tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

Transkript

1 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren The Lu ci fer Effect. Tre da ger på fjord sa fa ri med Phi lip Zimbardo gav et unikt inn blikk i li vet og his to ri en til en av psy ko lo gi ens su per stjer ner. Tekst og foto: Cath rine Moe stue En av de res tipp-tipp-tipp ol de fed re må ha vold tatt min tipp-tipp-tipp ol de mor, en uskyl dig kvin ne som bod de på Si ci lia da nor man ner ne erob ret Pa ler mo i Slik star tet Zimbardo fore les nin gen «The Journey from the Psych ology of Evil to Heroism» på den euro peis ke psykologikongressen i Oslo i som mer. Han for tal te vi de re at det te er grun nen til at han har blå øyne, blek hud og er høye re enn sine søsken. Zimbardo viss te alle rede at han nedstam met fra nor man ner ne. Men at norman ner ne («nord-men ne ne») opp rin ne lig var skan di na ver, ble han først gjort oppmerk som på kvel den før fore dra get. De var nord bo ere som had de slått seg ned i den nord li ge de len av Frank ri ke mot slut ten av det 9. år hund ret etter Kris tus. KON TAKT: Den nor ske psy ko lo gen Cath rine Moe stue dro på fe rie til Vest lan det med Phi lip Zimbardo, og fikk en venn for li vet. I et nøt te skall Phi lip Zimbardo kos te seg med his to ri en om nor man ner ne og opp da gel sen av at han kan skje er litt norsk. For meg be tyd de det at han gikk fra å være den be røm te Stanford-pro fes so ren dr. Zimbardo til å bli mer som en fjern slekt ning. Gjen nom en fel les be kjent i USA oppret tet jeg i vår kon takt med Phi lip Zimbardo. Det ene tok det and re, og etter en del mailing had de jeg av talt en tre da gers fjordsa fa ri sam men med en av ver dens mest berøm te psy ko lo ger. Så da Zimbardos forplik tel ser un der psykologikongressen juli var over, sat te vi oss på to get til Vest lan det for sam men å opp le ve tur konsep tet Nor ge i et nøt te skall: Oslo-Myr dal- Flåm-Gud van gen-stal heim-voss-ber gen. Det te in ter vju et ble sta dig av brutt av utsagn som: «Oh my God, that is so beautiful! Look at that, wow!» Zimbardo har hatt to hof te ope ra sjo ner, går med stokk og har vondt i beg ge håndled de ne. Like vel hør te jeg ikke ett kla gen de ord un der hele rei sen selv om den ikke all tid var like kom for ta bel. Men jeg hør te mye om Phi lip Zimbardos per son li ge rei se, fra opp veks ten i en fat tig ita li ensk æt tet fami lie i Bronx, til pro fes sor ved Stan ford med 50 pub li ser te bø ker og 350 ar tik ler på me ritt lis ten. Forsk ning og un der hold ning Jeg har nett opp sett en 76 år gam mel profes sor «roc ke» sce nen på Norsk Kon gressenter, full av ener gi og med et im po ne ren de mul ti me die show, snak ken de om et av de mest spen nen de og van ske li ge te ma ene i psy ko lo gi en: spørs må let om hva som gjør gode men nes ker onde. Hva blir mitt før s te spørs mål? Har du la get pre sen ta sjo nen selv? Selv føl ge lig. Apple hol der tross alt egne kurs i presen ta sjons tek nikk. Det er vik tig å ta på al vor kam pen om stu den te nes opp merk som het, og da må jeg lage noe som er un der hol den de. Bare da lyt ter de til det som er vik tig, for hvor for skul le noen gå på en kje de lig fore les ning? Jeg spør meg selv hvor dan jeg kan gjø re stof fet in ter es sant for deg, for du har så mye an net spen nen de å ten ke på. Aka demi ke re flest tror at den bes te ideen vin ner, men vi må lære oss å pak ke forsk nings resul ta te ne slik at and re ser det inter es san te og ver di ful le