FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier

Transkript

1 RESPIRASJONSSVIKT/KOLS FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier

2 Disposisjon Respirasjonssvikt type 1 og 2 Kols: Generelt, diagnose, symptomer/funn, behandling, akutt forverring, observasjoner/tiltak Oppsummering 2

3 Respirasjonssvikt - Type 1 Hypoksisk respirasjonssvikt Årsak: Svikt i O 2 -opptaket fra alveolene til lungekapillærene Ses ved: Luftveisobstruksjon som ved kols og astma Emfysem Pneumoni Lungeødem Store lungeembolier Akutt lungesviktsyndrom (ARDS) 3 Figur:

4 Respirasjonssvikt - Type 2 Hyperkapnisk respirasjonssvikt Årsak: Redusert utlufting av CO 2 fra alveolene Sees ved: Svikt i respirasjonsreguleringen, f.eks. rus, legemidler Figur: Svikt i respirasjonsmusklene pga. nedsatte nevromotoriske impulser, f.eks. ALS, MS Svikt i respirasjonsmusklene + endring av lungevolum pga. utmattelse, f.eks. astma, kols, ARDS 4

5 Kols - Definisjon Irreversibel, progredierende nedsatt lungefunksjon pga. luftstrømsobstruksjon Kronisk betennelsesreaksjon som skader bronkiene (bronkitt) og vevet i lungene (alveoler emfysem) Samlebetegnelse på: - Kronisk obstruktiv bronkitt - Emfysem - (Kronisk bronkitt) Figur: 5

6 Forekomst nordmenn antas å ha kols >2000 dør av kols årlig Forekomsten øker med økende alder Ca. like mange kvinner som menn udiagnostisert kols sykepleien 6

7 Prognose Høy mortalitet under innleggelse med akutt forverring og høy risiko for reinnleggelse Pasienter med kols GOLD 2-3 har en mortalitetsrate på 30% etter 1 år og 95% etter 10 år Pas. dør av komplikasjoner som f.eks. akutt lungesvikt, pneumoni og lungeemboli risiko for hjerte- og karsykdom og lungekreft 7

8 Årsaker Hyppigst: Røyking Luftforurensing relatert til arbeidsmiljø Hyppige nedre luftveisinfeksjoner og astma i barnealder Arvelige faktorer, inkl. Alfa-1-antitrypsinmangel 8

9 Diagnose Kols bør vurderes hos personer med aktuelle symptomer og tegn: Langvarig hoste, med eller uten oppspytt Tung pust ved anstrengelse Gjentatte «bronkitter» ved luftveisinfeksjoner Bekreftes med spirometri 9

10 Diagnose Undersøkelser 1 Lungefunksjonsundersøkelse: Spirometri bl.a. måle FEV1 By Jmarchn - Own work, CC BY-SA 3.0, By Mikael Häggström - Own work Made in Inkscape, Public Domain, 10

11 Diagnose Undersøkelser 2 Blodtrykk og puls Respirasjonsfrekvens og SpO 2 Temperatur EKG Blodprøver Høyde, vekt, kroppsmasseindeks (KMI) Røntgen (evt. CT) thorax 11

12 Dyspnégradering ved kols Grad BMRC dyspné-gradering 0 Jeg blir tungpusten bare når jeg trener hardt. 1 Jeg får åndenød når jeg skynder meg på flat mark eller i slak motbakke. 2 Jeg er tregere enn de fleste på min alder på flat mark, eller jeg må stoppe på grunn av tung pust når jeg går i mitt eget tempo på flat mark. 3 Jeg må stoppe for å få igjen pusten etter 100 meters gange, eller etter noen få minutter i mitt eget tempo på flat mark. 4 Jeg er så tungpusten at jeg ikke kommer meg ut av huset, eller blir tungpusten ved på- og avkledning.

