Eks trem vær i Nor ge re ak sjo ner og opp føl ging etter et jord skred

Transkript

1 Fag ar tik kel Atle Dy re grov Rolf Gje stad Sen ter for kri se psy ko lo gi Eks trem vær i Nor ge re ak sjo ner og opp føl ging etter et jord skred Selv om de fles te grei er seg bra etter al vor li ge ras ulyk ker, sli ter de som ikke kan re tur ne re til sin bo lig. Tid lig screen ing kan sik re dem som tren ger det, ade kvat psy ko so si al opp føl ging. I me dia har nor ske og in ter na sjo na le kli maeks per ter ut talt at vi in ter na sjo nalt og i Nor ge må for ven te at eks trem vær vil forekom me med øken de hyp pig het i åre ne som kom mer. Opp gjen nom his to ri en har van ske li ge vær for hold av sted kom met sto re ulyk ker og kata stro fer i Nor ge. Fle re av disse le ver sterkt i eld re men nes kers be vissthet og vi de re for mid les til nye ge ne ra sjo ner, slik som Tafjordskredet i 1934 som krev de 41 men nes ke liv, og fjell skre de ne i Loen i 1905 og 1936 som med flod bøl ge ne de skap te, til sam men krev de 134 liv. Ra set i Åle sund i mars 2008 var en ny på min ner om at også by sam funn kan ram mes i Norge. In ter na sjo nalt er det gjen nom ført en rek ke un der sø kel ser om kring de psy ko logis ke kon se kven se ne av over svøm mel ser, dam brudd og and re na tur ka ta stro fer (se Dy re grov, 2002 for en over sikt). Kata strofer er for bun det med for høye de ni vå er av psy kis ke og so ma tis ke pla ger i et ter kant (Briere & El liott, 2000; Nor ris, Slone, Ba ker & Mur phy, 2006), pla ger som for man ge kan vare ved over lang tid. Virk nin ge ne varie rer be ty de lig med fak to rer som an tall døde un der kata stro fen og an nen katastrofe eks po ne ring, gra den av men nes ke lig an svar for bun det med det som skjed de, og kjønn (kvin ner sli ter mer enn menn). Om men nes ker må flyt te fra sitt hjem sted på grunn av kata stro fen, med fø rer det te en risi ko for de pre sjon mer enn post trau ma tisk stress for styr rel se (PTSD) (Najarian, Goenjian, Pelcovitz, Man del & Najarian, 2001). I Nor ge er det i nye re tid kun snø skred som har vært gjen stand for stu dier. Etter snø skre det i Vass da len, som krev de 16 unge sol da ters liv i 1986, ble det gjen nom ført un der sø kel ser både av de be rør te sol da te ne (Her lof sen, 1994) og av hjel pe re (Dy regrov, Thy holdt & Mit chell, 1992). Herlofsens stu die (1994) fra Vass da len vis te pa radok salt nok at en grup pe sol da ter som ikke ble di rek te ram met av skre det, men hør te til sam me kom pa ni, ut vis te al vor li ge re posttrau ma tis ke et ter re ak sjo ner enn de som var di rek te ram met. Her lof sen an tok at det te skyld tes en på lagt pas si vi tet som ikke til lot en be arbei ding av de res emo sjonel le til stand. Et an net snø skred som rammet en grup pe sol da ter og tok ett men neske liv i 1994, ble un der søkt av John sen, Eid, Løv stad og Mi chel sen (1997). De fant at de som opp lev de høy eks po ne ring un der hen del sen, ut vis te fle re sym pto mer i et terkant. I beg ge stu dier ble det fun net en mode rat grad av psy ko lo gisk ube hag (målt via Impact of Event Scale se be skri vel se av ska la en se ne re). Stu dier på trau me om rå det har vist at trus ler mot vår over le vel se er spe sielt vik ti ge for ut vik lin gen av post trauma tis ke sym pto mer både hos voks ne (Fonta na, Rosenheck, & Brett, 1992; Nor ris, 2005) og barn (Carl son & Rosser-Ho gan, 1994). Sto re snø skred og and re ty per skred har i noen grad vært un der søkt in ter na sjo nalt. Det fin nes både ka sus stu dier (Adalsteinsson, 1999; Par ry-jones & Par ry-jones, 1994) og mer sys te ma tiske stu dier av snø skred (Finnsdottir & Elklit, 2002), stu dier av dam brudd (Green, 1982) og lei re- el ler jord skred (Catapano et al., 2001; Lima, 1991; Lima, Pai, Santacruz & Lozano, 1991), og ikke minst en opp føl gings stu die av barn 33 år etter at de var i en sko le som ble be gra vet av en slagg haug fra kullutvinning som brøt sam men og drep te til sammen 116 barn (Mor gan, Scourfield, Williams, Jasper & Le wis, 2003). Dis se un dersø kel se ne har vist at man ge men nes ker sli ter i et ter kant, men at lang tids virk nin gene er svært uli ke av hen gig av ka ta stro fens art, de ram me des eks po ne ring, den støt te de mot tar, samt de fak to re ne som er nevnt for kata stro fer ge ne relt. De fles te sy nes like vel å kom me igjen nom sli ke kata stro fer uten al vor lig syk doms ut vik ling. 738 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi Dyregrov & Gjestad: Ekstremvær Mens vi har kunn skap om de psy ko logis ke kon se kven se ne av skred som ram mer mi li tæ re i Nor ge, har vi li ten kunn skap om kon se kven se ne av skred for si vil be folk ningen på norsk om rå de. Med den vars le de øknin gen i eks trem vær er det vik tig med økt kunn skap om hvor dan nord menn re age rer når de ut set tes for sli ke si tua sjo ner, og hvilke fak to rer som er for bun det med lang va rige pla ger. Ba sert på tid li ge re stu dier ble føl gen de pro blem stil lin ger un der søkt i den ne studien: Hvor dan re ager te de som ble ram met, i et ter kant av jord skre det? Va ri er te re ak sjone ne som føl ge av eks po ne ring og grad av opp levd fare? Det er grunn til å anta at øken de grad av eks po ne ring er knyt tet til ster ke re re ak sjo ner. Samtidig har tid li ge re stu dier også vist at de som ikke er di rek te ram met, men er mer pas si ve vit ner til det som skjer, kan opp le ve ster ke re ak sjo ner. Vi de re kan de som eva kue res fra sine hjem, være mer pre get av de pre sjon enn av posttrau ma tis ke re ak sjo ner. I tråd med stressteo ri og dia gnos tisk grup pe ring av posttrau ma tis ke re ak sjo ner kan opp le vel se av fare sees som en me die ren de va ria bel mellom eks po ne ring og re ak sjo ner, og det te ble der for ana ly sert. Til slutt ble det un der søkt hvor vidt hen del sen had de med ført noen po si ti ve kon se kven ser. Me to de Natt til 14. sep tem ber 2005 gikk det et ras midt i be byg gel sen Hat le stad Ter ras