i fun ne ne, og slik at de ser hvor dan de selv kan dra nyt te av kunn skapen. I aka de mia er det en kon sen sus om å være se ri øse frem for un der hol den de, mens jeg ten ker at det er se ri øst å lage gode presen ta sjo ner. Noen kri ti ser te meg med or dene «du er så po pu lær». Ja men så bra da, svar te jeg. Hva skul le jeg el lers øns ke å være, upo pu lær? Phi lip Geor GE Zimbardo Ame ri kansk psy ko log og pro fes sor eme ri tus ved Stan ford Uni ver si ty. Tidligere president i den amerikanske psykologforeningen (APA) Be rømt for den so si al psy ko lo gis ke Stan ford Pri son-stu dien der til fel dig valg te stu den ter bare etter noen ti mer gikk helt opp i rol le ne som hen holds vis fan ger og vok te re Ho ved fore le ser un der årets euro peis ke psykologikongress i Oslo 7. til 10. juli. Fore les nin gen hans om ond skap og hel te mot kan sees på Har opp ret tet en rek ke nett si der for å mar keds fø re forsk nin gen sin og bø ke ne sine: Zimbardo.com, thetimeparadox. com, LuciferEffect.com, PrisonExp.org, EverydayHeroism.org, Shyness.com, Cipert.org tidsskrift for norsk psykologforening

3 Intervju Magasinet Min fa sci na sjon for ond skap kom mer først og fremst fra det å ha vokst opp i en get to i Bronx Opp veks ten i Bronx Min fa sci na sjon for ond skap kom mer først og fremst fra det å ha vokst opp i en get to i Bronx. Jeg opp lev de for dom me ne og det å være fat tig. Det te er kil den til mitt situasjonistiske per spek tiv. For Zimbardo var ond skap det at el lers greie gut ter plut se lig gjorde ting de ald ri had de gjort før. Man ge kom borti kri mi nali tet, ar res ta sjo ner og vold. Han så også korrup te po li ti menn mot ta små kon vo lut ter fra lo ka le kjøp menn. Mange hadde før s tehånds er fa ring med so sia len og fat tig hu set. Man ge kom seg ikke opp igjen etter å ha bli slått ned. Jeg møt te voks ne som sa til meg «Tigge re kan ikke vel ge, så bare ta på deg en av dis se buk se ne og kom deg vi de re, gutt». Ond skap var også å se mo ren min grå te ved hver uke slutt når det ikke var igjen pen ger til mat og jeg ble sendt av går de til bu tik ken for å spør re om kre ditt. Å vok se opp i fat tig dom le det meg inn i so si al psy ko lo gi en ved at det hjalp meg til å ta høy de for situa sjo nen. Jeg var ikke vil lig til å ak sep te re at det var oss el ler men nes kene rundt oss det var noe galt med. Det var situa sjo nen vi voks te opp i, det var noe galt med. De som vok ser opp med mer pen ger, vel ger ofte det mot sat te per spek ti vet og ser sna re re per son li ge og ge ne tis ke egen ska per som år sak til suk sess her i li vet, og opp fat ter der for for skjel le ne som na tur li ge og bio logisk ned ar ve te og ikke skapt av so si al arv. Dess uten lær te opp veks ten min meg vik tig he ten av å ob ser ve re men nes kers atferd, for å kun ne bli en le der frem for en som føl ger etter. Det var så ty de lig for meg at le der var tin gen å være, det var jo de som tok av gjørel se ne som and re ut før te. In nen jeg be gyn te på vi de re gå en de, var jeg både til lits valgt i klas sen og kap tein på id retts la get i lø ping. Bil let ten ut Skole gang var min bil lett ut av fat tig dommen og get to en. På col le ge tok jeg både psy ko lo gi, so sio lo gi og an tro po lo gi for å øke sjan se ne mine for å få jobb. Jeg els ket sko len, jeg els ket sy ste me ne, ren he ten, forut sig bar he ten, de struk tu rer te ak ti vi te te ne og at det var rele vant å være smart. Ikke bare ond skap Man ge asso