Finn Skårderud Pro fes sor dr.med, Høg sko len i Lil le ham mer

Transkript

1 Fag ar tik kel Finn Skårderud Pro fes sor dr.med, Høg sko len i Lil le ham mer Gut ten som ikke vil le ete Å set te fami lien i hal sen. Den nor ske mul ti kunst ne ren Arild Ny quist ( ) om utrygg til knyt ning, ano rek si og rus Arild Ny quist har skre vet føl som me og pre si se por tret ter av seg selv som ung mann uten mat, men med sprit og pil ler. Ver den er fæl, og han sul ter seg for å ham le opp med den. Stun dom fø ler han at han vin ner, mens han and re gan ger blir fan ge av sin stra te gi. Hans enk le og er fa rings næ re språk åp ner for bed re for stå el se av selvsulten og ru sen som ek si sten si ell kamp. Hør rekk meg blik ket ditt så åp ner vi det sam men. Sånn ja nå er vi der vi skal være ved be gyn nel sen. Arild Ny quist, «Høst i au gust», 1992 Ar tik kel 6 Es say se ri en Sult bio gra fis ke es says om kropp og tegn Tidsskrift for Norsk Psykologforening Takk til Else Mar gre the Berg, Per Johns son, Ka rin Johannisson, Ben te Som mer feldt, Jon Øst bø og til bib lio teket ved Høg sko len i Lil le ham mer ved Sig bjørn Her nes og Ro se ma ry Knut sen. Arild Ny quist er en av hu mo ris te ne i norsk lit te ra tur. Han er blitt kro net med be tegnel sen klovn (Rot tem, 1997; Lind holm, 2005). De sto re klov ne ne spei ler kom plekse fø lel ser gjen nom lat ter vek ken de at ferd og mi mikk. De kan i ett og det sam me minne oss om både vår lat ter og vår for tvi lel se, om kren kel ser og våre ev ner til å rei se oss opp igjen. Klov ne mas ken både til dek ker og åpen ba rer. Poe ten Ter je Drag seth (2005, s. 38) kal ler Arild Ny quist «den nor ske poe sis Bus ter Kea ton. Sam me bar ten. Sam me humor.» Nå had de Kea ton sjeldent bart. Men hu mo ren? Ja, den er i slekt. Det er mind re hu mor i Arild Nyquists Ung dom. Den ne teks ten fra 1993 er en hjer te skjæ ren de bok. Den godt voks ne forfat te ren ser seg til ba ke og skri ver om ungdom mens angst og sorg og om hvor dan han flyk tet inn i spi se veg ring og rus. Han kal ler det selv en stor sorg. Han sør get både over sin mor og sin far ennå mens de lev de. Og han for står i stor grad sin al vor li ge spi se vegring og sitt rus mis bruk som ut trykk for den fø lel ses mes si ge for vir rin gen som fa mi lie livet ut løs te i ham. Ar nar dos trøst Arild Ny quist kal ler selv bo ken en ro man, og den selv bio gra fis ke teks ten må så le des strengt tatt plas se res i sjan ge ren «autofiksjon». Det romanaktige kom mer ty de ligst til ut trykk når han dik ter inn den sto re norske sir kus kon gen Ar nar do som en hjel per, el ler som et al ter ego for for fat te rens ster ke og krea ti ve si der. For bo kens Arild er den ne Ar nar do en trygg vok sen med inn sikt, oversikt og en evne til å roe det hele ned. AN er et ak ro nym for Arild Ny quist. I psy kiat risk fag lit te ra tur er det også bokstavforkortelsen for an orexia ner vo sa. De to AN møt tes på norsk fem ti tall. Det var en tid med stor ufor stand både blant lek folk og fag folk om hvor dan man skul le for stå spi se veg ring. Hvor for sul te når det en de lig fan tes mat nok? Arild Ny quist be skri ver hvor dan han led av en til stand han selv og hans om gi vel ser ald ri had de hørt om. Mer 916 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi F. Skårderud: Gutten som ikke ville ete enn tret ti år se ne re for sø ker han å for stå hva som ram met ham. I Ung dom leg ger Arild Nyquists selv stor vekt på li del sen som en re ak sjon på en utrygg opp vekst. Det er mind re klov ne ri er i den ne bo ken, men ster ke lengs ler etter tryl le ri er. Den unge Arild leng tet etter noen som kun ne hjel pe ham med å snu om på til stan de ne, og Ar nar do kun ne tryl le. Ver den var et jævelig sted, det hend te så mye som jeg ver ken kun ne be gri pe el ler for stå. (s. 94) I bo ken, som i fle re and re ste der i sitt forfat ter skap, vi ser Arild Ny quist til «hu set», både som en me ta for for fa mi lie li vet og som en kon kret hen vis ning til hjem met på Ma krell bek ken i Oslo. Det har med angst å gjø re, fram ti den at mor og far har for skan set seg i hvert sitt hjør ne og klem mer meg flat mel lom seg. Hu set der oppe, sa jeg og pek te er dø dens hus, Ar nar do. (s. 132) Og han ut dy per: Ond ska pens hus, tenk te jeg det som nesten bare inne hol der kul de og kal de skygger. Fas te, har mo nis ke punk ter fant jeg ingen av. Far krang let, mor krang let, far nektet, mor på sto, mor mas te, far suk ket fy faen. Hver gang jeg kom in nen for dø ren ble jeg stå en de og lyt te. Hva fan tes her inne nå? Hvem var til ste de i dis se kal de rom? Hvem var til ste de i dis se ond skaps fulle væ rel ser? En far med run de skuld rer og grått ansikt? En lik blek mor? Jeg var all tid usik ker, ufri vil lig truk ket inn i en kamp jeg ald ri øns ket å del ta i. (s. 92) Han be skri ver angst og tun ge tan ker, og opp le vel sen av å være en ein stø ing. Syt ten år gam mel skjer det et ven de punkt. Han knyt ter det selv til en sleng kom men tar om «tjuk ken» og sor gen over bes te fa rens død. Han blir fylt av vem mel se i mål ti det som føl ger etter be gra vel sen. Han er rys tet over sin mat gla de far som set ter be stik ket inn i en blo dig biff. Det føl tes som om det var bes te fars is kalde lik som lå på tre fjø len. Det var som om han lå bret tet ut og ble skå ret i fil ler hans døde kjøtt, li ket fra en kis te. Og det var blo det hans som fløt ut over fjø len og la get all ver dens merk ver di ge møns ter. (s. 45) Han fin ner en slags des pe rat løs ning i å slutte å spi se. Ki lo ene for svant. Det ble star ten på en åre lang kar rie re med al vor lig spi seveg ring og man ge mis lyk ke te be hand lingstil tak. Selvsulten var en strev som løs ning, men den vir ket på sitt vis. Den re pre sen terte kon kre te hol de punk ter i en til væ rel se som ble er fart som dif fus, nederlagsfylt og for vir ren de. Jeg gikk bare der og ek si ster te på en måte, som en halv død skyg ge av meg selv. Rusla på kino, rusla i ha gen aleine. Men jeg had de fun net noe å slåss for, noe hånd fast og syn lig et mål med li vet mitt og jeg ver ken kun ne el ler vil le gi meg. (s. 53) Det er en hjer te skjæ ren de bok på grunn av den fø lel ses mes si ge for tvi lel sen den be retter om, men også på grunn av det me di sinske uvet tet den unge