ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019"

Transkript

1 ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! ABCDE Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 NEWS ISBAR Bård Søilen Fagkonsulent / Intensivsykepleier 1

2 Akuttmedisinen har lært av luftfarten viktige faktorer for å unngå feil! CRM: Crew Resource Management Ha overblikk og situasjonsforståelse Prioritere oppgavene planmessig Fordele oppgavene Ledelse og team-koordinering God og sikker kommunikasjon Mobilisering av tilgjengelige ressurser 2

3 Disposisjon ABCDE systematiske observasjoner/målinger NEWS Hva er NEWS og hvordan brukes dette i vurdering av pasienttilstand? ISBAR kommunikasjon i akutte og uoversiktlige situasjoner commons.wikipedia.org 3

4 ABCDE Hvorfor? Akutte situasjoner er ofte uoversiktlige og komplekse Akutte situasjoner oppstår brått, er avgrenset i tid og ofte dramatiske De fleste er ikke trente i håndtering av disse situasjonene I akuttmedisin er det nødvendig med en rask og systematisk undersøkelse av pasienten for å avdekke livstruende tilstander og svikt i vitale funksjoner Verdighetsenteret Viktig å få raskt overblikk over pasienten 4

5 ABCDE Redskap for å innhente nødvendig informasjon om vitale funksjoner og dermed kunne prioritere tiltak Bilder: wikipedia.org

6 Det er avgjørende for helsepersonell i akuttsituasjoner å ivareta ABCDE prinsippene ved å se, lytte og kjenne og sette i verk tiltak A Airway: Vurder luftveier B Breathing: Vurder respiratorisk status C Circulation: Vurder sirkulatorisk status D Disability: Vurdere nevrologisk status E Expose: Inspeksjon av pasienten og vurdering av omgivelser. Topp til tå undersøkelse Ved truet A, B eller C må tiltak settes i verk umiddelbart!

7 AIRWAYS se, lytt, kjenn Sikre frie luftveier! Vurder pasientens luftveier: Er luftveien åpen? fremmedlegeme? (løse tenner, oppkast, blod, matrester), hevelse/ødem? skader? Aspirasjonsfare Kjevegrep/svelgtube hos pasienter med nedsatt bevissthet/bevisstløse! NB! Ved nedsatt bevissthet kan det at tungen faller bakover være nok til å stanse respirasjonen og kjevegrep være nok til å starte den igjen! Stabilt sideleie dersom bevisstløs og normal respirasjon i 1 minutt Kontinuerlig revurdering av luftveier! commons.wikipedia.org 7

8 BREATHING se, lytt, kjenn, mål Tell respirasjonsfrekvens Vurder dybde : dyp/overfladisk Respirasjonsmønster: Sidelikhet? Paradoksal bevegelse? Cheyne Stokes respirasjon? Kussmauls respirasjon? Respirasjonslyder: Silent lung? Surkling? Knatring? Obstruktivitet? Vurder behov for oksygenbehandling, inhalasjon eller assistert ventilasjon Cyanose: perifer/sentral Mål SpO 2 Kontinuerlig revurdering av respirasjonen! commons.wikipedia.org 8

9 CIRCULATION se, kjenn, mål Vurder puls: frekvens?, kraftig/bløt?, regelmessig?, radialis/carotis? Ta BT Vurder hudstatus: kald? klam? Kaldsvett? Vurder perfusjon/kappilærfyllning perifert og sentralt Blødning: indre?/ytre? Intravenøs tilgang: vurder behovet for intravenøs væsketilførsel eller antibiotika EKG Blodprøver? Temperatur Diurese Kontinuerlig revurdering av sirkulasjonen! 9

10 DISABILITY se, lytt, kjenn Vurder nevrologisk Krampebehandling? Pupillreaksjon/størrelse Aktuelle metoder for vurdering: GCS, AVPU: GCS Glasgow Coma Scale AVPU A Alert (våken) V Verbal (reagerer på tiltale) P Pain (reagerer på smertestimuli) U Unresponsive (Reagerer ikke på stimuli) commons.wikipedia.org HUSK ALLTID BLODSUKKER VED ENDRET BEVISSTHET! Kontinuerlig revurdering av bevissthetsnivå! 10

