Urolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Urolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no"

Transkript

1 Urolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: Dagens program Tung pust kan skyldes hjertesykdom Vondt i brystet er det farlig? Pause Flere årsaker til urolig hjerterytme Langvarig trening kan gi hjerteflimmer Overlege Marit Aarønæs Overlege Leif Erik Vinge Overlege Erik Øie Lege Marius Myrstad 1

2 Diakonhjemmet Sykehus for ansatte Høyskole med 2500 studenter på bachelor,- master- og doktorgradsnivå Sagenehjemmet Diakonhjemmet hage Fusjon diakonale høyskoler Utvide sykehuset 2

3 Marit Aarønæs, overlege PhD, hjertespesialist Åndenød og tung pust- kan det skyldes hjertet? 3

4 Normalt å bli andpusten/tungpustet ved tyngre anstrengelser Ikke normalt hvis det skjer når man ikke anstrenger seg 4

5 Organspesifikke sykdommer: 5 Lunge: Astma Lungebetennelse Væske i lungeposen Pneumothorax Interstitiell lungesykdom KOLS Hjertet: Dårlig blodforsyningiskemi Hjertesvikt Væske i hjerteposen Arytmi/rytmeforstyrrelse Annet: Meknisk obstruksjon Lav blodposent Psykogene åsaker

6 6 Hjertesvikt

7 Hva er hjertesvikt? Hjertet klarer ikke å pumpe tilstrekkelig mye blod ut i kroppen (pga. nedsatt pumpekraft eller for stivt hjerte) Cellene i kroppen får ikke tilført så mye oksygen og næring som de trenger Siden organene i kroppen får tilført for lite oksygen og næring, kan man føle seg trett og svak og det blir tyngre å klare fysiske anstrengelser I tillegg hoper det seg opp væske i kroppen som kan føre til hevelser, spesielt ved anklene 7

8 8 Hjertets anatomi

9 Symptomer på hjertesvikt Tung pust Hoste Vann i lungene Vann rundt lungene Fordi hjertet pumper svakere Vann i buken Hovne ankler 9

10 Hvor hyppig er hjertesvikt? Europeiske prevalensdata 0,4-2% av befolkningen (i Norge ~ ca ) Antall nye tilfeller av hjertesvikt øker som et resultat av at befolkningen blir eldre og at overlevelsen etter hjerteinfarkt blir bedre Øker med økende alder; 9-17% hos de over 70 år Høy sykelighet og dødelighet Kostbart ~ 2 % av helsebudsjettet Hjertesvikt er årsak til minst 5% av alle sykehusinnleggelser i medisinsk avdeling 10 Hedberg et. Al Eur Heart J 2001;22: Levy N Engl J Med ;347:

11 11 Overlevelse sammeliknet med de vanligste kreftformer

12 Årsaker til hjertesvikt Koronarsykdom: Trange kransårer/infarkt Høyt blodtrykk/hypertensjon (ubehandlet) Årsak til % Hjerteklaffefeil Infeksjoner i hjertet: Bakterier, virus Skadelige stoffer: Alkohol, medikamenter Arytmier-f.eks atrieflimmer Medfødte hjertesykdommer Idiopatiske kardiomyopatier 12

13 Diagnostikk God oversikt over tidligere sykehistorie er viktig, familiehistore, BT, diabetes, røyk/alkohol, funksjonsnivå, hjertebank Blodprøver- stoffskifte, probnp, Hb, nyrefunksjon, leverfunksjon, CRP EKG, neg. prediktiv verdi 90% 13 Ser etter f. eks gammelt hjerteinfarkt, arytmi, grenblokk, tegn på høyt BT