spisevegrende gut ten ble ut satt for. Bo ken for tel ler også om be tyde li ge rus pro ble mer. Rus og spi se for styrrel ser næ rer seg ofte av sam me psy ko lo giske grunn i form av svik ten de selv- og følelsesregulering (Tay lor, Bag by & Par ker, 1997), men leger ga san ne lig dra hjelp til mis bru ket. Be gre pet an orexia er av gresk opp rin nel se og be tyr uten ap pe titt. Slik sett er det et me get feil ak tig navn på den psykis ke li del sen spi se veg ring. Selv om sult- og mett hets fø lel sen kan være for styr ret av både fy sis ke og psy kis ke år saker, er manglende ap pe titt ikke et frem tre den de trekk. Man ge med ano rek si har god ap pe titt og els ker mat, men de vå ger ikke å spi se; el ler de til la ter ikke seg selv å spi se. Angs ten er sent ral. De er liv red de for hva ma ten og vek ten kan brin ge. Fem ti tal lets leger manglet en slik for stå el se og kan se ut til å ha tatt nav net an orexia bok sta ve lig. Unge Arild fikk am fe ta min (Ri ta lin) for å frem me appe tit ten. Og han fikk sma ken for mer av det te og for rus i for skjel lige kje mis ke va rian ter. Han vil le vekk. Le gen ga ham vil lig abstract The boy who would not eat The Nor we gi an ar tist Arild Ny quist ( ) performed in vari ous disciplines; mu sic, art and literature. In this es say there is a fo cus on his autobiographical, or «autofictional», texts on child hood, adolescence, his male anorexia ner vo sa and substance abuse. Three decades la ter the author creates precise and moving literature about himself as an adolescent lacking words for inner sta tes, and about his confusion, depression and anxiety. In this state of turmoil self-starvation functioned as a corporeal lan guage. His texts for ward improved understandings of the phenomenology of male an orexia ner vo sa in particular and eating disorders more generally. He attributes much of his psychic pain to the high level of conflict in the fam ily. On this biographical basis the es say dis cusses pos sible re la tions be tween insecure attachment, affect regulation and eating disorders. The re is also an em phasis on Arild Ny quist s naivistic and concretistic sty le of writing, as he is imitating a child s way of experiencing inner and outer rea li ty. The re is an inter est ing resemblance be tween such a literary strat egy and the psychological func tioning in an orexia ner vo sa, with the emphasis on the corporeal concretisation of mind. Finally, the es say describes the ar tist s road out of an orexia; not through ther apy, but through the heal ing po wers of a love rela tion ship. The author s description of the emotional nurturing in a close rela tion ship can be read as per sonal narratives of es tab lished truths in developmental psych ology: The psychological self develops through the other. I need you to become me. Keywords: an orexia ner vo sa, biog raphy, embodiment, male eating disorder, qualitative re search, substance abuse, Arild Ny quist mer, og det var enda mer å hen te i mo rens pri va te apo tek. Ung dom er en innsiktsfremmende bok, med sine er fa rings næ re be skri vel ser av spise veg rin gens psy ko lo gi og fe no me no lo gi, slik det ble er fart av en ung mann. Ikke minst tvin ger den oss til å ta inn over oss de mu li ge sam men hen ge ne mel lom fa mi lie liv og ut vik ling og opp rett hol del se av li del sen. Bo ken er skre vet etter at beg ge for eld rene er døde, og frem står som en etter-re flek tidsskrift for norsk psykologforening

3 F. Skårderud: Gutten som ikke ville ete Vitenskap og psykologi sjon. Det var slik han opp lev de det. For eldre nes ver sjon kjen ner vi jo ikke. For fat te ren fyl ler et fag lig be grep som utrygg til knytning med per son lig inn hold. Den voks ne Arild Ny quist er mer ut fors ken de enn bebrei den de i por tret tet av for eld rene. Han øns ker å for stå, og bo ken er også pre get av øns ket om for so ning. Fami lien kan være et kre ven de sted å vok se opp. Det onde og det gode er vevd inn i hver andre. Arild Ny quist be skri ver hvor dan han ble syk i et fa mi liedra ma, men også hvor sterkt han sav ner sine for eldre. Ikke minst er det en vak ker bok. Den hand ler om den red den de kjær lig he ten. Den he ter Anne-Kari. Hun ble hans sto re kjær lig het, støt te og part ner res ten av li vet. Arild Ny quist be skri vel ser av en slik redden de kjær lig het sti mu le rer til be trakt ninger om hva det be tyr å bli frisk fra ano rek si. For fat te ren be skri ver at til frisk ning ikke minst hand ler om at noe an net i li vet el ler noen and re blir mye vik ti ge re. Kil der Det er ikke skre vet en sam let bio gra fi om Arild Ny quist. Kil de grunn la get for det te bio gra fis ke es say et er pri mært hans egne teks ter. Her byg ger jeg først og fremst på de mer eks pli sit te selv bio gra fis ke teks tene som Ung dom, kort pro sa sam lin gen Bil der. Reiser fra 1991, samt hans erind rings bok Barn dom fra Ung dom mens angst, me lan ko li og spi se for styr rel se er også tema et i et pro sa dikt fra 1998, Hu set i dø den. Dikt fra en gutt. Jeg vel ger også å lese fle re av hans dikt som kom men ta rer til hans egen bio gra fi. Det te gjel der især den sis te dikt sam lin gen Arilds hus fra Den inne hol der man ge vers om angst og for virring knyt tet til for eld re nes at ferd, samt forsø ke ne på å for stå dem, lengs le ne etter forso ning og sav net av dem. Fle re av dik te ne te ma ti se rer død og døds angst. Og man ge hand ler om Anne-Kari. Jeg er ikke opp tatt av hvor vidt dis se selv bio gra fis ke teks tene er «ab so lutt san ne». Grunn la get for mine be trakt nin ger er slik Arild Ny quist selv velger å frem stil le seg selv gjen nom lit te ra tur. Se kun dær lit te ra tu ren er be gren set. Litte ra tur vi te ren Øy stein Rot tem har skre vet en ut mer ket over sikt over for fat ter ska pet i sitt verk Nor ges lit te ra tur his to rie (1997). En mer vag, men like vel rele vant kil de er noen få egne mø ter med Arild Ny quist. Jeg fulg te bare dis tan sert med Arild Nyquists ANGST OG SELVSULT: I Ung dom ser Arild Ny quist seg til ba ke og skri ver om ung dom mens angst og sorg, og hvor dan han flyk tet inn i spi se veg ring og rus. Slik gir han et deltakerperspektiv på hvor dan selvsulten er fa res som et sam len de og tvangs pre get livs pro sjekt. Foto: Tom Mar tin sen, Dag bla det. vir