sie rer Phi lip Zimbardo ute luk ken de med det be ryk te de Stan ford Pri son Experiment, som han gjen nomfør te tid lig i sin kar rie re. Men sann he ten er at han be stan dig har vært en ny ska pen de fors ker, for ek sem pel på om rå der som sje nert het og ti dens psy ko lo gi. Zimbardos ny es te forsk ning tar for seg tidens psy ko lo gi. Han er opp tatt av hvor dan in di vi der ut vik ler tids mes si ge per spek ti ver som pak ker fly ten av per son li ge er fa rin ger inn i men ta le ka te go ri er, el ler tids so ner, som for tid, nå tid og frem tid, og også transendental frem tid (tan ker om li vet etter døden). Zimbardo er spe sielt in ter es sert i hvor dan tids per spek ti ver får for rang framfor lær te kog ni ti ve ka te go ri er, og at tids perspek ti ve ne ikke er «ba lan sert» i for hold til situa sjo nen, kon teks ten el ler for vent nin gene, men at ett tids per spek tiv over skyg ger de and re. Hans ny es te bok, The Time Paradox (Simon & Schus ter, 2008), som han har skrevet sam men med John Boyd, tar for seg det te. Les mer om boka og forsk nin gen på nett si den Selv om Zimbardo er mest kjent som en «situasjonist», vi ser alt så forsk nin gen på tids per spek ti ver at han også in ter es se rer seg for in di vi duelle for skjel ler. «The Zimbardo Time Perspective In ven tory (ZTPI)», et red skap ut vik let spe sielt for å måle sli ke for skjel ler, er også pre sen tert på nett si den. Men iføl ge Zimbardo selv er forsk nin gen rundt sje nert het hans vik tig ste bi drag i psyko lo gi en. Hans inter esse for per son lig og sosi al sje nert het hos voks ne (og se ne re hos barn) voks te ut av Stan ford Pri son-eks perimen tet. Han re flek ter te rundt psy ko lo gi en til fan ge vok te ren, som be rø ver and re fri het, og fan gen, som mot står, men til slutt ak septe rer re strik sjo ne ne på sin per son li ge fri het. Zimbardo kom fram til at dis se to po si sjo nene ek si ste rer som en dua li tet i hver og en av oss, og kom mer ty de lig til ut trykk i sje ner te TIDSFORSKNING: Phi lip Zimbardos ny es te bok, The time Paradox. Foto: Arne Olav L. Ha ge berg per so ner. Si den 1972 har fors ker grup pen hans ved Stan ford stu dert år saker og kon sekven ser av sje nert het hos voks ne og barn. De har tes tet uli ke in ter ven sjo ner blant studen ter og an sat te ved Stan ford, og ar bei det har re sul tert i at kli nik ken i dag er et forsknings sen ter for sje nert het og til byr be handling. Be søk nett ste det for mer in for ma sjon. cathrine.moestue@gmail.com 862 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 MagasinetI intervju RØT TER: Zimbardos bes te for eld re emi grer te fra Si ci lia til USA. Men langt til ba ke i his to rien fin nes det tro lig også skan di na vis ke røt ter. Phi lip Geor ge Zimbardo ble født i mars 1933, un der den sto re de pre sjo nen. Fød selen skjed de i vas ke ri et over lei lig he ten fami lien bod de i. Han var eldst i en søs kenflokk på fire, men tynn og mye syk som barn. Tenk deg at du er er 5 år og har tre yng re søs ken. Dine fat ti ge for eldre kje de røy ker si ga ret ter, og du ut vik ler dob belt si dig lunge be ten nel se og får kik hos te. Med ett er du smit te far lig og må iso le res fra and re. Kikhos te star ter med mo de rat fe ber, for kjø lelse og tørr hos te om nat ten. Der etter be gynner den ka rak te ris tis ke hos ten. Den kommer ofte og i ras ke se rier og er umu lig å stop pe. Un der hos te an fal le ne er det vanske lig å pus te inn, du får ån de nød, blå lig