INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009
|
|
- Rebecca Samuelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet styrket sin leveringskapasitet ytterligere. For de av dere som ikke hadde anledning til å delta på dette kurset vil vi sette opp et nytt kurs på nyåret. Kurssted blir etter all sannsynlighet i Oslo. Fakturering Alle fakturaer for avholdte kurs og/ eller provisjon i 2009 må være Røde Kors Førstehjelp i hende senest Beskjeden fra selskapets regnskapsfører er at fakturaer som kommer etter denne dato vil ikke kunne bli effektuert. Deltagerliste Etter alle førstehjelpskurs skal det utfylles deltagerlister. Har får deltagerne også mulighet til å melde seg på førstehjelpstipset som Røde Kors førstehjelp distribuerer månedlig. Noe mange kunder forespør. Vedlagt finner dere ett eksemplar av deltakerlisten. Visittkort Ønsker noen av dere instruktører å kjøpe visittkort er det muligheter for det. Det koster 510 kroner inklusiv mva for 200 stykker. For bestilling send en e- post med kontaktinformasjonen dere ønsker på kortet til fredrik@rodekorsfortsehjelp.no innen 10. januar. Hva er Instruktørnytt? Instruktørnytt er Røde Kors Førstehjelps interne nyhetsbrev til våre instruktører. Nyhetsbrevet distribueres til de instruktørene som er i RKF sin database, men det blir også distribuert til hjelpekorpsene. Hjelpekorpsene oppfordres til å distribuere dette videre til sine instruktører. Instruktørnytt vil komme ut hver måned, og vil omhandle aktuelle førstehjelpstema som er aktuell for deg som instruktør. Nyhetsbrevet vil også innholde nyheter og informasjon fra Røde Kors Førstehjelp. I denne utgaven vil du kunne lese mer om elektriske skader. Kontaktinformasjon Ansvarlig for Instruktørnytt: Fredrik Aasebø, daglig leder Telefon: 05003, tastevalg 5 E-post: fredrik@rodekorsforstehjelp.no Ta gjerne kontakt dersom du har forslag til aktuelle tema. 1
2 Brystsmerter Hvert år dør nær nordmenn av hjerte og kar sykdommer. Herav ca 6000 av det vi kaller iskemisk hjertesykdom (infarkt / angina). Mellom 12- og nordmenn får hjerteinfarkt hvert år. I underkant av nordmenn har angina. I denne artikkelen skal vi prøve å gå litt mer i dybden på hva det er som gjør at vi får brystsmerter. Vi tar utgangspunkt i kapittelet Mulig hjertesykdom i førstehjelpsboken. Du har ikke boken foran deg? Fortvil ikke, teksten kommer her. Statistikk Det er alltid lurt å bruke statistikk i innledningen til en time. Statistikk hjelper deg med å underbygge fakta og understreke alvorlighet. Men mest av alt, det er en god motivasjonsfaktor for at deltakerne skal følge med. Nær nye tilfeller av hjerteinfarkt hvert år i Norge. Sjansen er stor for at dette vil ramme DEG eller en av dine nærmeste. Fra denne knuten er det ledningsbaner i hjertet som leder strømmen dit den skal for at hjertet skal kunne trekke seg sammen og pumpe blod. Hjertet Hjertet ligger midt i brystet bak brystbenet. Hjertet er en muskel, og som alle muskler i kroppen trenger den blod for å fungere. Hjertets funksjon er å pumpe blod rundt i kroppen. Selv om hjertet pumper blod, har det sine egne blodårer som forsyner selve hjertemuskelen med blod. Disse blodårene kalles for kransarterier. For at hjerte skal pumpe, går det elektrisk strøm gjennom hjertet. Denne strømmen produseres i et elektrisk senter i hjertet som kalles sinusknuten. Fra hjertet går det to store blodårer. En som leder blodet gjennom lungene og en som leder blodet ut i kroppen, hovedpulsåren. Ut fra hovedpulsåren kommer kransarteriene som ligger «utenpå» hjertemuskelen. Disse grener seg ut og sørger for at de ulike delene av hjertemuskelen får blod. I dette blodet er det oksygen som hjertecellene er svært avhengig av. Når en celle i en muskel ikke får 2
