Eks trem vær i Nor ge re ak sjo ner og opp føl ging etter et jord skred

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eks trem vær i Nor ge re ak sjo ner og opp føl ging etter et jord skred"

Transkript

1 Fag ar tik kel Atle Dy re grov Rolf Gje stad Sen ter for kri se psy ko lo gi Eks trem vær i Nor ge re ak sjo ner og opp føl ging etter et jord skred Selv om de fles te grei er seg bra etter al vor li ge ras ulyk ker, sli ter de som ikke kan re tur ne re til sin bo lig. Tid lig screen ing kan sik re dem som tren ger det, ade kvat psy ko so si al opp føl ging. I me dia har nor ske og in ter na sjo na le kli maeks per ter ut talt at vi in ter na sjo nalt og i Nor ge må for ven te at eks trem vær vil forekom me med øken de hyp pig het i åre ne som kom mer. Opp gjen nom his to ri en har van ske li ge vær for hold av sted kom met sto re ulyk ker og kata stro fer i Nor ge. Fle re av disse le ver sterkt i eld re men nes kers be vissthet og vi de re for mid les til nye ge ne ra sjo ner, slik som Tafjordskredet i 1934 som krev de 41 men nes ke liv, og fjell skre de ne i Loen i 1905 og 1936 som med flod bøl ge ne de skap te, til sam men krev de 134 liv. Ra set i Åle sund i mars 2008 var en ny på min ner om at også by sam funn kan ram mes i Norge. In ter na sjo nalt er det gjen nom ført en rek ke un der sø kel ser om kring de psy ko logis ke kon se kven se ne av over svøm mel ser, dam brudd og and re na tur ka ta stro fer (se Dy re grov, 2002 for en over sikt). Kata strofer er for bun det med for høye de ni vå er av psy kis ke og so ma tis ke pla ger i et ter kant (Briere & El liott, 2000; Nor ris, Slone, Ba ker & Mur phy, 2006), pla ger som for man ge kan vare ved over lang tid. Virk nin ge ne varie rer be ty de lig med fak to rer som an tall døde un der kata stro fen og an nen katastrofe eks po ne ring, gra den av men nes ke lig an svar for bun det med det som skjed de, og kjønn (kvin ner sli ter mer enn menn). Om men nes ker må flyt te fra sitt hjem sted på grunn av kata stro fen, med fø rer det te en risi ko for de pre sjon mer enn post trau ma tisk stress for styr rel se (PTSD) (Najarian, Goenjian, Pelcovitz, Man del & Najarian, 2001). I Nor ge er det i nye re tid kun snø skred som har vært gjen stand for stu dier. Etter snø skre det i Vass da len, som krev de 16 unge sol da ters liv i 1986, ble det gjen nom ført un der sø kel ser både av de be rør te sol da te ne (Her lof sen, 1994) og av hjel pe re (Dy regrov, Thy holdt & Mit chell, 1992). Herlofsens stu die (1994) fra Vass da len vis te pa radok salt nok at en grup pe sol da ter som ikke ble di rek te ram met av skre det, men hør te til sam me kom pa ni, ut vis te al vor li ge re posttrau ma tis ke et ter re ak sjo ner enn de som var di rek te ram met. Her lof sen an tok at det te skyld tes en på lagt pas si vi tet som ikke til lot en be arbei ding av de res emo sjonel le til stand. Et an net snø skred som rammet en grup pe sol da ter og tok ett men neske liv i 1994, ble un der søkt av John sen, Eid, Løv stad og Mi chel sen (1997). De fant at de som opp lev de høy eks po ne ring un der hen del sen, ut vis te fle re sym pto mer i et terkant. I beg ge stu dier ble det fun net en mode rat grad av psy ko lo gisk ube hag (målt via Impact of Event Scale se be skri vel se av ska la en se ne re). Stu dier på trau me om rå det har vist at trus ler mot vår over le vel se er spe sielt vik ti ge for ut vik lin gen av post trauma tis ke sym pto mer både hos voks ne (Fonta na, Rosenheck, & Brett, 1992; Nor ris, 2005) og barn (Carl son & Rosser-Ho gan, 1994). Sto re snø skred og and re ty per skred har i noen grad vært un der søkt in ter na sjo nalt. Det fin nes både ka sus stu dier (Adalsteinsson, 1999; Par ry-jones & Par ry-jones, 1994) og mer sys te ma tiske stu dier av snø skred (Finnsdottir & Elklit, 2002), stu dier av dam brudd (Green, 1982) og lei re- el ler jord skred (Catapano et al., 2001; Lima, 1991; Lima, Pai, Santacruz & Lozano, 1991), og ikke minst en opp føl gings stu die av barn 33 år etter