an sikts far ge og blir redd. Når hos tin gen gir seg, pus ter du raskt og dypt, og «ki king» en pi pen de lyd un der inn pust opp står. Ikke sjel den føl ges hos te an fal let også av brek nin ger. Du leg ges inn på et hos pital for barn med smitt som me syk dom mer, hvor for eld rene dine bare kan be sø ke deg en gang i uken, og da ser du dem kun gjen nom en glass vegg. De kom mer på søn da ger, og sit ter der og ser på deg, mens de grå ter og for sø ker å nå deg gjen nom glass ru ten. Glat te la ke ner Jeg tror jeg kan si, uten å vir ke for dra matisk, at mye av den jeg er som per son, hvordan jeg ten ker og hva jeg har fors ket på, er di rek te re la tert til den ne er fa rin gen ved Wil lard Par ker Hos pi tal, sier Zimbardo. Opp hol det var te i fem må ne der. Men han over lev de. Ikke alle gjor de det. Bar na måt te lig ge i sen gen sin hele da gen. Hel seve se net trod de ikke på mo sjon og be ve gelse den gan gen. Det fan tes hel ler in gen medi sin mot kik hos te og lun ge be ten nel se, og man ge av bar na døde. Hver dag ba Phi lip til Gud om å få leve. Om kvel den når søst re ne sluk ket ly set i sa len, var det lys inne på konto ret de res, og skyg ge ne ly set kas tet over veg ge ne, fikk ham til å fan ta se re om dje velen. Man ge av bar na som døde, ble fjer net om nat ten, og han re son ner te seg frem til at det måt te være dje ve len som had de tatt dem. Han ba dje ve len ta med seg noen and re og ikke ham. Når han våk net om mor ge nen og så de glatte la kene ne på en seng, skjøn te han at noe had de skjedd. Skruk ke te la ke ner be tyd de liv, glat te la kener død. Det te min net fra sy ke hu set har pla get Zimbardo i form av et gjen ta gen de ma reritt om glat te la ke ner. Sy ke plei er ne og barna snak ket ald ri sam men om dø den, de kon spi rer te mot å ta inn over seg at et barn hadde dødd, og la get his to ri er sam men om hvor for en el ler an nen had de måt tet for te seg hjem. Uten me di si ner kun ne de ikke gjø re mye an net enn å ven te og håpe at sykdom men gikk over. Behovsutsetteler og tids per spek ti ver Men på Wil lard Par ker Hos pi tal ut vik let Zimbardo fer dig he ter han skul le få stor gle de av se ne re. Han lær te seg å ut set te alle umid del ba re be hov og fo ku se re på et mål langt frem i tid. Den ne fer dig he ten står i stor kon trast til fa mi lie kul tu ren hans, som Zimbardo be skri ver som do mi nert av en fra hånd til munn-tenk ning. Fami lien min opp munt ret meg til å dele våre his to ris ke tra di sjo ner, som kjærlig he ten til mat, vin og mu sikk. På sy ke hu set lær te han seg også å lese, han les te teg ne se ri er om og om igjen. Han lær te seg å bli po pu lær blant søst re ne ved å bli opp merk som på dem og på and re rundt seg. Han lær te seg å over le ve. Han ble opptatt av det gode og det onde, av Gud og djeve len. Fer dig he te ne han had de ut vik let på sitt fem må ne der lan ge sy ke hus opp hold, la grunn la get for gode sko le pre sta sjo ner. For Zimbardo har helt si den den gan gen vært «læ re rens ynd ling» og ofte en po pu lær gutt i klas sen. Man ge av læ rer ne i Bronx var idea lis ter som så un der vis ning i get to en som misjonærarbeid, og Zimbardo var etter sine er fa rin ger så langt i li vet helt klar for å bli «frelst» med ut dan ning. Vik ti ge re enn noe av det læ rer in ne ne i Bronx lær te meg, var det at de hjalp meg til å gjø re om på tids per spek ti vet mitt. Det gikk fra en her-og-nå-he do nis me som fami lien min og ven ne ne mine had de i forhold