11 EXPOSURE/ENVIRONMENT Topp til tå undersøkelse av pasienten Utslett? Endringer i hud? Hematomer? Kuttskader? Bruddskader? Infeksjonstegn? Hva har skjedd? Vurder omgivelser Skade? Fall? Tablettrester/esker? Hindre nedkjøling/oppvarming Trykkavlastning/leiring Lavt blodsukker? hjerneslag? hjerteinfarkt? eller falltendens? commons.wikipedia.org 11

12 NEWS tabell brukes for å vurdere vitale funksjoner og alvorlighetsgrad av funn Råd om hensiktsmessig håndtering av pasient

13 NEWS SCORE viktig å vite! Målinger må utføres korrekt Parametere må måles og dokumenteres minst to ganger daglig pasientsikkerhetsprogrammet.no NEWS erstatter ikke klinisk vurdering og skjønn hudfarge, klamhet, kvalme og smerte er ikke med Bruker må ha tilstrekkelig kunnskap i fysiologi og sykdomslære Alle punkter i skjema må vurderes pasientsikkerhetsprogrammet.no 13

14

15

16 OG SÅ.LITT OM KOMMUNIKASJON

17 Kommunikasjon God kommunikasjon sikrer at alle har samme situasjonsforståelse, plasserer ansvar og forebygger misforståelser Kommuniser tydelig Se på/ta på den du snakker til Bruk gjerne navn Snakk høyt og tydelig, men ikke rop eller kjeft Bekreft at du har mottatt beskjed «closed loop» «Kan du ta BT?...Jeg tar BT!

18 Vær din rolle bevisst..til EN VISS GRAD Det er lov å sette spørsmålstegn ved avgjørelser selv eksperter gjør feil!

19 ISBAR kommunikasjonsverktøy Strukturert kommunikasjon ISBAR er en modell for kommunikasjon mellom helsepersonell i et behandlingsteam Bidrar til tydelig kommunikasjon mellom faggrupper om pasientens tilstand Kommunikasjonsmetoden gjør det lettere for leger å prioritere hvilke pasienter som trenger tilsyn Leger kan enklere beslutte tiltak som kan forbedre pasientens tilstand, eller eventuelt overflytting til høyere nivå

20 ISBAR Identitet kort om hvem du er, hvor du ringer fra og hvilken pasient du ringer om Situasjon Hvorfor ringer du? Hva er situasjonen her og nå. Dersom FAST symptomer bør de legges frem nå Bakgrunn Innleggelsesdiagnose og kort sammendrag av forløp/hendelse Aktuell tilstand og funn parametere (målbare) og klinikk (klam?/kvalm?/smerter?) Råd Hva vil du ha hjelp til og hva er din vurdering av situasjonen pasientsikkerhetsprogrammet.no 20

21 Hvorfor ISBAR Vår fremstilling av informasjon til mottager er ofte formet av vår forståelse av situasjonen Dersom man først presenterer sin egen «diagnose» og hva man selv mener er situasjonen blir det vanskelig for mottager (lege, AMK, sykehus) å danne seg sitt eget bilde av hva som bør gjøres Derfor bør situasjonen beskrives objektivt og objektive data legges frem før vår egen tolkning av situasjonen 21

22 KOMMUNIKASJON ER VIKTIG I AKUTTMEDISIN SNAKKER VI SAMME SPRÅK? FORSTÅ OG GJØR DEG FORSTÅTT! 22

23 Kilder: Pasientsikkerhetsprogrammet 24/7: Gulbrandsen, T., Stubberud, D.G. (2015) Intensivsykepleie. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Legevaktshåndboken Film: Bilder: Verdighetsenteret

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte

Detaljer

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE

Detaljer

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om

Detaljer

Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser.

Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser. Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse Sirkulasjon med praktiske øvelser Lunsj Respirasjon med praktiske øvelser Abdomen med praktiske øvelser

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Akutte sykdomssymptomer

Akutte sykdomssymptomer Akutte sykdomssymptomer Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Annika Kragh Ekstam MD, PhD, geriater 2019-03-26 Tidlig oppdagelse av forverret tilstand - i hjemmetjeneste og sykehjem 3 Tidlig oppdagelse

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Satsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet

Satsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet Satsing på økt observasjonskompetanse i kommunene Foto: pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten

Detaljer

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor Ellen Larsen Intensivsykepleier Kirsten R. Byermoen Høgskolelektor 1 Internasjonalt perspektiv Integrert i

Detaljer

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Det forholder seg med dette som det gjør med tvinsoten, i begynnelsen av sykdomen

