Dyspne hos palliative pasienter
|
|
- Elling Ervik
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dyspne hos palliative pasienter
2 Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster, hjertefrekvens, surstoffmetning eller blodgassanalyse, kan være normalt og likevel har pas. dyspnoe.
3 Hviledyspne eller dyspne ved minimale anstrengelser er et dårlig prognostisk tegn Akutt oppstått dyspné kan være forårsaket av akutt respirasjonssvikt, en potensielt livstruende tilstand som krever umiddelbart tilsyn og vurdering av lege
4 Dyspnoe reduserer livskvaliteten. Pas. klarer mindre aktivitet, blir mindre mobil, som igjen kan føre til sosial isolasjon, osv. Pasienten sliter ofte med angst samtidig, en ond sirkel! Obs pårørende
5 Årsaker Direkte tumorrelatert pga. tumorinnvekst i alveoler, bronkier og pleura Komplikasjoner forbundet med grunnsykdommen ( pneumoni, lungeemboli, anemi, kakeksi, pleuravæske, ascites) Behandlingsrelatert Angst Andre tilstøtende sykdomer, f.eks Kols, hjertesvikt
6 Skal det utredes?
7 Undersøkelsene skal være målrettet Kartlegge respirasjonsmønster og frekvens
8 Supplerende undersøkelser Blodprøver med hemoglobin og infeksjonsstatus Pulsoksimeter-saturasjonsmåling i hvile og ved anstrengelse, med og uten oksygentilførsel Radiologisk undersøkelse (rtg thorax, CT thorax)
9 God ivaretakelse i et trygt medisinsk miljø er avgjørende for at pasienten klarer å mestre sine plager. Dette har også stor betydning for de pårørende.
10 Sykepleiertiltak Godt sengeleie Frisk luft Bruk av vifte, håndholdt el bordvifte Ro Trygghet
11 Behandling Kausal behandling bør tilstrebes der det er mulig. Følgende tilnærminger må vurderes: Tumorrettet behandling (kjemoterapi, strålebehandling) Pleuradrenasje Ascitestapping Blodtransfusjon Antibiotika Effektiv syreblokade ved refluksproblematikk
12 Behandling av symptomer Opioder Det er god dokumentasjon for effekt av systemisk opioidbehandling Opioider demper subjektivt besvær og senker oksygenbehovet
13 Morfin Midazolam
14 Hvis pas. er døende fokuseres det på symptomlindring. Med morfin og benzodiazepin kan man ofte stabilisere en ond sirkel av angst og dyspnoe. fører ikke til en økende respirasjonssvikt, ved riktig dosering Jennings AL, et al., v.o. Booth S, Moosavi SH, Higginson IJ. The etiology and management of intractable breathlessness in patients with advanced cancer; a systematic review of pharmalogical therapy. Nat Pract Oncol 2008; 5: 90
15 Oksygenbehandling Betraktes som et medikament som krever en klar indikasjon for bruk Hensikten med oksygenterapi er å motvirke dyspné som er direkte forårsaket av hypoksi. Hypoksi = utilstrekkelig eller nedsatt oksygenforsyning
16 En forutsetning for start av oksygenbehandling er derfor påvist hypoksi, dokumentert med saturasjonsmåling Og at det har dokumenterbar effekt
17 Effekten av oksygenterapi ved langtkommen kreftsykdom er dårlig dokumentert Pasientens bevegelsesfrihet reduseres Langvarig oksygenbruk kan gi lungeskader og redusert lungefunksjon Nytten av kontinuerlig oksygenterapi (>15 timer/døgn) er ikke dokumentert hos kreftpasienter og bør derfor unngås
18 Oksygentilførsel under aktivitet/anstrengelse kan forsøkes dersom aktivitetsnivået bedres vesentlig (> 10 % økt gangdistanse ved tilførsel av 2-3 l oksygen per min) Ved akutt respirasjonssvikt kan oksygentilførsel gi god symptomlindring. Behandlingen bør avsluttes så snart situasjonen er under kontroll.
19 Referanser Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Foredrag fra fagdag for ressurssykepleier innen palliasjon og kreftomsorg den , Anneus van Lessen, overlege SSHF med avd Flekkefjord Medisinsk ordbok, Kunnskapsforlaget 6. utgave.
Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune
Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune 1 Dyspnoe Def. Subjektiv opplevelse av pustebesvær hos pasienter med sykdom i lunger og/eller andre
DetaljerJeg er døende og får ikke puste Tiltak for å lindre dyspné
Jeg er døende og får ikke puste Tiltak for å lindre dyspné Lungesykepleier og LTMV-koordinator Anne Louise Kleiven Lungemedisinsk Avdeling anklei@ous-hf.no Agenda Hva er dyspné? Utredning Årsaker Behandling
DetaljerTungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?
Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig
DetaljerKOLS og palliasjon. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykhejem, Aleris Omsorg Stavanger 23.05.16
KOLS og palliasjon Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykhejem, Aleris Omsorg Stavanger 23.05.16 Systematisk kartlegging av symptomer Edmonton Symptom Assessment Scale : ESAS- skjema Systematisk
DetaljerPalliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås
Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS
DetaljerSYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim
SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink Systematisk kartlegging av symptomer Edmonton
DetaljerDyspné er et av de hyppigst forekommende. Behandling av pasienter med dyspné
GOD HJELP: Det er viktig å hjelpe pasienten til god sittestilling, både når hun trenger pustehjelp og når hun trenger hvile. Foto: Colourbox. Behandling av pasienter med dyspné Pasienter med pustebesvær
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
DetaljerPalliativ enhet. Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet. Sykehuset Telemark. Oslo Universitetssykehus, september 2015. Liv til livet
Palliativ enhet Dyspnø og symptomer fra respirasjonsorganene Oslo Universitetssykehus, september 2015 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Sykehuset Telemark Oversikt Mål: kjenne til kartlegging og viktigste
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerPalliativ enhet. Dyspnø og symptomer fra respirasjonsorganene. Palliativ enhet. Sykehuset Telemark. Forekomst av dyspnø
Palliativ enhet Dyspnø og symptomer fra respirasjonsorganene Oslo Universitetssykehus, september 2016 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Sykehuset Telemark Forekomst av dyspnø Forekomst av dyspnø: 90 % av
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Symptomlindring 1 Aart Huurnink Lindrende Enhet Boganes sykehjem 17.04.2012 http://www.isipalliasjon.no/ adresser Håndbok Lindring i Nord http://www.unn.no/getfile.php/unn%20
DetaljerLTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus
LTOT Utredning og etterkontroll Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Oksygen -behandling Akutt Astma / KOLS (obs CO2 - retensjon) Hjerteinfarkt Alvorlig anemi CO - forgiftning Operasjoner
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerSymptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.
Symptomer, observasjoner og tiltak v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Hva er smerte? Ulike typer smerte Kartlegge smerten Mål Symptomer Tiltak Holdninger Smerte er det pasienten sier
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerNår er pasienten døende?
Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerSYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim
SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink og til kompetansesenteret i Bergen ...og mange takk
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerMedikamenter og tiltaksplan ved livets slutt
Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Kristian Jansen Sykehjemslege, fastlege Spes. Allmennmed. Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE), Bergen Disposisjon Å diagnostisere døden Medikamentforordninger
DetaljerLindrende behandling
Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerSymptomlindring. Aart Huurnink Sandnes 03.05.11 og 10.05.11
Symptomlindring Aart Huurnink Sandnes 03.05.11 og 10.05.11 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon www.sush.no adresser http://www.isipalliasjon.no/ Håndbok Lindring i Nord http://www.unn.no/getfile.php/unn%20-
DetaljerAkutte tilstander i palliasjon. Aart Huurnink Lindrende Enhet Boganes sykehjem 23.03.11
Akutte tilstander i palliasjon Aart Huurnink Lindrende Enhet Boganes sykehjem 23.03.11 Palliasjon fra starten av Early Palliative Care for Patients with Metastatic Non Small-Cell Lung Cancer Jennifer S.
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
DetaljerHvilke tiltak er de mest effektive for å lindre dyspne hos pasienter med lungekreft i livets sluttfase?
Hvilke tiltak er de mest effektive for å lindre dyspne hos pasienter med lungekreft i livets sluttfase? VID Vitenskapelige Høyskole Videreutdanning i kreftsykepleie Kandidatnummer: 446 Antall ord: 2983
DetaljerDEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem
DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING
DetaljerSymptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»
Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig
DetaljerProgram. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerSubcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring
Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.
DetaljerGenerelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne
Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Symptomlindring
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det?
Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40
DetaljerSmertebehandling og symptomlindring på sjukeheim
Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerKartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?
DetaljerÅ gjenkjenne den døende fasen
Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerErnæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.
Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt
DetaljerSmerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010
Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON
ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles
DetaljerINTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER
INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Heterogen gruppe av ikke-maligne, ikke-infeksiøse lungesykdommer I lungeparenkym: inflammatoriske og fibrotiske
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerPalliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey
Palliasjon ved langtkommen KOLS A. Bailey 5.12.17 Oversikt Oversikt: Hva er palliasjon? Vurdering: Når er lungepasienten «palliativ»? Råd for samtaler om palliativ behandling Lindrende medisiner og tiltak
DetaljerNår livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11
Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål
DetaljerNår er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling
Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet
DetaljerLindrende behandling ved livets slutt
Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerPusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYMPTOMLINDRENDE BEHANDLING
RETNINGSLINJER FOR SYMPTOMLINDRENDE BEHANDLING Norsk forening for palliativ medisin 1 INNHOLD INNHOLD 2 FORORD 5 BAKGRUNN 5 Mandat for arbeidsgruppen... 5 Arbeidsgruppens sammensetning... 5 Arbeidsform...