til læ ring til at jeg for sto nød ven dighe ten av å ut set te be hov, av å set te mål, plan leg ge, lage «to-do»-lis ter. De lær te meg gan ske en kelt å ten ke på frem ti den og orien te re meg mot den, slik at jeg kun ne utvik le de vin gene jeg treng te for å strek ke meg ut over de be grens nin ge ne som blir lagt på en som le ver med li vets gle der og sor ger fra dag til dag. Det er ikke van ske lig å for stå at å skri ve 50 bø ker og 350 ar tik ler kre ver en god dose be hovs ut set tel se. Bare tan ken kan få noen hver til å skjel ve i buk se ne. At Zimbardo els ker psy ko lo gi, kan vel in gen tvi le på. Jeg spe ku le rer på om noe av driv kraf ten hans også kom mer fra det fak tum at han var den enes te fami lien had de råd til å sen de på sko len, og at han må be vi se at det var verdt pen gene. tidsskrift for norsk psykologforening

5 Intervju Magasinet PO PU LÆR: Phi lip Zimbardo er ikke redd for å gjø re ver ken seg selv el ler forsk nin gen sin til gjen ge lig. Her poserer han på bergensk brostein. In gen av Zimbardos tre søs ken gikk på videregående el ler tok an nen ut dan ning. De måt te job be, mens Zimbardo selv sloss for sin rett til ut dan ning. Han for tel ler at han måt te få både en dok tor grad fra Yale og en stil ling som as si ste ren de pro fes sor ved New York Uni ver si ty før for eld rene kun ne se at han ikke var lat, men at han gjor de noe han var god til, og at det lå mye ar beid bak. Til ba ke til røt te ne De fles te i psykologiverdenen vet at Zimbardo er man nen bak Stan ford Pri son-eksperi men tet. And re kjen ner ham fra hans «shyness cli nic». De fles te ame ri ka ne re og noen eu ro pe ere hus ker ham også fra tv-seri en Discovering Psych ology som han la get for PBS på 1970-tal let. Grunnfagsboken Psych ology and Life (1971) er ny lig kommet i 19. ut ga ve, og man ge år gan ger av studen ter kjen ner ham som en po pu lær mentor og fore le ser. Men da et TV-in ter vju med Zimbardo ble sendt ut over hele Ita lia i 2005, fikk iden ti te ten hans en ny di men sjon. For innbyg ger ne i den lil le lands by en Cammarate som så in ter vju et, var han først og fremst bare enda en Zimbardo. Zimbardos bes te for eld re var emi gran ter fra Si ci lia. For eld rene hans ble født i Ameri ka og snak ket ikke ita li ensk, selv om de bod de sam men med man ge and re ita lie nere i get to en i Bronx. Im mi gran te ne vil le først og fremst være ame ri ka ne re, og un der den an nen ver dens krig sto det skilt ved de fles te bu tik ke ne: «Please do not speak the lan guage of our enemies». På den ti den gjaldt det tysk, ja pansk og ita li ensk. Der for snak ker ikke Zimbardo ita li ensk, og familien reis te hel ler ikke til Ita lia på fe rie. Phillip Geor ge Zimbardo skul le bli 72 år før han be søk te sine røt ter i Cammarate, en liten lands by på Si ci lia. Her bor det over 100 Zimbardoer. Fle re av dem tok kon takt med pro fes so ren etter å ha sett TV-show et, og i 2006 fikk han møte slekt nin ge ne som han ald ri ver ken had de hørt om el ler truf fet før. «Du må være i slekt med oss, for vi er over hund re Zimbardoer i den ne lands byen. Hvor for har du ikke kon tak tet oss før?» «Vel, jeg viss te ikke at dere fan tes,» svar te Zimbardo. De var nes ten litt sin te, for tel ler han. På sitt før s te be søk til Cammarate skjøn te Zimbardo at han alle rede var en stjer ne der. Han blir rørt når han for tel ler om opp le velsen. I hvert enes te bu tikk vin du, på ba rer og i re stau ran ter har de slått opp en stor pla