ke på syt ti- og åt ti tal let, men had de åpen bart fått til strek ke lig for stå el se for melan ko li en bak hans lit te ræ re ab le gøy er og nai vis tis ke teks ter til at jeg bi dro til at han i 1989 ble et av våre frem ste in ter vju ob jekter i to fjern syns pro gram mer om de pre sjon for NRK. I en rosa vil la i As ker fil met vi flere ti mer, og han ga oss bit ter sø te og ori gi nale vri er på det te så all men ne te ma et. Det var med Ung dom at jeg vir ke lig fikk øy ne ne opp for den ne uni ke kunst ne ren. I 2004 bidro vi som nor ske ar ran gø rer til at han åpnet «Fem te nor dis ke kon fe ran se om spi sefor styr rel ser» i Oslo. Det te var få må ne der 918 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Vitenskap og psykologi F. Skårderud: Gutten som ikke ville ete ten de. Han rakk å pub li se re fem ti fi re bø ker i peri oden 1970 til 2004, i for skjel lige sjange re som bar ne bø ker, bil led bø ker, ro ma ner, even tyr, for tel lin ger, epist ler, pro sa teks ter, dikt, skue spill, vi ser og en bio gra fi. Øy stein Rot tem (1997) de fi ne rer tre ho ved for mer for lit te ræ re dis kur ser i for fat ter ska pet. Det er hen holds vis nai vis men, sur rea lis men og sa ti ren. Kan brev du er lese? Bar net ser ver den på kon kret vis. Det nai vis tis ke må sees i sammen heng med Arild Nyquists fast hol den i det barn li ge blik ket. Den voks ne gjør seg til barn igjen for der med å gjø re stort det som vok sen li vet kan ba ga tel li se re, som å spi se mo rel ler el ler fan ge ei gjed de. For fat te ren hol der fast på et barn lig per spek tiv som for vren ger og for stør rer og ut vis ker gren ser mel lom sant og usant. Slik åp ner han ikke minst opp for «de nære ting» og en mu lig livsharmoni. Men det åp ner også opp for det far li ge og en dis har mo ni. I bar nets verden er tin ge ne og fe no me ne ne stør re. Barfør han døde. Jeg møt te en noe trett mann, engs te lig på grunn av vi ra ken med den store sa len og de man ge del ta ker ne, og usik ker på om han kom til å rote seg bort på vei tilba ke til As ker; men også en som rør te oss dypt med sin opp tre den og et ter på klo ke be trakt nin ger om egne er fa rin ger. Mann lig spi se veg ring had de fått sitt språk, for mulert av en som ikke klar te å si så mye da det sto på. Liv og for fat ter skap Arild Ny quist had de sine før s te bar ne år på Røa i Oslo. Mo ren Gerd var kri mi nal for fatter, og fa ren Arild Otto var en skips meg ler med suk sess. I Barn dom skild rer den unge Arild opp veks ten fra tre til tolv år. Det te ble hans lit te ræ re gjen nom brudd i Nor ge, og han høs tet stor aner kjen nel se for ev ne ne til å se med bar nets blikk. En liv lig fan ta si for stør rer små ting, og por tret te ne av perso ne ne er var me. Bo ken ble mot tatt som en sam ling munt re be ret nin ger, men me lanko li en fin nes rett un der hu mo ren. Bar net Arild er en engs te lig gutt. Røa er ver den, ver den er stor, og den er for stor for bar net. I hu set fin nes en stor rot te, og uten for hu set fin nes tys ker ne. Brik ke ne fal ler mer på plass med Ungdom. Her kom men te rer han sine tid li ge re opp fat nin ger av sin barn dom. Like vel har jeg all tid in si stert på å ha hatt en løkkelig barn dom jeg tør faen ikke an net. Hvis jeg først sku åpna døra inn til hem me lig he te nes kott, er jeg redd det ville vel ta ut man ge øg ler og sli me te pad der og det har jeg pok ker ikke mot til. (s. 7) Men han har alt så mo tet, og Ung dom er en slik be ar bei del se, med Ar nar do som oppdik tet støt te. Ut over angs ten, ru sen og spise veg rin gen får vi her vite om mo ren som slår og sen ge væ ting til fem ten års al der. Man ge av de von de opp le vel se ne som her får språk, duk ker opp igjen i fle re av de sene re fiksjonsbøkene hans. I et slikt per spektiv kan Barn dom le ses som en be ret ning om barn dom men ikke slik den var, men slik en ro man tisk nos tal gi ker kun ne øns ke at den var (Rot tem, 1997). Arild Ny quist ut dan net seg som bil ledkunst ner i Oslo. Og det var slik han traff sin Anne-Kari. Han opp søk te kunst ne ren Olav Mo se bekk som en men tor, og hun er hans dat ter. Etter hvert dro de sam men til Lo fo ten, og her ar bei det han i fle re år som formings læ rer. Til sist vå get han spran get for å liv næ re seg som kunst ner på hel tid. Pa rallelt med et om fat ten de for fat ter skap la get han ak va rel ler og li to gra fi er, man ge av dem på ført hånd skrev ne dikt. Han ga ut fle re pla ter med egne teks ter, og tur ner te som sce ne kunst ner lan det rundt sam men med mu si ker ne Lars Mar tin Myh re og Svein Olav Blind heim. Dik ter Arild Vår mann er sik ker i sin sak: Angs ten og ned stemt he ten kom først. Slik sett støt ter han opp om en mo dell med sterkt em pi risk be legg. For ut for ut vik lin gen av spiseforstyrrete sym pto mer fin nes det som re gel et ungt men nes ke som ikke er til freds Han om tal te seg selv som Dik ter Arild. Hans sam le te bib lio gra fi er me get om fat nets «nai vi tet» re pre sen te rer en føl som het som gjør at det kan ha vans ker med å set te tin ge ne i de res ret te sam men hen ger og se dem i de res ret te pro por sjo ner. Det har ennå ikke fått den voks nes er fa ring som gjør at vi vet at man ge von de ting går over. Å bli eld re bør være å bli bed re til å re gu lere våre fø lel ser. Det lil le bar net opp le ver at ver den er slik den er. Ytre vir ke lig het er lik ind re virke lig het, «slik er ver den», og «slik er det bare!». En slik men tal po si sjon kan være lite flek si bel og ha li ten åp ning for for hand linger. Med hjer nens og selv ets ut vik ling får per so nen etter hvert en «theory of mind», en be visst het om at vi har et sinn som fortol ker ver den. Er sup ple res av som om el ler ser ut som (Fonagy, Gergely, Ju rist & Tar get, 2002). Vir ke lig he ten er ikke, den er i stor grad et pro dukt av hvor dan vi for tol ker den og hvor dan vi ser den som. Det er i et slikt per spek tiv vi kan se ma le ren René Magrittes be røm te bil de av en pipe med på malt tekst om at det te ikke er en pipe. Nei, det er ikke en pipe; det er et ma le ri av en pipe. Magrittes tekst og bil det som sym bo li se rer en pipe, ska per et re flek sjons rom. Som om re pre sen te rer det sym bol ske rom met som åp ner opp for at vi kan leke med vir ke lig he ten og re flek te re om