14 Røntgenbilde av brystet

15 Diagnostikk forts. Ultralyd av hjertet/ ekko kardiografi: 15

16 Mål for arbeidet rundt hjertesviktbehandling Forebygging Forebygge/behandle sykdom som gir hjertesvikt Hindre overgang asymptomatisk til symptomatisk hjertesvikt Redusere sykelighet Færre sykehusinnleggelser Bedret livskvalitet Redusere dødelighet Ny æra for forskning over mot forebygging og dermed bedret prognose 16

17 Ikke- medikamentelle tiltak Vaksiner- influensa, pneumokokk Diett, inkl salt/ væske restriksjoner Trening og aktivitet¹ Vektreduksjon ¹Haykowsky MJ. A meta analysis of the effect of execise training on left ventricular remodeling in heart failure patients. J Am Coll Cardiol 2007;49:

18 Medikamentell behandling av hjertesvikt ACE-hemmere: 1) Bremser vekst av hjertemuskelen 2) Vider ut blodårene slik at det blir lettere for hjertet å pumpe ut blod 3) Bedrer overlevelsen Angiotensin -II blokkere: søskenbarn F.eks. ramipril, Triatec, enalapril, Renitec, Losartan, Cozaar, Atacand, candesartan, Zestril. 18

19 Medikamentell behandling av hjertesvikt Betablokkere: 1) Bremser vekst av hjertemuskelen 2) Beskytter hjertet 3) Bedrer overlevelsen F eks. Metoprolol Depot, Selo-Zok, bisolprolol, Emconcor, karvedilol, Kredex. 19

20 Medikamentell behandling av hjertesvikt Aldosteron reseptor-blokker: 1) Bremser vekst av bindevev i hjertet 2) Er vanndrivende 3) Bedrer overlevelsen F.aks: Aldactone, Spirix, Inspra 20

21 Medikamentell behandling av hjertesvikt Vanndrivende/diuretika: 1)God symptomlindring 2) Bedrer ikke overlevelsen 3) Kan styres av pasienten selv F eks. Furix, Burinex, Centyl, Lasix, furosemid.. Digitalis: 1) Øker inotropien//pumpekaft 2) Bedrer kanskje overlevelsen 3) Mål s-digoxin nmol/l 4) Best undesøkt ved samtidig atrieflimmer F.eks digoxin, lanoxin 21

22 Elektronisk behandling Biventrikulær pacemaker (CRT) Pasienter som er egnet har hjertesvikt og venstre grenblokk/forlenget QRS i EKG 22

23 Elektrisk dyssynkroni Normalt hjerte Hjerte med venstre grenblokk 23

24 Konklusjon Høy forekomst, høy dødelighet Still diagnosen/ tenk tanken Farmakologisk og non- farmakologisk tilnærming ICD/CRT ved indikasjon Behandling nytter! 24

25 Leif Erik Vinge, overlege Medisinsk avdeling, dr. med. Vondt i brystet er det farlig? 25

26 Mange årsaker til vondt i brystet De fleste er ufarlige!! 26

27 Brystsmerter i allmenpraksis og på sykehus - Utgjør ca. 1-2 % av alle henvendelser i allmenpraksis - Utgjør ca. 5-8% av alle innleggelser i sykehus Store forskjeller i årsaker! 27

28 28

29 Hva kjennetegner farlige brystsmerter Gjerne kombinasjon av: - Raskt/akutt innsettende -Intense -Vedvarende -Ledsagende symptomer/tegn (tungpust, svimmelhet/besvimelse) 29 -Lokalisering

30 Hva kjennetegner ufarlige brystsmerter - Bevegelsesavhengige -Uendrede over tid -Stikkende, punktlokaliserte -Berøringsavhengige -Aktivitets/pusteuavhengige 30

31 TITTEL ENDRES I TOPP-/BUNNTEKST Ufarlige brystsmerter Mage- og tarmlidelser 31 Halsbrann, spiserørskrampe, magesår, gallesten