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Alfa og O 2 mega i akuttmedisinen. Harald Lystad og Ståle Onsgård Sagabråten

Alfa og O 2 mega i akuttmedisinen. Harald Lystad og Ståle Onsgård Sagabråten Alfa og O 2 mega i akuttmedisinen Harald Lystad og Ståle Onsgård Sagabråten Klar for sporskifte? Fra vanlig allmennmedisinsk tenkning (anamnese, funn, diagnose og behandling) og holdning (vent-ogse) Til

Detaljer

Koronar hjertesykdom

Koronar hjertesykdom Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

Akuttmedisin på skadested

Akuttmedisin på skadested Akuttmedisin på skadested Johan Pillgram-Larsen Forsvarets overlege i kirurgi (P) Seksjonsoverlege (P) Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål Torsdag 15. mars 2018 kl. 20:00 21:15 Auditoriet, Lærings og mestringssenteret

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

SATS Norge 4.0 praktisk guide for legevakt, ambulanse og akuttmottak

SATS Norge 4.0 praktisk guide for legevakt, ambulanse og akuttmottak 2019 SATS Norge 4.0 praktisk guide for legevakt, ambulanse og akuttmottak SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy INTRODUKSJON Dette er en kort, praktisk guide til deg

Detaljer

TRAUMEPASIENTEN SKADE PÅ TO ELLER FLERE ORGANSYSTEMER

TRAUMEPASIENTEN SKADE PÅ TO ELLER FLERE ORGANSYSTEMER TRAUMEPASIENTEN SKADE PÅ TO ELLER FLERE ORGANSYSTEMER UTSATT FOR HØYENERGI DEFORMERT BILKUPE (DØRER SITTER FAST) PERSON KASTET UT AV BIL PERSON DREPT I SAMME KJØRETØY FASTKLEMT PERSON FALL OVER 5 METER

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 07.08.2017 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 1. juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 1. juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 1. juni 2018 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon

Detaljer

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 12. februar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

Eksamen. 23. mai AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 23. mai AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23. mai 2017 AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon

Detaljer

Eksamen. 29. mai AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 29. mai AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29. mai 2017 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Akuttmedisin for allmennleger

Akuttmedisin for allmennleger Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre

Detaljer

Noen betraktninger. Og tips

Noen betraktninger. Og tips Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard

Detaljer

Styresak Status ProAct og PedSafe

Styresak Status ProAct og PedSafe Direktøren Styresak 108-2015 Status ProAct og PedSafe Saksbehandler: Benedikte Dyrhaug Stoknes Saksnr.: 2010/1702 Dato: 30.10.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Bakgrunn Nordlandssykehusets

Detaljer

Læringsmål: Kva er «Simulering»? Kjenne på meistringslyst Kvifor simulerer vi. Roald Skår SimArena 26. november 2018

Læringsmål: Kva er «Simulering»? Kjenne på meistringslyst Kvifor simulerer vi. Roald Skår SimArena 26. november 2018 Læringsmål: Kva er «Simulering»? Kjenne på meistringslyst Kvifor simulerer vi Roald Skår SimArena 26. november 2018 Rikke Nilsen 1877 Sykepleie er: Praktisk håndverk Omsorg 3 Læreplanen for helsearbeiderfaget:

Detaljer

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01.juni 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 04.06.2019 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer

Detaljer

Stasjon 7. Informasjon til studenten

Stasjon 7. Informasjon til studenten Informasjon til studenten Du er i distriktsturnus og har med deg en legekoffert i bilen. Du ser en bil som er påkjørt av en annen bil mot venstre side der førersetet er. Noen har trukket sjåføren ut på

Detaljer

Grunnkurs i førstehjelp

Grunnkurs i førstehjelp Grunnkurs i førstehjelp 1 Struktur på dagens undervisning Førstehjelpskjeden - Medisinsk nødtelefon 1-1-3 Undersøkelse og vurdering - uavklart situasjon Hjerte lunge- redning (HLR) Fremmedlegeme i halsen

Detaljer

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Bjarkøymodellen Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Bjarkøy kommune, Troms Ivar Aaraas, prof. UiT

Detaljer

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og

Detaljer

Erfaringer med RETTS prehospitalt

Erfaringer med RETTS prehospitalt 1 Erfaringer med RETTS prehospitalt Jon E Steen-Hansen klinikkoverlege Mål med innføring av RETTS i ambulansetjenesten Kvalitativt bedre pasientomsorg Mer systematikk i pasientundersøkelse og dokumentasjon

