vi måler blodtrykket, registrerer vi trykket i arteriene både i arbeidsfasen og i hvilefasen til hjertet. Normalt blodtrykk er mmhg (millimeter kvikksølv) i arbeidsfasen (systolen) og mmhg i hvilefasen (diastolen). Hvis blodtrykket er 120/80 mmhg, leser vi det slik: 120 over 80. For høyt blodtrykk kalles hypertensjon og defineres som et blodtrykk over 140/90 mmhg over tid. For lavt blodtrykk kalles hypotensjon og er blodtrykk lavere enn 90/60 mmhg. Se prosedyrene «Blodtrykksmåling elektronisk» og «Blodtrykksmåling manuelt» i håndboka. Både angina pectoris og hjerteinfarkt kan gi en opplevelse av å ha pustevansker (dyspné). Mange puster også raskere for å prøve å dekke behovet for oksygen til cellene. Se prosedyren «Respirasjonsmåling» i håndboka. Ved svikt i venstre hjertehalvdel kan pasienten få hvitt, skummende oppspytt (ekspektorat), som er et uttrykk for at det er væske i lungene. Ekspektoratet kan være lett blodtilblandet. Dette kalles lungeødem og er en tilstand som krever rask eller akutt behandling.
8 6 Observasjon av sirkulasjonen forts. Væskeansamlinger (ødemer) Ødemer oppstår i underhuden og muskler, og det kan oppstå blant annet ved hjertesvikt. Ødemer observeres ved at huden blir blank og spent. Hvis du trykker med en finger på den spente huden, blir finger avtrykket stående etter at du har tatt bort fingeren. Spesielt hos overvektige pasienter kan det være vanskelig å vurdere omfanget av ødemene. Pasienten vil som regel også selv kunne merke den økende væskemengden, fordi det gir tyngdefølelse, spreng og smerter. Ødemene finnes på de laveste stedene på kroppen, altså i anklene når pasienten er oppegående, og på baksiden av kroppen dersom han ligger på ryggen. Dette kalles deklive ødemer. Ved ødemer kan det være aktuelt å observere væskebalansen, se prosedyren «Drikke og diurese» i håndboka. Hudtemperatur Hodepine Forvirring, trøtthet, svimmelhet Smerter Engstelse Inflammasjonssymptomer EKG Dårlig blodsirkulasjon kan gi kalde hender og føtter. Blodet går til sentrale organer, og huden blir kald. Høyt blodtrykk kan gi hodepine. Ved for lite oksygen til cellene i hjernen kan pasienten oppleve både forvirring, trøtthet og svimmelhet. Svimmelhet kan også oppstå når pasienten reiser seg på grunn av ortostatisk blodtrykksfall, som vil si at blodtrykket faller i forbindelse med at pasienten reiser seg raskt fordi blodet presses mot bakken på grunn av tyngdekraften. Dette ser vi spesielt hos eldre. Ved angina pectoris og hjerteinfarkt vil pasienten få brystsmerter med eventuelt utstråling til venstre arm, hals og rygg. Observer lokalisering, varighet og om smertene oppstår i hvile eller i aktivitet. Observer også om smertene går over når pasienten hviler eller tar nitroglyserinpreparat som han har fått rekvirert av lege. Vær oppmerksom på at ikke alle pasienter får brystsmerter ved hjerteinfarkt. Særlig gjelder dette kvinner som kan ha andre symptomer enn menn. Symptomer fra hjertet vil ofte gjøre pasienten engstelig. Ved dyp venetrombose (DVT) kan det komme betennelsessymptomer som hevelse, rødme, varme og smerter i leggen. EKG (elektrokardiogram) registrerer de elektriske impulsene i sinusknuten, AV-knuten og resten av hjertets ledningsnett. Dette gir et bilde av hvordan hjertet fungerer. EKG tas ved at man fester elektroder på brystkassa, håndleddene og anklene til pasienten, og impulsene registreres og skrives ned i et eget apparat. Den som har fått opplæring, kan utføre undersøkelsen. Tabellen er hentet fra ipraksis Helsefremmendearbeid 2.