3 nok oksygen, sier den fra i form av at det gjør vondt. Hvis en celle forblir uten oksygen, vil den dø. I en vanlig muskel vil døde celler bli erstattet av nye. Men dette skjer ikke i hjertet eller i hjernen. Når en celle er død, har det oppstått varig skade som ikke kan repareres. Det er i hjertets egne pulsårer (kransarteriene) at vi får det vi kaller for iskemisk hjertesykdom. Iskemi betyr at blodtilførselen til muskelen er for dårlig. Og med iskemisk hjertesykdom betyr dette at det da er tilstoppede blodårer (infarkt) eller redusert blidtilførsel (angina) Angina Angina Pectoris er en ganske vanlig hjertelidelse, særlig i den eldre befolkning. Ca personer har Angina Pectoris i Norge. På folkemunne kalles det også for hjertekrampe. Det skyldes en forkalkning i kransarteriene som gjør blodårene trangere. Derfor passerer det mindre blod forbi denne innsnevringen. Dette fører til at hjertecellene får for lite oksygen, noe som gir muskelkrampe i hjertet, og som gir smerter i brystet. Typisk er det at man får smerter i forbindelse med fysisk aktivitet som for eksempel snømåking, gå opp en trapp osv. Dette skjer fordi kroppen får et øket oksygenbehov. For å få dette til, må hjertet pumpe mer blod rundt i kroppen, og trenger selv mer oksygen. Men på grunn av denne innsnevringen får altså ikke hjertemuskelen nok oksygentilførsel. Tegn på angina: - Trykkende, klemmende, snørende smerte midt i brystet - Av og til utstråling til hals / kjeve, venstre arm eller begge armer, noen ganger utstråling bak mot ryggen. - Ubehag med å puste / tung pust - Kan være annerledes hos kvinner med diffus tretthet, kvalme og kortpusthet. - Uro og angst - Svimmelhet, evt. besvimelse Et anginaanfall går ofte over ved hvile. Noen trenger medisin for å stoppe anfallet, oftest nitroglyserin. Dette er tabletter som skal smelte under tungen eller en spray. Virkningen kommer etter et par minutter. Det som skjer er at nitroglyserin utvider blodårene, ikke bare i hjertet, men i hele kroppen. Dersom angina anfallet kommer i hvile, eller nitroglyserin ikke virker etter 5 minutter, skal du ringe En problemstilling her er hvem skal gi medisinene? Kan du som instruktør lære kursdeltakerne at de kan gi nitro til en annen? Et eksempel: Kari har angina og har fått nitro av legen. Så har Kari fått besøk av Olaug. Mens Olaug er hos Kari får hun brystsmerter. Kari har nitro. På kurset spør Kari deg som instruktør om hun kunne ha gitt av sin egen nitro til Olaug. Kan du svare JA til det? NEI, du kan ikke det, og du skal heller ikke gjøre det. 3
4 Nitro er ikke et ufarlig medikament. Og den store faren med nitro er farlig blodtrykksfall. Så skal vi også huske på at det er lege som kan ordinere medikamenter. Hjerteinfarkt Hjerteinfarkt er også forårsaket av forkalkning i kransarteriene. Denne forkalkningen forårsakes av for høyt fettinnhold i blodet, og bygges opp over tid. Men til forskjell fra angina, er nå blodåren helt tett. Hjerteinfarkt kan også oppstå ved at man får en akutt blodpropp. signalene i hjertet påvirkes. Når hjertecellene ikke får nok oksygen, kan det føre til at hjertet slutter å pumpe slik det skal. Vi sier da at hjertet står og «flimrer», det vil si at hjertet bare vibrerer. Da pumpes det ikke blod, og man har nå hjertestans. Etter en stund vil denne flimringen opphøre, og de elektriske signalene i hjertet opphører. Tegn på hjerteinfarkt: - Smerter som sitter midt i brystet som varer i mer enn 5 minutter - Noen har et trykk eller ubehag i brystet - Av og til utstråling til hals/kjeve, venstre arm eller begge armer, noen ganger utstråling bak mot ryggen. - Tung pust, noen opplever bare et ubehag med å puste - Kvalme / oppkast - Blek, kald eller klam hud - Engstelse - Plutselig kraftløshet og tretthet Symptomene varierer fra pasient til