kring den, med re fe ran se til den skot ske psy koana ly ti ke ren Do nald W. Winnicotts (1971) sent rale be grep om «playing with rea li ty». Og når vir ke lig he ten kan le kes med, åp nes det for flek si bi li tet. Som den voks nes lit teræ re stra te gi vil «det nai ve» kun ne åpne opp for fris ke og nye per spek ti ver gjen nom å imi te re bar nets ster ke må ter å ta inn verden på. Vi ser det vi har glemt å se etter. Som livs stra te gi kan det være mer pro blema tisk. Nai vis me som lit te rær stra te gi hos Arild Ny quist kom mer også til ut trykk som animis me. Han be sje ler dy re ne, tin ge ne og orde ne (Rot tem, 1997). Han er født ved og bod de tolv år ved Lysakerelva. I Bil der. Reiser (1991) be skri ver han hvor dan elva som be ve gel se, kraft og sang har satt seg i kroppen hans som en vi ta li tet. Det er som om sel ve an ke ret mitt lig ger be gra vet i kul pe ne der ute og det holder meg fast. Det er som om sel ve styr ken, ska per kraf ten, hjer tet mitt og bril le ne jeg ser ut på ver den med har sitt ut spring i el vas dyp. (s. 25) tidsskrift for norsk psykologforening

5 F. Skårderud: Gutten som ikke ville ete Vitenskap og psykologi 920 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Vitenskap og psykologi F. Skårderud: Gutten som ikke ville ete I slut ten av ten åre ne tenk te den sui ci da le Arild på å druk ne seg her. Men kropps minne ne om elva hol der ham fra det. Nei, jeg er ikke redd den ne elva det er lik som så mye liv og sang i den Det var små gut ten med Ly sa ker el ven i blo det som bar meg vi de re gjen nom ver dens mør ke, og som plent nek tet å leg ge seg ned. (s ) Elva be skri ves som en kropps lig kon kre tise ring av livs kraft. Strøm men i van net er blitt til sinn. Sur rea lis men er også i slekt med bar nets bob len de fan ta si og fa bu le ring. Frak ker kan snak ke, og hand lin ge ne i hans teks ter kan gå over stokk og stein. Han står alt så fjernt fra den rea lis tis ke me to den. Arild Ny quist an ven der både det nai ve og det sur rea lis tiske som ele men ter i den tred je lit te ræ re hoveddiskursen: rol len som sa ti ri ker. Sa ti ren ram mer makt, au to ri te ter, by rå kra ter og for urens nin gen og frem med gjø rin gen i det mo der ne «se ment sam fun net». Igjen er det en klar leng sel til ba ke til noe opp rin ne lig, en slags tapt barn lig og na tur lig idyll. Summen av sli ke lit te ræ re stra te gi er be ret ti ger iføl ge Øy stein Rot tem (1997) at Arild Nyquist kan be teg nes som en sosialsurrealist. Hu mo rens rol le i Arild Nyquists lit te ratur er va rie ren de. Tid vis kan det bli for mye av det gode, for mye tull, slik at man kan sit te med en for nem mel se av mang lende vil je el ler mot til å tre inn i al vo ret. Morsom me på funn kan lede opp merk som heten vekk fra det som er vik tig. And re gan ger er hu mo ren langt bed re do sert og varmt for so nen de. Og ikke minst ret ter den seg mot for fat te ren selv som en selv iro ni. En evne til å se seg selv uten fra med et sje nerøst blikk er også til ste de i en tekst som Ung dom, og den bi drar til at det te fik sjo nali ser te selv por tret tet får en høy lit te rær og psy ko lo gisk kva li tet. Ano rek tis ke fi gu rer Selv bio gra fis ke teks ter og pa si en ters egne be skri vel ser er me get vik ti ge for bed re for KON takt: Dik ter Arild leng ter etter kon takt. Man ge av dik te ne er bøn ner om til knyt ning og om å være til ste de i and res be vissthet. Han øns ker å bli sett, mens man gel på re spons ut ar mer selv et og tap per vi ta li tet. Illu stra sjon: Arild Ny quist. stå el se av ano rek si ens fe no me no lo gi og dens man ge mu li ge me nings dan nel ser. Slike teks ter bi drar til å frem me et in nen fraper spek tiv på psy kisk li del se, mens be handle ren og fors ke ren nød ven dig vis er mer pre get av et uten fra-per spek tiv (Øs ter berg, 1982). Arild Ny quist frem mer et vik tig deltakerperspektiv på hvor dan en en som gutt kan er fa re selvsulten som et sam len de og tvangs pre get livs pro sjekt. Dra ma et om kon troll Man ge av in nen fra-be trakt nin ge ne er gjenkjen ne li ge fra and re per son li ge be ret nin ger Det naive kan åpne opp for friske og nye perspektiver gjennom å imitere barnets sterke måter å ta inn verden på. Vi ser det vi har glemt å se etter. Som livsstrategi kan det være mer problematisk om selvsult, som nei-et som et for søk på kon troll. På den ene si den opp le ver han det som en psy ko lo gisk kon troll å kun ne kontrol le re sin kropp. I Hu set i dø den skri ver han (Ny quist, 1998): jeg fort sat te mitt usnedige spill og kilo ene for svant fra krop pen og jeg trivdes og lev de med det te som om det skulle være en egen hem me lig bi bel, en god mors var me hånd å hol de tak i. Og hvor for slip pe det hånd tak som en de lig fram tråd te i ryd det stand når det tross alt kun ne sty re meg gjen nom ver den hvor ond og ek kel den enn var, fylt av hat og skyg ger og ting jeg ikke for sto men hånd ta ket var der og hjalp meg, og jeg be stem te over da ge ne min, jeg had de makt og syn tes i al les øyne, til tross for at jeg ble mind re og mind re. (s. 46) Men på den and re si den mis ter man lett kon trol len over en slik måte å ut øve kontroll på. Men jeg vil le ikke spi se, jeg kun ne ikke hel ler hånd ta ket var blitt for stort å bære, det styr te da ge ne mine frem de les, styr te ti me ne og uke ne alt be stem te dette hånd ta ket. (s. 47) Arild Ny quist bi drar pre sist til be skri vel sene av den ano rek tis ke at fer den som «venn» og «fi en de» (Nord bø, Es pe set, Gul lik sen, Skår de rud & Hol te, 2006; Serpell, Treasure, Teasdale & Sul li van, 1999). Ano rek si som til stand gir og tar, hvor av opp le vel se av kon troll og kon troll tap er ett mu lig ek sempel. Den ano rek tis ke sul te ku ren er psy kiatri ens mest dø de li ge li del se, men den kan også gi fø lel ser av kraft, suk sess, stolt het, mål ret tet het, iden ti tet, be skyt tel se m.m. Med kunn ska pen om en slik kom pleks psyko lo gi er det for ståe lig at per so nen ofte er redd for å mis te det han el ler hun er fa rer po si tivt, og hvor dan det te knyt tes til am biva lens til end ring og vak lende moti va sjon i be hand ling (Nord bø, Es pe set, Gul lik sen, Skår de rud, Gel ler & Hol te, 2008). Mann lig ano rek si Det er unikt at det er en mann som skri ver. Det fin