se i Ber gen etter at det ble satt ny ned børs rekord med 156,5 mil li me ter ned bør i lø pet av ett døgn. Fem ti men nes ker ble eva kuert til et ho tell, mens 140 var in ne sper ret el ler sam let i sik re hus på inn si den av ras ste det. Red nings ar bei det kom me get snart i gang, og både pro fe sjo nel le hjel pe re og na boer as si ster te. Det var eks tremt regn un der rednings ar bei det, stor fare for nye ras, og fle re måt te flyk te ut fra hus uten fot tøy og full på kled ning. Ni men nes ker ble sendt til syke hus, hvor av to døde like etter ra set, mens en li ten jen te døde fle re må ne der se ne re. De and re inn lag te fikk mind re ska der og kun ne re la tivt raskt ut skri ves fra sy ke hus. Pro se dy re Spør re skje ma ble sendt ut ca 1½ må ned etter ra set. Det ble sendt en kon vo lutt til hver av de be rør te hus stan de ne, med samme an tall spørre skje maer som fol ke re gis te ret had de re gi strert av per so ner over 18 år i hus stan den. Et ledsagebrev ori en ter te om hen sik ten med un der sø kel sen. God kjen nel se ble gitt fra Personvernombudet ved Norsk Sam funns vi ten ska pelig Da ta tje nes te. For di hur tig iden ti fi se ring og hjelp til de som treng te det, ble an sett som svært vik tig, ble det ikke ven tet på svar fra den Re gio na le me di sinsk etis ke ko mi té (REK), som opp lys te at de først vil le kun ne be hand le søk na den fle re må ne der se ne re. Den ne ko mi te en be hand ler ikke søk na der i et ter tid. Det te er en uhel dig situa sjon som vi øns ker å unn gå i frem ti den. Det kan unngås om en sen der en for hånds søk nad til REK som be skri ver de sig nen som vil bli fulgt om en kata strofe inn tref fer, hvor små jus te rin ger kan tas på full makt fra ut val gets sek re tær. Med den fare som er til ste de for kro ni fi se ring av pla ger, og den kunn skap som på intervensjonstidspunktet fan tes om nyt ten av tid lig te ra peu tisk in ter ven sjon med me to der fra kog ni tiv at ferds te ra pi (se Litz et al., 2002), ble det i den ne situa sjonen vur dert som vik ti ge re å kun ne gjennom fø re screen ing in nen for et tids vin du som til lot tid lig in ter ven sjon. Ut valg An tall ut send te spørre skje maer var 186. To talt kom 94 spørre skje maer i re tur. Av dis se var 19 ube svar te, hvor av 7 hvor ad ressa ten var ukjent, seks som opp ga ikke å ha vært hjem me i for bin del se med ra set, tre som had de flyt tet før ra set, og tre re tur nerte ube svart, hvor av to skrev at de ikke var be rørt av ra set. Svar pro sen ten blir da 43% (186 7 med ukjent ad res se 3 flyt tet før ra set / 75). Av an tall inne sper re de hus stander er 63% re pre sen tert i un der sø kel sen, mens 100% av de hus stan de ne hvor bo ligen ble sa nert, er re pre sen tert (hus stan der hvor be boere om kom, er holdt uten for, da spør re skje ma et ikke ble sendt til dis se). Ved mø ter i et ter tid har det blitt opp lyst at en del av de per so ne ne som fikk til sendt spør re skje ma et, ikke fant det rele vant for di både de selv og de res hus var uska det. Det er der for sann syn lig at ut val get inne hol der sys te ma tiske skjev he ter for di fra fal let ikke er til fel dig (mis sing not at random) (Bol len and Cur ran, 2006; Schafer and Gra ham, 2002), og at ut val get der med ikke er helt re pre sen ta tivt for po pu la sjo nen. I til legg er det grunn til å tro at ut val get del vis innehol der kor re ler te data, da fle re in di vi der ABSTRACT A nat ural disaster: reactions fol low ing a Nor we gi an lands li de Fol low ing a lands li de that led to three peop le loosing their life and a ma jor evacuation with in the city limits of Ber gen, a small study was conducted to screen those in need of further help. Of the 75 per sons that participated, nine (13%) scored above the cut-off scores on the Impact of Event Scale (IES) and twenty-three (33.3%) on the Ge ne ral Health Ques tion naire (GHQ). While high IES scores were related to gen eral exposure during the event, high GHQ scores were predominant among those who had to be evacuated and could not return to their homes. Structural equation modeling showed «perceived danger» as a junction be tween dif ferent kinds of exposure and reactions, as measured by both the IES and the GHQ. Keywords: nat ural disaster, post trau matic reactions, Impact of Event Scale kan kom me fra sam me fa mi lie. Dis se vil i stør re grad være ram met likt, i til legg til at fa mi lie for hold kan på vir ke til mer ens ar tede be sva rel ser på noen av spørs må le ne. Kart leg gings skje ma Et spør re skje ma ble kon struert for å sam le inn de mo gra fis ke opp lys nin ger, in for ma sjon om eks po ne ring og kon se kven ser av opp level sen. I ut gangs punk tet had de dis se spør reskje ma ene som ho ved funk sjon å iden ti fi se re dem som had de be hov for mer opp føl ging. Av den ne grunn ble an tall bak grunns opp lysnin ger holdt på et mi ni mum. Gjen nom et kort spør re skje ma var det håp om å mot virke en for ven tet lav svar pro sent. Fle re spørs mål ble stilt om eks po ne ring. Dis se om hand let grad av øde leg gel se av bo lig, kon kre te ma te rielle tap og øde leggel ser, hvor godt de kjen te de som døde, om de så noen av de som se ne re døde under skre det, om de ble eva kuert, hvor lang tid det gikk før even tuell re tur til bo lig, og om bo li gen ble an sett per man ent ube boelig etter skre det. De ble vi de re spurt om de del tok i red nings ar beid, om de se ne re hadde kun net hjel pe and re i for bin del se med ulyk ken, om de ble be hand let for ska der i et ter kant av skre det, om de had de blitt syke i et ter kant av skre det, og om de had de opp levd trau ma tis ke hen del ser tid li ge re. Re spon den te ne ble også spurt om de res egne re ak sjo ner had de på vir ket de res evne til å fun gere i ar beid, fa mi lie liv og fri tid på tidsskrift for norsk psykologforening