at de var i en sko le som ble be gra vet av en slagg haug fra kullutvinning som brøt sam men og drep te til sammen 116 barn (Mor gan, Scourfield, Williams, Jasper & Le wis, 2003). Dis se un dersø kel se ne har vist at man ge men nes ker sli ter i et ter kant, men at lang tids virk nin gene er svært uli ke av hen gig av ka ta stro fens art, de ram me des eks po ne ring, den støt te de mot tar, samt de fak to re ne som er nevnt for kata stro fer ge ne relt. De fles te sy nes like vel å kom me igjen nom sli ke kata stro fer uten al vor lig syk doms ut vik ling. 738 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi Dyregrov & Gjestad: Ekstremvær Mens vi har kunn skap om de psy ko logis ke kon se kven se ne av skred som ram mer mi li tæ re i Nor ge, har vi li ten kunn skap om kon se kven se ne av skred for si vil be folk ningen på norsk om rå de. Med den vars le de øknin gen i eks trem vær er det vik tig med økt kunn skap om hvor dan nord menn re age rer når de ut set tes for sli ke si tua sjo ner, og hvilke fak to rer som er for bun det med lang va rige pla ger. Ba sert på tid li ge re stu dier ble føl gen de pro blem stil lin ger un der søkt i den ne studien: Hvor dan re ager te de som ble ram met, i et ter kant av jord skre det? Va ri er te re ak sjone ne som føl ge av eks po ne ring og grad av opp levd fare? Det er grunn til å anta at øken de grad av eks po ne ring er knyt tet til ster ke re re ak sjo ner. Samtidig har tid li ge re stu dier også vist at de som ikke er di rek te ram met, men er mer pas si ve vit ner til det som skjer, kan opp le ve ster ke re ak sjo ner. Vi de re kan de som eva kue res fra sine hjem, være mer pre get av de pre sjon enn av posttrau ma tis ke re ak sjo ner. I tråd med stressteo ri og dia gnos tisk grup pe ring av posttrau ma tis ke re ak sjo ner kan opp le vel se av fare sees som en me die ren de va ria bel mellom eks po ne ring og re ak sjo ner, og det te ble der for ana ly sert. Til slutt ble det un der søkt hvor vidt hen del sen had de med ført noen po si ti ve kon se kven ser. Me to de Natt til 14. sep tem ber 2005 gikk det et ras midt i be byg gel sen Hat le stad Ter ras se i Ber gen etter at det ble satt ny ned børs rekord med 156,5 mil li me ter ned bør i lø pet av ett døgn. Fem ti men nes ker ble eva kuert til et ho tell, mens 140 var in ne sper ret el ler sam let i sik re hus på inn si den av ras ste det. Red nings ar bei det kom me get snart i gang, og både pro fe sjo nel le hjel pe re og na boer as si ster te. Det var eks tremt regn un der rednings ar bei det, stor fare for nye ras, og fle re måt te flyk te ut fra hus uten fot tøy og full på kled ning. Ni men nes ker ble sendt til syke hus, hvor av to døde like etter ra set, mens en li ten jen te døde fle re må ne der se ne re. De and re inn lag te fikk mind re ska der og kun ne re la tivt raskt ut skri ves fra sy ke hus. Pro se dy re Spør re skje ma ble sendt ut ca 1½ må ned etter ra set. Det ble sendt en kon vo lutt til hver av de be rør te hus stan de ne, med samme an tall spørre skje maer som fol ke re gis te ret had de re gi strert av per so ner over 18 år i hus stan den. Et ledsagebrev ori en ter te om hen sik ten med un der sø kel sen. God kjen nel se ble gitt fra Personvernombudet ved Norsk Sam funns vi ten ska pelig Da ta tje nes te. For di hur tig iden ti fi se ring og hjelp til de som treng te det, ble an sett som svært vik tig, ble det ikke ven tet på svar fra den Re gio na le me di sinsk etis ke ko mi té (REK), som opp lys te at de først vil le kun ne be hand le søk na den fle re må ne der se ne re. Den ne ko mi te en be hand ler ikke søk na der i et ter tid. Det te er en uhel dig situa sjon som vi øns ker å unn gå i frem ti den. Det kan unngås om en sen der en for hånds søk nad til REK som be skri ver de sig nen som vil bli fulgt om en kata strofe inn tref fer, hvor små jus te rin ger kan tas på full makt fra ut val gets sek re tær. Med den fare som er til ste de for kro ni fi se ring av pla ger, og den kunn skap som på intervensjonstidspunktet