nes bare et be gren set an tall selv biogra fis ke be skri vel ser av mann lig ano rek si, og yt terst få av en slik lit te rær kva li tet. Om lag nit ti pro sent av de spiseforstyrrete vi mø ter i te ra peu tis ke sam men henger, er jen ter og kvin ner. In nen for psy kia trien er en slik kjønns for de ling helt ene stå en de. Det frem mer fore stil lin gen om at det te er til stan der som kvin ner ram mes av. Og et kri te ri um for å stil le dia gno sen er hår rei sen de manns dis kri mi ne ren de; det for ut set tes fra vær av men strua sjon over en viss peri ode (Ame ri can Psy chi atric As socia ti on, 1994). I et an net es say i den ne se rien, om Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie, gis det eks emp ler på be skri vel ser av mannlig ano rek si i den me di sin ske his to ri en (Skår de rud, 2009a). Se ne re i den ne es sayse ri en føl ger det også teks ter om Lord Byrons og Franz Kafkas psy kis ke be svær med ma ten. Fra vår egen tid har Wich strøm, Grø holt og Ros sow (2005) fun net en økning i fore komst av de pre sjon og spi se forstyr rel ser hos gut ter. Og i egen forsk ning (Skår de rud, Ny gren & Ed lund, 2005) har vi på vist hvor dan nor ske problemutsatte gut ter i bar ne ver net har like nega tive kroppsbilder som jen te ne. Man ge vil mene det er over ras kende. Det hen vi ses også til mer om fat ten de dis ku sjo ner om mas ku lini tet, spi se for styr rel ser og pro ble ma tis ke tidsskrift for norsk psykologforening

7 F. Skårderud: Gutten som ikke ville ete Vitenskap og psykologi kroppspraksiser i to øv rige egne teks ter (Skår de rud, 2004a, 2007a). En for stå el se av spi se for styr rel ser som en kvin ne li del se er ikke bare feil ak tig, men også me get uhel dig. Det kan bi dra til at menn for blir tau se om sine pla ger. Spi sefor styr rel ser er ofte knyt tet til skam, og skam men kan føre til at man for blir taus om sine pla ger, også over for be hand lingsap pa ra tet. Gut ter og menn har en eks trabe last ning gjen nom skam men over å ha «en kvin ne li del se». Vi vet lite om hvor mange gut ter og menn som ikke får hjelp for sine li del ser. Og den feil ak ti ge kjønns for stå el sen gene re rer brist på em pi risk forsk ning og klinisk opp tatt het av mas ku li ne er fa rin ger. Gut ter og menn med spi se for styr rel ser har i stor grad vært et ikke-tema i forsk ning, og det te har vært selv for ster ken de ved at det ikke har blitt ge ne rert sær lig ny kunn skap. I lø pet av de sis te ti åre ne har vi, ikke minst tak ket være en kvin ne be ve gel se, fått en økt år vå ken het for kvin ne li ge er fa rin ger. Vi har lært nyt ti ge kunn ska per om hva det er å være et kvin ne kjøn net sub jekt og ob jekt. Det re to ris ke spørs må let er om kunn ska pen om hen ne skyg ger for kunn ska pen om ham. Mas ku li ne rol ler er i be ve gel se. Mann li ge spi se for styr rel ser er et vik tig eget forsk ningsom rå de av fle re grun ner. Det er in ter es sant og vik tig i seg selv, ved at det kan frem me kom pe tan ser som bi drar til tid li ge re diagnos tikk, ras ke re in ter ven sjo ner og bed re be hand ling. Og så kan man stu de re gut ter og menn i for hold til jen ter og kvin ner, alt så i et kjønnskomparativt per spek tiv. Hva ligner, og hva er for skjel lig? En spiss for mu lering av en slik til nær ming er at forsk ning på spi se for styr rel ser hos gut ter og menn er viktig, da det kan hjel pe oss å se li del se ne i de res «re ne re» psy ko lo gis ke for mer. Vi må anta at de kvin ne li ge spi se for styr rel se nes fe no meno lo gi i dag er sterkt pre get av sam ti dens domi ne ren de fe mi ni ne dis kur ser. Alt så: Når vi vur de rer den spiseforstyrrete kvin nen: Hva til hø rer spi se for styr rel se ne, og hva til hø rer iscenesettelsene av mo der ne kvin ne lig het? I spi se for styr rel se nes his to rie er det ek sempel vis et re la tivt nytt fe no men at man slanker seg for di det er es te tisk vak kert. Tid li gere tjen te sli ke kroppspraksiser reli giøse el ler ån de li ge for mål. Og fett fo bi er sterkt knyt tet til da gens vest li ge kul tur krets (Skår de rud, 2004b). Vår kul turs ster ke vekt på ytre egen ska hjem me og Arzfelds Ri ta lin og fort satper som slank het og skjønn het har bi dratt til økte fore koms ter av spi se for styr rel ser, men for dunk ler det te også vår for stå el se for de al vor li ge spi se for styr rel se nes mer grunn leg gen de psy ko lo gi? Den populærpsykologisk tun ge kop lin gen av skjønnhets idea ler og spi se for styr rel ser i dag kan sim pelt hen bli for lett. For kla rin ge ne som leg ges til krop pens over fla ter, blir selv overfla dis ke. Jo, det er vik tig å av dek ke kul tu relle idea ler som én ri si ko fak tor blant fle re. Men al vor lig ano rek si stik ker langt dy pe re enn å skul le lig ne på en el ler an nen. Som be ret nin ger om mann lig spi se forstyr rel se fra et vest lig fem ti tall som ennå ikke var epi de misk ram met av da gens fett fobi, er Arild Nyquists selvportrettkunst en Den populærpsykologisk tun ge kop lin gen av skjønnhets idea ler og spi se for styrrel ser i dag kan sim pelt hen bli for lett. For kla rin ge ne som leg ges til krop pens over fla ter, blir selv overfladis ke ut mer ket case å re flek te re ut fra. Vi kan ha vans ker med å se fe no me ner i den kul tu ren vi selv er en del av, og den his to ris ke dis tansen kan frem me et kla re re blikk. Det er denne es say se ri ens me to dis ke til nær ming å anven de bio gra fisk ma te ria le som et her me neu tisk spring brett for å re flek te re over for skjel lige ide al ty pis ke isce ne set tel ser av sinn, kropp og kul tur. Og det over ord ne te forsk nings spørs må let er å lese for skjel lige for mer for kropps lig gjø ring og pro ble ma tiske kroppspraksiser i lys av for skjel lige his toris ke, kul tu rel le og kjønnete kon teks ter. Angs ten og de pre sjo nen Om vi sø ker å for stå mer av det emo sjo nelle grunn la get bak det ano rek tis ke pro sjektets opp tatt het av det kropps li ge ytre, finner vi hos Arild Ny quist angs ten og trist he ten. Det er kjent samsykelighet mellom ano rek si og både angst og de pre sjon. Samvirkningsmekanismene mel lom de forskjel lige li del ses for me ne kan være fle re. Vår mann er sik ker i sin sak: Angs ten og ned stemt he ten kom først. Slik sett støt ter han opp om en mo dell som sy nes å