Til deg som har, eller har hatt, kreft i skjoldbruskkjertelen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til deg som har, eller har hatt, kreft i skjoldbruskkjertelen"

Transkript

1 Til deg som har, eller har hatt, kreft i skjoldbruskkjertelen 1

2 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2

3 Hva er skjoldbruskkjertelen og hvilken funksjon har den? Skjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl. Kjertelen lager thyreoideahormonene tyroksin og trijodtyronin, også kalt T4 og T3. Thyreoideahormonene kalles ofte stoffskiftehormoner og virker på de aller fleste cellene i kroppen. Hvis det er for lite thyreoideahormoner i blodet, går de fleste kroppsfunksjonene tregere. Denne tilstanden med for lavt stoffskifte blir kalt hypotyreose. Hvis det derimot er for mye thyreoideahormoner i blodet, blir stoffskiftet for høyt, og kroppen vil gå på høygir. Denne tilstanden kalles hypertyreose. Mengden av thyreoideahormon som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen er nøye regulert. Spesielle celler i hjernevedhenget (hypofysen) og i mellomhjernen (hypothalamus) registrerer konsentrasjonen av thyreoideahormon i blodet. Disse cellene fungerer som en termostat. Hvis det er for lite thyreoideahormon i blodet, øker hypofysen produksjonen av hormonet TSH (thyreoideastimulerende hormon) som stimulerer skjoldbruskkjertelen til å skille ut mer thyreoideahormon. Når mengden thyreoideahormon i blodet øker, lages mindre TSH, og skjoldbruskkjertelen skiller ut mindre thyreoideahormon. På grunn av det fine samspillet mellom skjoldbruskkjertelen, hypofysen og hypothalamus, har vi normalt jevn konsentrasjon av thyreoideahormon i blodet. 3

4 Hvilke typer skjoldbruskkjertelkreft finnes og hvor hyppige er de? I Norge er det cirka 250 nye tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen hvert år. Det utgjør mindre enn 1% av alle nye krefttilfeller. Hos unge voksne (15-29 år) utgjør skjoldbruskkjertelkreft 2% hos menn og 4% hos kvinner av alle nye krefttilfeller. Det er sjelden at noen dør av kreft i skjoldbruskkjertelen. Det er derfor mange (ca i Norge) som er behandlet for denne typen kreft. De vanligste formene for skjoldbruskkjertelkreft er de såkalte høyt differensierte, det vil si at vevet er svært likt normalt skjoldbruskkjertelvev. Høyt differensiert skjoldbruskkjertelkreft kan deles i papillær type som utgjør 70% av alle tilfellene og follikulære typer som utgjør 15%. Medullær thyreoideakreft utgår fra andre celler i skjoldbruskkjertelen og utgjør 5-10% av tilfellene. Det finnes også andre sjeldnere typer. De ulike typene atskiller seg noe i behandling og oppfølging. Dette heftet handler om den papillære og de follikulære typene. Har du eller noen du kjenner fått beskjed om at det er kreft i skjoldbruskkjertelen, skal du vite at kreften oftest kan fjernes helt og at prognosen dermed er veldig god. Det er likevel viktig med oppfølging resten av livet, fordi hos enkelte kan kreften komme tilbake 4

5 eller spre seg, selv mange år etter avsluttet behandling. Selv ved tilbakefall finnes det gode muligheter for behandling, og prognosen er fortsatt god. Årsaker til skjoldbruskkjertelkreft I de aller fleste tilfellene kjenner vi ikke årsaken til kreft i skjoldbruskkjertelen. Sykdommen er 2,5-3 ganger så hyppig hos kvinner som hos menn. Personer som har fått strålebehandling mot halsen på grunn av annen sykdom, har økt risiko for å utvikle skjoldbruskkjertelkreft. Vanlige røntgenundersøkelser av hals og munn (for eksempel hos tannlegen) gir ikke økt risiko. Bruk av radioaktive stoffer til undersøkelser og behandling av sykdom i skjoldbruskkjertelen gir heller ikke økt risiko. Forekomsten av kreft i skjoldbruskkjertelen er dramatisk økt hos barn og unge i Hviterussland etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl i Det er ikke påvist noen økning i forekomsten i Norge etter Tsjernobylulykken. Hvordan stilles diagnosen skjoldbruskkjertelkreft? Mange oppdager selv en kul på halsen og oppsøker så lege. Hos andre blir kulen oppdaget av lege som ledd i en rutineundersøkelse eller ved en tilfeldighet. De fleste svulstene 5