fan tes om nyt ten av tid lig te ra peu tisk in ter ven sjon med me to der fra kog ni tiv at ferds te ra pi (se Litz et al., 2002), ble det i den ne situa sjonen vur dert som vik ti ge re å kun ne gjennom fø re screen ing in nen for et tids vin du som til lot tid lig in ter ven sjon. Ut valg An tall ut send te spørre skje maer var 186. To talt kom 94 spørre skje maer i re tur. Av dis se var 19 ube svar te, hvor av 7 hvor ad ressa ten var ukjent, seks som opp ga ikke å ha vært hjem me i for bin del se med ra set, tre som had de flyt tet før ra set, og tre re tur nerte ube svart, hvor av to skrev at de ikke var be rørt av ra set. Svar pro sen ten blir da 43% (186 7 med ukjent ad res se 3 flyt tet før ra set / 75). Av an tall inne sper re de hus stander er 63% re pre sen tert i un der sø kel sen, mens 100% av de hus stan de ne hvor bo ligen ble sa nert, er re pre sen tert (hus stan der hvor be boere om kom, er holdt uten for, da spør re skje ma et ikke ble sendt til dis se). Ved mø ter i et ter tid har det blitt opp lyst at en del av de per so ne ne som fikk til sendt spør re skje ma et, ikke fant det rele vant for di både de selv og de res hus var uska det. Det er der for sann syn lig at ut val get inne hol der sys te ma tiske skjev he ter for di fra fal let ikke er til fel dig (mis sing not at random) (Bol len and Cur ran, 2006; Schafer and Gra ham, 2002), og at ut val get der med ikke er helt re pre sen ta tivt for po pu la sjo nen. I til legg er det grunn til å tro at ut val get del vis innehol der kor re ler te data, da fle re in di vi der ABSTRACT A nat ural disaster: reactions fol low ing a Nor we gi an lands li de Fol low ing a lands li de that led to three peop le loosing their life and a ma jor evacuation with in the city limits of Ber gen, a small study was conducted to screen those in need of further help. Of the 75 per sons that participated, nine (13%) scored above the cut-off scores on the Impact of Event Scale (IES) and twenty-three (33.3%) on the Ge ne ral Health Ques tion naire (GHQ). While high IES scores were related to gen eral exposure during the event, high GHQ scores were predominant among those who had to be evacuated and could not return to their homes. Structural equation modeling showed «perceived danger» as a junction be tween dif ferent kinds of exposure and reactions, as measured by both the IES and the GHQ. Keywords: nat ural disaster, post trau matic reactions, Impact of Event Scale kan kom me fra sam me fa mi lie. Dis se vil i stør re grad være ram met likt, i til legg til at fa mi lie for hold kan på vir ke til mer ens ar tede be sva rel ser på noen av spørs må le ne. Kart leg gings skje ma Et spør re skje ma ble kon struert for å sam le inn de mo gra fis ke opp lys nin ger, in for ma sjon om eks po ne ring og kon se kven ser av opp level sen. I ut gangs punk tet had de dis se spør reskje ma ene som ho ved funk sjon å iden ti fi se re dem som had de be hov for mer opp føl ging. Av den ne grunn ble an tall bak grunns opp lysnin ger holdt på et mi ni mum. Gjen nom et kort spør re skje ma var det håp om å mot virke en for ven tet lav svar pro sent. Fle re spørs mål ble stilt om eks po ne ring. Dis se om hand let grad av øde leg gel se av bo lig, kon kre te ma te rielle tap og øde leggel ser, hvor godt de kjen te de som døde, om de så noen av de som se ne re døde under skre det, om de ble eva kuert, hvor lang tid det gikk før even tuell re tur til bo lig, og om bo li gen ble an sett per man ent ube boelig etter skre det. De ble vi de re spurt om de del tok i red nings ar beid, om de se ne re hadde kun net hjel pe and re i for bin del se med ulyk ken, om de ble be hand let for ska der i et ter kant av skre det, om de had de blitt syke i et ter kant av skre det, og om de had de opp levd trau ma tis ke hen del ser tid li ge re. Re spon den te ne ble også spurt om de res egne re ak sjo ner had de på vir ket de res evne til å fun gere i ar beid, fa mi lie liv og fri tid på tidsskrift for norsk psykologforening

3 Dyregrov & Gjestad: Ekstremvær Vitenskap og psykologi Un der sø kel sen vis te at et fler tall av be bo er ne i et om rå de som ram mes av en så al vor lig hen del se, grei de seg bra alle rede 1½ til 2 må ne der etter hen del sen en firegradert ska la (ikke i det hele tatt, litt, en del og i høy grad). De ble bedt om å angi fra vær fra jobb og sko le i an tall da ger, samt om de var redd for å bo i om rå det etter skre det (ikke i det hele tatt, litt, en del, svært). Så ble de bedt om å gi vur de rin ger av en rek ke til tak som ble gjen nom ført, om de sav net noen form for opp føl ging, og hva som even tu elt had de vært til hjelp. Del ta ger ne ble i et åpent spørs mål spurt om det had de kom met noe po si tivt ut av det som skjed de. Om sva ret var ja, ble de bedt om å be skri ve det te med ord. De ble også bedt om å vur de re hvor lang tid det had de tatt å ven de til ba ke til hver da gen. To spørs mål om fare var med, det ene om de opp lev de at de var i fare, det and re om de had de tenkt at de res eget liv var i fare. Disse to spørs må le ne ble brukt som in di ka torer på sub jek tiv kog ni tiv opp le vel se av fare, skjønt de også er re la tert til ob jek ti ve si der ved fare. Selv om det te er få in di ka to rer på et be grep, er det te re le van te in di ka to rer og mu lig å ana ly se re in nen for struk tu rell likningsmodellering (Jöreskog & Sörbom, 1996). Si den det er gjen nom ført få til sva rende un der sø kel ser i Nor ge, ble det tatt med flere åpne spørs mål som ga del ta ker ne an ledning til å be skri ve opp le vel ser med egne ord, som hva de opp lev de som mest stressfylt, hva som var til best hjelp for dem, og and re til tak som bur de vært satt i gang. Føl gen de to skje ma er ble be nyt tet for å kun ne sam men lig ne re ak sjons ty per og inten si tet med and re ulyk ker: Impact of Event Scale (IES) (Horowitz, Wilner & Alva rez, 1979) er et mål på trau ma tis ke re aksjo ner. Skje maet inne hol der to del ska la er som må ler grad av på tren gende min ner og unn gå el se. Sum men av dis se har det vært van lig å bru ke som et ge ne relt mål på grad av trau ma tis ke et ter re ak sjo ner. Vi nyt tet i til legg sju ledd som må ler grad av ak ti vering, ut ar bei det av Weiss og Marmar (1997). IES har gode pre dik ti ve egen skaper med hen syn til PTSD-dia gno sen (Neal et al., 1994). Ind re kon sis tens el ler re lia bi litet, målt ved Cronbach s alpha, var: intrusjon: a =.89, unn gå el se: a =.74 og ak ti ve ring: a =.90. Alle tre del ska la ene var normal for del te. Skå ren for ana ly ser for bun det med kutteskårer var ba sert på de 15 led dene som må ler på tren gende min ner og unngå el se. Kutteskåre er satt til 35 etter an befa ling av Neal og med ar bei de re (1994). Ge ne ral Health Ques tion naire (GHQ) (Gold berg, 1978) gir et ge ne relt mål på grad av psy kisk vel væ re, og høye re skå rer av spei ler uli ke psy ko so sia le sym pto mer. Tjue åt te-leddsversjonen av GHQ ble benyt tet. In di vi der som skå rer 5 el ler høye re, an ses i ri si ko so nen for psy kis ke li del ser. Cronbach s a var. 93. Den ne ska la en vis te en po si tiv skjev het på 1.22, noe som vi ser et svakt av vik fra nor mal for de ling. GHQde pre sjon vis te god ind re kon sis tens (a =.70) etter at noen va ri ab ler som ikke ga spred ning el ler ikke var re la tert til gjenvæ ren de test ledd, ble fjer net fra ska la en (selv mords tan ker og selv bil de). De re la tivt få in di ka to re ne som var igjen, er teo re tisk re le van te for be gre pet de pre sjon, men samti dig vil den ne ska la en underrepresentere be gre pet noe. Sta tis tikk I den ne ar tik ke len ble føl gen de ana ly ser be nyt tet: de skrip tiv sta tis tikk (fre kvens forde ling, gjen nom snitt, stan dard av vik, va rians), re lia bi li tets ana ly ser (Cronbach s alpha), t-tes ter av grup pe for skjel ler og struktu rell likningsmodellering (SEM). Statistica 5.5, SPSS og LISREL 8.80 er be nyttet for ana ly se ne. Prediktorvariabler ble brukt for å ana lyse re grup pe til hø rig het, da ut val gets stør relse gjor de multisample-ana ly se mind re aktuelt (Jöreskog & Sörbom, 1996). Ut valgsstør rel sen til lot hel ler ikke ana ly ser på in di ka tor nivå for IES og GHQ. For å kor rige re for målingsfeil ble residualvariansene be reg net på bak grunn av Cronbach s alpha og pre spe si fi sert i mo del le ne (Kli ne, 2005). For å grup pe re subdimensjoner i en overord net di men sjon IES-to tal ble konfirmerende fak tor ana ly se med tre sub ska la er som in di ka to rer be nyt tet, og målingsfeil i dis se primærfaktorene ble der med kon trollert for. Teo re tisk sam sva rer den ne med PTSD-dia gno sen. Imid ler tid kan den ne mo del len være pro ble ma tisk grun net fle re teo re tis ke og em pi ris ke pro ble mer knyt tet til intrusjon og unn gå el se (Carl son, 1997; Jo seph, 2000). Like vel sam sva rer den ne sam grup pe rin gen i for hold til dia gno sen PTSD. Det te gir også mu lig het for en enklere prediksjonsmodell. En pro se dy re hvor målingsmodeller testes se pa rat før struk tur mo del ler leg ges til i en to tal mo dell, er en an be falt pro se dy re (Jöreskog, 1993). Kon troll av målingsfeil ga høye re es ti mat ver di er i de struk tu rel le rela sjo ne ne. På grunn av mang lende data i en kelte va ri ab ler, ble Full In for ma tion Maximum Likelihood (FIML) brukt som es time rings me to de. Det te er en me to de som iva re tar all til gjen ge lig in for ma sjon (Arbuckle, 2007). Mo dell til pas ning ble vurdert ut fra khi-kva drat (c 2 ) og Root Mean Square Error of Approximation (RMSEA) med sann syn lig het for «close fit». Pa ra meter ver di er ble t-tes tet. Mo di fi ka sjons in dekser ble brukt for reestimering av mo del le ne for å opp nå god til pas ning så fremt det te var me nings ful le sam men hen ger. Re sul ta ter Det var 45% menn og 55% kvin ner som be svar te spør re skje ma et. Gjen nom snitts alde ren var 47 år (mel lom 18 og 76, SD = 14,7), og 83% var gift el ler sam bo en de. Hele 83% opp gir at de har barn, men bare 58% av dis se var hjem me den nat ten ra set gikk. Eks po ne ring un der og etter ra set. Tjue pro sent av de som svar te, måt te bo på hotell, en del (13%) bod de hos slekt nin ger, 9% bod de hos na boer, og 3% ble inn lagt på sy ke hus etter ra set. Bare 5 av de 75 had de sett noen av de som døde etter at skre det gikk. Nær me re halv par ten (47%) slapp all eva kue ring, og 8% opp ga at de var bort reist un der ra set. Nit ten per so ner (26%) har krys set av for at de ikke har kun net flyt te til ba ke til bo li gen sin. Kun 6% opp ga at de ble at skilt fra sine kjæ re un der eva kue ringen, 5% krys set av for at de ble be hand let for ska der i et ter kant, 11% at de ble syke. Det var 11% som sa at de had de del tatt i 740 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Vitenskap og psykologi Dyregrov & Gjestad: Ekstremvær hjel pe ar bei det, 12% som krys set av for at de kjen te en av de døde svært godt, og det var yt ter li ge re 31% som kjen te en el ler flere av de døde litt. Un der el ler rundt 10% krys set av for at de had de mis tet el ler fått øde lagt ting som bil, fa mi lie kle no di er, møbler, klær, al bum/vi deo fil mer og kjæ le dyr. Opp le vel se av fare. Noe over en tre del had de over ho det ikke opp levd at de var i fare, mens de res te ren de for del te seg på i li ten grad (27%), i noen grad (12%), i stor grad (10%) og i me get stor grad (11%). På et spørs mål om de tenk te at de res eget liv var i fare, var det 83% som krys set av for at de ikke tenk te på det, mens 17% var litt red de for det. In gen krys set av for at de var sik ker på å dø. Når be bo er ne blir spurt om hvor red de de er for å bo i om rå det på utfyllingstidspunktet, er det 18% som krys ser av for i høy grad, 13% som sva rer en del, 19% som sva rer litt, og 50% som an gir at de ikke er red de i det hele tatt. Hva var mest stress fylt? Be bo er ne ble i et åpent spørs mål spurt om hva de opp levde som mest stress fylt. Sva re ne va ri er te og re flek ter te uli ke stres so rer. Blant de for holde ne som ble nevnt av fle re, var: uviss he ten om hva som skjed de og hvor dan det vil le gå, dra ma tik ken med eva kue ring, at atkoms ten til om rå det ble blok kert, at liv gikk tapt, red sel, ster ke san se inn trykk, og mang lende in for ma sjon. Re ak sjo ner i et ter kant. Et fler tall har ikke opp levd at ra set har på vir ket de res funksjons ev ne i nev ne ver dig grad, ver ken i forhold til ar beid (56%), i for hold til fa mi lie liv (59%) el ler i for hold til fri tid (52%). Likevel er det rundt en fjer de del som har opplevd at de res funk sjons ni vå har blitt en del el ler i høy grad på vir ket. Det er flest som opp le ver inn virk ning på ar beid og fri tid (27% og 25% er på vir ket en del el ler i høy grad), mens fær re opp le ver inn virk ning på fa mi lie li vet (17%). Ni vå et på post trau ma tis ke pla ger er for de fles tes ved kom men de mid dels, og gruppens gjen nom snitt li ge skåre på Impact of Event Scale lig ger godt un der kutteskåren (M = 18.4, SD = 6.3 på IES To tal). Det sam me gjel der ni vå et på del ska la ene (M = 10.8, SD = 8.8 på IES-Intrusion; M = 7.6, SD = 6.3 på IES-Avoidance; M = 7.7, SD = 8.3 på IES-Arousal). Ni per so ner (13%) had de en skåre over kutteskåren (35), og dis se for del te seg med fire blant dem som både ble eva kuert og per man ent mis tet bolig, tre blant dem som ble eva kuert og kunne flyt te til ba ke, og to blant dem som var in ne sper ret. Bivariate kor re la sjo ner mel lom for hold knyt tet til eks po ne ring, opp le vel se av fare og IES to tal, IES sub ska la er og GHQ ble ana ly sert. Som for ven tet ble sam men hen gene ster ke re mel lom eksponeringsvariablene og de en kelte subdimensjoner av IES enn med IES to tal. Høy totalskåre på IES var kor re lert med om de kjen te døde (r =.37, p <.05), had de opp levd fare (r =.54, p <.05) og livs fa re (r =.35, p <.05), eva kue ring (r =.42, p <.05), had de uav klart bo lig sta tus (r =.41, p <.05) og om de ble be hand let for ska der i et ter kant (r =.28, p <.05). Gjennomsnittsskårene på Ge ne ral Health Ques tion naire var re la tivt høye (M = 3.9, SD = 5.4). Tjue tre per so ner (33,3%) skå ret over kutteskåren på 5 el ler høye re. Av dis se var det 16 som had de blitt evakuert og ikke kun ne flyt te til ba ke til hu set sitt, to som ble eva kuert, men kun ne flyt te til ba ke, og fem som var in ne sper ret. Høy skåre på GHQ var kor re lert med opp levd fare (r =.58, p <.05) og livs fa re (r =.41, p <.05), al der (r =.39, p <.05), med at de had de barn i hjem met (r =.34, p <.05), at de kjen te døde (r =.40, p <.05), eva kuering (r =.55, p <.05), had de uav klart bo ligsta tus (r =.59, p <.05), og om de ble behand let for ska der i et ter kant (r =.34, p <.05). De som had de hjul pet and re, had de også sta tis tisk sig ni fi kant høye re GHQ-skårer enn de som ikke an gir det te (r =.25, p <.05). Høy skåre var også kor re lert med posi tiv an gi vel se av støt te fra na boer (r =.28, p <.05) og po si tiv vur de ring av in for masjon fra for sik rings sel skap (r =.43, p <.05). En sta tis tisk sig ni fi kant for skjell på evakue rings sta tus og GHQ-de pre sjon ble funnet (eva ku er te: 0.36, ikke-eva ku er te: 0.00, F = 6.94, p <.05). Imid ler tid had de også de eva ku er te høye re skå rer på de and re GHQdi men sjo ne ne og også på IES-di men sjo nene enn de som ikke ble eva kuert. SEM-ana ly ser. Re sul ta te ne vis te at faktor mo del len måt te til la te en sam men heng mel lom unn gå el se og ak ti ve ring (.15) for å opp nå god til pas ning mel lom data og modell (c 2 = 0.85, p = 0.36; RMSEA = 0.0; RM SEA 90% kon fi dens in ter vall: ; RMSEA-close fit =.40). Mo del len vis te at intrusjon og ak ti ve ring i stør re grad ble fan Fi gur 1. Prediksjonsmodell med Opp levd Fare og eks po ne ring (grad av øde leg gel se på egen bo lig, kjenn skap til de som døde, og eva kue ring). Av hen gi ge va ri ab ler er La tent IES va ria bel, be stå en de av intrusjon, unn gå el se og ak ti ve ring og GHQ. N for ana ly sen var 71. For å for enkle pre sen ta sjon av mo del len er residualvarianser på en do ge ne va ri ab ler ikke opp gitt tidsskrift for norsk psykologforening