kat med bil de av fri hets gud in nen og på skrif ten «Fra Ame ri ka: Ver dens mest be røm te psyko log er en sønn av Cammarate». Bor germes te ren mø ter meg i sin røde og hvi te kap pe, og alle klem mer og kys ser hverandre. Vi går sam men til kir ken, og pres ten tar frem sine gam le kir ke bø ker, og fin ner selv føl ge lig frem til min bes te fars navn. Det tok tre til fire ti mer å spi se et mål tid, med vin, med fa mi lie og le king, og det var helt fan tas tisk. Og bar na var over alt. 864 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 MagasinetI intervju «Hvor for unn går dere meg?» spur te jeg. «Vi er red de,» svar te han. «Alle tror at du er en del av New Yorkmafiaen.» Zimbardo-stif tel sen For Zimbardo ble opp le vel sen i Cammarate en tid lig på min nel se om te ma ene som er sent rale i hans bok fra 2008, The Time Paradox: be ho vet for å ba lan se re for ti den, nåti den og frem ti den i sitt eget liv. Den ne lil le lands by en har nå fått stor inn fly tel se på eme ri tus-pro fes so rens liv. Og hans inn fly tel se til ba ke på sine for fed res lands by har vært minst like stor. Den nyopp ret te de P.G. Zimbardo-stif tel sen forand rer nå land ska pet og mu lig he te ne for si ci li an ske stu den ter. En av da ge ne i Cammarate gikk han til det lo ka le gym na set for å møte sko le ele vene. «Dere er så hel di ge, for dere har den ne rike og le ven de for ti den,» sa han til mengden som var møtt opp for å se ham. Han ros te hus hold nin ger hvor fle re ge ne ra sjoner frem de les le ver sam men. Lands by en har også en sunn dose av «her og nå-he donis me», med god mat, god vin, og gitt alle bar na kan skje også god sex. «Det enes te som mang ler her, er frem tiden de res,» sa han. «Ar beids løs he ten i lands by en er på 41 pro sent. Det be tyr at det blir van ske lig å skaf fe seg en jobb, unntatt hvis dere får dere ut dan ning, skaf fer dere PC-fer dig he ter, læ rer dere eng elsk, dere må også rei se uten for Si ci lia. Dere må opp da ge fer dig he ter som dere kan markeds fø re. Hva er det du kan gjø re som byen tren ger og som and re er vil li ge til å be ta le for?» Sam men med ven ner, kol le ger og Stanford grunn la han Zimbardo-stif tel sen, som straks ord net det slik at den lo ka le sko len, som bare had de én PC, fikk 20 til. Stif tel sen gir sti pend til åtte stu den ter i året (halv parten jen ter og halv par ten gut ter fra lands byens to gym nas). Sti pen de ne er på 1000 euro hver og tildeles på bak grunn av fer dighe ter, ka rak te rer og ge ne rel le pre sta sjo ner. I tillegg de ler stif tel sen ut sti pen der for studen ter med spe sielle fy sis ke, psy ko lo gis ke el ler fa mi lie mes si ge ut ford rin ger. An nethvert år gir den noen stu den ter sjan se til først å be sø ke Zimbardos kol le ger og fa milie i New York, for så å bo sam men med Zimbardo en stund i San Fran cis co. Det er bare snakk om et lite an tall, men det ska per et grunn leg gen de håp, sier Zimbardo. For dom mer og ste reo ty pi er Å opp ret te stif tel sen er en av de mest spen nen de tin ge ne jeg har gjort, og det gir meg også en god unn skyld ning for å dra til Si ci lia hvert år for å nyte land ska pet, mennes ke ne, ma ten, vi nen og his to ri en. Det enes te mi nu set er at jeg leg ger på meg minst en kilo for hvert mål tid, smi ler Zimbardo Når han fore le ser for sko le ele ve ne på Si ci lia, for tel ler pro fes so ren at den ene av bes te for eld re ne hans var bar be rer og den and re sko ma ker. De var dyk ti ge i job