6 eller knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, men godartede forandringer. Det er vanlig å ha større eller mindre knuter i skjoldbruskkjertelen. Utover vanlig utvendig undersøkelse vil det alltid være behov for noen tilleggsundersøkelser. Hvilke som velges og rekkefølgen kan variere med funnene hos pasienten og med hvilke undersøkelsesmetoder som er lettest tilgjengelig. I utredningen hører det alltid med blodprøve for måling av thyreoideahormonene og TSH, samt ultralydundersøkelse med evt. celleprøve. Hos noen kan det være aktuelt med andre billedundersøkelser som CT eller MR undersøkelse av halsen. Kun unntaksvis er det nødvendig å utføre en isotopundersøkelse (scintigrafi). Hva er en celleprøve? Ved hjelp av en tynn nål som blir stukket inn i svulsten, kan man få ut celler som så undersøkes i mikroskop for å avgjøre om det er kreftceller. Celleprøven bør tas ultralydveiledet, men det gjøres ikke alltid. 6

7 Hva er behandlingen av skjoldbruskkjertelkreft? Hvis celleprøven viser at det er kreft, er behandlingen operasjon. Hele skjoldbruskkjertelen blir som regel fjernet, såkalt total tyreoidektomi. Hvis celleprøven ikke kan gi svar på om det er kreft eller ikke, vil den halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor svulsten er, bli fjernet og undersøkt mikroskopisk. Hvis det er kreft, vil resten av skjoldbruskkjertelen som oftest også bli fjernet operativt ved et senere inngrep. Etter operasjonen må du bruke stoffskiftehormonet tyroksin (tabletter) resten av livet. Du må bruke tyroksin etter operasjonen for å erstatte thyreoideahormonene som kroppen ikke lenger lager og som er livsnødvendige slik at du ikke blir hypotyreot. Videre vet vi at TSH fra hypofysen kan stimulere eventuelle rester av kreften til å vokse. Derfor må du få så stor dose tyroksin at hypofysens TSH-produksjon undertrykkes enten helt (suppresjonbehandling) eller delvis (substitusjonsbehandling) (se s 8). Mange pasienter vil få etterbehandling med radioaktivt jod. Hensikten med radiojodbehandling er først og fremst å ødelegge rester av alt normalt kjertelvev som kan være igjen etter operasjonen (det blir nesten alltid små vevsrester igjen). Når alt normalt kjertelvev er borte, vil den senere oppfølging bli enklere. Radiojodbehandlingen har også til hensikt å 7

8 ødelegge eventuelle rester av kreftvev. Av og til vil det være nødvendig med flere behandlinger med radioaktivt jod med 6 9 måneders mellomrom. Radiojodbehandling er også nesten alltid aktuell ved tilbakefall av sykdom. For at radiojodbehandlingen skal være så effektiv som mulig, er det viktig at skjoldbruskkjertelcellene på tidspunktet for behandlingen er tilstrekkelig stimulert av TSH. Dette oppnås enten ved å stimulere kroppens egenproduksjon av TSH i hypofysen med 4-5 uker uten tyroksin eller ved å tilføre kroppen kunstig framstilt TSH (hrtsh) over to dager Den siste måten tas stadig oftere i bruk. For mange er dette et fullgodt alternativ til 4-5 uker uten tyroksin. De aller fleste opplever symptomer og plager som følge av lavt stoffskifte etter 4-5 uker uten tyroksin. Ved bruk av kunstig TSH (rhtsh), kan pasienten fortsette med tyroksin. De som har ansvar for behandlingen, vil vurdere hvilken metode som er den beste for den enkelte pasient. Det er mange forhold som man må ta hensyn til. Hvordan foregår behandling med thyreoideahormoner tyroksin? Tabletter som inneholder tyroksin må tas hver dag resten av livet. Dosen må tilpasses den enkelte pasient. Det er i Norge 8 ulike styrker på tyroksintabletter ( ug). Tidligere ble det anbefalt at alle pasienter behandlet for skjoldbruskkjertelkreft 8