pasient. Størrelsen på infarktet har ikke betydning for smertene. Noen pasienter har bare noen få symptomer, mens andre har flere. Man skal være obs på at kvinner og pasienter med diabetes ofte har mer diffuse symptomer ved hjerteinfarkt. Dette gjelder også for eldre pasienter over ca 75 år. Man regner med at så mange som nordmenn får akutt hjerteinfarkt hvert år. Tidligere så man på dette som «gammelmanns sykdom», men slik er det ikke. Menn får hjerteinfarkt i yngre alder enn kvinner. Kolesterolnivået er den største risikofaktoren i tillegg til røyking, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes. Men det kan også være arvelige genetiske faktorer. Man ser også at stress og psykiske faktorer kan utløse hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt var tidligere forbundet med høy dødelighet. I dag har man fått mer kompetanse og bedre medisiner og behandling. Rask og riktig behandling reduserer dødeligheten. Førstehjelp - Dersom smertene har vart i mer enn 5 minutter må du ringe umiddelbart - La pasienten sitte i den stilling pasienten selv finner best - Sørg for at pasienten ikke fryser, og at det er stille og rolig rundt pasienten - Hvis mulig bør du unngå å forlate pasienten - Finn gjerne frem pasientens medisiner og vis disse til ambulansepersonellet Når man får hjerteinfarkt stopper blodforsyningen helt opp til den delen av hjertemuskelen som får blod fra denne blodåren. Noen får store hjerteinfarkt, mens andre får små infarkt. Dette er avhengig av hvor i hjertet infarktet sitter. Jo høyere opp i kransarterie systemet det sitter, jo mer alvorlig er det. Hvis ikke hjertecellene får oksygen, vil de begynne å dø etter bare 4-5 minutter. Derfor haster det med å få åpnet opp den tette blodåren. Hvis infarktet er stort nok, vil også de elektriske Du må gjerne hjelpe pasienten med å finne de medisinene han trenger. Men det er pasienten selv som skal styre hvilke medisiner som skal tas slik legen har forordnet. Hvis du selv går på hjertemedisin, må du ikke gi disse til pasienten. Det er ikke sikkert at pasienten tåler det. Hvis ambulansen er langt unna, rådfør deg med om det er noe du bør gjøre. 4
5 Dessverre venter mange alt for lenge med å ringe etter hjelp. Jo tidligere man kommer til sykehus, desto bedre er sjansene for at man blir tilnærmet like frisk som før hjerteinfarktet. I moderne medisin kan man gjøre mye med pasienten før man kommer til sykehus. De fleste ambulanser har en EKG maskin. Med denne tas et «bilde» av de elektriske signalene i hjertet. Denne prøven kan overføres elektronisk til hjerteavdeling på sykehus, slik at diagnosen kan stilles alt før legen ser pasienten. I samråd med lege gir ambulansepersonellet medisiner som linder smerten og kvalmen. De gir også medisiner som løsner på blodproppen. Der hvor avstanden til sykehus er stor, gis medisiner som løser opp blodproppen helt. Der man bor nærme store sykehus, tas pasienten dit, for å blokke ut der det er tett. Hjerteinfarkt deles opp i flere kategorier. Vi skal ikke gå inn på disse her. Men de siste årene har håndtering av pasienter med hjerteinfarkt hatt stor fremgang. Tidligere ga vi kun oksygen og kjørte fort til sykehus. I dag kan vi faktisk stille diagnosen hjemme hos pasienten. Noen ambulanser kan også gi lindrende medisiner. Vi gir selvfølgelig oksygen. Nitro gis for å utelukke angina kan man si. Så gir man dispril. Dispril gjør blodet mindre klebrig, samt at på sykehus gis et annet medikament som sammen med dispril har en kjempeeffekt. Morfin gis for å lindre smerte, noe som reduserer belastningen på hjertet. Disse medikamentene behandler ikke selve hjerteinfarktet. Får å behandle infarktet er gullstandarden å gå inn i blodåren med en svært tynn wire og blokke opp den tette blodåren. Man staker opp og