3 Dyregrov & Gjestad: Ekstremvær Vitenskap og psykologi Un der sø kel sen vis te at et fler tall av be bo er ne i et om rå de som ram mes av en så al vor lig hen del se, grei de seg bra alle rede 1½ til 2 må ne der etter hen del sen en firegradert ska la (ikke i det hele tatt, litt, en del og i høy grad). De ble bedt om å angi fra vær fra jobb og sko le i an tall da ger, samt om de var redd for å bo i om rå det etter skre det (ikke i det hele tatt, litt, en del, svært). Så ble de bedt om å gi vur de rin ger av en rek ke til tak som ble gjen nom ført, om de sav net noen form for opp føl ging, og hva som even tu elt had de vært til hjelp. Del ta ger ne ble i et åpent spørs mål spurt om det had de kom met noe po si tivt ut av det som skjed de. Om sva ret var ja, ble de bedt om å be skri ve det te med ord. De ble også bedt om å vur de re hvor lang tid det had de tatt å ven de til ba ke til hver da gen. To spørs mål om fare var med, det ene om de opp lev de at de var i fare, det and re om de had de tenkt at de res eget liv var i fare. Disse to spørs må le ne ble brukt som in di ka torer på sub jek tiv kog ni tiv opp le vel se av fare, skjønt de også er re la tert til ob jek ti ve si der ved fare. Selv om det te er få in di ka to rer på et be grep, er det te re le van te in di ka to rer og mu lig å ana ly se re in nen for struk tu rell likningsmodellering (Jöreskog & Sörbom, 1996). Si den det er gjen nom ført få til sva rende un der sø kel ser i Nor ge, ble det tatt med flere åpne spørs mål som ga del ta ker ne an ledning til å be skri ve opp le vel ser med egne ord, som hva de opp lev de som mest stressfylt, hva som var til best hjelp for dem, og and re til tak som bur de vært satt i gang. Føl gen de to skje ma er ble be nyt tet for å kun ne sam men lig ne re ak sjons ty per og inten si tet med and re ulyk ker: Impact of Event Scale (IES) (Horowitz, Wilner & Alva rez, 1979) er et mål på trau ma tis ke re aksjo ner. Skje maet inne hol der to del ska la er som må ler grad av på tren gende min ner og unn gå el se. Sum men av dis se har det vært van lig å bru ke som et ge ne relt mål på grad av trau ma tis ke et ter re ak sjo ner. Vi nyt tet i til legg sju ledd som må ler grad av ak ti vering, ut ar bei det av Weiss og Marmar (1997). IES har gode pre dik ti ve egen skaper med hen syn til PTSD-dia gno sen (Neal et al., 1994). Ind re kon sis tens el ler re lia bi litet, målt ved Cronbach s alpha, var: intrusjon: a =.89, unn gå el se: a =.74 og ak ti ve ring: a =.90. Alle tre del ska la ene var normal for del te. Skå ren for ana ly ser for bun det med kutteskårer var ba sert på de 15 led dene som må ler på tren gende min ner og unngå el se. Kutteskåre er satt til 35 etter an befa ling av Neal og med ar bei de re (1994). Ge ne ral Health Ques tion naire (GHQ) (Gold berg, 1978) gir et ge ne relt mål på grad av psy kisk vel væ re, og høye re skå rer av spei ler uli ke psy ko so sia le sym pto mer. Tjue åt te-leddsversjonen av GHQ ble benyt tet. In di vi der som skå rer 5 el ler høye re, an ses i ri si ko so nen for psy kis ke li del ser. Cronbach s a var. 93. Den ne ska la en vis te en po si tiv skjev het på 1.22, noe som vi ser et svakt av vik fra nor mal for de ling. GHQde pre sjon vis te god ind re kon sis tens (a =.70) etter at noen va ri ab ler som ikke ga spred ning el ler ikke var re la tert til gjenvæ ren de test ledd, ble fjer net fra ska la en (selv mords tan ker og selv bil de). De re la tivt få in di ka to re ne som var igjen, er teo re tisk re le van te for be gre pet de pre sjon, men samti dig vil den ne ska la en underrepresentere be gre pet noe. Sta tis tikk I den ne ar tik ke len ble føl gen de ana ly ser be nyt tet: de skrip tiv sta tis tikk (fre kvens forde ling, gjen nom snitt, stan dard av vik, va rians), re lia bi li tets ana ly ser (Cronbach s alpha), t-tes ter av grup pe for skjel ler og struktu rell likningsmodellering (SEM). Statistica 5.5, SPSS og LISREL 8.80 er be nyttet for ana ly se ne. Prediktorvariabler ble brukt for å ana lyse re grup pe til hø rig het, da ut val gets stør relse gjor de multisample-ana ly se mind re aktuelt (Jöreskog & Sörbom, 1996). Ut valgsstør rel sen til lot hel ler ikke ana ly ser på in di ka tor nivå for IES og GHQ. For å kor rige re for målingsfeil ble residualvariansene be reg net på bak grunn av Cronbach s alpha og pre spe si fi sert i mo del le ne (Kli ne, 2005). For å grup pe re subdimensjoner i en overord net di men sjon IES-to tal ble konfirmerende fak tor ana ly se med tre sub ska la er som in di ka to rer be nyt tet, og målingsfeil i dis se primærfaktorene ble der med kon trollert for. Teo re tisk sam sva rer den ne med PTSD-dia gno sen. Imid ler tid kan den ne mo del len være pro ble ma tisk grun net fle re teo re tis ke og em pi ris ke pro ble mer knyt tet til intrusjon og unn gå el se (Carl son, 1997; Jo seph, 2000). Like vel sam sva rer den ne sam grup pe rin gen i for hold til dia gno sen PTSD. Det te gir også mu lig het for en enklere prediksjonsmodell. En pro se dy re hvor målingsmodeller testes se pa rat før struk tur mo del ler leg ges til i en to tal mo dell, er en an be falt pro se dy re (Jöreskog, 1993). Kon troll av målingsfeil ga høye re es ti mat ver di er i de struk tu rel le rela sjo ne ne. På grunn av mang lende data i en kelte va ri ab ler, ble Full In for ma tion Maximum Likelihood (FIML) brukt som es time rings me to de. Det te er en me to de som iva re tar all til gjen ge lig in for ma sjon (Arbuckle, 2007). Mo dell til pas ning ble vurdert ut fra khi-kva drat (c 2 ) og Root Mean Square Error of Approximation (RMSEA) med sann syn lig het for «close fit». Pa ra meter ver di er ble t-tes tet. Mo di fi ka sjons in dekser ble brukt for reestimering av mo del le ne for å opp nå god til pas ning så fremt det te var me nings ful le sam men hen ger. Re sul ta ter Det var 45% menn og 55% kvin ner som be svar te spør re skje ma et. Gjen nom snitts alde ren var 47 år (mel lom 18 og 76, SD = 14,7), og 83% var gift el ler sam bo en de. Hele 83% opp gir at de har barn, men bare 58% av dis se var hjem me den nat ten ra set gikk. Eks po ne ring un der og etter ra set. Tjue pro sent av de som svar te, måt te bo på hotell, en