9 skulle ha så høy tyroksindose at de var på kanten til å være overdosert. Nyere kunnskap har vist at det ikke er nødvendig hos alle, og i noen situasjoner kan høydosering være skadelig. Vi skiller mellom suppresjonsbehandling, dvs. at det gis så mye tyroksin at kroppen lager svært små mengder TSH og substitusjonsbehandling, dvs. at det gis så mye tyroksin at kroppen lager normal mengde TSH. Suppresjonsbehandling gis vanligvis den første tiden etter operasjon og til pasienter hvor man mistenker restsykdom. Hos pasienter uten tegn til restsykdom og hvor det er liten risiko for tilbakefall (dvs. hos de fleste) vil substitusjonsbehanding være det beste. Det vil også være individuelle faktorer som bestemmer hvor høy dose og hva slags tyroksin behanding som er rett. Er min skjolbruskkjertelkreft borte for alltid etter behandlingen? Etter operasjon og etterfølgende behandling med radioaktivt jod vil kreften hos de aller fleste være helt borte. Hos noen kan imidlertid kreften komme tilbake eller spre seg til andre deler av kroppen, selv etter mange år. Det er derfor viktig med regelmessige kontroller, ikke bare de første 5-10 årene etter behandlingen. En som er operert for skjoldbruskkjertelkreft, trenger livslang oppfølging også fordi tyroksindoseringen må kontrolleres. 9

10 Hva slags kontroller er aktuelle? En undersøkelse hvor legen undersøker halsen omhyggelig er viktig. Videre skal det tas blodprøver for å måle TSH og fritt tyroksin, for å se at du får riktig dose tyroksin. TSH-verdien er den som sikrest avslører feil dosering. Det er viktig at du ikke tar tyroksintabletten like før du tar blodprøven. Vent med dagens dose til etter at blodprøven er tatt. Det er også viktig å kontrollere konsentrasjonen av kalsium etter behandlingen. Noen pasienter får problemer med for lavt kalsium i blodet etter behandlingen. Det skyldes at biskjoldbruskkjertlene kan ha blitt skadet under operasjonen. For å oppdage tilbakefall eller spredning, er måling av tyreoglobulin i blodet og ultralydundersøkelse av halsen være nyttige. De fleste tilbakefall forekommer på halsen. Dersom lege eller pasient kjenner ny «kul» på halsen, eller blodprøve viser økende verdier av tyreoglobulin, kan ultralydundersøkelse av halsregionen være nyttig. Av og til vil det være aktuelt med andre undersøkelser som scintigrafi, CT av hals og lunger/ brysthule, evt. PET/CT. Legen vil avgjøre når og hvilke undersøkelser som er aktuelle. Hvorfor måle tyreoglobulin? Tyreoglobulin er et protein som bare produseres i skjoldbruskkjertelceller, både i normale celler og i kreftceller. Hvis tyreoglobulin påvises i en blodprøve hos en person 10

11 uten skjoldbruskkjertel, betyr det at det er normalt skjoldbruskkjertelvev eller kreftceller et eller annet sted i kroppen. Blodprøve til måling av tyreoglobulin kan tas ved vanlige kontroller mens du bruker tyroksin. Testen blir enda mer følsom hvis prøven tas etter TSH-stimulering, dvs. etter stimulering med kunstig TSH (rhtsh). Samtidig med blodprøven til tyreoglobulin, må det tas blodprøve til tyreoglobulin antistoff. Antistoff har betydning for tolkningen av tyreoglobulinprøven. Hva er helkroppsscintigrafi? Skjoldbruskkjertelceller har en spesiell evne til å ta opp jod. Radioaktivt jod (131-jod) gitt i en kapsel, væske eller injeksjon vil samle seg i skjoldbruskkjertelvev. Radioaktiviteten kan så påvises med et spesialkamera (gammakamera) som kan avbilde hele kroppen. De beste bildene får man som regel 2-3 døgn etter at dosen er gitt. For at cellene skal kunne ta opp jod, må de stimuleres med TSH enten ved sprøyter 2 dager før undersøkelsen eller ved pause i tyroksinbehandling i 4-5 uker (se over). Blodprøve til måling av tyreoglobulin tas alltid samtidig med en helkroppsscintigrafi. Det blir alltid tatt helkroppsscintigrafi i forbindelse med behandling med radioaktivt jod. Men i oppfølging etter behandling utføres ikke helkroppsscintigrafi lengre rutinemessig. 11

