Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie ( )

Transkript

1 Fag ar tik kel Finn Skår de rud Pro fes sor dr.med., Høg sko len i Lil le ham mer Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie ( ) Vi blir ikke oss selv av oss selv. Bar ries liv og ver ker er et yt ter lig gå en de ek sem pel på vans ke ne med å vok se opp. Det gir oss an led ning til å se på sam spil let mel lom kropp og sinn, og mel lom kul tu rel le og fa mi li ære vil kår for dan nel sen av et psy ko lo gisk selv. Alle barn, unn tatt ett, vok ser opp Wen dy viss te at hun måt te vok se opp. Du vet all tid det etter at du er to år. To år er be gyn nel sen på slut ten. Ja mes M. Bar rie Ar tik kel 4 Es say se ri en Sult bio gra fis ke es says om kropp og tegn Tids skrift for Norsk Psykologforening Takk til Else Mar gre the Berg, Per Johns son, Ka rin Johannisson, Chris ti an Graugaard, Jon Øst bø og til bib lio te ket ved Høg sko len i Lil le ham mer ved Sig bjørn Her nes og Ro se ma ry Knut sen Da Sir Ja mes Matt hew Bar rie døde i 1937, var det na sjo nal sorg i Stor bri tan nia. Den skot ske veversønnen var en av lan dets mest be røm te for fat te re alle rede før han skrev sine for tel lin ger og skue spill om Pe ter Pan. Med dis se teks tene skap te han ikke bare et av bar ne lit te ra tu rens stør ste ver ker, men også en lit te rær myte for det tju en de århund ret. Da tea ter ver sjo nen ble opp ført i rom ju len 1904, ble styk ket straks en suksess, men det ble også en pro fe ti om det ungdomsromantiserende år hund ret som skul le føl ge. For tel lin ge ne om den evi ge gutt ble folke eie, me get snart også i USA, og hver gene ra sjon bi drar med nye for tolk nin ger, fra film sel ska pet Paramounts stum film versjon i 1924, Walt Dis neys suk ker sø te og løgn ak ti ge ani ma sjons film fra 1953, Ste ven Spielbergs fil ma ti se ring «Hook» i 1991 og til fore lø pig sis te Hol ly wood-ver sjon i Leo nard Bern stein har la get mu si kal av tea ter teks ten, og til bli vel sen av tea terstyk ket har selv blitt gjen stand for fil ma tise ring i den sjar me ren de, men ikke helt bio gra fisk sann fer di ge «Fin ding Ne ver land» fra I til legg kom mer hyl le me tre med psy ko lo gi se ren de teks ter, som den ne. Og Pe ter Pan har fått sitt eget pro ble ma tis ke kom pleks, i form av be gre per som «peterpanisme» el ler «Pe ter Pan-syn drom». Den ame ri kan ske psy kia te ren Dan Kiley pub liser te i 1983 bo ken «The Pe ter Pan syndrome. Men who have never grown up». Han skri ver om lek ne, for fø ren de, tro lø se, umod ne og nar sis sis tis ke menn. Han er mor som, sjar me ren de, svært ofte vel lyk ket. Men i et for hold er han frust reren de å være sam men med, fø lel ses mes sig umo den og ute av stand til å tak le kjærlig het el ler an svar. Og han er på vei mot en kri se Dr. Kiley skri ver pri mært om par for hol det. Men han pe ker også ut over fa mi lie konteks ten ved å be skri ve hvor dan man ge av dis se umod ne men ne ne i på fal len de grad opp le ver sam tids kul tu rens støt te for å dyrke sin egen infantilitet. Bo ken har den ameri kan ske selvhjelpslitteraturens vel kjen te trekk med bun ke vis av gode råd. «Pe ter Pan syndrome» kan også vise til den me di sin ske til stan den an orexia ner vo sa (Fried & Vandereycken, 1989). Det fin nes en sent ral spen ning i mye av Bar ries for fat ter skap. Han be hand ler dypt smer te ful le psy ko lo gis ke te ma er, men kamu fle rer selv en slik smer te gjen nom en be visst sti li sert og le ken de form. Han går mot strøms i for hold til sin egen sam tids litte ra turs øken de sans for rea lis me. Bar rie skrev «fairy plays» og brak te det over na tur- 548 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi F. Skårderud: Modningsangst li ge opp på sce nen i en tid da dra ma tik ken var do mi nert av den so siale kri tik ken. Det er nær lig gen de å si at Bar rie tid vis er for vel lyk ket i sine in ten sjo ner om å ikle sentrale kon flik ter even ty rets og le kens form, i den for stand at man kan mis te noe av hans psy ko lo gis ke dyb de. Det er også et visst grunn lag for å hev de at han ble, og fort satt blir, mis for stått. Han ble i sin sam tid sta dig om talt som en fan ta si full sen ti men ta list (Chaney, 2005). Det er ab so lutt noe i