13 Diagnose Klassifisering GOLD 1: Mild kols, FEV1 80% av forventet vanligvis, men ikke alltid, kronisk hoste og slim fra lungene GOLD 2: Moderat kols, 50% FEV1 < 80% av forventet som regel, men ikke alltid, plaget av kronisk hoste og/eller slim GOLD 3: Alvorlig kols, 30% FEV1 < 50% av forventet akutte forverringer - har innvirkning på livskvalitet og prognose GOLD 4: Svært alvorlig kols, FEV1 < 30% av forventet betydelig redusert livskvalitet, forverring av tilstand kan være livstruende 13

14 Symptomer og objektive funn 1 Hoste og økt slimproduksjon Dyspné Piping i brystet Redusert fysisk yteevne Gjentatte luftveisinfeksjoner Redusert nattesøvn Reagerer på vær og sterke lukter Dehydrering Overvekt (mild-moderat kols) Underernæring og vekttap Angst, depresjon 14

15 Symptomer og objektive funn 2 Tønneformet thorax Sitter ofte foroverbøyd Leppepusting Takykardi og takypné Cyanose 15

16 Behandling - Mål Lindre pasientens symptomer, øke funksjonsnivået og redusere risikoen for akutte forverringer 16

17 Behandling Stabil fase 1 Røykeavvenning viktigste intervensjon! Reduksjon av luftforurensning, spesielt passiv tobakksrøyking Oppmuntre til fysisk aktivitet/regelmessig trening Pasientopplæring Tverrfaglig rehabilitering Vaksinasjon: Pneumokokk og influensa 17

18 Behandling Stabil fase 2 Opplæring i: Avspenningsøvelser/hvilestillinger Pusteøvelser/teknikk, f.eks. dype inspirasjoner, leppepustteknikk Sekretmobiliserende tiltak, f.eks. PEP-fløyte 18

19 Behandling Stabil fase 3 God ernæring Oksygenbehandling i hjemmet (NB! Kan tåle lite O 2 ) Administrere medikamenter etter forordning fra lege OBS! Infeksjonsutvikling Kontakt lege 19

20 Behandling Medikamentell 1 Bronkodilatatorer: Utvider luftveiene Forbedrer lungefunksjon og dyspné Korttidsvirkende: F.eks. Ventoline, Atrovent. Virker etter få min., varer 4-6 t Langtidsvirkende: F.eks. Oxis, Spiriva. Virker ila min., varer t Teofyllin: Svakere effekt. Stor fare for overdosering. Lite brukt for tiden 20

21 Behandling Medikamentell 2 Inhalasjonsglukokortikoider: Antiinflammatorisk, gjør luftveiene mindre ømfintlig og reduserer akutt luftstrømsobstruksjon F.eks.: Pulmicort, Flutide. Virker tidligst etter 2-4 t, maks effekt etter 4-6 uker Kombinasjon av langtidsvirkende bronkodilatatorer og inhal.glukokortikoider 21

22 Behandling - Tilpasset sykdomsstadium Sykdomsstadium Behandling 1. Mild kols 2. Moderat kols 3. Alvorlig kols Unngå risikofaktorer, herunder slutte å røyke. Årlig influensavaksine. Korttidsvirkende bronkodilaterende midler ved behov. Som ved 1. I tillegg langtidsvirkende bronkodilaterende midler hvis pas har plager. Nytte av rehabiliteringsopphold. Som ved 2. I tillegg inhalasjon med glukokortikoider ved gjentatte eksaserbasjoner. Evt. pneumokokkvaksine (hvis FEV1<40% av normalt). 4. Svært alvorlig kols Som ved 3. Langtids oksygenbehandling ved kronisk respirasjonssvikt (pas må være røykfri). Evt. kirurgi/lungetransplantasjon. Tilpasset etter tabell 4.7 i Klinisk sykepleie, 5. utgave, Gyldendal, kap. 4, s. 136.

23 Behandling - Medikamentell 3 Slimløsende Mucomyst og Bronkyl. Virker etter få min, varer i 1,5 t. Fysiologisk saltvann Hypertont saltvann 23

24 Behandling - Inhalasjonsteknikk NB! Viktig med riktig inhalasjonsteknikk! 24

25 Akutt forverring Eksaserbasjon: Plutselig forverring av pasientens tilstand utover vanlig dag til dagvariasjon, og som krever en endring av den faste behandlingen. Karakterisert ved akutt forverring av dyspné, hoste og/eller ekspektorat Hyppigste årsak: Infeksjon i de nedre luftveier 25