be ne sine og stol te over å tje ne and re. «Men her står jeg og un der vi ser dere iste den for å pusse sko ene de res el ler å trim me skjeg get deres, for jeg har en ting mine bes te for eld re ikke had de: ut dan ning. Gå ut i ver den og ta en god ut dan ning og bli en bed re ver sjon av meg, el ler for bli ufag lært, og jeg vil leie deg til å pus se sko ene mine el ler klip pe hå ret mitt. Val get er ditt.» Han har selv er fart å måt te kjem pe seg frem på tvers av kul tu rel le for vent nin ger og bar rie rer. Å være ita li ensk-ame ri ka ner og å vok se opp i Bronx kan gi opp hav til man ge for dom mer og sterotypisk tenk ning rundt hvem man er og hva man kan gjø re. Bak grun nen min har på vir ket meg mye for di den hand ler om å være uten for. Det er vel dig få ita lie ne re i aka de mia i Ame ri ka. De ita lien ske im mi gran te ne var ge ne relt gan ske fat ti ge men nes ker fra Sør-Ita lia. Det te var men nes ker som ikke selv var ut dan net og ikke prio ri ter te ut dan ning særlig høyt. Mo ren min slut tet sko len i sju en de klas se, fa ren min kom ikke så langt en gang, tror jeg. Og han vil le ikke at jeg skul le gå på gym nas. Si den han selv ikke had de den erfa rin gen, kun ne han ikke skjøn ne hvor for jeg vil le stu de re iste den for å job be. De ty pis ke for dom me ne mot ita li enskame ri ka ne re var at alle var en del av ma fiaen, og at alt de vil le, var å spi se og ha en stor familie. De ble ikke tatt al vor lig. Jeg var 15 år da jeg be gyn te på videregående. Fami lien min had de ny lig flyt tet fra Bronx til Ca li for nia, og da jeg møt te opp på North Hol ly wood high school i 1948, var det in gen som snak ket til meg. Jeg kun ne set te meg på en benk, og de andre reiste seg og gikk. Etter seks må ne der ale ne syn tes jeg det ble gan ske tøft. Jeg klar te til slutt å kom me med på et bas ketballag, og på bus sen på vei til en kamp sa jeg til en av gut te ne: «Hvor for re age rer alle sånn på meg? Hvor for unn går dere meg?» «Vi er red de,» svar te han. «Alle tror at du er en del av New York-ma fia en.» Epi log Jeg sit ter og re flek te rer over alt ar bei det som lig ger bak hans pre sta sjo ner, ar bei det med å gjø re noe kom pli sert lett til gjen ge lig for and re. Jeg ten ker på hans op ti mis me, sje ne rø si tet og at han ble hele 72 år før han fant til ba ke til røt te ne sine. Det får meg til å ten ke på fil men Zor ba the Greek, hvor den unge, vel dig se ri øse og eks tremt fremtids ori en ter te en gel ske for fat te ren Mi cha el kom mer til Kre ta for å få tid til litt selv reflek sjon. Men så mø ter han den høy lyt te og livs ny ten de Zor ba (her og nå-he do nis ten) som be stem mer seg for å bli den unge forfat te rens men tor. Zor ba har mas se hu mor, fan ta si og gle de over li vet, og til slutt kla rer han å lære Mi cha el å dan se. Forfatterern går fra å være en som ob ser ve rer li vet, til å bli en del ak tig med spil ler. Zimbardos rei se min ner meg om dis se to skik kel se ne. In spirert av den ita lien ske kul tur ar ven job ber Zimbardo selv etter fyl te 70 år med å hen te frem sin Zor ba. Jeg skal ikke skry te på meg at jeg har hatt noen stor på virk ning på Phi lip Zimbardo, men én ting la jeg mer ke til: Han had de godt av en li ten fe rie, noe han sjelden har unt seg så langt i li vet. Etter et lite opp hold på Kvik nes ho tell i Ba le strand så han fak tisk 20 år yng re ut. Det fø les godt å ha gitt noe til ba ke til en som har gitt så mye til oss. tidsskrift for norsk psykologforening