ha sterkt em pi risk be legg. For ut for ut vik lingen av spiseforstyrrete sym pto mer fin nes det som re gel et ungt men nes ke som ikke er til freds. Noe må end res. Krop pen er lett å ty til med sin konkrethet. På krop pen kan for and rin ger mer kes og sy nes. Man ge perso ner har i tid li ge re fa ser av sin selvsult uttrykt noe i ret ning av at «en de lig er det noe jeg får til». Arild Ny quist gir oss et lit te rært bil de på de pres siv af fekt. Han skri ver om hvor dan han had de vært en iv rig hånd ball spil ler (Ny quist, 1998): Så ble bal len tyng re og tyng re, og jeg merket hvor dan hu se ne i byen len te seg ut over, og ga te ne som krym pet og ble sma le re men nes ke ne der inne opp løs te seg i skygger, el ler de fikk klør og tun ge vin ger og litt etter litt snud de jeg meg bort fra den spret ne bal len og for skan set meg. (s. 35) Sul ten og nei-et gir smer ten et fo kus. I et fag lig språk kan vi for mu le re det slik at det psy ko lo gis ke selv et er tru et av van ske li ge og dår lig re gu ler te af fek ter, og spi se veg ringen som kropps prak sis bi drar til af fekt regu le ring: Han «for skan ser» seg, skrum per inn sin livs ver den og vier seg til sitt sulteprosjekt. Pro sjek tet er fler ty dig. På den ene si den gir det ham et kon kret hol de punkt, et «hånd tak» som han selv kal ler det, og alt så en mest rings stra te gi for over le vel se. På den and re si den rom mer det også selv de struksjon. Han leng ter også etter å for svin ne. Men jeg vil le ikke spi se og bli stor og sterk. Jeg vil le være li ten og for svin ne gå opp i in gen ting. (s. 45) Ru sen Rus har også af fekt re gu le ren de funk sjo ner. Man knyt ter seg til rus mid de let i ste det for men nes ke ne (Flores, 2004). Og det er kjent ko mor bi di tet mel lom spi se for styr rel ser og rus mis bruk (Nøk le by & Lau rit zen, 2006). Sent rale de ler av Ung dom be ret ter om rusen som Arilds rei se vekk fra seg selv og til and re selvtilstander. Den spisevegrende Arild er glupsk i for hold til for skjel lige reme di er for glem sel (Ny quist, 1993). Det be gyn te alt så med me di sin ska pet 922 tidsskrift for norsk psykologforening

8 Vitenskap og psykologi F. Skårderud: Gutten som ikke ville ete te med de sam me og and re jeg fikk tak i pil ler for opp stemt het, so ve pil ler, «selskapspiller», ned dem pen de, maxiton, sjøsy ke tab let ter og barbitus sam me faen beg ge vei er alt gikk ned. Jeg vil le være alle and re ste der enn i vir ke lig he ten den ble for sterk. Jeg had de alle rede mer ket hvor dan angs ten og usik ker he ten ble bor te når rusen tok tak (s. 115) Og slik Arild Ny quist be skri ver sin egen spi se veg ring som en re ak sjon på utrygg tilknyt ning, kan også rus for tol kes som en tilknyt nings for styr rel se. Ano rek si og mentalisering Arild Ny quist gir i sine teks ter om ano rek si et me get ty de lig bil de av hvor dan men ta le fe no me ner blir om satt til og opp levd som kropps li ge kon kre te er fa rin ger. Ett ek sempel er hvor dan han mis li ker seg selv sterkt. Ved å sul te seg blir han mind re, og når det er fy sisk mind re Arild, er det også mind re å mis li ke. Han for sø ker å fjer ne seg selv og selv for ak ten bit for bit, kjøtt styk ke for kjøtt styk ke; og med ba de vek ten som må lein stru ment. Det er som om krop pen er selv for ak ten og han for sø ker å nå et nullpunkt som er re pre sen tert gjen nom skjelet tet (Ny quist, 1998). Ki lo ene for svant mine egne mot by de li ge kilo. De løs te seg opp, den ene etter den and re og fjer net seg fra meg som ond luft: jeg ble et skje lett. Men det tok tid. (s. 44) Et an net, men nær be slek tet ek sem pel er når han etter lang og mis lyk ket be hand ling her hjem me blir sendt til Dia na lund Nervesanatorium i Dan mark. Det te var for øvrig den in sti tu sjo nen som in spi rer te den nor ske psy kia te ren Gor don John sen til å etab le re Mod um Bads Nervesantorium i Vi ker sund i På to get til Dia na lund er han engs te lig, dels for det ukjen te, men også for å gi tapt og vand re til ba ke til den «gam le Arild» igjen. (s. 64) Fan ta si en om å ven de til ba ke til en tid li ge re kropps vekt er for ham ens be ty den de med at da vil det tid li ge re von de også ven de til SOM OM: Nei, det er ikke en pipe; det er et ma le ri av en pipe. Slik ska per Magrittes tekst og bil de et re flek sjons rom. Og det te som om re pre sen te rer det sym bol ske rom met som åp ner opp for at vi kan leke med vir ke lig he ten og re flek te re om kring den. Illu stra sjon: René Magritte er be skre vet oven for, er sent ral i den anorek tis ke psyko pa to lo gi en. Per so nen går seg vill i en slik kon kre ti se ring av det men ta le. Sin net blir kropp, og krop pen er vond å ten ke med. Vir ke lig he ten tas inn som konkre te rea li te ter her og nå, og psy kisk flek sibi li tet går tapt. Det er ikke mentalisering, men in stru men ta li se ring. Et an net be grep som dek ker noe av det sam me me nings inn hol det, er kon kre te me tafo rer (Enckell, 2002; Skår de rud, 2007b,c). Det sym bol ske og det re flek si ve rom met inn skren kes, og det er van ske lig å mentalisere å se ver den som men ta le fe no me ner med en slik ek vi va lens mel lom kropp og sinn. Med vekt på sli ke me ka nis mer er det na tur lig å be skri ve al vor lig ano rek si som et ek sem pel på en selvforstyrrelse. Ka pa si te ter til sym bolsk re flek sjon er mid ler ti dig el ler mer om fat ten de hem met. Ano rek si som for styr ret selv utvik ling er mer om fat ten de be skre vet i det alle rede nevn te es say et om Ja mes M. Bar rie (Skår de rud, 2009a). Der er det re fe ran ser til den sent rale psy ko ana ly tiske pio ne ren Hil de Bruch (Bruch, 1962, 1973, 1978; Skår de rud, 2009b), som nettopp ga et helt nytt språk til ano rek si som en «psy ko lo gisk man gel syk dom». Man mang ler kom pe tan ser til å re gu le re seg selv og sine fø lel ser, ver den kan bli er fart som over velden de og tru en de, og sul te ku ren kan bli en at ferd å for skan se seg i, for å bru ke Arild Nyba ke. Ki lo ene min ner ikke om den von de ung doms ti den, men er livs smer ten. Sin nets nai vis me På ett vis kan en slik kon kre tis me vir ke logisk. Ved et ter syn er den slett ikke lo gisk. Man for veks ler teg net og re fe ran sen, mening og form, sig ni fi kant og sig ni fi kat. Kropp og sinn kan