12 Kan jeg få barn etter at jeg er behandlet for skjoldbruskkjertelkreft? Kreft i skjoldbruskkjertelen rammer også unge kvinner og menn. Spørsmål om graviditet og det å bli foreldre er derfor aktuelt for ganske mange. Siden prognosen ved kreft i skjoldbruskkjertelen er så god, er det ikke til hinder for å bli foreldre etter at behandlingen er avsluttet. Ved nyoppdaget skjoldbruskkjertelkreft anbefaler vi kvinnene å vente med å bli gravide til all behandling er avsluttet, både operasjon og eventuelle radiojodbehandlinger etterpå. Radioaktivt jod må IKKE gis til en som er gravid, for da vil skjoldbruskkjertelen hos barnet bli ødelagt, og det er også risiko for generell fosterskade. Etter radiojodbehandling anbefales det at det skal gå minst 6 måneder før kvinnen blir gravid og at hun er velregulert på tyroksin. Kvinner som er ferdigbehandlet og som bruker tyroksin, må si fra til legen sin så snart hun er blitt gravid. Som oftest er det nødvendig å øke tyroksindosen under svangerskapet. Både for mye og for lite tyroksin kan være uheldig både for mor og barn. Det er derfor viktig å bli fulgt opp av en spesialist gjennom hele svangerskapet. Etter fødselen er det også viktig å justere tyroksindosen. Selv om du bruker tyroksin, kan du amme barnet ditt på vanlig måte. Verken scintigrafi eller måling av stimulert tyreoglobulin (i hypotyreot fase eller ved bruk av rhtsh) skal gjøres hos gravide eller ammende. Hvis 12

13 du blir innkalt til slike undersøkelser og har mistanke om at du kan være gravid, må du si i fra. Graviditet må utelukkes før undersøkelsene gjøres. Ikke vær redd for å ta opp spørsmålet om graviditet med legen din. Menn som har fått behandling med radioaktivt jod, må ikke befrukte en kvinne før det har gått minst 6 måneder siden siste behandling med radioaktivt jod. Tyroksinbehandlingen påvirker ikke sædcellene. Vil kontrollene påvirke mitt daglige liv? De vanlige kliniske kontrollene med blodprøve vil ikke være ubehagelige. I dag er det sjelden nødvendig å stoppe tyroksinbehandlingen i 4-5 uker for å undersøke eller behandle med radioaktivt jod i såkalt hypotyreot fase. Hos de aller fleste oppnås det samme ved å bruke kunstig TSH (rhtsh). Pasientene kan da fortsette med sin vanlige tyroksindose. Bivirkningene ved rhtsh-injeksjoner er få og milde. I de få situasjonene hvor det likevel er nødvendig å utføre behandling i hypotyreot fase, dvs. etter 4-5 uker uten tyroksin, vil det være svært belastende. Når man ikke tilfører kroppen tyroksin 4-5 uker, vil hypofysen da reagere på bortfallet av tyroksin og lage TSH, som så vil stimulere mulige skjoldbruskkjertelceller til å ta opp jod og skille ut tyreoglobulin. Pasientene vil også få symptomer på hypotyreose (lavt stoffskifte) med tretthet, 13

14 konsentrasjonsvansker, redusert hukommelse, vektøkning, tørr hud, forstoppelse, kuldeintoleranse osv. Reaksjonsevnen er ofte så nedsatt at det må utvises forsiktighet ved bilkjøring og andre aktiviteter som krever rask reaksjonsevne. De fleste vil fortsatt ha plager de første ukene og opptil flere måneder etter at tyroksinbehandlingen er startet opp igjen. Hvor mye og hvor lenge den enkelte pasient er plaget, varierer svært mye. Hva hvis skjoldbruskkjertelkreften har spredt seg? Hos et fåtall pasienter har sykdommen spredt seg utenfor halsregionen når sykdommen oppdages eller ved tilbakefall. Det er viktig med god utredning og kartlegging av sykdommens omfang. Det er mange behandlingsalternativer, og hvilke som er aktuelle hos den enkelte pasient, kan variere. Det kan være aktuelt med mer kirurgi eller nye behandlinger med radioaktivt jod. Hos noen ganske få kan det være aktuelt med ekstern strålebehandling. Det kommer også nye medikamenter som kan være aktuelle å bruke hos pasienter med utbredt sykdom. 14

