DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

Transkript

1 DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

2 HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen kronisk sykdom. De vanligste er: såkalt koronarsykdom knyttet til hjertets kransarterier (angina pectoris eller hjerteinfarkt) klaffefeil medfødt hjertefeil høyt blodtrykk diabetes hjertesvikt høyt stoffskifte Hos disse pasientene er atrieflimmer en komplikasjon til den underliggende lidelsen. Noen faktorer er også knyttet til økt risiko for atrieflimmer, uten at det ellers foreligger tegn til hjertesykdom eller annen kronisk sykdom. Disse faktorene er: overvekt lav fysisk aktivitet alkohol visse idrettsgrener med høy intensitet og utholdenhet søvnapné Hos noen pasienter finner man ingen tydelige årsaksfaktorer eller underliggende hjertesykdom. HVA KAN UTLØSE ATRIEFLIMMER? OG HVA KAN JEG GJØRE FOR Å UNNGÅ DET? Noen faktorer som utløser anfall av atrieflimmer er vitenskapelig veldokumentert. I tillegg har mange pasienter ført loggbok og delt sine erfaringer om hva som kan være utløsende, og hva som kan bidra til å unngå flimmeranfall. Hva som utløser anfall er ofte individuelt. Følgende faktorer kan det være greit å være oppmerksom på: psykisk stress fysiske anstrengelser infeksjonssykdommer høyt alkoholinntak over kort tid kalde drikker (ofte rett etter hard trening) store måltider sent på kvelden å legge seg ned (spesielt på venstre side). Det kan hjelpe å snu seg eller bare stå opp 2 Mange av anfallene utløses uten at man kan se noen tydelig årsak.

3 KAN JEG VÆRE I FYSISK AKTIVITET? OG HVOR HARDT KAN JEG TRENE? Det er ikke skadelig å være fysisk aktiv. For pasienter med permanent atrieflimmer vil tilstanden begrense aktivitetsnivået, men regelmessig trening kan forbedre allmenntilstanden og øke livskvaliteten. Pasienter med anfallsvis atrieflimmer bør starte treningen i langsomt tempo, og øke etterhvert. Egentlig er det ingen øvre grense for hvor hardt du kan trene. Pasienter med atrieflimmer både de som har flimmer anfallsvis og permanent bør drive regelmessig fysisk trening. Det vil være individuelt hvor hardt du kan trene, og dette bør du diskutere med legen din. HVORFOR HAR NOEN FLIMMER HELE TIDEN, MENS ANDRE HAR ANFALL SOM KOMMER OG GÅR? Årsakene til atrieflimmer er forskjellige for ulike mennesker. Noen har atrieflimmer som komplikasjon til annen hjertesykdom (se foran), mens det hos andre ikke er noen åpenbare årsaker. Permanent atrieflimmer vil oftest være i tilknytning til annen hjertesykdom. Anfallsvis atrieflimmer er forårsaket av en rekke faktorer (se foran), men kan også være uttrykk for en arvelig disposisjon. Anfallsvis atrieflimmer kan over tid utvikle seg til å bli permanent. HVA SKAL JEG GJØRE VED ANFALL? NÅR SKAL JEG OPPSØKE LEGE/ SYKEHUS? Du bør ha avtalt med din behandlende lege hva du skal gjøre dersom du får et anfall. For de fleste vil det være aktuelt å øke eller forandre noe på de medisinene de bruker for å forhindre anfall. Hvilke medikamenter det er tale om beror på hva som ligger bak tilstanden hos den enkelte pasienten. Dersom du føler deg dårlig og anfallet fører til at du puster tungt, eller du får brystsmerter, bør du ta direkte kontakt med et akuttmottak. Dersom du ikke har slike symptomer, men anfallet varer i 24 timer, bør du også ta kontakt med lege eller et akuttmottak hvis du ikke står på blodfortynnende behandling, for å kunne få behandling (elektrokonvertering) innen 48 timer. 3

4 HVA ER ELEKTROKONVERTERING? OG KAN DET GJØRES FLERE GANGER? En elektrokonvertering kan gis til pasienter hvor det er behov for å få et anfall til å opphøre. Elektrokonvertering er et strømstøt mot hjertet og gjøres for å oppnå normal hjerterytme. Den alvorligste komplikasjonen ved denne behandlingen er at det kan løsne blodpropper fra hjertets forkammer. Risikoen for blodpropp øker med anfallets lengde. Dersom varigheten av anfallet er 48 timer eller lenger vil man at pasienten skal stå på antikoagulasjonsbehandling før man gjør elektrokonvertering. Elektrokonvertering utføres under lett narkose og kan gjøres flere ganger. HVA KAN JEG SELV GJØRE FOR Å UNNGÅ TILBAKEFALL ETTER ELEKTROKONVERTERING? En vellykket elektrokonvertering er kun en behandling av det akutte anfallet, og gir ingen varig beskyttelse mot nye anfall. Det som er nevnt ovenfor om utløsende faktorer for nye anfall gjelder også om anfallet er stoppet med elektrokonvertering. ER ATRIEFLIMMER FARLIG? Atrieflimmer er ikke farlig i den forstand at hjertet skal stoppe plutselig. Atrieflimmer øker imidlertid risikoen for blodpropp (hjerneslag) og hjertesvikt om det ikke behandles. Det er viktig med god utredning og eventuell behandling. HVA ER FORSKJELLEN PÅ FLIMMER OG FLUTTER? Ved flimmer slår forkamrene uregelmessig med en frekvens på slag per minutt, og hjertekamrene (atriene) kan ha en frekvens på opptil 200. Ved flutter er frekvensen i forkammeret noe langsommere, per minutt, og rytmen er oftest helt regelmessig. Av disse slagene vil hver annen eller hver tredje impuls komme gjennom til hjertekamrene slik at pulsfrekvensen hos ubehandlete pasienter vil ligge på ca. 150 slag per minutt. 4