Detaljer

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnose, behandling Observasjon, oppfølgning Forløp, prognose Oppsummering Generelt

Detaljer

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell

Detaljer

Enkle prinsipper i moderne traumebehandling. Vurdering av traume- Tenk energi. Systematisk tilnærmig på skadested

Enkle prinsipper i moderne traumebehandling. Vurdering av traume- Tenk energi. Systematisk tilnærmig på skadested Enkle prinsipper i moderne traumebehandling Kristian Lexow Overlege Prehospital seksjon Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus - Vurdering av traume- Tenk energi Fall fra høyde (>3-6 m) Industriulykke

Detaljer

Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin

Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk seksjon KSK, Haukeland Universitetssykehus Høgskolen Betanien Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk teamtrening

Detaljer

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, prosjektleder USHT Rogaland hentet fra USHT Aust Agder ved Anne Lyngroth Bakgrunn

Detaljer

Evaluering av undervisningsopplegg FFR Respirasjon 25.02 før undervisningen:

Evaluering av undervisningsopplegg FFR Respirasjon 25.02 før undervisningen: Evaluering av undervisningsopplegg FFR Respirasjon 25.02 før respirasjonssystemet gjennom nettbasert læring og pensum i forkant av denne I hvilken grad er kunnskaper i anatomi, fysiologi og patofysiologi

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderingsog prioriteringsverktøy

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderingsog prioriteringsverktøy SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderingsog prioriteringsverktøy Agenda Bakgrunn Triage SATS Norge Hva er SATS Norge? Hvem bruker SATS Norge? Hvordan bruke SATS Norge? Dokumentasjon Case-oppgaver

Detaljer

Anfallsobservasjon og praktiske råd

Anfallsobservasjon og praktiske råd Anfallsobservasjon og praktiske råd Avdeling for kompleks epilepsi SSE v/ fagsykepleier Vibeke Snarset 2018 Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Anfallsobservasjon og praktiske råd. SSE, 13. sept. 2019, Iren K. Larsen

Anfallsobservasjon og praktiske råd. SSE, 13. sept. 2019, Iren K. Larsen Anfallsobservasjon og praktiske råd Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon Hvorfor? Hvordan? For hvem? Hvem har ansvaret? SSE, Avdeling 13. sept.

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Eksamen AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid

Eksamen AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 15.11.2017 AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale f)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Logo XX kommune. Delavtale f)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Logo XX kommune Delavtale f)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Gjeldende fra 01.07.2012 1. Parter Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Kristian Lexow, overlege Spesialist i anestesiologi Undervisningsavdelingen Stavanger Universitetssjukehus

Kristian Lexow, overlege Spesialist i anestesiologi Undervisningsavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Kristian Lexow, overlege Spesialist i anestesiologi Undervisningsavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Tenk enkelt! Primærundersøkelse (ABCDE) ca 1 min. Skal avdekke svikt i vitale funksjoner som krever

Detaljer

Traumepasienten. Legevaktkonferansen 2008. Dampsaga Kulturhus, Steinkjer. Johan-Arnt Hegvik

Traumepasienten. Legevaktkonferansen 2008. Dampsaga Kulturhus, Steinkjer. Johan-Arnt Hegvik QuickTime og en -dekomprimerer kreves for å se dette bildet. 1 Traumepasienten Legevaktkonferansen 2008 Dampsaga Kulturhus, Steinkjer 2 Agenda Traumepasienten Håndtering i felten Utfordringer Prosedyrer/ferdigheter

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten

I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, USHT Rogaland USHT Rogaland 1 Hvorfor den sårbare gamle pasienten? Nils Nilsen Hjemmeboende,

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig

Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig 1 S 104 -teamet Tiltakene vi har testet ut: Stig Müller- Eier av prosjekt Solfrid Nadden- Prosjektleder Karina Egge- Co- prosjektleder Eilen Smaadal- Måleansvarlig Madeleine Enersen Måleansvarlig Vegard

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

RASK Vestfold. RASK Vestfold

RASK Vestfold. RASK Vestfold Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 23.11.2017 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Eksamen AMB2003 Ambulanseoperative emne/ambulanseoperative emner. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid

Eksamen AMB2003 Ambulanseoperative emne/ambulanseoperative emner. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 24.11.2017 AMB2003 Ambulanseoperative emne/ambulanseoperative emner Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel

Detaljer

Eksamen. 24. november AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 24. november AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 24. november 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga 4 timer.