fun gere som hver and res gjen si di ge me ta fo rer, men her er de blitt iden tis ke. Me ta fo ren blir til kjøtt, og kjøt tet er sinn. Den som er emo sjo nelt tyn get, kan føle seg fy sisk tung. Det te kan be skri ves som en form for mentaliseringssvikt. Mentalisering er et nytt pa ra dig me in nen for psy kia tri og psy ko te ra pi. Be gre pet vi ser til fe no me ner som an går ab so lutt alle, og er et sam le be grep om im pli sitt og eks pli sitt å for tol ke egne og and res hand lin ger som me nings ful le yt rin ger av ind re liv, ek sempel vis be hov, øns ker, fø lel ser og for nuft (Fonagy, Gergely, Ju rist & Tar get, 2002; Skår de rud & Som mer feldt, 2008). Det utgjør kjer nen i et nytt in tel lek tuelt ram meverk for å ska pe syn te se mel lom en rek ke aka de mis ke di sip li ner ikke minst mel lom ut vik lings psy ko lo gi en, til knyt nings teo ri og nev ro vi ten ska pe ne. Mentalisering er en nøk kel kom pe tan se for å kun ne re gu le re følel ser. Hem met mentalisering og psy ko pato lo gi er for bun det gjen nom re du sert følelsesregulering. Det er min på stand at en slik spe si fikk form for mentaliseringssvikt som tidsskrift for norsk psykologforening

9 F. Skårderud: Gutten som ikke ville ete Vitenskap og psykologi Språ ket og li del sen Det er også in ter es sant å se på or dets be tydning i en til stand som al vor lig ano rek si. Begre pet alexithymi er sent ralt i be skri vel ser av spi se for styr rel ser, de fi nert som «uten ord for fø lel ser» (Tay lor, Bag by & Par ker, 1997). Perso nen kan ofte til sy ne la ten de snak ke godt for seg, men språ ket sym bo li se rer ikke godt nok ind re liv. Krop pen blir i ste det som et språk for sin net, men til stan den de mon strerer mang le ne ved et slikt kon kre ti sert språk, da det ikke kan kom men te re seg selv. Det er be hov for å ut vik le et språk om hvor dan man for hol der seg til seg selv og and re. Psyquists eget be grep. Man for sø ker å red de seg selv, men kan gå un der av det. Det er sær de les in ter es sant å se den anorek tis ke psy ko lo gi en i re la sjon til for fat teren Arild Nyquists lit te ræ re stra te gi er. Jeg sik ter da til nai vis men, se oven for. Det er fris ten de å be skri ve den ano rek tis ke til standen som en sin nets nai vis me. Den lit te ræ re naivisimen lå ner bar nets blikk, slik den kon kre tis tis ke må ten å fun gere psy ko lo gisk på har sin ut vik lings psy ko lo gis ke for ankring hos bar net. Og slik Dik ter Arild animis tisk fyl ler dyr og ting med sinn, be sje ler den ulyk ke li ge ung dom men Arild sine musk ler og sitt vev. Den språk li ge konkretismen bi drar til en poe tisk kva li tet. Bal len i et av dik te ne gjen gitt oven for blir tyng re og tyng re; det er ikke som om den blir tyngre, el ler at han fø ler at den blir tyng re. Og hu se ne le ner seg, ga te ne krym per og men nes ke ne går i opp løs ning. Slik får vi en følel ses mes sig mer di rek te til gang til dik terens sinns til stand, og vi kan kom me nær me re er fa ring enn i et mer re flek sivt språk. ko te ra pi kan for stås som en am bi sjon om sam men å ut vik le et slikt me ta språk og gjennom det etab le re el ler gjen etab le re sym bolske og re flek si ve kom pe tan ser. Psy ko te ra pi ved ano rek si kan for stås som en re la sjo nell prak sis hvor man for sø ker å bi dra til en utvik ling hvor kon kre te me ta fo rer i kjøt tet blir til me ta fo rer i språ ket, til ord. En slik re-metaforisering i språk un der støt ter mentalisering og bi drar til stør re men tal flek si bi li tet (Searles, 1962; Shaly, 1987). Psy ko te ra pi, som «me ta for ana ly se» (Carveth, 1984) er øv el ser i å bli mer be viss te og selv kri tis ke til vår om gang med me ta fo rer, om vi ten ker med dem el ler om vi spi ser dem. Arild Nyquists selv bio gra fis ke teks ter om ano rek si kan for stås som hans ut vik ling av et språk om det å ha mang let ett. Og han skri ver spe si fikt om or de ne som ikke var der (Ny quist, 1998). Sult bio gra fis ke es says om kropp og tegn Tekst: Finn Skår de rud Den ne se ri en av bio gra fis ke es says be streber seg på å be skri ve krop pens og sin nets figu rer. Fi gur (av la tin figurare, dan ne, for me) kan bety form, skik kel se, skap ning, illu strasjon, per son i skue spill, m.m. Fi gu ren trer frem mot en bak grunn. Fi gu ren kan vise så vel til psy ko lo gis ke som kropps li ge kva li teter, og det er i en slik over skri den de be tydning at be gre pet er valgt i den ne se ri en av bio gra fis ke es says. Am bi sjo nen med se ri en er «å ta krop pen på or det» (Sol heim, 1998), i en slik for stand at det ikke pri mært skal hand le om krop pen som fy sisk fe no men, men også som me nings bæ ren de sym bol. Ram mer og mål set tin ger for se ri en er mer om fat ten de be skre vet i ap ril ut ga ven 2008 av Tidsskrift for Norsk Psykologforening (Skår de rud, 2008). Gjen nom en rek ke bio gra fis ke eks empler vil dis se es say ene be skri ve en rek ke muli ge me nings dan nel ser om kroppspraksiser, især sli ke som er knyt tet til mat, smer te og li del se. Må let er å bi dra med gode fe no meno lo gis ke be skri vel ser av hvor dan ra di ka le prak si ser kan fun gere som for søk på å være kom pe tent i for hold til så vel psy ko lo gis ke som so siale, reli giøse, mo ral ske og kul tu relle ut ford rin ger (Ny gren og Skår de rud, 2008). Es say ene har bare i be gren set grad am bi sjo ner om å bi dra med ny bio gra fisk kunn skap, men vel ger i ste det å an ven de lev de liv som eks em pla ris ke til fel ler for for tolk ning og for stå el se. Og teks tene er for fat tet med et håp om at de ikke bare er en ga sjer te, men også en ga sje ren de. Tid li ge re es says i se ri en Skår de rud, F. (2008). Hel lig ano rek si. Sult og selvskade som reli giøse prak si ser. Ca te ri na av Sie na. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, Skår de rud, F. (2008). Spei lets dron ning. Skjønnhet, gym nas tikk og me lan ko li. Kei ser in ne og dron ning Eli sa beth av Øs ter ri ke-un garn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, Skår de rud, F. (2008). Sul ten, spri ten og skammen. Å dik te om fra væ ret og dets kroppsmetaforer. Den sven ske poe ten Gun nar Ekelöf. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, Skår de rud, F. (2009). Mod nings angst. Man nen som ikke kun ne vok se opp. Pe ter Pans for fatter Ja mes M. Bar rie. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46, Skår de rud, F. (2010). Kjøtt kunst ne ren. Skrekkre gis sø ren Da vid Cronenberg om kjøt tets lyst og om kropp og sinn ute av kon troll. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47, KONSULENTGRUPPEN Else Margrethe Berg Karin Johannisson Per Johnsson Professor dr. med Finn Skårderud skriver biografiske essays i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. De publiseres med cirka tre måneders mellomrom, og blir vurdert av tre faste konsulenter. Else Margrethe Berg er lege og spesialist i psykiatri. Karin Johannisson er professor i idé- og vitenskapshistorie ved Uppsala universitet, med medisinens historie som spesialitet. Per Johnsson er psykolog og dosent ved Lunds universitet. 924 tidsskrift for norsk psykologforening