dette. Men, om vi for står sen ti men ta lis me som en fø lel ses mes sig over spent het, en be geistring for fø lel sen i seg selv, og at fø le ri et vil sky ve vekk et mørkt al vor; ja, da er be tegnel sen sen ti men ta list ofte feil ak tig i Bar ries til fel le. En mer pre sis be skri vel se er å peke nett opp på spen nin gen mel lom Bar ries åpen ba re hang til fluk ten, le ken og på funne ne som et for svar, og hans sam ti di ge grun di ge ut forsk ning av de li vets rea li te ter man ikke kan flyk te fra. Det hand ler simpelt hen om vans ke ne med å vok se opp. De voks nes skrekk Som for fat ter var ikke Bar rie bare en som sta dig be skrev det te, men han lev de også selv ut en slik te ma tikk. For Bar rie ble proble met med å vok se opp hans livs lan ge drama (Chaney, 2005). Pe ter Pan er be ret ningen om gut ten som ikke vil le vok se opp. I en al der av seks ti to år skri ver Bar rie selv: «Len ge etter at jeg skrev Pe ter Pan, har dets san ne me ning gått opp for meg des pe rat etter å vok se opp, men kan ikke» (Wullschlager, 1995). Og det er fris ten de å si det sam me om Bar rie selv: Man nen som ikke kun ne vok se opp. Det som i det te es say et om ta les som mod nings angst, er gjen nomgå en de i mye av det han skrev, og det kommer alt så al ler ty de ligst, og kunst ne risk mest full endt, til ut trykk i teks tene om Peter Pan. Å vok se opp hand ler om å ut vik le kom pe tan ser til å for stå men nes ke li ge samspill og å hånd te re psy ko lo gis ke og so siale rea li te ter. I mø tet med sen mo der ne ka pi talis tis ke kul tu rers kom plek si tet, ras ke endrin ger og uover sikt lig het er sli ke kom petan ser eks tra på krev de. I man gel av sli ke kan frem ti den og det ven ten de vok sen li vet opp le ves som over vel den de og angst vekken de (Ny gren & Skår de rud, 2008). Tekstene om Pe ter Pan pe ker også på den tid li ge til knyt nin gens mang ler, savn og tap som en for kla ring på en slik angst. Både Pe ter Pan og Bar rie selv opp lev de bar nets kata strofe i Liv og for fat ter skap Man ge av Ja mes Matt hew Bar ries teks ter er så åpen bart selv bio gra fis ke at det er natur lig å om ta le liv og for fat ter skap un der ett. Han ble født inn i en kal vinsk fa mi lie i den skot ske byen Kirriemuir i Ja mes var den ni en de av ti barn. Han stu der te ved uni ver si te tet i Edin burgh og fikk der etter en stil ling som le der skri bent i Not ting ham Jour nal. Han flyt tet så til Lon don i 1885 for å er næ re seg som fri lans skri bent. Bo ken «Auld Licht idylls» fra 1888 ble et slags gjen nom brudd. Det te er sjar me ren de skisser fra li vet i Kirriemuir, ba sert på hans mors be ret nin ger. Han fulg te opp med mer av det sam me året etter i «A window in Thrums» og med ro ma nen «The lit tle minis ter» fra Den sis te ble en best sel ger. Han skrev også to svært selv bio gra fis ke roform av morstapet og den mang lende kongru en te spei lin gen. Mo ren lev de, men var som død for den lil le søn nen. Bar ne lit te ra tu ren fa sci ne rer oss av fle re grun ner. Ofte er det kort vei til magi og mys tikk, og kon flik ter er eks tra ty de li ge. Bar rie etab le rer to ver de ner, og slik etab leres en grunn leg gen de psy ko lo gisk am bi valens som det er nær lig gen de å hev de er gjen nom gå en de både i Bar ries eget liv og i hans teks ter. Den ene ver de nen er den realis tis ke, hvor vi blir in tro du sert for fami lien Dar ling som le ver i Blooms bu ry-dis trik tet i nær he ten av Ken sing ton Gar dens på Londons vest kant. Vi for nem mer de so siale nor me ne som ram mer inn li ve ne i den senvik to ri ans ke middelklassekulturen. Som et al ter na tiv fin nes Aldriland. Det er en selv til strek ke lig og idea li sert bar never den, et uto pisk drøm me land skap barn kan rei se til om nat ten, hvor man er fri tatt fra vok sen li vets tri via li te ter og sor ger. Og her fin nes egent lig ikke ti den, så man slipper å bli vok sen. Det er en ver den full av even tyr, spen ning og dra ma tikk. Pe ter Pan tar med seg Dar ling-bar na for å møte Kaptein Krok og pi ra te ne, in dia ner ne, hav fru er og en kro ko dil le som tik ker. Det te er en even tyr lig ver den, men den er slett ikke trygg. Det kjem pes på liv og død. Aldriland er en bru tal ver den. Bar rie åp ner for