del (13%) bod de hos slekt nin ger, 9% bod de hos na boer, og 3% ble inn lagt på sy ke hus etter ra set. Bare 5 av de 75 had de sett noen av de som døde etter at skre det gikk. Nær me re halv par ten (47%) slapp all eva kue ring, og 8% opp ga at de var bort reist un der ra set. Nit ten per so ner (26%) har krys set av for at de ikke har kun net flyt te til ba ke til bo li gen sin. Kun 6% opp ga at de ble at skilt fra sine kjæ re un der eva kue ringen, 5% krys set av for at de ble be hand let for ska der i et ter kant, 11% at de ble syke. Det var 11% som sa at de had de del tatt i 740 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Vitenskap og psykologi Dyregrov & Gjestad: Ekstremvær hjel pe ar bei det, 12% som krys set av for at de kjen te en av de døde svært godt, og det var yt ter li ge re 31% som kjen te en el ler flere av de døde litt. Un der el ler rundt 10% krys set av for at de had de mis tet el ler fått øde lagt ting som bil, fa mi lie kle no di er, møbler, klær, al bum/vi deo fil mer og kjæ le dyr. Opp le vel se av fare. Noe over en tre del had de over ho det ikke opp levd at de var i fare, mens de res te ren de for del te seg på i li ten grad (27%), i noen grad (12%), i stor grad (10%) og i me get stor grad (11%). På et spørs mål om de tenk te at de res eget liv var i fare, var det 83% som krys set av for at de ikke tenk te på det, mens 17% var litt red de for det. In gen krys set av for at de var sik ker på å dø. Når be bo er ne blir spurt om hvor red de de er for å bo i om rå det på utfyllingstidspunktet, er det 18% som krys ser av for i høy grad, 13% som sva rer en del, 19% som sva rer litt, og 50% som an gir at de ikke er red de i det hele tatt. Hva var mest stress fylt? Be bo er ne ble i et åpent spørs mål spurt om hva de opp levde som mest stress fylt. Sva re ne va ri er te og re flek ter te uli ke stres so rer. Blant de for holde ne som ble nevnt av fle re, var: uviss he ten om hva som skjed de og hvor dan det vil le gå, dra ma tik ken med eva kue ring, at atkoms ten til om rå det ble blok kert, at liv gikk tapt, red sel, ster ke san se inn trykk, og mang lende in for ma sjon. Re ak sjo ner i et ter kant. Et fler tall har ikke opp levd at ra set har på vir ket de res funksjons ev ne i nev ne ver dig grad, ver ken i forhold til ar beid (56%), i for hold til fa mi lie liv (59%) el ler i for hold til fri tid (52%). Likevel er det rundt en fjer de del som har opplevd at de res funk sjons ni vå har blitt en del el ler i høy grad på vir ket. Det er flest som opp le ver inn virk ning på ar beid og fri tid (27% og 25% er på vir ket en del el ler i høy grad), mens fær re opp le ver inn virk ning på fa mi lie li vet (17%). Ni vå et på post trau ma tis ke pla ger er for de fles tes ved kom men de mid dels, og gruppens gjen nom snitt li ge skåre på Impact of Event Scale lig ger godt un der kutteskåren (M = 18.4, SD = 6.3 på IES To tal). Det sam me gjel der ni vå et på del ska la ene (M = 10.8, SD = 8.8 på IES-Intrusion; M = 7.6, SD = 6.3 på IES-Avoidance; M = 7.7, SD = 8.3 på IES-Arousal). Ni per so ner (13%) had de en skåre over kutteskåren (35), og dis se for del te seg med fire blant dem som både ble eva kuert og per man ent mis tet bolig, tre blant dem som ble eva kuert og kunne flyt te til ba ke, og to blant dem som var in ne sper ret. Bivariate kor re la sjo ner mel lom for hold knyt tet til eks po ne ring, opp le vel se av fare og IES to tal, IES sub ska la er og GHQ ble ana ly sert. Som for ven tet ble sam men hen gene ster ke re mel lom eksponeringsvariablene og de en kelte subdimensjoner av IES enn med IES to tal. Høy totalskåre på IES var kor re lert med om de kjen te døde (r =.37, p <.05), had de opp levd fare (r =.54, p <.05) og livs fa re (r =.35, p <.05), eva kue ring (r =.42, p <.05), had de uav klart bo lig sta tus (r =.41, p <.05) og om de ble be hand let for ska der i et ter kant (r =.28, p <.05). Gjennomsnittsskårene på Ge ne ral Health Ques tion naire var re la tivt høye (M = 3.9, SD = 5.4). Tjue tre per so ner (33,3%) skå ret over kutteskåren på 5 el ler høye re. Av dis se var det 16 som had de blitt evakuert og ikke kun ne flyt te til ba ke til hu set sitt, to som ble eva kuert, men kun ne flyt te til ba ke, og fem som var in ne sper ret. Høy skåre på GHQ var kor re lert med opp levd fare (r =.58, p <.05) og livs fa re (r =.41, p <.05), al der (r =.39, p <.05), med at de had de barn i hjem met (r =.34, p <.05), at de kjen te døde (r =.40, p <.05), eva kuering (r =.55, p <.05), had de uav klart bo ligsta tus (r =.59, p <.05), og om de ble behand let for ska der i et ter kant (r =.34, p <.05). De som had de hjul pet and re, had de også sta tis tisk sig ni fi kant høye re GHQ-skårer enn de som ikke an gir det te (r =.25, p <.05). Høy skåre var også kor re lert med posi tiv an gi vel se av støt te fra na boer (r =.28, p <.05) og po si tiv vur de ring av in for masjon fra for sik rings sel skap (r =.43, p <.05). En sta tis tisk sig ni fi kant for skjell på evakue rings sta tus og GHQ-de pre sjon ble funnet (eva ku er te: 0.36, ikke-eva ku er te: 0.00, F = 6.94, p <.05). Imid ler tid had de også de eva ku er te høye re skå rer på de and re GHQdi men sjo ne ne og også på IES-di men sjo nene enn de som ikke ble eva kuert. SEM-ana ly ser. Re sul ta te ne vis te at faktor mo del len måt te til la te en sam men heng mel lom unn gå el se og ak ti ve ring (.15) for å opp nå god til pas ning mel lom data og modell (c 2 = 0.85, p = 0.36; RMSEA = 0.0; RM SEA 90% kon fi dens in ter vall: ; RMSEA-close fit =.40). Mo del len vis te at intrusjon og ak ti ve ring i stør re grad ble fan Fi gur 1. Prediksjonsmodell med Opp levd Fare og eks po ne ring (grad av øde leg gel se på egen bo lig, kjenn skap til de som døde, og eva kue ring). Av hen gi ge va ri ab ler er La tent IES va ria bel, be stå en de av intrusjon, unn gå el se og ak ti ve ring og GHQ. N for ana ly sen var 71. For å for enkle pre sen ta sjon av mo del len er residualvarianser på en do ge ne va ri ab ler ikke opp gitt tidsskrift for norsk psykologforening