9 7 Aktuelle pleietiltak ved symptomer fra sirkulasjonsorganene Aktuelle pleietiltak Roe ned pasienten Væskeansamlinger (ødemer) Begrunnelse (hvorfor) Symptomer fra hjertet gir ofte engstelse. Engstelse gir økt puls, som igjen vil øke behovet for oksygen til hjertet. Det er også viktig at pasienten er mest mulig rolig. Vis pasienten at du er der for ham og vil hjelpe ham. Opptre rolig og hjelp pasienten til å puste rolig ved å puste rolig sammen med ham. Sitt ved siden av ham, ha øyekontakt og ta på ham med trygge hender for å berolige ham dersom han er komfortabel med berøring. Flere tiltak kan hjelpe mot ødemer: Muskel-vene-pumpeøvelser Muskel-vene-pumpa må aktiveres for å minske ødemene, og det kan gjøres ved at pasienten utfører muskel-vene-pumpeøvelser. Helst skal pasienten gå korte turer flere ganger om dagen. Hvis dette ikke lar seg gjøre, må han i stedet ta øvelser i stolen eller senga. Han gjør øvelsene ved at han vipper føttene opp og ned og i sirkler. Dette gjør at leggmusklene presser blodet mot hjertet. Disse øvelsene bør utføres flere ganger om dagen, og de hjelper både ved hjertesvikt og dyp venetrombose. Hvis pasienten ikke er i stand til å foreta disse aktive muskel-vene-pumpeøvelsene, kan de erstattes med passive øvelser. Dette foregår ved at en pleier vipper fotleddet opp og ned og i sirkler. Mukel-vene-pumpeøvelser hjelper blodet tilbake til hjertet. Kompresjon Kompresjon betyr sammenpressing, og behandling kan foregå ved bruk av kompresjonsstrømper eller kompresjons bind. Begge deler utøver et konstant press på venene og hjelper blodet mot hjertet. Kompresjonsbindet eller -strømpa tas på før pasienten står opp av senga om morgenen for å hindre at det utvikles ødemer. De tas som regel av når pasienten legger seg om kvelden. Kompresjonsbehandling ordineres av lege. Se prosedyren «Kompresjonsbind og kompresjonsstrømper» i håndboka. Heving av beina (elevasjon) Når pasienten sitter i en stol, kan han oppfordres til å sitte med beina på en fotskammel slik at blodet lettere kan strømme tilbake mot hjertet. Det kan være nødvendig å følge med på væskebalansen med måling av drikke og diurese og vektkontroll. Se prosedyren «Drikke og diurese» i håndboka. Pust (dyspné, hemoptyse, cyanose) Ernæring Fysisk aktivitet/hvile Pasient med hjerte- og karsykdom kan oppleve å få for lite oksygen. For at pasienten skal puste best mulig, skal han ha hevet overkropp i senga. Se prosedyrene «Høyt ryggleie» og «Respirasjonsmåling» i håndboka. Les mer om dette i kapitlet «Mat og drikke ved sykdom» i Helsefremmende arbeid 1. En pasient med anemi kan trenge kost som er rik på jern og vitamin C. Jern er en av byggesteinene i hemoglobinet, og vitamin C hjelper på opptaket av jern i tarmen. Fysisk aktivitet er viktig for blodsirkulasjonen. Bidra til gradvis opptrening. Lytt til pasienten og ta hensyn til hva han orker. Avlast ham for det han ikke orker. La ham få nok søvn og hvile. Se prosedyren «Søvn tilrettelegging for søvn» i håndboka.
10 7 Aktuelle pleietiltak ved symptomer fra sirkulasjonsorganene Leggsår Arterielt sår Ved pleie av sår skal den bestemte sårprosedyren følges. Ellers er det viktig å forebygge nye sår med god pleie av huden, i tillegg til å forebygge skader og trykksår blant annet ved å bruke sko som ikke gnager. Røyker pasienten, vil det hjelpe på blodsirkulasjonen om han slutter å røyke. Venøst sår Ved pleie av sår skal den bestemte sårprosedyren følges. Beinet skal helst heves både i sittende og liggende stilling. I tillegg er fysisk aktivitet positivt for blodsirkulasjonen. Sørg for god hudpleie og unngå skader av huden. Lege forordner eventuelt kompresjonsstrømpe eller kompresjonsbind. Er pasienten overvektig, vil det hjelpe om han reduserer vekten. Ortostatisk blodtrykksfall Slutte å røyke Endring av livsstil Informasjonsbehov Legemiddelbruk Mange eldre opplever at de blir svimle eller har en tendens til å falle når de skal reise seg fra senga eller en stol. Årsaken kan være ortostatisk blodtrykksfall, som vil si at blodtrykket faller i forbindelse med at pasienten reiser seg raskt fordi blodet presses mot bakken på grunn av tyngdekraften. Når pasienten skal reise seg opp, er det viktig å gjøre det langsomt. Se prosedyren «Blodtrykksmåling» i håndboka. Hvis pasienten røyker, kan du gi råd om røykeslutt. Gi eventuelt tips om røykesluttelefonen, slutta.no, eller røykeslutt-appen. Pasienten kan trenge hjelp til å endre livsstil, og du kan veilede ham i det. Undersøk om det finnes interessegrupper for hjertesyke eller en hjerteskole i nærheten av der pasienten bor. Hjelp pasienten å komme i kontakt med disse. Sjekk ut og eventuelt sørg for at pasienten har nok informasjon om sykdommen. Når pasienten er godt informert om sin sykdom, er det ofte lettere å mestre det å ha sykdommen. Mer kunnskap gir mer trygghet. Som helsefagarbeider skal du observere virkning og bivirkning av legemidler og rapportere det videre. NB! Du kan ikke administrere medikamenter før du har fått nødvendig opplæring og er godkjent av virksomhetslederen på arbeidsplassen din. Det kan likevel være aktuelt at du hjelper pasienten med å administrere egen medisin, ved at du bistår ham med å finne fram til glasset eller boksen med nitropreparatet, slik at han kan ta det selv. Oksygenbehandling Smerter Noen pasienter trenger oksygenbehandling fordi de ikke selv klarer å dekke behovet for oksygen. Få opplæring hvis du skal hjelpe en pasient med det. Gi aldri for mye oksygen. Lege bestemmer om og hvor mye oksygen pasienten skal ha. Har pasienten smerter, må lege forespørres om pasienten kan få smertestillende. Tabellen er hentet fra ipraksis Helsefremmendearbeid 2. Aktuelle prosedyrer: Blodtrykksmåling Drikke og diurese Høyt ryggleie Kompresjonsbind og kompresjonsstrømper Pulsmåling Respirasjonsmåling