26 Symptomer/funn ved akutt forverring 1 Økt dyspné og tachypné Økt ekspiratorisk pipelyd og bruk av respiratoriske hjelpemuskler Mer hoste og ekspektorat Endret konsistens/farge på ekspektorat Redusert allmenntilstand Feber shutterstock 26

27 Symptomer/funn ved akutt forverring 2 Auskultasjon: Kan være lite fremmedlyder og svake respirasjonslyder (silent lung) Uro og angst Hos gamle kan akutt funksjonssvikt ofte være det mest utpregete symptomet ved kols eksaserbasjon, spesielt i starten! 27

28 Alvorlig tilstand Viktig med tett samarbeid mellom helsepersonell og lege Pasientens tilstand kan endres raskt! Grundige fortløpende observasjoner er helt sentralt 28

29 Observasjoner 1 Respiratorisk - kartlegge: Grad av dyspné Respirasjonsfrekvens og -lyder Respirasjonsbevegelser og -mønster Hostekraft og ekspektorat Bruk av hjelpemuskler Leppepusting SpO 2 29

30 Observasjoner 2 Sirkulatorisk - kartlegge: Hud Blodtrykk Puls Temperatur Bevissthet (Angst) 30

31 Tiltak 1 Sengeleie: Høyt ryggleie (Fowlers leie) Sideleie med hevet overkropp God stilling i stol Sitte fremoverbøyd med god støtte for overkroppen Hyppig endring av leie/stilling Opptre rolig, formidle trygghet! 31

32 Tiltak 2 Administrer forordnete medikament og oksygenbehandling Effektive pusteøvelser Løse klær Frisk luft, vifte? Massere ryggen rolig Kald klut på pannen 32

33 Tiltak 3 - Slimmobilisering Høyt thoraxleie/sideleie Oppmuntre til fysisk aktivitet Rikelig med drikke Inhalasjoner (legemiddel eller saltvann) Slimløsende medikament Evt. smertestillende Fysioterapi (pust- og avslappingsteknikker), PEP-fløyte 33

34 Akutt forverring - Behandling 1. Optimaliser dose av bronkodilaterende medikament 2. Perorale steroider 3. Ved ledsagende purulent oppspytt indikasjon for antibiotika 4. Sykehusinnleggelse? Aktuelt med maskeventilasjon eller respiratorbehandling? 34

35 Oppsummering - Kols Irreversibel, progredierende nedsatt lungefunksjon pga. luftstrømsobstruksjon nordmenn antas å ha kols. Store mørketall Typiske symptom: Hoste, økt slimproduksjon, dyspné Behandlingen tilpasses sykdomsstadiet, samt stabil fase vs. akutt forverring Akutt forverring er en alvorlig tilstand: Krever grundige fortløpende observasjoner og rask igangsetting av medikamentelle og ikke medikamentelle tiltak Hos gamle kan akutt funksjonssvikt være det mest utpregete symptomet på eksaserbasjon 35

36 Slutt 36

37 Referanser Bruun Wyller, T. (2018). Geriatri En medisinsk lærebok (2.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Engtrø, E., Piepenstock Nore, S., Kittang, B. R., & Krüger, K. (2018). Metodebok for sykehjemsleger. (B. R. Kittang, Ed.) (2.). Bergen Kommune. Hentet fra Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (2019). Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 30. januar 2019 fra Guldbrandsen, T., & Stubberud, D.-G. (Eds.). (2015). Intensivsykepleie (3.). Cappelen Damm AS. Helsedirektoratet. (2012). Kols - Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av personer med kols. Hentet fra Johansen, I. H., Blinkenberg, J., Arentz-Hansen, C., & Moen, K. (Eds.). (2018). Legevakthåndboken (6.). Gyldendal Akademisk. Hentet fra Kaasa, S. Loge, J. H. (Ed.). (2016). Palliasjon - Nordisk lærebok (3.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Nielsen, S. K., & Lange, P. (2017). Ikke alle KOL-eksacerbationer skal behandles med antibiotika. Ugeskrift for Laeger, 2 5. Stubberud, D.-G., Grønseth, R., & Almås, H. (Eds.). (2016). Klinisk sykepleie 1 (5.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. 37