32 32 Ufarlige brystsmerter

33 Ufarlige brystsmerter VANLIGST Muskel Skjelett Brusk 33

34 Ufarlige brystsmerter 34 Lungehinnebetennelse og lungebetennelse

35 Farlige brystsmerter 35 Angina pectoris og hjerteinfarkt

36 Farlige brystsmerter 36 Angina pectoris og hjerteinfarkt

37 37 Farlige brystsmerter

38 Farlige brystsmerter 38 Hovedpulsåresykdommer

39 Farlige brystsmerter Hovedpulsåresykdommer - Sprukket hovedpulsåre har akutt, uttalte symptomer -Dødligheten svært høy - Disseksjon av hovedpulsåre ofte med intense smerter, klassisk lokalisert til øvre rygg 39

40 Farlige brystsmerter 40 Blodpropp til lungene

41 Farlige brystsmerter Blodpropp til lungene alt avhengig av hvor blodproppen setter seg - Akutt innsettende, pustavhengige smerter. - Tungspust. -Sjokk 41

42 Oppsummering - De aller fleste årsaker til brystsmerter er ufarlige! - Farlige sykdommer som gir brystsmerter kjennetegnes oftest av at de er akutt innsettende, gjerne intense og med bestemte lokalisasjoner. - Ved brystsmerter som kan representere farlige sykdom haster det med å få helsehjelp ring 113! 42

43 43 Pause

44 Flere årsaker til urolig hjerterytme Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling 44

45 Hjertet er en effektiv pumpe Pumper 4-5 liter blod pr minutt i hvile 45

46 46 En pumpe trenger strøm

47 47 Hjertet har et strømledningssystem

48 HEART1 Strøm pumpe - flyt 48

49 Strømmen i hjertet kan avleses på et hjertekardiogram (EKG) 49

50 50 Elektriske impulser og EKG

51 Urolig hjerte/hjerterytmeforstyrrelse Hjerterytmeforstyrrelse skyldes strømsignaler som oppstår utenfor sinusknuten 51

52 Ekstraslag vanligste årsak til urolig hjerte 52

53 53 Hyppige ekstraslag

54 Strømmen i hjertet kan oppstå på feil sted Normal hjerterytme Atrietakykardi Hjertefrekvens Oftest hos personer > 50 år 54

55 Strømmen kan gå i sirkel i høyre forkammer Atrieflutter 55 Hjertefrekvens Oftest hos personer > 50 år

56 Strømmen kan gå i sirkel mellom forkammer og hjertekammer 56 Hjertefrekvens Debuterer oftest i års alder Hyppigst hos kvinner

57 Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) Rask uorganisert rytme i forkammerne Anfallsvis eller vedvarende

58 58 Hjerterytmeforstyrrelser fra forkamrene

59 Hjerterytmeforstyrrelse i hjertekamrene Hjertefrekvens Som oftest hos personer med kjent hjertesykdom Kan være livstruende 59

60 Forekomst av atrieflimmer Mest vanlige hjerterytmeforstyrrelse (1-2 %) Minst med atrieflimmer i Norge Økende hyppighet Hyppigere hos menn enn hos kvinner 60

61 61 Hyppighet av atrieflimmer øker med alderen

62 Er atrieflimmer farlig? Aldersjustert dødlighet er doblet Hjerneslagrisiko økt 5 ganger - 1/3 av pasienter med hjerneslag har atrieflimmer Kan utvikle hjertesvikt hvis rask hjertefrekvens sammenhengende i flere uker Men: Korrekt behandling reduserer risikoen betraktelig! Pulsen bør sjekkes hos alle over 65 år (Rask? Uregelmessig?) 62

63 Atrieflimmer og hjerneslagrisiko Blodpropp Venstre forkammer 63

64 Behandling av hjerterytmeforstyrrelser Medisiner Ablasjon ( brenning ) Motvirke at hjerterytmeforstyrrelse oppstår Bremse hastigheten Blodfortynnende medisiner for å hindre hjerneslag 64