15 Hvordan kan jeg best takle min nye livssituasjon? For de fleste er det skremmende å få diagnosen kreft i skjoldbruskkjertelen. Det er viktig å vite at kreft i skjoldbruskkjertelen har et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformene, og at de aller fleste blir helbredet. Mange tanker melder seg ofte når man får en slik diagnose. Det er viktig at du lærer deg å takle dette, søk hjelp og støtte hos familie, venner og helsepersonell. Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet og tyroksinbehandling startet, kan livet bli normalt igjen. En del pasienter vil ha problemer med vektøkning. Det er derfor viktig å være nøye med kostholdet og trene jevnlig. Hos de fleste er det lettere å forebygge vektøkning enn å gå ned i vekt senere. Dette er spesielt viktig i de periodene du må være uten tyroksin. Du vil snart venne deg til å ta den daglige tyroksindosen og forhåpentligvis ikke merke store forskjeller fra før du ble operert. Hos noen er det viktig pga. sykdomstypen, å bruke så høy dose tyroksin at TSH-produksjonen hemmes. Noen vil kunne få hjertebank, søvnproblemer, svette og merke en indre uro. Selv om de fleste har det bra etter gjennomgått behandling, er det noen som har plager som enten skyldes behandlingen, eller at tyroksindoseringen ikke er riktig. Du bør ikke regulere 15

16 tyroksindosen på egen hånd. Det er viktig å vite at også overdosering av tyroksin over tid, kan ha trøtthet og utmattethet som dominerende symptomer. Ta kontakt med legen som har ansvar for behandlingen, slik at du kan få hjelp. Det er viktig at du følger de anbefalte kontrollene etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles tidligst mulig. I Norsk Thyreoideaforbund vil du møte mange som har hypotyreose og flere som også er behandlet for kreft. 16

17 Om mestring av kronisk sykdom, av professor Peter F. Hjort En kronisk sykdom varer lenge, kanskje livet ut. Derfor må en lære seg å leve med den, slik at en mestrer både sykdommen og livet. Den som har fått en kronisk sykdom må finne sin plass på en skala. I den ene enden benekter en sykdommen: Jeg er ikke syk, forsømmer nødvendig behandling og fortrenger sykdommen. I den andre enden lar en sykdommen overta hele livet: Jeg er jo syk, vet du, og plager seg selv og andre med stadig sykdomsmas. Begge disse holdningene gir dårlig mestring. Den gode mestringen er omtrent midt på skalaen. Her tar en sitt personlige ansvar for behandlingen og gjør det en skal og må, men heller ikke mer. En sørger for håp og optimisme, engasjerer seg i arbeid og en positiv fritid og sørger for et godt nettverk av venner og familie. Sykdommen må få sitt, men heller ikke mer. Resten av livet er mitt, tenker en, og det vil jeg ha glede av. Får en til det, mestrer en både sykdommen og livet. 17

18 Egne notater 18

19 19

20 Takeda Nycomed AS Postboks 205, 1372 Asker Takeda Nycomed informasjonstelefon: NORSK THYREOIDEAFORBUND Tlf R / Utgitt av Den Norske Spesialistgruppen i Thyreoideasykdommer. Basert på brosjyrer utarbeidet av den svenske spesialistgruppen i Thyreoideasykdommer. Revidert februar

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Det er viktig at kvinnens stoffskifte ligger normalt gjennom graviditeten. De første månedene

Detaljer

Til deg som har et barn med høyt stoffskifte hypertyreose

Til deg som har et barn med høyt stoffskifte hypertyreose Til deg som har et barn med høyt stoffskifte hypertyreose 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypertyreose? Foran på halsen sitter skjoldbruskkjertelen,