5 Dyregrov & Gjestad: Ekstremvær Vitenskap og psykologi get opp av fak to ren enn di men sjo nen unngå el se. Etter at den ne målingsmodellen var etab lert, ble føl gen de eksponeringsvariabler grup pert i en la tent va ria bel: grad av øde leggel se av bo lig, hvor godt man kjen te de som døde, og eva kue ring. Den ne va ria be len ble ana ly sert som pre dik tor sam men med opple vel se av fare. Som ven tet var det stor va riasjon i fak tor lad nin ger for den ne eksponeringsvariabelen. Dis se tre va ri ab le ne på ekspo ne ring be skri ver svært uli ke si der ved nær het til hen del sen og er na tur lig vis ikke dek ken de for den to tale eks po ne rin gen. Flere and re al ter na ti ve eksponeringsmodeller kun ne ha vært grup pert og ana ly sert. En mo dell (fi gur 1) med re la sjon fra ekspo ne ring til sym pto mer, me di ert av opp level se av fare, vis te god til pas ning (c 2 = 21.94, df = 24, p = 0.52; RMSEA = 0.0; RMSEA 90% kon fi dens in ter vall: ; RMSEA-close fit =.78). Både IES og GHQ ble pre di kert av va ria be len Opp levd Fare. For klart va ri ans for IES var. 46, mens til sva rende for GHQ var. 58. Det var vi dere en sterk sam men heng mel lom IES og GHQ (.75). Re la sjo nen mel lom eks po nering og opp levd fare var svært sterk (forklart va ri ans =.81). Opp levd Fare me die rer i den ne mo del len re la sjo nen mel lom Ekspo ne ring og beg ge ty per av re ak sjo ner, IES og GHQ. Vi fant in gen re la sjon mel lom eks po nering og re ak sjo ner så len ge va ria be len Opplevd Fare skul le pre di ke re re ak sjo ner, en ten eks po ne ring ble hånd tert som en la tent samlevariabel el ler som sep ar ate va ri ab ler. Det be tyr at re la sjo nen mel lom de tre eksponeringsvariablene og re ak sjo ner går via den la ten te va ria be len opp levd fare, dvs. blir me di ert av den ne. Imid ler tid var det støt te for en mo dell hvor eks po ne ring predi ker te IES, GHQ og Opp levd Fare. Til ba ke ven ding til hver da gen. Grup pen ble spurt om hvor lang tid de opp lev de at det tok før de had de vendt til ba ke til hverda gen (på ar beid, i fami lien og det so siale liv). Det te er en ordinal va ria bel, og det kan for ut set tes at den re pre sen te rer en un derlig gen de kon ti nui tet. For rundt 39% av indi vi de ne var situa sjo nen nor ma li sert svært raskt og se nest i lø pet av noen da ger, for 47% tok det fra en uke til en må ned, mens 14% opp lev de at de ikke var til ba ke til hver da gen ved tids punk tet for ut fyl ling. En ny SEM-mo dell vis te at høye re nivå på IES (.56) og GHQ (.57) var for bun det med leng re tid på å ven de til ba ke til hver da gen. Po si ti ve føl ger av ra set. Be bo er ne ble spurt om de opp lev de at det had de kommet noe po si tivt ut av det som skjed de. Hele 66% svar te be kref ten de. På et åpent spørs mål ble de spurt hva det te in ne bar, og ved tekst ana ly se ble det fun net føl gen de ka te go ri er: Nabokontakt: Sam hold og kjenn skap til na boer, at na bo for hold ble bed ret (36 per so ner). Endrede livs ver di er: Mer per spek tiv på li vet, nær het til kjæ re, yd myk het, å bli klar over hva som er vik tig vs. uvik tig, opp le vel se av vekst og mod ning (11 perso ner). Praktiske re sul ta ter: Fått bar ne ha geplass, ras sik ring kom mer på plass (6 perso ner). Dis ku sjon Det er all tid en viss ri si ko for at forsk ningsdel ta kel se med fø rer en be last ning og kan set te i gang el ler re ak ti ve re trau ma tis ke opple vel ser. Ho ved hen sik ten med den ne under sø kel sen var å av dek ke om noen treng te eks tra opp føl ging. Det er svært van ske lig å av dek ke sli ke be hov uten at det kan gi ubehag for del ta ker ne. Det er mye som ty der på at det er de mest ram me de som har fylt ut spør re skje ma, si den alle sa ner te hus stan der er re pre sen tert i un der sø kel sen. Det be tyr også at even tuelle på kjen nin ger må ses opp mot mu lig he ten del ta ker ne har hatt for å få hjelp, en mu lig het som åtte av ni be nyt tet. Både forsk ning ved Sen ter for Kri se psy ko logi (Dy re grov 2004; Dy re grov, Dy re grov & Raun da len, 2000) og and re ste der (Halek, Mur doch & For ti er, 2005; Kas sam-adams & New man, 2005) har vist at til tross for at det kan være smer te fullt å del ta i un der sø kel ser etter trau ma tis ke hen del ser, så opp le ver delta ker ne at det også er godt og me nings fylt. Det te til sier at det ube hag som del ta kel se kan in ne bæ re, kan rett fer dig gjø res, og at poten sia let for po si ti ve kon se kven ser av del takel se er til ste de. To talt sett var det bare 42,9% av det totale an tall re spon den ter som be svar te spørre skje ma et. Imid ler tid var det 63% av alle hustander hvor be bo er ne var in ne sper ret, og hele 100% av de hus stan der hvor bo ligen ble sa nert (over tatt av Ber gen kom mune), som var re pre sen tert. Når to talt an tall re spon den ter like vel var så pass lavt, an ses det te å skyl des at man ge av de som var inne sper ret, ikke kjen te seg til strek ke lig berørt av ra set og der for opp lev de spør re skjema et som ir re le vant. I til legg fikk hver husstand en kon vo lutt med det sam me an tall skje ma er som det var be boere. Ut fra tilbakesendte spørre skje maer kan det se ut til at de «voks ne» (for eldre) tok på seg opp ga ven med å fyl le ut for hus stan den. Uan sett må re spon den te ne sies å re pre sen te re et flertall av hus stan de ne, og at spe sielt de mest ut sat te hus stan de ne og be bo er ne er godt re pre sen tert. Den lave to tale svar pro sen ten gjør at de be trakt nin ge ne som frem fø res og de kon klu sjo ne ne som trek kes, må be handles med for sik tig het på grunn av de generaliseringsproblemene som fin nes i un der søkel sen. Un der sø kel sen ba se rer seg også uteluk ken de på re tro spek ti ve selv rap port-data med de be grens nin ge ne som lig ger i det te. Vi har nyt tet kutteskårer både for screen ing-for mål og for å be ly se pro blemstil lin ger i ar tik ke len. Sli ke kutteskårer gir in gen dia gno se, og det er knyt tet usik kerhet