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerØNH-kreft og palliasjon. Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013
ØNH-kreft og palliasjon Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013 «...de er så hjelpeløse» «Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg. Du må gå
DetaljerDe siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700
De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:
DetaljerDitt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
DetaljerDen døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,
DetaljerPALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon
DetaljerLungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008
Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 9 KOLS stadium 1 og 2 2 Fagspesifikk innledning lungesykdommer 10 KOLS stadium
DetaljerSenter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB
Senter for lindrende behandling 2018 v/fagspl Astrid Helene Blomqvist Åpnet 2005 SLB 3 senger på Kreftavdelingen Poliklinisk arbeid Ambulant tjeneste innad i SØ-HF Ambulant tjeneste til sykehjem og pasientens
DetaljerKOLS. Overlege Øystein Almås
KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler
DetaljerSensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009
Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer
DetaljerTverrfaglig arbeid ved. Sunniva Senter
Tverrfaglighet i praksis Tverrfaglig arbeid ved Sunniva senter for lindrende behandling Sunniva Senter Palliative fagdager april 2012 Palliative fagdager mai 2016 PRESENTASJON AV TVERRFAGLIG ARBEID VED
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerPALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM
PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS
DetaljerAnne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14
Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14 Kreftforekomst øker med økende alder 14-26 % av alle sykehjemsbeboere har kreft. Underdiagnostisert? Kreftpasienter
DetaljerKOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I
KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I NETTVERK, KREFTOMSORG OG LINDRANDE BEHANDLING Mål : Gi ressurssjukepleiaren grunnleggande kunnskapar, ferdigheiter og haldningar innan kreftomsorg og palliasjon.
DetaljerRespirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS
Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Oksygen-, CPAP-, BiPAP- og respiratorbehandling Seminar om KOLS 2013 Seksjonsoverlege Ingvil Berger Disposisjon Hva er respirasjonssvikt Utredning av
DetaljerCPAP ved respirasjonssvikt
CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene
DetaljerPALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg
DetaljerHELSENETTVERK LISTER - 2011
Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»
DetaljerFYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL
FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL 21.03.17 HVORFOR FYSIOTERAPI Palliasjon kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende og skal være tverrfaglig.
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerNår livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerTverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter
Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter Tverrfaglighet i praksis Sunniva senter for lindrende behandling Palliative fagdager april 2012 Palliative fagdager desember 2016 PRESENTASJON AV TVERRFAGLIG ARBEID
DetaljerTverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter
Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter Tverrfaglighet i praksis Sunniva senter for lindrende behandling Palliative fagdager april 2012 Palliative fagdager mai/juni 2017 PRESENTASJON AV TVERRFAGLIG ARBEID
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
DetaljerGrunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015
Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min
DetaljerPraktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken
Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske
DetaljerTverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter
Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter Tverrfaglighet i praksis Sunniva senter for lindrende behandling Palliative fagdager april 2012 Palliative fagdager november 2017 PRESENTASJON AV TVERRFAGLIG ARBEID
DetaljerOrganisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere
Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk
DetaljerBruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset
Detaljer23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser
23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger
DetaljerHvilke plager kan pasienter ha når livet går mot slutten?
Hvilke plager kan pasienter ha når livet går mot slutten? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Palliasjon en arbeidsmåte som setter pasientens behov i sentrum. Aart Huurnink,
DetaljerKoronar hjertesykdom
Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig
DetaljerKompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerHvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.
DetaljerPalliativ behandling ved KOLS Parallellsesjon Seminar om KOLS 2013 Overlege Ingvil Arvesen Svært alvorlig KOLS FEV1 < 30% (stadium 4) Eller stadium 3 og minst 1 av følgende 2 eller flere innleggelser siste
DetaljerOKSYGENBEHANDLING. FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver Avd. Helse og Omsorg/Intensivsykepleier
OKSYGENBEHANDLING FAGDAG SANDNESSJØEN 25.04.19 Mona Stautland: Rådgiver Avd. Helse og Omsorg/Intensivsykepleier 1 DISPOSISJON Definisjon Normale aldersforandringer Indikasjoner/kontraindikasjoner - forsiktighetsregler
Detaljer