Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Transkript

1 Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte

2

3 Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen dyp venetrombose? 7 Lungeemboli (LE) 8 Hva er lungeemboli? 9 Symptomer på lungeemboli 9 Hvordan stille diagnosen lungeemboli? 11 Faktorer som kan øke risikoen for blodproppdannelse 13 Forekomst av dyp venetrombose og lungeemboli 15 Hvorfor behandle en dyp venetrombose/lungeemboli? 15 Hva er posttrombotisk syndrom? 15 Hvordan behandles dyp venetrombose og lungeemboli? 17 Hvor lenge skal man behandles? 17 Har medisinene bivirkninger? 17 Komplikasjoner som kan oppstå under behandling 19 Hva kan jeg gjøre selv for å unngå blodpropp? 19 Kan man få tilbakefall av blodpropp? 19 Forebygging av ny blodpropp 19 Injeksjonsteknikk 20

4 Dyp venetrombose (DVT) Hjerte Normal vene Klaff Blodstrøm Blodpropp i beinet Blodpropp Blodstrøm 4

5 Hva er dyp venetrombose (DVT)? Vener er blodårer som fører blodet fra kroppen tilbake til hjertet. I armene og beina ligger de største venene dypt inne i musklene. Hvis en av de store venene tettes igjen av en blodpropp, hindres blodet i å returnere til hjertet som ellers. Armen eller beinet hovner derfor opp, blir rød og smertefull. En slik blodpropp kalles en dyp venetrombose. Det er mest vanlig å få blodpropp i leggen. Slike blodpropper kan i enkelte tilfeller bli flere desimeter lange. Symptomer på dyp venetrombose De vanligste symptomene er ømhet, smerte, rødhet, varmefølelse og hevelse i lår eller legg. Noen opplever smerte ved blodpropp kun når de står eller går. Det er sjelden med DVT på begge sider samtidig, men noen får det. Det er også noen som har en DVT uten å få symptomer. I enkelte tilfeller kan blodproppen løsne og følge blodstrømmen til lungene og forårsake blodpropp i lungene, lungeemboli (se mer s. 9). 5

6 Ved mistanke om dyp venetrombose, må blodårene undersøkes nærmere Diagnosen stilles vanligvis ved ultralydundersøkelse eller ved hjelp av røntgenundersøkelse 6

7 Hvordan stilles diagnosen dyp venetrombose? Dersom det er mistanke om dyp venetrombose, må blodårene undersøkes nærmere. En vanlig legeundersøkelse vil ikke være tilstrekkelig til å stille diagnose. Utredning kan omfatte blodprøver, ultralyd og røntgen, og CT (computertomografi) av lungene dersom legene mistenker lungeemboli. Ved diagnosen DVT og mistanke om en bakenforliggende tilstand, kan ytterligere undersøkelser være aktuelt. Ultralyd virker som et ekkolodd. Den kan se blodstrømmen i en dyptliggende blodåre. Ser man ingen blodstrøm ved ultralydundersøkelse, er det et sikkert tegn på en blodpropp. Før en røntgenundersøkelse, blir kontrastvæske sprøytet inn i blodet. Denne gir et bilde av blodstrømmen i kroppen og man vil tydelig se på røntgenbildet dersom en blodpropp hindrer blodgjennomstrømningen. 7

8 Lungeemboli (LE) Blodpropp Lungearterie Lungearterie blokkert av blodpropp Blodpropp transporteres opp i den nedre hulvene mot hjertet Løsnet blodpropp Dyp venetrombose (opprinnelse til blodproppen) 8

9 Hva er lungeemboli? En blodpropp, for eksempel fra leggen, kan løsne og vandre med blodet til hjertet og videre derfra ut til lungene. Blodåren fra hjertet til lungene deler seg i stadig tynnere blodårer for å spre seg ut til alle deler av lungene. Blodproppen vil sette seg fast når blodåren blir for trang. En blodpropp som har satt seg fast i lungen kalles en lungeemboli. Symptomer på lungeemboli De vanligste symptomer på lungeemboli er plutselig kortpustethet og respirasjonsavhengige brystsmerter. Symptomer som hoste, svimmelhet, hjertebank, svetting og lavt blodtrykk, samt symptomer på dyp venetrombose kan også forekomme. Skaden ved lungeemboli trenger ikke nødvendigvis å bli stor, dersom blodproppen kun stenger blodtilførselen til en liten del av lungen. Er blodproppen derimot stor og blokkerer store årer i lungene, er lungeemboli livsfarlig og symptomer som kollaps eller besvimelse kan forekomme. I verste fall kan proppen blokkere hele lungepulsåren slik at alt blodet til lungene stopper opp. Blodet får dermed ikke utvekslet oksygen (O 2 ) og karbondioksid (CO 2 ) i lungen. Hjertet vil fortsette å pumpe, men uten noen effekt. Kroppen får ikke tilført oksygen. En slik tilstand kan være dødelig dersom behandling ikke settes i gang i tide. 9

10

11 Hvordan stille diagnosen lungeemboli? En vanlig legeundersøkelse er ikke tilstrekkelig til å stille riktig diagnose. Dersom legene mistenker lungeemboli utifra en grundig undersøkelse, vil det tas ulike blodprøver og utføres radiologiske undersøkelser av lungene. Dette vil bli gjort på sykehus. 11

12

13 Faktorer som kan øke risikoen for blodproppdannelse 1. Graviditet (under og etter svangerskapet, inkludert keisersnitt) 2. Kreftsykdom og kreftbehandling gjør at blodet lettere størkner og lager blodpropper 3. Langvarig sengeleie gir dårligere blodsirkulasjon, noe som fremmer dannelsen av en blodpropp. Tilsvarende gjelder ved lange flyturer, ved bilkjøring over lange avstander og ved lammelse 4. Etter gjennomgått operasjon, er det også større risiko for å få blodpropp. Kroppen produserer stoffer som hindrer blødning i operasjonsområdet. Dessverre kan disse stoffene få blodet til å størkne også inne i blodårene 5. Risikoen for dannelse av blodpropp er spesielt stor ved operasjoner i lår- og bekkenbeinet. De som for eksempel har fått byttet hofteledd, skal i flere uker etter operasjonen ta medisiner som skal forhindre blodpropp 6. Genetiske sykdommer 7. Bruk av venekanyle for tilførsel av medisiner eller i forbindelse med blodprøvetaking. All irritasjon av blodåreveggen kan føre til blodpropp 8. Røyking 9. Fedme 10. Bruk av p-piller og hormonbehandling (østrogenpreparater for behandling av plager i overgangsalderen) 13

14 14 Forekomsten av dyp venetrombose øker i betydelig grad med økende alder

15 Hvor hyppig forekommer dyp venetrombose og lungeemboli? Årlig forekomst av venøs trombose (dyp venetrombose og lungeembolisme) er ca. 1 per 1000 personer. Forekomsten øker i betydelig grad med økende alder fra ca. 1 per ved 20-årsalder til 1 per 200 ved 70-årsalder, dvs. om lag en 50-dobling av risikoen. Ca. 2/3 av venøse tromboser er dype venetromboser og ca. 1/3 lungeembolier med eller uten erkjent dyp venetrombose. Hvorfor behandle en dyp venetrombose/lungeemboli? Det er viktig å unngå at blodproppen blir større. På den måten kan man hindre lungeemboli og kroniske plager med hevelser, såkalt posttrombotisk syndrom. Hva er posttrombotisk syndrom? Posttrombotisk syndrom kan oppstå etter at man har hatt blodpropp i legg eller lår. Opptil 20-30% av de som har hatt blodpropp, utvikler posttrombotisk syndrom. Tilstanden kjennetegnes ved konstant hevelse, fargeforandringer i huden, åreknuter, kronisk eksem og sårdannelser i huden. Årsaken er at blodåren ikke fungerer like bra etter sykdommen. Trykket i blodårene nedenfor blodproppen øker. Dette fører til utsiving av væske og forandringer i huden. Posttrombotisk syndrom kan forebygges ved bruk av elastisk strømpe. 15

16

17 Hvordan behandles dyp venetrombose og lungeemboli? 1. Legemidler: dyp venetrombose behandles med medisiner som reduserer blodets evne til å levre seg. Dette kan være både ved injeksjoner (sprøyter), infusjoner (behandling rett inn i en blodåre) og med tabletter. Hvilken type behandling som brukes, avhenger av hvor stor blodproppen er og hvor alvorlig. 2. Kompresjonsstrømpe: i etterkant av en dyp venetrombose er det anbefalt å bruke kompresjonsstrømpe for å redusere risiko for komplikasjoner og for å ikke utvikle vedvarende plager i leggen. Hvor lenge skal man behandles? Antikoagulasjonsbehandling med injeksjoner (sprøyter): Behandlingslengden varierer fra 5 dager til flere måneder, avhengig av årsaken til blodproppen. Antikoagulasjonsbehandling med tabletter: Behandlingslengden varierer fra 10 dager til flere måneder avhengig av årsaken til blodproppen. Legen avgjør hvilken behandling som er best for deg og hvor lenge du bør behandles. Har medisinene bivirkninger? Både injeksjonene og tablettene fører til økt blødningstendens. Alvorlige blødninger er sjeldne, men bivirkninger som små blåmerker og smerte ved stikkstedet ved bruk av sprøyter, og kvalme og magesmerter ved bruk av tabletter er vanlig. 17

18

19 Komplikasjoner som kan oppstå under behandling Dersom det dukker opp nye symptomer underveis i behandlingen, som for eksempel pustebesvær, brystsmerter eller hoste, kan det være tegn på lungeemboli. Da må lege kontaktes snarest. Kontakt også lege ved smerter eller økt hevelse i beinet, eller ved blødning. Hva kan jeg gjøre selv for å unngå blodpropp? 1. Etter kirurgiske inngrep er det viktig at du raskt kommer i bevegelse, enten ved å gå eller ved å bevege ben og armer mens du ligger i sengen. Dette bidrar til å redusere risikoen for at det dannes blodpropp 2. Unngå røyking 3. Mosjoner regelmessig Kan man få tilbakefall av blodpropp? En pasient som har hatt en venetrombose, har høyere risiko for å få det igjen enn en som ikke har hatt det. Derfor er det viktig å være oppmerksom på symptomer på dyp venetrombose og lungeemboli. Forebygging av ny blodpropp Det er noen tiltak som man selv kan gjøre: 1. Har du hatt en blodpropp tidligere og skal opereres, er det viktig at du informer er legen slik at forebyggende behandling kan settes i gang 2. Bruke kompresjonsstrømper på begge beina på flyreiser som varer i mer enn 6 timer 3. Unngå å sitte stille i lang tid på lange reiser 19

20 Injeksjonsteknikk 1 Injeksjonen skal alltid settes subkutant, inn i fettvevet under huden. Injeksjoner settes helst i huden på magen, og det bør veksles mellom sidene. Eventuelt kan legemiddelet injiseres på de andre hudområdene som er skravert på figuren. 2 Beskyttelseshetten tas av. Vær forsiktig med spissen. 3 Sprøyten inneholder en liten luftboble. Denne skal ikke presses ut før det injiseres, da dette kan føre til tap av legemiddel og dermed redusert dose. Luftboblen har ingen betydning ved injeksjon i fettvevet under huden. 20

21 4 Huden på magen klemmes sammen slik at man får en hudfold. Nålen skal stikkes inn med 45 0 vinkel i midten av hudfolden. 5 Mens huden holdes slik, presses sprøytens innhold langsomt inn. Sprøyten trekkes ut. Huden skal ikke masseres etter injeksjonen. NB! Sprøytene inneholder en luftboble som ikke skal presses ut før injeksjonen 21

22 Pfizer AS, Postboks 3, N-1324 Lysaker Besøksadresse: Lilleakerveien 2 B, 0283 Oslo Tlf:

23

24 E