til dem. For ek sem pel var Impact of Event Scale i ut gangs punk tet ikke ut vik let for å måle PTSD. Re sul ta te ne vi ser at klassi fi se ring av intrusjon, unn gå el se og ak ti vering som in di ka to rer på en di men sjon er noe pro ble ma tisk på grunn av rest sam menhen ger som ikke blir for klart, og at den laten te va ria be len fan ger opp all in for ma sjon i un der di men sjo nen ak ti ve ring, mens det te ikke gjel der for un der di men sjo ne ne intrusjon og unn gå el se. Fak tor mo del len re presen te rer der med ikke en ren må le mo dell. Det te kan skyl des en kelt led de ne som inngår i ska la en, men også at PTSD kan være 742 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Vitenskap og psykologi Dyregrov & Gjestad: Ekstremvær Erfa ringene med un der sø kel sen vi ser at det er mu lig å fan ge opp dem som sli ter med trau ma tis ke et ter virk nin ger slik at de kan til bys eks tra opp føl ging på Is land, var IES-skå re ne blant inn byg gerne i den ne byen be ty de lig høye re (M = 30.8) enn blant Hat le stad-be bo er ne. Uli ke eksponeringsforhold, som det at de kjen te noen av de som døde, at de opplev de livs fa re, be hand ling for ska der og eva kue ring og boligsanering, var sta tis tisk sig ni fi kant kor re lert med IES-skå re ne. Dette er i tråd med det John sen og med ar beide re (1997) fant, og re flek te rer en sammen heng mel lom eks po ne ring og re ak sjoner som ofte er do ku men tert i stu dier på ka ta stro fe om rå det (se Dy re grov, 2002 for en over sikt). Imid ler tid vis te struk tu rell likningsmodellering at opp levd fare me dier te re la sjo nen mel lom eks po ne ring og reak sjo ner når noen av dis se eksponeringsvariablene ble valgt ut som in di ka to rer. Antal let per so ner som skå ret over kutteskåren (9 = 13%), var ikke alar me ren de høyt, for ek sem pel sam men lig net med Sleip nerulyk ken, hvor 35% skå ret over kutteskåren rundt sam me tids av stand til ulyk ken. Det psy ko lo gis ke ube ha get målt ved GHQ i for bin del se med skre det var re la tivt høyt, men be ty de lig la ve re enn for ek sempel for over le ven de etter Sleip ner-ulyk ken (M = 7.0) (se Dy re grov & Gje stad, 2003). Ni vå et til sva rer det de over le ven de etter Sleip ner-ulyk ken opp lev de etter 18 må neder (M = 4.0). Man ge av de sam me for hold som var kor re lert med høy IES-skåre, var kor re lert med høy GHQ-skåre, der iblant uli ke eksponeringsforhold. Også her medie res eks po ne ring av fareopplevelsen. De som had de hjul pet and re, had de også sig nifi kant høye re GHQ-skåre. Kor re la sjo ner ale ne be ly ser ikke år saks for hold, og det te kan re flek te re at de som opp lev de høyt ube hag, også stil te opp for and re, el ler det kan av spei le at de som had de kon takt med and re som ble ram met av hen del sen, tok inn over seg and res ube hag (se kun dært trau ma tisk stress). Sam men hen gen mel lom eksponeringsvariabelen og Opp levd Fare var svært sterk. Teo re tisk gir den ster ke sam men hen gen me ning, da eks po ne ring for og nær het til kata stro fen må for ven tes å være for bun det med for tolk ning av fare. Sub jek tiv opp fatpro ble ma tisk som be grep hvis det for ventes en ho mo gen ba ken for lig gen de ge ne rell di men sjon. Opp le vel se av fare og re ak sjo ner som føl ge av skre det Fareopplevelsen var ikke spe sielt sterk blant ma jo ri te ten av be bo er ne, men 21% har krys set av på at de i stor el ler me get stor grad opp lev de seg i fare. In gen var sik ker på å dø, mens 17% var litt red de for det. Halvpar ten var red de for å bo i om rå det på under sø kel ses tids punk tet, men bare 10% i stor grad. Struk tu rell likningsmodellering vis te at fareopplevelsen like vel er helt sentral for de psy ko lo gis ke re ak sjo ne ne, for di den me die rer ef fek ten av eks po ne ring i mo del len. Nær me re halv par ten slapp eva kue ring, få så de som døde, og bare noen få ble behand let for ska der. Det te av spei ler re la tivt li ten fy sisk el ler «psy ko lo gisk» eks po ne ring, selv om fle re trek ker frem nett opp dra matik ken un der el ler like etter ra set i sva re ne på åpne spørs mål, og ana ly se ne vi ser at fareopplevelsen er be stem men de for et ter reak sjo ne ne. Det var de ler av grup pen som ble ut satt for eks tra på kjen ning ved at de ikke kun ne flyt te til ba ke til bo li gen sin, som frem de les lev de med usik ker het med hensyn til frem ti den på un der sø kel ses tidspunk tet. Skre det med før te at rundt en fi re del opp lev de at de res funk sjons ev ne i ar beid og fri tid ble på vir ket i klar grad, mens fa milie li vet ble på vir ket i noe mind re grad. Med hen syn til å ven de til ba ke til hver da gen var det 14% som ikke opp lev de at så had de skjedd, rundt en fi re del som opp lev de at det te tok noen uker til en må ned, mens nær me re 60% opp lev de at de vend te til bake til hver da gen i lø pet av den før s te uken. De trau ma tis ke et ter virk nin ge ne målt ved IES var om trent på sam me nivå som de som ble fun net av John sen og med ar bei dere (1997) fire må ne der etter et snø skred, og det Her lof sen (1994) fant for sol da te ne som over lev de Vass da len-skre det. I Finnsdottir og Elklits (2002) stu die av et snøskred som drep te 20 men nes ker på Flateyri tel se av fare vil være så nær knyt tet til ekspo ne ring at den ne va ria be len kun ne ha blitt lagt inn som en del av den la ten te eksponeringsvariabelen. Like vel er det teo retisk me nings fullt å for ut set te to for skjel lige va ri ab ler, først eks po ne ring / for hold som be skri ver nær het til kata stro fen, og så kogni tiv for tolk ning av den ne. En an nen modell vis te at grad av eks po ne ring bi dro direk te i for hold til GHQ, mens ef fek ten av eks po ne ring på trau ma tis ke et ter virk ninger (IES) går gjen nom opp fat tel se av fare. Selv om mo del len som er vist på fi gur 1, gir et em pi risk grunn lag for at fareopplevelse også kan me die re ef fek ten av eks po ne ring på GHQ, er det like vel grunn lag for at en rek ke and re