Detaljer

15.05.2014. Tverrfaglig møte i førstehjelp. Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie. Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest

15.05.2014. Tverrfaglig møte i førstehjelp. Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie. Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest Tverrfaglig møte i førstehjelp Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest Universitetslektor Maud Barstad Kunnskaper og ferdigheter i førstehjelp

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS

Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS Innhold 1.0 Hensikt... 3 1.1 Bakgrunn for en nasjonal retningslinje... 3 1.2 Omfang... 3 2. 0 Arbeidsbeskrivelse... 3 2.1.0 Ansvar nasjonalt... 3 2.1.1

Detaljer

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude Kapnografi Av Eirik Illguth og Ola Grude Begrepsavklaring ETCO2 PaCO2 Kapnografi Kapnometri Kapnogram Kolorimetrisk kapnometri Inndeling Invasiv vs. Non-invasiv Mainstream vs. Sidestream Fysiologi Dødrom=

Detaljer

Årshjul førstehjelpstrening

Årshjul førstehjelpstrening Årshjul førstehjelpstrening Uke Modul 1-6 7-12 13-18 19-24 25-30 31-36 37-42 43-48 49-52 1. Beredskap / organisering x 2. Luftveier og pustefunksjon x 3. Hjerte-/ lungeredning x 4. Sirkulasjonssvikt. Brudd

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU Mer om sepsis Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU www.sepsis.no Kan det være sepsis? Kan det være sepsis Stoppsepsis.no Ann Transl Med 2017; 5:56 Hospital

Detaljer

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,

Detaljer

Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten

Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, Anne Gjengedal Sunde og Torunn Strømme Dagens scenarie Briefing, hva og hvordan, Selve

Detaljer

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Luftveishåndtering Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Målsetting Kunne hovedtrekkene i regulering av respirasjonen Kunne identifisere ulike hovedtyper av luftveisproblem

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

KOMMUNE-BEST. Geir Jøran Sara ambulansefagarbeider. Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk traumebehandling. www.bestnet.no

KOMMUNE-BEST. Geir Jøran Sara ambulansefagarbeider. Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk traumebehandling. www.bestnet.no KOMMUNE-BEST Geir Jøran Sara ambulansefagarbeider Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk traumebehandling www.bestnet.no Mål for dagen: Presentere en treningsmodell som er god Oppfrisking av primærundersøkelsen

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger på legevakt

Rusmiddelforgiftninger på legevakt Rusmiddelforgiftninger på legevakt Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat! Avdeling for allmennmedisin! Universitetet i

Detaljer

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår?

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Tiltakskort 3-01 Brann HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Generelt: Du skal i utgangspunktet alltid handle i denne rekkefølgen: Varsle redde slukke. Du skal i utgangspunktet prioritere i denne rekkefølgen:

Detaljer

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

Enhetsleder Birte Aagedal Rafoss

Enhetsleder Birte Aagedal Rafoss Farsund ØHD Enhetsleder Birte Aagedal Rafoss Handlingsplan for kompetanse og rekruttering. Øke andel ansatte med høyskolekompetanse (spesielt sykepleierkompetanse) Økt andel fysioterapeuter og ergoterapeuter

Detaljer

1. Observer pasienten etter ABCDE prinsipper. Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder

1. Observer pasienten etter ABCDE prinsipper. Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder 1 Akershus universitetssykehus S104 - teamet Tiltakene vi har testet ut Stig Müller- Eier av prosjekt Solfrid Nadden- Prosjektleder Karina Egge- Co- prosjektleder Eilen Smaadal- Måleansvarlig Madeleine

Detaljer

Eksamen AMB2001 Grunnleggjande helsefag / Grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid

Eksamen AMB2001 Grunnleggjande helsefag / Grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 23.05.2019 AMB2001 Grunnleggjande helsefag / Grunnleggende helsefag Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

Nasjonal standard for triagering

Nasjonal standard for triagering SKADETRIAGE Nasjonal standard for triagering Masseskadetriage er et verktøy som skal sikre at man gjør best mulig for flest mulig ved hendelser der antallet pasienter overstiger de tilgjengelige behandlings-

Detaljer