5

6 HVORFOR HAR JEG FÅTT FLIMMER? Den viktigste årsaken til flimmer er en underliggende hjertesykdom. Dersom dette kan utelukkes må man lete blant de kjente årsaksfaktorene (se informasjon foran). For noen pasienter vil man ikke kunne gi noe sikkert svar. ER ATRIEFLIMMER ARVELIG? Atrieflimmer er en tilstand med mange årsaker, og genetiske forhold spiller en viss rolle. Av de som får flimmer før 60 års-alderen vil det være fem ganger så mange som har en nær slektning med flimmer. HVA ER SYMPTOMENE PÅ ATRIEFLIMMER? OG HAR ALLE DE? Symptomene ved atrieflimmer varierer med hjertefrekvensen, alder og aktivititetsnivå. For noen pasienter vil tilstanden ikke merkes i det hele tatt. Andre kjenner tydelig uregelmessige hjertebank, trøtthet og tung pust ved anstrengelser. KAN JEG SPISE OG DRIKKE DET JEG VIL? HVA MED ALKOHOL OG KAFFE? Svært kalde drikker kan utløse anfall. Et høyt alkoholinntak over kort tid øker risikoen for flimmeranfall. Enkelte har erfaring med at selv mindre mengder alkohol kan utløse anfall. Dersom pasienten har erfart det tidligere, bør han/hun være forsiktig. Noen merker raskere puls og uro ved koffeininntak og bør redusere eventuelt slutte, andre ikke. HVORFOR MÅ JEG BRUKE BLODFORTYNNENDE? Den viktigste komplikasjonen til atrieflimmer er blodpropp og hjerneslag. Avhengig av alder, og eventuelt andre sykdommer (risikofaktorer) må du enten bruke blodfortynnende eller andre liknende medisiner for å hindre dette. 6

7 HVA MED LIVSKVALITETEN? Mange pasienter opplever en betydelig usikkerhet, og dermed redusert livskvalitet, også når de ikke har anfall. For mange er det uforutsigbarheten som er det vanskeligste å forholde seg til. Det er derfor viktig at du blir forklart mekanismen bak anfallene og at det er mulig å behandle tilstanden slik at symptomene kan reduseres. Kunnskap om hva som kan være hensiktsmessig å gjøre og hvordan du skal forholde deg ved eventuelle nye anfall kan være nyttig. Sørg for å spørre kvalifisert helsepersonell om råd. HVILKE BEHANDLINGER FINNES? Den hurtige hjertefrekvensen og rytmeforstyrrelsen kan behandles med medikamenter, men rytmeforstyrrelsene kan også behandles med elektrofysiologiske metoder (elektrokonvertering, ablasjon). I tillegg gis det antikoagulasjon (blodfortynnende) eller liknende behandling for å hindre blodpropp. BØR JEG GÅ TIL FASTLEGE ELLER HJERTESPESIALIST (KARDIOLOG)? Pasienter med nyoppdaget atrieflimmer bør henvises til kardiolog, men den videre oppfølgingen kan skje via fastlege i nært samarbeid med kardiolog. Noen sykehus har et utvidet behandlingstilbud med atrieflimmerpoliklinikker hvor spesialkompetanse kan gi veiledning og oppfølging. Enkelte arrangerer også lærings- og mestringskurs. 7

8 PRA Atrieflimmerpasienter har økt risiko for blodpropp og hjerneslag. Snakk med legen din om blodproppforebyggende behandling. På kan du se filmer og lese mer om atrieflimmer, hjerneslag, symptomer, rettigheter og økt livskvalitet utgave/november 2012 Brosjyren er utarbeidet av spesialsykepleierne Karin Ausen, Sykehuset i Vestfold- Tønsberg, Kari Bergem, Vestre Viken - Bærum sykehus, Laila Flohr- Diakonhjemmet (Sykehuset Telemark- Skien), Jorun S. Gjermundshaug, Akershus Universitetssykehus, Merete G. Nordstad, Lovisenberg sykehus, Veslemøy Rui, Oslo Universitetssykehus - Ullevål sykehus. Med støtte fra Boehringer Ingelheim Norway KS.