fortolkningsstiler ut over oppfat tel se av fare vil på vir ke in di ka to re ne som inn går i GHQ. IES vil imid ler tid i stør re grad for ven tes å være mer ute luk ken de me di ert av fareforståelse. Det er kan skje ikke over ras kende at fareopplevelse frem tråd te som så vik tig for å for kla re grad av et ter re ak sjo ner. Opp fat telse og vur de ring av fare har stor be tyd ning for vår over le vel se, og i un der sø kel ser over re ak sjo ner etter kata stro fer er grad av opplevd livs trus sel en av de va ri ab le ne som oftest pre di ke rer grad av et ter re ak sjo ner (Nor ris, 2005). An net steds har vi om talt hvor dan men tal mo bi li se ring i kri se si tuasjo ner ak ti ve rer en rek ke kon struk ti ve kropps li ge og men ta le re spon ser som hjelper oss å hånd te re akutt si tua sjo nen (Dy regrov, So lo mon & Bas søe, 2000). Der som høy fareopplevelse med faremonitorering ikke ned re gu le res over tid, men fort set ter, er det te for bun det med høye re fore komst av post trau ma tis ke pla ger (for en teo re tisk for kla ring av det te se Ehlers og Clark, 2000). Mens per so ner som skå rer over kutteskåren på IES, for del te seg jevnt mel lom de tre bostatusgruppene, var det i hoved sak de som ikke kun ne flyt te til ba ke, som ut gjor de grup pen som skå ret over kutteskåren for GHQ. Det te av spei ler at de to an vend te skje ma ene mål te det de skul le, at beg ge evaku er te grup per had de opp levd dra ma tik ken ved eva kue ring, mens ved va ren de sli ta sje og tidsskrift for norsk psykologforening

7 Dyregrov & Gjestad: Ekstremvær Vitenskap og psykologi To av tre av dem som ikke kun ne re tur ne re til bo li gen sin, opp lev de be ty de lig psy kisk ube hag. Re la tivt få slet like vel med trau ma tis ke et ter re ak sjo ner psy ko lo gisk ube hag var høye re for grup pen som ikke kun ne re tur ne re til bo li gen sin og som lev de med usik ker he ten om fram ti den på un der sø kel ses tids punk tet. Psy ko lo gisk sett inne bæ rer tap av bo lig man ge uli ke tap og ut ford rin ger. I til legg til tap av de fas te om gi vel se ne inne bæ rer dette at en mis ter hjem met sitt. Hjem met utgjør en sta bil, vik tig del av li vet som for de fles te men nes ker er inn vevd i hver da gens fas te ru ti ner, et sted som mar ke rer kon tinui tet og sam men heng i li vet. I til legg ble be bo er ne tvun get til å end re frem tids plane ne sine, og de opp lev de en øko no misk usik ker het i for hold til hva som skul le skje med hu set (om de fikk full kom pen sa sjon) som gjor de at de ikke kun ne vite hvor dan de res frem ti di ge situa sjon vil le bli. Man ge måt te i sin nye bo si tua sjon til pas se seg mind re plass, med barn som måt te dele rom, og end re de dag li ge ru ti ner. Det an tas at det opp lev de ta pet av kon troll og den mer frag men ter te livs si tua sjo nen med de man ge prak tis ke eks tra be last nin ger de opp lev de, bi dro til at så man ge opp lev de så pass mye psy kisk ube hag på un der sø kelses tids punk tet. For de lin gen av per so ner som skå rer over kutteskårene for trau ma tisk stress (13%) og psy ko lo gisk ube hag (33%), re flek te rer at dette var en hen del se hvor et mind re tall opp levde stor stress be last ning med på føl gen de ubehag. Fak tisk var det 16 av de 22 som ikke kunne flyt te til ba ke til bo li gen sin (73%), som skå ret over kutteskåren på GHQ, mot bare 2 av 9 (22%) av de som ble eva kuert, men kunne flyt te til ba ke, og 5 av 38 (13%) av de innesper re de. Den stress be last nin gen som skå rene til den eva ku er te grup pen som mis tet boli gen sin ut vis te, til sier at en ved til sva rende hen del ser bør pri ori te re hjelp til fa mi lier som må eva kue res og som ikke se ne re kan re turne re til bo li gen sin. Hele to tre de ler av re spon den te ne opplev de at det had de kom met noe po si tivt ut av det som skjed de. Det var spe sielt sam hold og det å bli bed re kjent med na bo ene som ble truk ket frem, men også en end ring i livsver di er ble frem he vet av fle re. I se ne re år har så kal te salutogene for hold el ler for hold som kan frem me vekst, ut vik ling el ler po si ti ve føl ger av trau ma tis ke hen del ser, blitt mer vekt lagt (Tedeschi & Cal houn, 1995). Det sto re fler tall av re spon den te ne hadde vendt til ba ke til hver da gen in nen den før s te må ne den etter skre det. Ana ly se ne vis te at høye re nivå på IES og GHQ var for bun det med leng re tid på å ven de til bake til hver da gen. Ret nin gen på det te kan gå beg ge vei er: høy grad av symp tom be lastning gjør det van ske li ge re å ven de til ba ke til hver da gen, el ler and re for hold gjør at det tar tid å ven de til ba ke til hver da gen, og at det te er med på å øke symptombelastningen. Kon klu sjon Un der sø kel sen vis te at et fler tall av be bo erne i et om rå de som ram mes av en så al vorlig hen del se, grei de seg bra alle rede 1½ til 2 må ne der etter hen del sen. Grad av fareopplevelse sy nes å være spe sielt be stem men de for grad av et ter re ak sjo ner. Erfa ringene med un der sø kel sen vi ser at det er mu lig å fan ge opp dem som sli ter med trau ma tis ke et ter virk nin ger slik at de kan til bys eks tra opp føl ging, og at ek si ste ren de spør re skjema fan ger opp vik ti ge di men sjo ner ved hen del sen. Re sul ta te ne vi ser at to tre de ler av de som ikke har kun net re tur ne re til boli gen sin, opp lev de be ty de lig psy kisk ubehag, mens re la tivt få slet med trau ma tis ke et ter re ak sjo ner. Tid lig psy ko so si al in terven sjon for eva ku er te som ikke kan re turne re til bo li gen sin i uover skue lig frem tid, sy nes spe sielt på kre vet. Den lave svar prosen ten til sier for sik tig het med kon klu sjone ne som er truk ket. Atle Dy re grov Sen ter for Kri se psy ko lo gi AS For tu nen Ber gen Tlf E-post atle@uib.no Re fe ran ser Adalsteinsson, P. (1999). Avalanches in Ice land. In ter na tio nal Jour nal of Emer gency Men tal Health, 3, Arbuckle JL (2007). Amos 16.0 User s Guide. SPSS Inc., Amos De vel op ment Cor