Detaljer

HYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege

HYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege HYPERTYREOSE høyt stoffskifte Lene Kristine Seland Overlege Skjoldkjertelen - tyreoidea Høyt stoffskifte - symptomer Varme, svette, lett feber Uro, angst, søvnproblem Skjelvinger, irritabilitet, kort lunte

Detaljer

Med stoffskiftesjukdom hos fastlegen

Med stoffskiftesjukdom hos fastlegen Med stoffskiftesjukdom hos fastlegen Lågt stoffskifte hypotyreose Normund Svoen ved SMS http://www.legegruppa-sms.no/ Anatomi og fysiologi Definisjon Tyreoidea = skjoldbruskkjertelen Tyreoideahormoner

Detaljer

Har diffuse symptomer, er vanskelig å oppdage og påvirker alle cellene i kroppen Av Ane Teksum Isbrekken - Er svært vanlig, spesielt hos kvinner.

Har diffuse symptomer, er vanskelig å oppdage og påvirker alle cellene i kroppen Av Ane Teksum Isbrekken - Er svært vanlig, spesielt hos kvinner. Har diffuse symptomer, er vanskelig å oppdage og påvirker alle cellene i kroppen Av Ane Teksum Isbrekken - Er svært vanlig, spesielt hos kvinner. VIKTIG KJERTEL Stoffskiftet påvirker alle cellene i kroppen.

Detaljer

Til deg som har sykdom i skjoldbruskkjertelen og øyeproblemer

Til deg som har sykdom i skjoldbruskkjertelen og øyeproblemer Til deg som har sykdom i skjoldbruskkjertelen og øyeproblemer 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Graves øyesykdom Graves sykdom er en autoimmun sykdom der skjoldbruskkjertelen

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen?

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen? Thyroidea Hva forventer vi av fastlegen? Disposisjon (NB! 20 minutter) Prøvetolkning demonstrert med ulike kasuistikker Thyreostatika Thyroideascintigrafi hvorfor gjøre undersøkelsen? Radiojodbehandling;

Detaljer

Lene Kristine Seland Overlege, OUS, Aker

Lene Kristine Seland Overlege, OUS, Aker Lene Kristine Seland Overlege, OUS, Aker 1 Retningslinjer Kun veiledende Uavhengig vurdering Pasientens individuelle situasjon 2 Kunnskap Serie med spørsmål Endokrinologer Indremedisinere Allmennpraktikere

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Graves sykdom. ta til. Behandlingen kan være tyrostatika Neo-Mercazole, radioaktiv behandling eller kirurgi.

Graves sykdom. ta til. Behandlingen kan være tyrostatika Neo-Mercazole, radioaktiv behandling eller kirurgi. Høyt stoffskifte Graves sykdom Legens møte med en pasient kan enkelte ganger bære preg av at pasienten er rastløs, har et klamt håndtrykk og hvor pasienten oppgir å være lett irritabel og sliten. Vedkommende

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Hvorfor blir vi syke? Hvorfor blir vi syke? Arv: Gener som gir risiko eller trygghets

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT Prednisolonkaproat / Cinkokainhydroklorid HEMOR O IDER HAR DU HEMOROIDER? I så fall er du ikke alene. Man regner med at opptil 50 %¹ av befolkningen har, eller vil få,

Detaljer

Lykke til! God sommer! Er du klar for en temaquiz som dreier seg om stoffskiftet?

Lykke til! God sommer! Er du klar for en temaquiz som dreier seg om stoffskiftet? Er du klar for en temaquiz som dreier seg om stoffskiftet? Quizen er underholdende, og en fin måte å lære litt på. Leser du Thyra, har du snappet opp kunnskap - kanskje mer enn du tror? Spørsmålene i Stoffskifteforbundets

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA)

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre

Detaljer

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! HPV og Informasjon om HPV-infeksjon vaksine Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! Det er nå det skjer! Nå får du som er ung kvinne tilbud om gratis HPV-vaksine

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 Trenger du et tilskudd av disse vitaminene? Gjennom klinisk undersøkelse og måling av blant annet vitaminnivåer/homocystein i blodet, kan din lege avgjøre

Detaljer

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen Kreft i munnen Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørt av kreft i munnen. Betegnelsen munnkreft