5 Dyregrov & Gjestad: Ekstremvær Vitenskap og psykologi get opp av fak to ren enn di men sjo nen unngå el se. Etter at den ne målingsmodellen var etab lert, ble føl gen de eksponeringsvariabler grup pert i en la tent va ria bel: grad av øde leggel se av bo lig, hvor godt man kjen te de som døde, og eva kue ring. Den ne va ria be len ble ana ly sert som pre dik tor sam men med opple vel se av fare. Som ven tet var det stor va riasjon i fak tor lad nin ger for den ne eksponeringsvariabelen. Dis se tre va ri ab le ne på ekspo ne ring be skri ver svært uli ke si der ved nær het til hen del sen og er na tur lig vis ikke dek ken de for den to tale eks po ne rin gen. Flere and re al ter na ti ve eksponeringsmodeller kun ne ha vært grup pert og ana ly sert. En mo dell (fi gur 1) med re la sjon fra ekspo ne ring til sym pto mer, me di ert av opp level se av fare, vis te god til pas ning (c 2 = 21.94, df = 24, p = 0.52; RMSEA = 0.0; RMSEA 90% kon fi dens in ter vall: ; RMSEA-close fit =.78). Både IES og GHQ ble pre di kert av va ria be len Opp levd Fare. For klart va ri ans for IES var. 46, mens til sva rende for GHQ var. 58. Det var vi dere en sterk sam men heng mel lom IES og GHQ (.75). Re la sjo nen mel lom eks po nering og opp levd fare var svært sterk (forklart va ri ans =.81). Opp levd Fare me die rer i den ne mo del len re la sjo nen mel lom Ekspo ne ring og beg ge ty per av re ak sjo ner, IES og GHQ. Vi fant in gen re la sjon mel lom eks po nering og re ak sjo ner så len ge va ria be len Opplevd Fare skul le pre di ke re re ak sjo ner, en ten eks po ne ring ble hånd tert som en la tent samlevariabel el ler som sep ar ate va ri ab ler. Det be tyr at re la sjo nen mel lom de tre eksponeringsvariablene og re ak sjo ner går via den la ten te va ria be len opp levd fare, dvs. blir me di ert av den ne. Imid ler tid var det støt te for en mo dell hvor eks po ne ring predi ker te IES, GHQ og Opp levd Fare. Til ba ke ven ding til hver da gen. Grup pen ble spurt om hvor lang tid de opp lev de at det tok før de had de vendt til ba ke til hverda gen (på ar beid, i fami lien og det so siale liv). Det te er en ordinal va ria bel, og det kan for ut set tes at den re pre sen te rer en un derlig gen de kon ti nui tet. For rundt 39% av indi vi de ne var situa sjo nen nor ma li sert svært raskt og se nest i lø pet av noen da ger, for 47% tok det fra en uke til en må ned, mens 14% opp lev de at de ikke var til ba ke til hver da gen ved tids punk tet for ut fyl ling. En ny SEM-mo dell vis te at høye re nivå på IES (.56) og GHQ (.57) var for bun det med leng re tid på å ven de til ba ke til hver da gen. Po si ti ve føl ger av ra set. Be bo er ne ble spurt om de opp lev de at det had de kommet noe po si tivt ut av det som skjed de. Hele 66% svar te be kref ten de. På et åpent spørs mål ble de spurt hva det te in ne bar, og ved tekst ana ly se ble det fun net føl gen de ka te go ri er: Nabokontakt: Sam hold og kjenn skap til na boer, at na bo for hold ble bed ret (36 per so ner). Endrede livs ver di er: Mer per spek tiv på li vet, nær het til kjæ re, yd myk het, å bli klar over hva som er vik tig vs. uvik tig, opp le vel se av vekst og mod ning (11 perso ner). Praktiske re sul ta ter: Fått bar ne ha geplass, ras sik ring kom mer på plass (6 perso ner). Dis ku sjon Det er all tid en viss ri si ko for at forsk ningsdel ta kel se med fø rer en be last ning og kan set te i gang el ler re ak ti ve re trau ma tis ke opple vel ser. Ho ved hen sik ten med den ne under sø kel sen var å av dek ke om noen treng te eks tra opp føl ging. Det er svært van ske lig å av dek ke sli ke be hov uten at det kan gi ubehag for del ta ker ne. Det er mye som ty der på at det er de mest ram me de som har fylt ut spør re skje ma, si den alle sa ner te hus stan der er re pre sen tert i un der sø kel sen. Det be tyr også at even tuelle på kjen nin ger må ses opp mot mu lig he ten del ta ker ne har hatt for å få hjelp, en mu lig het som åtte av ni be nyt tet. Både forsk ning ved Sen ter for Kri se psy ko logi (Dy re grov 2004; Dy re grov, Dy re grov & Raun da len, 2000) og and re ste der (Halek, Mur doch & For ti er, 2005; Kas sam-adams & New man, 2005) har vist at til tross for at det kan være smer te fullt å del ta i un der sø kel ser etter trau ma tis ke hen del ser, så opp le ver delta ker ne at det også er godt og me nings fylt. Det te til sier at det ube hag som del ta kel se kan in ne bæ re, kan rett fer dig gjø res, og at poten sia let for po si ti ve kon se kven ser av del takel se er til ste de. To talt sett var det bare 42,9% av det totale an tall re spon den ter som be svar te spørre skje ma et. Imid ler tid var det 63% av alle hustander hvor be bo er ne var in ne sper ret, og hele 100% av de hus stan der hvor bo ligen ble sa nert (over tatt av Ber gen kom mune), som var re pre sen tert. Når to talt an tall re spon den ter like vel var så pass lavt, an ses det te å skyl des at man ge av de som var inne sper ret, ikke kjen te seg til strek ke lig berørt av ra set og der for opp lev de spør re skjema et som ir re le vant. I til legg fikk hver husstand en kon vo lutt med det sam me an tall skje ma er som det var be boere. Ut fra tilbakesendte spørre skje maer kan det se ut til at de «voks ne» (for eldre) tok på seg opp ga ven med å fyl le ut for hus stan den. Uan sett må re spon den te ne sies å re pre sen te re et flertall av hus stan de ne, og at spe sielt de mest ut sat te hus stan de ne og be bo er ne er godt re pre sen tert. Den lave to tale svar pro sen ten gjør at de be trakt nin ge ne som frem fø res og de kon klu sjo ne ne som trek kes, må be handles med for sik tig het på grunn av de generaliseringsproblemene som fin nes i un der søkel sen. Un der sø kel sen ba se rer seg også uteluk ken de på re tro spek ti ve selv rap port-data med de be grens nin ge ne som lig ger i det te. Vi har nyt tet kutteskårer både for screen ing-for mål og for å be ly se pro blemstil lin ger i ar tik ke len. Sli ke kutteskårer gir in gen dia gno se, og det er knyt tet usik kerhet til dem. For ek sem pel var Impact of Event Scale i ut gangs punk tet ikke ut vik let for å måle PTSD. Re sul ta te ne vi ser at klassi fi se ring av intrusjon, unn gå el se og ak ti vering som in di ka to rer på en di men sjon er noe pro ble ma tisk på grunn av rest sam menhen ger som ikke blir for klart, og at den laten te va ria be len fan ger opp all in for ma sjon i un der di men sjo nen ak ti ve ring, mens det te ikke gjel der for un der di men sjo ne ne intrusjon og unn gå el se. Fak tor mo del len re presen te rer der med ikke en ren må le mo dell. Det te kan skyl des en kelt led de ne som inngår i ska la en, men også at PTSD kan være 742 tidsskrift for norsk psykologforening

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Fra prak sis Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Gjen nom kog ni tiv tre ning opp munt res pa si en ten til å inn ta en me ta kog ni tiv hold ning til sin egen kog ni ti ve stil. In ter ven sjo nen fo ku

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt Sørlie e Fag ar tik kel Mari-Anne Sør lie, Ter je Ogden, Roar Sol holm og As geir Røyr hus Ol seth Norsk sen ter for stu dier av pro blem atferd og in no va tiv prak sis (At ferds sen te ret) Im ple men

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi

Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi Fag ar tik kel Per-Ei nar Binder Jon Vøllestad In sti tutt for kli nisk psy ko lo gi Uni ver si te tet i Ber gen Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi Kan opp merk somt nær

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis?

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Fag ar tik kel Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Norsk Psykologforening Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Prin sipp er klæ rin

Detaljer

Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling

Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling Fag ar tik kel Bir git Val la Virk som het Barn og Fa mi lie, Stan ge kom mu ne Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling Bør bru kerne være fø ren de i ut for min gen

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

«Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom

«Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom Fag ar tik kel Nils Ka land Høg sko len i Lil le ham mer «Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom Mange

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Roth Gatevarmesystem Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Innhold side Roth SnowFlex 3 Fordeler i PEH 4 Fordeler i messing 4 Styring og regulering 4 Økonomi 4 Dimensjonering 5 Prinsippskisse 5

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Psy ko lo gi og tor tur: Fag li ge og etis ke ut ford rin ger for psy ko lo ger sett i lys

Psy ko lo gi og tor tur: Fag li ge og etis ke ut ford rin ger for psy ko lo ger sett i lys Fag ar tik kel Joar Øver aas Hal vor sen Res surs sen ter om vold, trau ma tisk stress og selvmordsforbygging Re gi on Midt, St. Olavs Hospital Nora Sve aass Psy ko lo gisk In sti tutt, Uni ver si te tet

Detaljer

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104 Bok mel dinger Ce ci lie Jávo Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling Oslo: Universitetsforlaget 2010 Jávos bok tar mål av seg til å

Detaljer

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Fagessay Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Den 26. no vem ber 1942 gjen nom før te noen kvin ner en red nings ak sjon for 14 barn som bod de på det jø dis ke bar ne hjem met i Oslo. Le de

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus BOKMELDINGER 105 sva re på uli ke spørs mål og over for uli ke informantar og respondentar, meir enn på same pro blem stil ling og frå same informantar (til dømes opp føl ging av eit utval på grunn lag

Detaljer

Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563

Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563 Fag ar tik kel Finn Skår de rud Pro fes sor dr.med., Høg sko len i Lil le ham mer Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563 Vi blir ikke oss selv

Detaljer

Utbrenthet blant psykologer med kortere ansiennitet

Utbrenthet blant psykologer med kortere ansiennitet Fag ar tik kel Ire ne M. Olaus sen Er lend Skaar Lars Jo han Hau ge An ders Skog stad Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Utbrenthet blant psykologer med kortere ansiennitet Arbeidsmiljøbelastninger

Detaljer

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogikkens overordnede mål... 17 Ben te I. Borth ne Hvid sten Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Kapittel 2

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F 26 fagartikler MAGMA 0512 Fagleder Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk

Detaljer

Fel les opp merk som het og for stå el sen av and res tan ker, in ten sjo ner og fø lel ser i sped barns al de ren

Fel les opp merk som het og for stå el sen av and res tan ker, in ten sjo ner og fø lel ser i sped barns al de ren Fag ar tik kel Lars Smith Na sjo nalt kom pe tan se nett verk for sped- og små barns psy kis ke hel se, RBUP Øst og Sør Fel les opp merk som het og for stå el sen av and res tan ker, in ten sjo ner og

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! Hva me ner de po li tis ke par tiene om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter? Sent rale fag per so ner spør. Sva re

Detaljer