Du kan se filmene om manuell måling av blodtrykk og puls og elektronisk måling av blodtrykk og puls på Aschehoug Undervisnings Youtube-kanal.
ipraksis underveis VG2/VG3 FEBRUAR/MARS 2019 2 Blodtrykk og puls Denne utgaven av Underveis handler om blodtrykk og puls. Vi har tatt utgangspunkt i ipraksis Filmnettsted som inneholder grunnleggende prosedyrer
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerUndervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3
Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt
DetaljerHjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier
DetaljerDyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte
Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen
DetaljerNOEN FAKTA OM RØYKING
NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000
DetaljerDet er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.
Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget
DetaljerKapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill. 2 Helsefagarbeideren og sykepleie « «------
Uke Helsefremmende arbeid 1 og 2 Håndbok og filmnettsted Yrkesutøvelse Kommunikasjon Kapittel: Kapittel: Kapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill 2 Helsefagarbeideren og sykepleie
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerKoronar hjertesykdom
Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig
DetaljerDenne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.
Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren
DetaljerKompresjonsbehandling
Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper
DetaljerBruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset
DetaljerHar du hjerteflimmer?
Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To
DetaljerSykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller
DetaljerINSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009
INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet
DetaljerAKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE
AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerHJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER
HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnose, behandling Observasjon, oppfølgning Forløp, prognose Oppsummering Generelt
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerLUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?
LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn
DetaljerHJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI
HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal
DetaljerHvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg
Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma
DetaljerSY-110 generell informasjon. SY-110 oppgave 1. Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer
SY-110 generell informasjon Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 02.06.17 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagte datasamlingsguide Merknader: -------------------------------
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen
STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerKOMPRESJONS- BEHANDLING RÅD OG INFORMASJON TILPASIENTER MED VENESYKDOM
KOMPRESJONS- BEHANDLING RÅD OG INFORMASJON TILPASIENTER MED VENESYKDOM THERAPIES. HAND IN HAND. BLODSIRKULASJON BLODSIRKULASJONEN KAN ENKLEST FORKLARES GJENNOM DE TRE HOVEDELEMENTENE: HJERTET, ARTERIENE
DetaljerBlodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017
Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til
DetaljerINSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram der elevene får lære om hjertet vårt. Hjertets anatomi blir presentert ved
DetaljerHvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?
Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene
DetaljerCAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)
CAPRELSA Vandetanib Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget
DetaljerViktig å vite for deg som skal starte behandling
Viktig å vite for deg som skal starte behandling med qgilenya (fingolimod) q Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved
DetaljerSÅR SOM IKKE VIL GRO
SÅR SOM IKKE VIL GRO Forhold i såret Fysiologisk miljø husk ph i såret, og smerter og stress ved sårstell Fibrin, nekroser, tørt eller oppbløtt sår Bakterievekst, infeksjon, virus, sopp Fremmedlegemer
DetaljerTungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER
DetaljerViktig å vite for deg som skal starte behandling med
Viktig å vite for deg som skal starte behandling med qgilenya (fingolimod) qdette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
DetaljerHOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon
HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerBELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING
Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader
DetaljerVisste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?