10 Vitenskap og psykologi F. Skårderud: Gutten som ikke ville ete Ved å sulte seg blir han mindre, og når det er fysisk mindre Arild, er det også mindre å mislike. Han forsøker å fjerne seg selv og selvforakten bit for bit, kjøttstykke for kjøttstykke; og med badevekten som måleinstrument Og jeg vand ret fram og til ba ke mel lom sta di ge nye sy ke hus. Fra lege til lege til og med i frem me de land. Men jeg ble ikke bed re. Jeg var der jeg var spik ret fast innen for min egen ram me. Til slutt var jeg nes ten død. Or de ne had de stop pet opp. Bena rør te seg så vidt opp og ned sam me gate, hver dag. Fing re ne var til å tør ke tå rer med. (s. 47) Det er ikke te ra peu te ne som hjel per ham. Så kom en til meg. smil. En med vak kert hjer te og et vak kert Hun tok med i hån den og le det meg ut por ten. Hun sa: Du kan jo nes ten ikke gå, gutten min hva har de gjort med deg der inne? Og sam men gikk vi ut i ver den, og skrit te ne mine skalv. Men jeg lær te å snakke litt etter litt kom or de ne til ba ke i guttens munn. Og jeg fyl te dem med sang. Og me get smer te lå skjult bak den ne san gen. (s. 47) Arild Nyquists be ret nin ger om det te mø tet vi ser den and res be tyd ning for end ring og hel se. Li del sen sit ter i kropp og sinn, men li del sen og tilfriskingen er også rela sjonelle. Til knyt nin gens fi gu rer Arild Ny quist ven der i for fat ter ska pet stadig til ba ke til «det onde hu set» og for hol det til for eld rene. Et nær lig gen de og sam len de be grep for søn nens opp le vel se er fra væ ret av trygg het. Utrygg het og mis til lit For hol det til mo ren er det mest eks pli sitt kom pli ser te. Hun be skri ves som en kraftfull per son med sto re hu mør sving nin ger. Mor I Barn dom (Ny quist, 1976) be skri ver han hvor dan mo ren be stem te det mes te og det vik tig ste, og at fa ren feigt unn dro seg vik ti ge be slut nin ger; el ler be stem te det som det ikke var så vik tig å be stem me om. Når mor be stem te sånn, ble jeg redd og be gyn te å grå te. Hele krop pen min ble slapp og rar, bei na og ar me ne og alt sammen og inne i ma gen var det en svær klump som voks te og voks te og fyl te hele meg. «Arild,» sa mor og så på meg med de små øy ne ne. «Ja,» sa jeg og kun ne nes ten ikke snakke. (s.12) Og hun kun ne slå (Ny quist, 1993). Så satt jeg der, stil le og en som mens en knall hard øre fik falt over kan ten av kin net mitt og gjor de ver den vond og grå. Og jeg gikk der fra i et grått bil de, og hør te kanskje en rope nav net mitt like over og like un der tre top pe ne. Men hvor dan be ve ge seg i sitt eget navn når det uav la te lig falt fra hver andre, dag for dag krym pet det og ble mind re og mind re og mer og mer pusle te. (s. 35) I de selv bio gra fis ke pro sa teks te ne og i diktsam lin gen Arilds hus skri ver han om igjen og om igjen om for vir rin gen i for hold til den usta bi le mo rens man ge stem nin ger og rol ler. I pro sa dik tet Hu set i dø den kob ler han sli ke er fa rin ger til or de ne og språ ket (Ny quist, 1998): Hun kun ne hund re skue spill, og in ne hadde samt li ge rol ler selv. Hun skif tet dem like fort som flu er skif tet plass en sommer dag. Jeg viss te ald ri hvor hun sto. Hun gråt ut av øre ne når jeg trod de tå re ne skulle fal le ut av ne sen, og hun sat te plut se lig opp en vold som lat ter slik at alle or de ne mine ble blåst over en de og falt. (s. 35) Usik ker he ten på hvor han har sin mor, bidrar til en stor år vå ken het over for hen ne. En slik år vå ken het over for om sorgs per soner kan un der gra ve år vå ken he ten for sitt eget ind re. Den tvangs pre ge te om tan ken for and re kan un der mi ne re om tan ken for en selv. Og den mang lende for ut sig bar heten kan frem me mis til lit. Mis til li ten kan ram me for hol det til and re, men også forhol det til en selv. Far For hol det til fa ren er kom pli sert på mer komplek se vis. Mo ren var over ty de lig åpen, mens fa ren dek ket seg til. Mo ren sø ker en slags drama tisk ær lig het, mens fa ren er en mer kompe tent løg ner (Ny quist, 1999). Han er vanske li ge re å få tak i. I Ung dom får den unge Arild hjelp av sitt kom pe ten te og inn sikts fulle al ter ego, Ar nar do (Ny quist, 1993). Han har byg get sitt liv opp på falskheter, dob belt mo ral og hvi te løg ner. For ham betyr det mer hva and re syns om hans være- og hand le må te enn hva han gjør inn over, over for sin egen fa mi lie. Han tørs ter etter å bli be trak tet som snill, en som ut slet ter seg selv og gjør alt for and re. Han gjør heller ald ri feil. Han er jo også svært flink til å ta på seg mar tyr glo ri en og det for fulg te hun de ansik tet. Det te brin ger han så til torgs men som en gent le man pak ket pent og pynte lig inn. På den må ten får det en slags dob belt ef fekt: din mor blir å be trak te som sjo fel, et troll din far som for fulgt gent le man og rid der. In nerst inne vet han at han ly ver. (s. 97) Fa ren var iføl ge søn nen en som øns ket at man klap pet for ham. Søn nen klap pet ikke. Og fa ren var dyk tig til å in du se re skyld følel se ved å hen vi se til hvor dan han selv ofret seg for søn nen. Unge Arild had de en opp le vel se av å gjen nom skue ham. I Hu set i dø den be skri ver han hvor dan han i ste det for å tak ke el ler rose trakk seg grå ten de vekk (Ny quist, 1998). En slik av stand ta ken til fa ren blir også kon kre ti sert gjen nom at han tar av stand fra mat. Han for bin der fa ren med mat, matgle de og glupsk het (Ny quist, 1993): tidsskrift for norsk psykologforening