65 65 Ablasjon ( brenning )

66 Oppsummerende kommentarer Vanligste årsak til urolig hjerterytme er ufarlige ekstraslag. For de fleste er dette lite plagsomt; for noen er det veldig plagsomt. Det finnes flere forskjellige hjerterytmeforstyrrelser. Det er mange gode behandlingsmuligheter medisiner og ablasjon ( brenning ). Hjerterytmeforstyrrelser er som regel ikke farlige, men for noen er blodfortynning viktig for å hindre hjerneslag. Uoppdaget atrieflimmer og atrieflutter kan føre til hjerneslag slik at pasienter med episodevis urolig hjerte som varer mer enn 1 minutt, bør utredes av lege. 66

67 Kan langvarig trening gi hjerteflimmer? Marius Myrstad Lege og stipendiat Medisinsk avdeling 67

68 Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) Rask uorganisert rytme i forkammerne Anfallsvis eller vedvarende

69 69 Konsekvenser av hjerteflimmer

70 70

71 Birkebeinere trener seg hjertesyke Jon Almaas gikk årets Birkebeinerritt. Foto: Simen Sveen /NRK Hard trening gjennom flere år og deltakelse i tøffe skirenn kan skade hjertet. Det viser ny norsk forskning. Jon Almaas går selv, og synes det er dumt at noen vil sverte Birken. 71

72 Viktige risikofaktorer Andre hjertesykdommer Høyt blodtrykk Overvekt Diabetes (sukkersyke) Alder 72

73 74 Hjertets aldring

74 75 Årsaker til hjerteflimmer

75 Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver aktivitet som medfører energiforbruk utover forbruk i hvile Utholdenhetstrening Regelmessig, repetert, strukturert aktivitet med mål om bedre utholdenhet 76

76 Trening og fysisk aktivitet Senker blodtrykket Reduserer vekta Bedrer blodsukkerregulering Forebygger hjerteinfarkt 77

77 Fysisk aktivitet og trening Lavere puls ved samme belastning Bedret blod- og surstofftilførsel til hjertemuskel Bedret fylning av hjertekamre Større slagvolum ved belastning 78

78 Risikofaktorer for hjerteflimmer Birkebeinere Jevnaldrende Koronar hjertesykdom 3% 24% Høyt blodtrykk 15% 39% Høyt kolesterol 14% 33% Røyking 1% 15% Fra Birkebeiner aldringsstudien 79

79 80 Fysisk aktivitet og hjerteflimmer

80 Atrieflimmer blant Birkebeinere Studie Alder Atrieflimmer Kontroll #1 (Grimsmo) % - #2 (Myrstad) % 11.6% #3 (Myrstad) % 10.3% 81

81 82 Trening og hjerteflimmer

82 Foreløpig konklusjon Fysisk aktivitet og moderat trening reduserer risikoen for hjerteflimmer Mye trening gjennom mange år ser ut til å kunne øke risikoen for hjerteflimmer blant menn 83

83 84 «Fritt etter» Thelle DS & Løchen ML, Kaotiske hjerter, 2010

84 85 Årsaker?

85 86 Påvirkning av ledningssystemet

86 Oppsummering Langvarig trening ser ut til å øke risikoen for hjerteflimmer hos noen av de mest aktive Fysisk aktivitet og trening reduserer risikoen for hjertesykdom og andre sykdommer Det er ikke grunn til å slutte å trene på grunn av frykt for hjerteflimmer 87

87 88

88 89 Takk for oppmerksomheten

89 Takk for i dag Velkommen tilbake Dato Tema 11. Mai Typisk vestkantungdom Om psykiske utfordringer blant unge i vestlige bydeler 14. September Langt bedre liv for mennesker med revmatiske sykdommer Hva er de viktigste fremskrittene? Oktober November Energityvene Hvordan leve med depresjon og utmattelse Dement eller bare litt glemsk? 90

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Har du hjerteflimmer?

Har du hjerteflimmer? Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To

Detaljer

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Atrieflimmer / forkammerflimmer

Atrieflimmer / forkammerflimmer / forkammerflimmer Høyspesialisert behandling ved Oslo Universitetssykehus Hele presentasjonen Innledning Anatomi / elektrofysiologi Flimmer / utløsende mekanismer EKG og atrieflimmer Symptomer / komplikasjoner

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer

Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer 210317 Hjertesviktepidemiologi Europeiske prevalensdata 0,4-2% av

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene

Detaljer

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand 01.02.2018 Hjertefunksjon Pumper oksygen og næringsrikt blod ut til kroppen Hjertesvikt

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter

Detaljer

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Strategier ved polyfarmasi i sykehus Strategier ved polyfarmasi i sykehus Torgeir Bruun Wyller Geriatrisk avdeling TBW2005 Kvinne, 79 år, pneumoni, flere fall Hjertesvikt Atrieflimmer Angina pectoris KOLS Diabetes mellitus Osteoporose Gonartrose

Detaljer

Å leve med PACEMAKER

Å leve med PACEMAKER Å leve med PACEMAKER Pacemaker Pasientinformasjon Denne informasjonen handler om pacemakerbehandling og hvordan den kan opprettholde en av de viktigste funksjonene i kroppen, en tilstrekkelig hjerterytme.

Detaljer

Geriatrisk farmakoterapi

Geriatrisk farmakoterapi Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina

Detaljer

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer

Detaljer

Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer INNHOLD Velkommen... 3 Hva er atrieflimmer...4 Behandlingsmetode for atrieflimmer... 4 Forberedelser med målinger...5 Dagen

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

20.09.2013. Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging

20.09.2013. Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging Basiskurs i hjerterehabilitering 18.09.13 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING. radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING. radiofrekvensablasjon av atrieflimmer VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING radiofrekvensablasjon av atrieflimmer INNHOLD Viktig informasjon før innleggelse... 4 Behandlingsmetode for atrieflimmer... 5 Hva er atrieflimmer... 5 Dagen du ankommer...

Detaljer

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Hjertesvikt. LHL - et bedre liv. lhl.no. LHLs visjon er livsglede, meningsfylt liv og solidaritet. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Hjertesvikt. LHL - et bedre liv. lhl.no. LHLs visjon er livsglede, meningsfylt liv og solidaritet. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL - et bedre liv Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er interesseorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Med 55 000 medlemmer i 300 lokallag er LHL landets ledende pasientorganisasjon.

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) EKG i allmennpraksis JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) HVA TRENGER VI EKG TIL (i allmennpraksis)? Utredning av høyt blodtrykk/økt risiko for hjerte-kar sykdom

Detaljer

Pasientinformasjon ABLASJON AV ATRIEFLIMMER

Pasientinformasjon ABLASJON AV ATRIEFLIMMER Pasientinformasjon ABLASJON AV ATRIEFLIMMER INNHOLD Hva er atrieflimmer 4 Ablasjonsbehandling 6 Risiko og komplikasjoner 7 Forberedelser til ablasjon 8 Før behandling 10 Etter behandling 12 Dette må du

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell

Detaljer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det?

Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det? Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, En medisinliste Geriatrisk avdeling Diktert av lege i innkomstjournal epikrise ny innkomst

Detaljer

Hjertesvikt behandling. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

Hjertesvikt behandling. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand Hjertesvikt behandling Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand Agenda Behandlingsprinsipper ved hjertesvikt Medikamentell hjertesviktbehandling Hjertesvikt-pacemaker og hjertestarter

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer. Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer. MSc kardiologisk sykepleie, Hilde Kristin Korbøl, SI Kongsvinger Bakgrunn for

Detaljer

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter

Detaljer

Koronar hjertesykdom

Koronar hjertesykdom Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig

Detaljer