Visste du at Faren for å falle øker med alderen. 1 av 3 over 65 år faller minst én gang i løpet av ett år Når du først har falt en gang, er det dobbel så stor risiko for at du faller igjen De leste fall
DetaljerSpesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø
Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover
DetaljerViktig å vite for deg som skal starte behandling med
Viktig å vite for deg som skal starte behandling med qgilenya (fingolimod) Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å
DetaljerTil deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerGrunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier
Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor Ellen Larsen Intensivsykepleier Kirsten R. Byermoen Høgskolelektor 1 Internasjonalt perspektiv Integrert i
Detaljerwww.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell
www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å
DetaljerINFORMASJON OM BYPASS- OG KLAFFEOPERASJON:
HVA ER HJERTEKRAMPE (Angina Pectoris): Forsnevring eller tilstopping av hjertets kransårer fører til at hjertemuskelaturen får for lite blod og dermed for lite oksygen. Dette kan gi smerter (angina pectoris),
DetaljerDagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser.
Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse Sirkulasjon med praktiske øvelser Lunsj Respirasjon med praktiske øvelser Abdomen med praktiske øvelser
DetaljerMERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011
MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er
DetaljerSykepleie til pasienter med hjertesvikt. Cecilie Odland Hjertepoliklinikken, SSK
Sykepleie til pasienter med hjertesvikt Cecilie Odland Hjertepoliklinikken, SSK Hjertesvikt Rammer 1-2 % av den voksne befolkningen Øker med alderen, 10% hos de > 70 år Den hyppigste årsaken til sykehusinnleggelser
DetaljerModul 1 PUSTEN. Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. Copyright Maiken Sneeggen Dypindrero.no
Modul 1 PUSTEN Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. 1 Dette vil du lære: Hva er pusten for oss? Hva kan pusten gjøre for stressnivå? Hva er utfordrende med å lære seg å puste på nytt? Hva
DetaljerSykepleieplan - somatikk
HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4
DetaljerEksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:
Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat
DetaljerGrunnkurs i førstehjelp
Grunnkurs i førstehjelp 1 Struktur på dagens undervisning Førstehjelpskjeden - Medisinsk nødtelefon 1-1-3 Undersøkelse og vurdering - uavklart situasjon Hjerte lunge- redning (HLR) Fremmedlegeme i halsen
DetaljerFaktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG
Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerFRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1
FRILUFTSLIV & HELSE Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV ER GRATIS HELSE I NATUREN Fysisk aktivitet er bevegelse og bruk av kroppen. Fysisk helse handler om kroppen. God fysisk helse er en sunn og frisk
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerHELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse
HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
DetaljerBeg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du
Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.
DetaljerHva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper
DetaljerBasiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud
Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)
DetaljerDel 3. 3.6 Hjerneslag
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerNervesystemet og hjernen
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det?
Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40
DetaljerTungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?
Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerNV-210 Generell informasjon
NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet
DetaljerNV-210 Generell informasjon
NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet
DetaljerFeltkurs Pust og pes og førstehjelp
Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Kroppsøving Idrettsaktivitet og dans utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar Friluftsliv utføre enkel
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerViktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod)
Viktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod) Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan
DetaljerOrganisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere
Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk
DetaljerPuls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.
Kols er en sykdom som pasient og pårørende må lære seg å leve med. Som sykepleier er du en viktig ressurs for å hjelpe til med dette. Det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med pasienten. Gjennomfør
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerUndersøkelse og behandling av KREFT
Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du
DetaljerAtrieflimmer. En informasjonsbrosjyre
Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.
DetaljerLytt til hjertet ditt
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse
DetaljerAtrieflimmer. En informasjonsbrosjyre
Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.
DetaljerSensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009
Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerGruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
DetaljerDE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER
DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen
DetaljerEksamen i humanbiologi OD desember 2016 kl
Eksamen i humanbiologi OD2100 02. desember 2016 kl. 09.00-14.00 1 Del 1 Tungpusten fisker Kenneth (56 år) arbeider som fisker og har røkt siden ungdommen. De siste månedene har han blitt tiltagende tungpusten,
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerPsykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok
Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og
Detaljer4.2 Muskelkramper Kan skyldes et stort ultrafiltrasjonsvolum med påfølgende karkonstriksjon og endret osmolalitet, for rask fjerning av Natrium (Na) o
Dokumentansvarlig: Geir Kleppe Dokumentnummer: PR34370 Godkjent av: Geir Tollåli Gyldig for: Helse Nord 1. Hensikt Sikre en felles forståelse av komplikasjoner og tiltak i forhold til disse under en dialysebehandling.
DetaljerÅreknuter Pasientinformasjon
Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon
DetaljerLytt til hjertet ditt
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse
DetaljerEksamen. 16. november AMB2001 Grunnleggende helsefag/grunnleggjande helsefag. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 16. november 2016 AMB2001 Grunnleggende helsefag/grunnleggjande helsefag Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg
Detaljer