po ra tion. Bol len KA, & Cur ran PJ (2006). La tent curve models: a structural equation perspective. Hoboken, N.J.: Wi ley-interscience. Briere, J. & El liott, D. (2000). Prevalence, charac ter is tics, and long-term se quelae of nat ural disaster exposure in the gen eral population. Jour nal of Trau matic Stress, 13, Carl son, E. (1997). Trau ma Assessments: A Clinician s Guide. New York: The Guil ford Press. Carl son, E. B. & Rosser-Ho gan, R. (1994). Cross-cul tural response to trau ma: A study of trau matic experiences and post trau matic symp toms in Cam bo di an refugees. Jour nal of Trau matic Stress, 7, Catapano, F., Malafronte, R., Cozzolino, P., Arnone, R., Lo ren zo, E., Tartaglia, G., et al. (2001). Psychological consequences of the 1998 lands li de in Sarno, Italy: A community study. Acta Psychiatrica Scandinavica, 104, Dy re grov, A. (2002). Kata strofe psy ko lo gi. (2.utg.). Ber gen: Fag bok for la get. Dy re grov, A. & Gje stad, R. (2003). A mari time disaster: Reactions and follow-up. In ter na tional Jour nal of Emer gency Men tal Health, 5, Dy re grov, A., So lo mon, R. M. & Bas søe, C. F. (2000). Men tal mobilization in critical incident stress situations. In ter na tio nal Jour nal of Emer gency Men tal Health, 2, Dy re grov, A., Thy holdt, R. & Mit chell, J. T. (1992). Rescue worker s emotional reactions fol lowing a disaster (ss ). I S. R. Engelman (Red.), Confronting life-threatening illness. New York: Irvington Pub lish ers. Dy re grov, K. (2004). Be reaved parents experience of re search participation. Social Scien ce & Me di cine, 58, Dy re grov, K., Dy re grov, A. & Raun da len, M. (2000). Refugee fa mi li es experience of research participation. Jour nal of Trau matic Stress, 13, Ehlers, A. & Clark, D. (2000). A cognitive model of post trau matic stress disorder. Be hav iour Re search and Ther apy, 38, Finnsdottir, T. & Elklit, A. (2006). Post trau matic se quelae in a community hit by an avalanche. Jour nal of Trau matic Stress, 15, Fon ta na, A., Rosenheck, R. & Brett, E. (1992). War zone traumas and post trau matic stress disorder symptomatology. Jour nal of Nervous and Men tal Disease, 180, Gold berg, D. (1978). Ma nu al of the Ge ne ral Health Ques tion naire. Wind sor: NFER. Green, B.L. (1982). As sess ing levels of psychological impairment fol low ing disaster. The Jour nal of Nervous and Men tal Disease, 170, Halek, K., Mur doch, M. & For ti er, L. (2005). Spon tan eous re ports of emotional upset and health care utilization among ve te rans with post trau matic stress disorder after re ceiv ing a poten tially upsetting survey. Ame ri can Journal of Orthopsychiatry, 75, tidsskrift for norsk psykologforening

8 Vitenskap og psykologi Dyregrov & Gjestad: Ekstremvær Her lof sen, P. (1994). Group reactions to trauma: an avalanche ac ci dent. I R. J. Ursano, B. G. McCaughey & C. S. Ful ler ton. (Red.), In divi du al and community re sponses to trau ma and disaster. The structure of hu man chaos (s ). Cam brid ge: Cam brid ge Uni versi ty Press. Horowitz, M., Wilner, N. & Al va rez, W. (1979). Impact of Event Scale: a measure of subjective stress. Psychosomatic Me di cine, 41, John sen, B. H., Eid, J., Løv stad, T.,& Mi chel sen, L. T. (1997). Post trau matic stress symp toms in nonexposed, victims, and spon tan eous rescuers after an avalanche. Jour nal of Traumatic Stress, 10, Jo seph, S. (2000). Psychometric Evalu ation of Horowitz s Impact of Event Scale: A Re view. Jour nal of Trau matic Stress, 13, Jöreskog. K. G. (1993). Test ing Structural Equation Mo dels. I K. Bol len & J. S. Long. (Red.), Test ing Structural Equation Mo dels (s ). Lon don: Sage Pub li ca tions. Jöreskog KG, & Sörbom D (1996) LISREL 8: user s refer ence guide. Sci en tific Soft wa re Inter na tio nal, Chi ca go. Kas sam-adams, N. & New man, E. (2002). The reactions to re search participation questionnaires for chil dren and for parents (RRPQ-C and RRPQ-P). Ge ne ral Hos pi tal Psych iatry, 24, Kli ne, R. B. (2005). Prin ciples and Prac ti ce of Structural Equation Modelling. Se cond Edition. Lon don: The Guil ford Press. Lima, B. R. (1991). Psy chi atric disorders in primary health care clinics one year after a major La tin Ame ri can disaster. Stress Me di cine, 7, Lima, B., Pai, S., Santacruz, H. & Lozano, J. (1991).Psy chi atric disorders among poor victims fol low ing a ma jor disaster: Armero, Co lum bia. Jour nal of Nervous and Men tal Disease, 179, Litz, B. T., Gray, M. J., Bry ant, R. A. & Ad ler, A. B. (2002). Early intervention for trau ma: current sta tus and fu tu re directions. Clin ical Psychology: Scien ce and Prac ti ce, 9, Mor gan, L. Scourfield, J., Wil liams, D., Jasper, A. & Le wis, G. (2003). The Aberfan disaster: A thirty three-year follow-up of the sur vivors. Brit ish Jour nal of Psych iatry, 182, Najarian, L., M., Goenjian, A., K., Pelcovitz, D., Man del, F. & Najarian, B. (2001). The effect of relocation after a nat ural disaster. Jour nal of Trau matic Stress, 14, Neal, L. A., Busuttil, W., Rol lins, J., Herepath, R., Stri ke, P. & Turn bull, G. (1994). Convergent val id ity of mea su res of post trau matic stress disorder in a mixed military and civilian population. Jour nal of Trau matic Stress, 7, Nor ris, F. H., Slone, L. B., Ba ker, C. K. & Mur phy, A. D. (2006). Early phys ical health consequences of disaster exposure and acute disasterrelated PTSD. Anxiety, Stress, and Coping, 19, Par ry-jones, B. & Par ry-jones, W. L. L. (1994). Post trau matic stress disorder: sup port ive evidence from an eight eenth century nat ural disaster. Psychological Me di cine, 24, Schafer JL, & Gra ham JW (2002) Mis sing Data: Our View of the State of the Art. Psychological methods, 7, Tedeschi, R. G. & Cal houn, L. G. (1995). Trau ma and transformation. Lon don: Sage Pub li cations. Weiss, D. S. & Marmar, C. R. (1997). The impact of event scale revised. I J. P. Wil son, & T. M. Keane (Red.), As sess ing psychological trauma and PTSD (ss ). New York: The Guil ford Press. tidsskrift for norsk psykologforening