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE Prednisolonkaproat / Cinkokainhydroklorid HEMOR O IDER HAR DU HEMOROIDER? I så fall er du ikke alene. Man regner med at opptil 50 %¹ av befolkningen har, eller

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

HYPOTYREOSE. Lene Kristine Seland Overlege

HYPOTYREOSE. Lene Kristine Seland Overlege HYPOTYREOSE Lene Kristine Seland Overlege Hypothyreose Regulering av tyreoidea Definisjon av hypotyreose Primær hypotyreose Symtpomer TSH > 10 mie/l, FT4 under 8 pmol/l Mild hypotyreose Latent hypotyreose

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA AD/HD Attention Deficit/Hyperactivity Disorder Hva er AD/HD? AD/HD står for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. AD/HD er en godt dokumentert lidelse som det er forsket

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Retningslinjer for diagnostisk utredning og videre oppfølging av Medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for diagnostisk utredning og videre oppfølging av Medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for diagnostisk utredning og videre oppfølging av Medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Vakthavende barnelege koordinerer umiddelbar innleggelse alternativt poliklinisk

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Bruk av. En veiledning for helsepersonell

Bruk av. En veiledning for helsepersonell Bruk av En veiledning for helsepersonell Når Kineret blir forskrevet for cryopyrinassosierte periodiske syndromer (CAPS), vennligst kommuniser informasjonen som er fremlagt i dette heftet til pasienten/omsorgspersonen

Detaljer

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen Brystkreft Informasjon fra Kreftforeningen Hensikten med dette faktaarket er å gi en kortfattet, generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørte av brystkreft. De det gjelder vil

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Hvorfor er hypotyreose så vanskelig? Pål I. Holm Med. Avd. FSS

Hvorfor er hypotyreose så vanskelig? Pål I. Holm Med. Avd. FSS Hvorfor er hypotyreose så vanskelig? Pål I. Holm Med. Avd. FSS To sentrale spørsmål: 1. Jeg har typiske symptomer på hypotyreose, men legen sier prøvene er normale. Kan man ha hypotyreose med normale prøver?

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Hypothyreose. Dag Hofsø Overlege, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og Endokrinologisk seksjon Sykehuset i Vestfold

Hypothyreose. Dag Hofsø Overlege, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og Endokrinologisk seksjon Sykehuset i Vestfold Hypothyreose Dag Hofsø Overlege, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og Endokrinologisk seksjon Sykehuset i Vestfold Hypofysehormoner Tyroksin og trijodtyronin Tyrosin Tyreoperoxidase TSH

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

Medfødt binyrebarksvikt Congenital adrenal hyperplasi, CAH

Medfødt binyrebarksvikt Congenital adrenal hyperplasi, CAH Medfødt binyrebarksvikt Congenital adrenal hyperplasi, CAH Enzymsvikt Hormonbehandling SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no MEDFØDT BINYREBARKSVIKT, CAH Kongenital binyrebarkhyperplasi

Detaljer

Pasienthåndbok. Selektiv intern strålebehandling (SIRT- Selective Internal Radiation Therapy) for levertumorer ved bruk av SIR-Spheres mikrosfærer

Pasienthåndbok. Selektiv intern strålebehandling (SIRT- Selective Internal Radiation Therapy) for levertumorer ved bruk av SIR-Spheres mikrosfærer mikrosfærer Pasienthåndbok Selektiv intern strålebehandling (SIRT- Selective Internal Radiation Therapy) for levertumorer ved bruk av SIR-Spheres mikrosfærer Denne brosjyren er tilgjengelig som en service

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Intervju med indremedisiner og overlege ved Aker Thyreoidea-poliklinikk, Louise Koren Dahll:

Intervju med indremedisiner og overlege ved Aker Thyreoidea-poliklinikk, Louise Koren Dahll: Intervju med indremedisiner og overlege ved Aker Thyreoidea-poliklinikk, Louise Koren Dahll: RR: På pakkseddelen til Levaxin står det at den ikke skal gis til personer med nedsatt binyrefunksjon. Hvilke

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 1. HVA ER FMF? 1.1 Hva er det? Familiær middelhavsfeber er en genetisk sykdom. Pasientene har gjentatte feberepisoder,

Detaljer

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M.indd 1 21.01.13 14:22 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer