Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Transkript

1 Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder i Norge og tilpasses lokalt. Hovedbestanddelene av forløpet vil likevel ha store likhetstrekk. I det følgende beskrives det nye attakkforløpet i Helse Bergen, som et eksempel på hvordan et slikt forløp kan organiseres. 1. Opplevelse av mulig-ms attakk Ved et MS-attakk får en nye MS-symptomer eller plager. Dette kan komme og øke på i løpet av dager eller uker. Legen kan kalle det et MS-attakk hvis symptomene har vært konstante og vart i minimum 24 timer. Årsaken til MS-attakket er at det har kommet en «flekk» med betennelse i hjernen eller ryggmargen hvor «myelinet», isolasjonsmaterialet rundt nervetrådene, fjernes av immunsystemet. Dette går raskt, gjerne i løpet av få dager. Dette kan skje hvor som helst i hjerne og / eller ryggmarg. Når myelinet er borte, blir ledningen av nerveimpulser gjennom flekken forstyrret eller stoppet, og det kan gi ulike symptomer, avhengig av hvor flekken sitter. Ofte merkes et attakk bare på den ene siden av kroppen. For eksempel at det rammer høyre beinet, og en merker at en er blitt mere nummen, tung, og svak i beinet. Når en går på tur, begynner en å sparke nedi med foten. Et slikt attakk vil ofte gå gradvis tilbake, slik at beinet blir bra igjen. Da har betennelsen gått tilbake, og det er laget nytt myelin (isolasjonsmateriale). Noen ganger klarer ikke kroppen å reparere godt nok etter en slik skade, og/eller for mange nervetråder er skadet. En blir bedre av symptomene/plagene sine, men det går ikke helt tilbake. Dette kalles et «restsymptom».

2 Noen opplever at symptomer og plager varierer i løpet av dagen, og fra dag til dag. Ofte merkes symptomene bedre når en er stresset eller sliten, eller er varm. Dette er ikke et attakk, og betyr ikke en ny «betennelsesflekk». Den vanligste behandlingen av et attakk er å bruke metylprednisolon. Dette gis oftest inn i en vene (intravenøst). Da må en være innlagt i nevrologisk avdeling, enten som dagpasient, eller at en er der hele døgnet. Behandlingen varer i 5 dager. Det er også mulig å behandle attakker med tabletter hjemme. Dette gjøres vanligvis hvis det er vanskelig å komme til sykehuset for behandling. Hvis en mistenker at en har et attakk, men ikke ønsker behandling eller vurdering av dette, så vil vi ved nevrologisk avdeling likevel gjerne vite om det. Dette er viktig informasjon for oss med tanke på eventuell oppstart eller endring av attakkforebyggende behandling. En kan da sende MS-sykepleier en e-post med informasjon om dette, eller informere om det ved neste kontroll ved nevrologisk avdeling. Ved helt plutselig ansikts-skjevhet, halvsidig kraftsvikt eller språk/taleforstyrrelser, bør en undersøkes raskt med tanke på hjerneslag: Ring Opplevd infeksjon? Hvis en har en infeksjon i kroppen, er det vanlig at de symptomene en har på MS fra før kan oppleves forsterket, eller at en får nye symptomer. Dette kan oppfattes som et MS-attakk, men det er infeksjonen som gjør at en får nye/sterkere symptomer. Dette er ikke et attakk. Forverringen går over sammen med infeksjonen. Hvis en opplever en forverrelse av MSsymptomer, er det viktig at en får bekreftet eller avkreftet om en har en infeksjon i kroppen. Vanlige infeksjoner er blærebetennelse, halsbetennelse, forkjølelse influensa. Hvis en har MSforverring og samtidig tegn til en infeksjon, bør en få time hos fastlegen, eller evt. ta kontakt med legevakt for behandling av infeksjonen. 3. Kartlegging av problem. Infeksjon? A. Hvis en har nye symptomer/plager fra MS-sykdommen som har kommet i løpet av de siste dager/uker, og B. Hvis disse har vart i 24 timer eller mer, og C. Hvis det ikke er tegn til infeksjon,

3 kan en som har tilhørighet til Helse Bergen, ringe Nevroklinikkens attakktelefon. Telefontjenesten er åpen på hverdager kl Om en ringer attakktelefonen, blir en møtt av en sykepleier som med utgangspunkt i et standardisert attakkvurderingsskjema innhenter ytterligere informasjon om de symptomene en ringer for; hvor lenge symptomene har vart, og om de gir en begrensning i ens hverdag. Om en har behov for hjelp for et mulig MS-attakk, og ikke kan eller vil vente til attakktelefonen er åpen, må en ta kontakt med legevakten. Dette gjelder etter kl på hverdager, men også i helger og høytider. Også fastleger kan ringe attakktelefonen for spørsmål om attakk. Dette som et supplement til å kontakte bakvakt direkte. Også annet helsepersonell kan benytte seg av attakktelefonen. 4. Infeksjon Sykepleieren vil spørre om en har, eller tror en har en infeksjon i kroppen. Om en selv mistenker at en kan ha en infeksjon, vil sykepleieren gi råd om at en skal kontakte fastlegen eller legevakt for å få utredet/behandlet den mulige infeksjonen. Ved mistanke om infeksjon vil det bli sendt et elektronisk notat til fastlegen. 5. Infeksjon? Fastlegen eller legevakt kan bekrefte/avkrefte om en har en infeksjon og hva slags infeksjon det i så tilfelle er. Fastlegen eller legevakt kan starte eventuell behandling for denne. 6. Behandling av infeksjonen Hvis en opplever en rask forverrelse av MS-sykdommen, men samtidig også har fått påvist en infeksjon, skal en først få behandlet infeksjonen før det kan vurderes om en har et attakk eller ikke. Fastlegen eller legevakten kan vurdere hvordan infeksjonen skal behandles. 7. Attakkbehandling? Sykepleieren en møter ved å kontakte attakktelefonen, vil konferere med nevrologisk bakvakt ved nevrologisk avdeling. Hvis nevrologen mener dette er et attakk som bør behandles, får en et tilbud om innleggelse ved nevrologisk avdeling. En vil da måtte dra til akuttmottaket ved sykehuset. Sykepleier informerer om hvor akuttmottaket er, og det avtales hvordan en best kan komme seg dit. I akuttmottaket vil en bli undersøkt, og deretter overført til nevrologisk avdeling.

4 8. Innleggelse; Utelukke infeksjon. Starte attakkbehandling Ved innleggelsen ved nevrologisk avdeling for behandling av MS-attakket, vil det aller først bli kontrollert om en har en infeksjon i kroppen. Dette gjøres vanligvis i akuttmottaket. Hvis det skulle vise seg at en har en infeksjon, startes det behandling for infeksjonen og en skrives ut. En vil få informasjon om å ta kontakt igjen om plagene ikke har gått tilbake når en er bedre av infeksjonen. Ved innleggelse vil det noen ganger bli tatt ny MR-undersøkelse evt. med kontrast. Da vil legen kunne få vite om det har kommet nye MS-flekker i hjernen/ryggmargen, og ved bruk av kontrast vite om det er tegn til ny betennelse. Fravær av kontrast betyr imidlertid ikke at en ikke har et MS-attakk. Dersom en ikke har infeksjon, gis attakkbehandling, en «Solu-Medrol kur». Solu-Medrol er metylprednisolon (kortison), som gis i høy dose (1000 mg per dose). Denne behandlingen hjelper kroppen til en raskere bedring av attakket. Solu-Medrol gis intravenøst 1 gang daglig i 3-5 dager. Selve infusjonen tar vanligvis mellom minutter daglig. Solu-Medrol - behandlingen kan gi ulike bivirkninger. De vanligste er metallsmak i munnen, søvnløshet, mye energi/ uro i kroppen, raske humørsvingninger, økt matlyst, varmefølelse og rødhet i ansiktet. Noen kan også oppleve å bli litt rund i kinnene. Disse bivirkningene går gradvis tilbake, og de forsvinner når behandlingen avsluttes. En annen og mere sjelden bivirkning av større doser kortison-medisiner er en noe økt risiko for magesår. Dette forebygger vi med å anbefale å bruke syrenøytraliserende tabletter så lenge behandlingen foregår. Behandlingen med Solu-Medrol gis som nevnt for at symptomene som attakket gir, skal gå raskere tilbake enn om en ikke hadde fått behandling. Noen opplever at symptomene/ plagene går tilbake allerede når en er på sykehuset, andre merker bedring etter utskriving. Noen ganger kan det dessverre skje at bedringen er svak, eller ikke kommer. 9. Vurdere start eller endring av forebyggende (sykdomsmodifiserende) behandling. Hvis en har attakkpreget MS (RRMS) og har hatt attakk siste året, anbefales det at en starter behandling med «bremsemedisin». Slik medisin gir færre MS-attakker, og reduserer også betydelig MS-sykdomsaktiviteten som en ikke ser. Dette kan være nye betennelsesflekker som en ikke merker når de kommer, men som vil gi skadelige følger på lang sikt. Det er nå mange ulike medikamenter med en slik «bremseffekt», og dermed er det mulighet for å skifte behandling hvis en av medisinene ikke har virket godt nok, eller har gitt bivirkninger med påvirkning på ens livskvalitet eller helse. De ulike behandlingene gir en risiko for ulike bivirkninger. Denne risikoen er ulik hos forskjellige mennesker, også avhengig av andre sykdommer de har. Behandlingene må derfor tilpasses både sykdomsaktiviteten og risikoen

5 for bivirkninger hos den enkelte. Den rette medisinen for den ene vil dermed ikke nødvendigvis være rett medisin for en annen. Hvis en står på «bremsemedisin» og har hatt et MS-attakk, eller flere nye MS-betennelsesflekker i hjerne/ryggmarg bør det vurderes om dette betyr for dårlig behandlingseffekt, slik at «bremsebehandlingen» bør endres. -Vurdere/søke rehabilitering Noen ganger blir symptomer/plager som attakket har gitt, værende, enten permanent eller i lengre tid. Legen ved nevrologisk avdeling kan da søke en til et rehabiliteringsopphold. Hvis en for eksempel skulle få redusert kraft i en fot, og bor i et hus med mange trapper, vil det være nyttig å få et rehabiliteringsopphold hvor problemet kartlegges. En får trening, og vurdering av hvilket behov det er for tilrettelegging hjemme. Det finnes ulike steder hvor det går an å få rehabilitering. Hvor det søkes, er til dels forskjellig ut ifra hvilke problemstillinger som er aktuelle for den enkelte. 10. Vurdere å fremskynde time til nevrologisk kontroll Hvis legen ved nevrologisk avdeling vurderer at en ikke skal behandles for attakk, eller en selv ikke ønsker attakkbehandling, vil det være en fordel å få en rask kontroll ved nevrologisk poliklinikk. Her vil det blant annet bli vurdert om det bør gjøres endringer av den forebyggende behandlingen. Det vil også bli vurdert ved en slik kontroll om en har behov for rehabilitering etter attakket, og legen kan da eventuelt søke en til et rehabiliteringsopphold. 11. Oppfølgende kontroll etter 3-4 måneder. Vurdere / søke rehabilitering Etter at en har vært innlagt nevrologisk avdeling for attakkbehandling, skal en få en kontroll ved nevrologisk poliklinikk etter 3-4 måneder. Dette for å få vurdert effekten av attakkbehandlingen, og at det eventuelt gjøres en ny vurdering av hvilken «bremsemedisin»- behandling som brukes, samt at behovet for rehabilitering kartlegges på nytt. Poliklinisk notat sendes fastlegen. Haukeland universitetssjukehus,