setter inn et forskalingsnett (stent) slik at blodåren ikke kollapser. Dette kalles PCI (percutan coronar intervensjon). PCI bør gjøres innen 90 minutter. Dersom man ikke kommer til et sykehus hvor man kan gjøre dette, gir man medisiner som løser opp blodproppen. Dette gjøres noen steder av ambulanse. Deretter stabiliseres pasienten. PCI utført i ettertid. Som du sikkert skjønner, så haster det med å få behandling. Og jo raskere man får behandling, jo færre komplikasjoner får man i ettertid. Derfor er det viktig at du som instruktør understreker dette. Man skal ikke nøle med å varsle. Når man varsler, bør man ringe medisinsk nødtelefon (AMK), ikke fastlege eller legevakt. Dette fordi man ønsker rask behandling (lege / ambulanse og evt. luftambulanse). Disse varsles raskest via AMK, samt at AMK har også bedre trening i å håndtere akutte hendelser. Jo lenger ut i distriktet man bor, jo lengre tid tar det å komme til det rette sykehuset. En effektiv og rask behandlingskjede er derfor avgjørende. De andre brystsmertene Det er ikke bare hjerteinfarkt og angina som gir smerter i brystet. Brystsmerter kan skyldes infeksjoner, skader, muskel problemer, psykiske årsaker med mer. Mange pasienter leggs inn med mistanke om alvorlig hjertesykdom, uten at det er det. Men, man skal alltid huske på at dersom man er usikker, så skal brystsmerter tolkes som mulig alvorlig hjertesykdom. En fersk doktorgrads fra Danmark viser at over halvparten av pasientene med brystsmerter ikke hadde hjertesykdom. Studien ble gjort i et av de danske akuttmottakene. 16 prosent hadde hjerteinfarkt og 30 prosent angina. Så mye som 38 prosent hadde brystsmerter fra rygg eller nakke. Tilstander som kan gi brystsmerter: - Angina - Hjerteinfarkt - Lungebetennelse - Ribb bens brudd - Punktert lunge - Infeksjoner i hjertet - Muskel og skjelett plager - Angst 5
6 - Stress - Luft i magen - Magesår - Refluks (sure oppstøt) Og til slutt, et lite hjertesukk. Det svirrer dessverre ennå rundt en kjede e-post. Den gir gode råd om hva man skal gjøre om man kjenner at man får hjertestans. Det refereres til et anerkjent sykehus som skal ha funnet ut dette. La det være sagt; Dette er bare tull! Les mer her: Her er noen linker til relevant statistikk: 3&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565 :0:15,3408:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:7 4831::1:5569:1:::0:0 og 3&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648 :0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:4 1609::1:5647:33:::0:0 Røde Kors Førstehjelp vil ønske alle instruktører en riktig god jul og et spennende og faglig innholdsrikt nytt år. Takk for innsatsen i Si til deg selv: Som førstehjelpsinstruktør er jeg med på å redde mange liv. 6
Del 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerHjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerHvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?
Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerDE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER
DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen
DetaljerBrystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.
Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names
DetaljerLUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?
LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn
DetaljerHOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon
HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt
DetaljerGrunnkurs i førstehjelp
Grunnkurs i førstehjelp 1 Struktur på dagens undervisning Førstehjelpskjeden - Medisinsk nødtelefon 1-1-3 Undersøkelse og vurdering - uavklart situasjon Hjerte lunge- redning (HLR) Fremmedlegeme i halsen
DetaljerDet er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.
Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget
DetaljerHar du hjerteflimmer?
Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To
DetaljerTungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER
DetaljerHJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI
HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal
DetaljerAngst en alarmreaksjon (1)
Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når
DetaljerKORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:
KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen
DetaljerKoronar hjertesykdom
Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig
DetaljerTil deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
DetaljerDenne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.
Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall
Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerNOEN FAKTA OM RØYKING
NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000
Detaljer* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.
* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerDel 3. 3.6 Hjerneslag
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerNervesystemet og hjernen
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerFORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING
FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert
DetaljerFørstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no
Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på
DetaljerDyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte
Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen
Detaljerpressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider
Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI
Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerFørstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no
Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller
DetaljerGenerell patologi, sykdomslære og mikrobiologi
Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerInformasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI
Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI INNHOLD Litt sykdomslære 4 Hva er koronar angiografi? 8 Før undersøkelsen 10 Under undersøkelsen 12 Etter undersøkelsen 13 Mulige resultat
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Barn
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerDin behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon
DetaljerKOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD
KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef
DetaljerInfluensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke
Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene
DetaljerHELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K
HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq
DetaljerDin behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerGruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter
Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare
DetaljerBasiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud
Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)
DetaljerHjerte og smerte ikke alltid menn
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Mor
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter
Pasientveiledning BAVENCIO (avelumab) Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger Informasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for
DetaljerSymptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging
Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
DetaljerOBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)
OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerKvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet
Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent
DetaljerSammen redder vi liv - en nasjonal dugnad for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge
Sammen redder vi liv - en nasjonal dugnad for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge Hvorfor Hvert år rammes mer enn 11 000 mennesker i Norge av hjerneslag. Årlig
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerHva bør pasienten teste selv?
Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom
DetaljerMøte med minoritetspasienter utenfor sykehus.
Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus. Råd og tips basert på egen erfaring Paramedic Øyvard Sørensen 1 Dette er et stort fagfelt Paramedic Øyvard Sørensen 2 Viktig å skille mellom den politiske/
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerAlt går når du treffer den rette
Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning
DetaljerTilbake i arbeid - 4 ukers kurs
Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege
FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerFysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft
Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerHelserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID
Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE
Detaljer2) Siden politiet ikke er varslet i dette tilfellet, får dette noen konsekvenser for helsehjelp eller rettsmedisinsk dokumentasjon?
Oppgave 1 17 år gamle Eva kontakter overgrepsenheten ved St. Olavs hospital sent på natten. Hun forteller at hun hadde vært på byen, der hadde hun blitt kjent med en litt eldre mann. Hun og venninnen hadde
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerFORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten
FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,
DetaljerÅrskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg
Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Årskontroll En gang per år gjør vi noen ekstra undersøkelser på sykehuset for å finne tegn til mulige andre sykdommer eller komplikasjoner
DetaljerBRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK
MOTVIRKER SNORKING BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK Sona Pillow er en patentert snorkestopper utviklet av en ledende nevrolog og søvnekspert til bruk for pasienter som lider av kronisk snorking.
DetaljerPå de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.
På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerDin behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon
De e legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres l å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsni 4 i pakningsvedlegget
DetaljerHvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?
Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerSØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose
SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt
DetaljerAngst og bekymring ved sykdom
Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 07.08.2017 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.
DetaljerFor deg som er taxi- eller buss-sjåfør
T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund
DetaljerVil du være med i en undersøkelse?
Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerLegevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø
Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,
DetaljerIntroduksjon til Friskhjulet
3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter
DetaljerAtrieflimmer. En informasjonsbrosjyre
Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.
DetaljerKSU «Trygg akuttmedisin»
Kommuneoverlegetjenesten, Senjalegen (Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Tranøy og Torsken) KSU 5-2015 «Trygg akuttmedisin» OSO-møte, Tromsø 14.6.2018 Mads Gilbert og Aslak Hovda Lien Bakgrunn OSO-vedtak 2015
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.
Detaljer