en viss ro man tisk døds leng sel (Sa va ge, 2007): I en situa sjon der Pe ter er i stor fare, be skri ver ro man ver sjo nen hvor dan han smi ler og kjen ner en ban ken de trom me inni seg. Og trom men sa: «Å dø vil bli en vold somt stor opp le vel se.» Teks tene om Pe ter Pan er lekne og fan ta si ful le, og både voks ne og barn fry der seg. Men de er også såre og bru talt ag gres si ve. Ra se ri et ret ter seg mot for eldrene, og især er mød rene svi ke ful le. I det te es say et vil Ja mes Matt hew Barries liv og ver ker bli brukt som et her meneu tisk ut gangs punkt for å dis ku te re in terak sjo ner mel lom kropp og sinn og fa mi liære og kul tu rel le vil kår for dan nel se av et psy ko lo gisk selv. Te ma et mod ning er sentralt i den ne frem stil lin gen. Av nyt ti ge biogra fis ke teks ter vil jeg frem he ve Ja net Dunbars «J.M. Bar rie. The man behind the image» (1970), And rew Birkins «J.M. Barrie and the lost boys. The real sto ry behind Pe ter Pan» (1979) og Lisa Chaneys re la tivt nye «Hide-and-seek with an gels. A life of J.M. Bar rie» (2005). MATURATION ANXIETY Ja mes Matt hew Bar rie ( ), born in Scot land, was a famous Brit ish author even before his great breakthrough with the theat re pre mie re of «Pe ter Pan» in This es say uses his biog raphy and literary works, with a main em phasis on the texts about the eternal child Pe ter Pan, as a hermeneutical base for discussing difficulties of growing up and maturing. Pe ter Pan is the boy who refuses to grow up and fears adulthood. As such, this figure is rele vant for con tem por ary culture s romanticism of youth. «Pe ter Pan syndrome» has also been used as a name for the medical condition an orexia ner vo sa, mainly referring to the fact that an orexia may function as an attempt to developmental arrest. The question is also asked whether Barrie himself suffered from an orexia ner vo sa. The re is likelihood for this, although we will prob ably never be able to conclude, due to lacking in for ma tion about his medical history. Bar rie s works are psychologically rich and com plex, but this richness is sometimes blurred by Bar rie himself through his for mal use of humour and playfulness. As the best example, the texts about Pe ter Pan areas tragic as they are comically entertaining. Keywords: James. M. Barrie, Peter Pan, maturation anxiety, eating disorders, qualitative research, biography Både i kraft av Bar ries egen spe de og kort voks te skik kel se og i kraft av hans lit teræ re te ma er og me ta fo rer vil også spi se forstyr rel ser bli dis ku tert. Den fore lø pig grundig ste stu dien om ano rek si ens mu li ge rol le i Bar ries liv er for fat tet av Ris to Fried og Wal ter Vandereycken (1989). tidsskrift for norsk psykologforening

3 F. Skårderud: Modningsangst Vitenskap og psykologi 550 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Vitenskap og psykologi F. Skårderud: Modningsangst ma ner, «Sen ti men tal Tom my» fra 1896 og «Tom my and Grizel» fra 1902, om en gutt i Kirriemuir som klam rer seg til sine barns lige og nos tal giske fan ta si er. Alle dis se tid li ge teks tene er pre get av klov ne stre ker, fan ta si, pa tos og ab so lutt sto re nok do ser sen ti menta li tet. Og so si alt en ga sjer te kri ti ke re under stre ket at hans ro man ti se ren de por tretter av det pro vin si el le Skott land had de lite å gjø re med de so siale rea li te te ne i at tenhund re tal lets ny in du stri ali ser te skot ske sam funn. Bar rie, som ble hyl let av sin sam tid som et geni og se ne re ble ad let for sitt for fat terskap, lyk tes først og fremst som dra ma ti ker. Han de bu ter te som skue spill for fat ter i 1891 med «Ib sen s Ghost». Det te var en lys tig pa ro di på skik kel ser og psy ko lo gi i Ibsens «Gjen gan ge re», som nett opp had de hatt pre mie re i Lon don. En del av det han pre ster te, kan be skri ves som for gjen ge lig fan ta si lek, men fle re av skue spil le ne hol der høy kva li tet, som ek sem pel vis «The Admirable Crich ton» fra 1902 og «Dear Bru tus» fra Idea li se ring av barn dom men er et gjen nom gangs te ma, slik det til sva rende er en des il lu sjo nert me lan ko li i hans skild ringer av vok sen li vet. Men han gir des il lu sjonen for skjel lige tem pe ra men ter. I ek sempel vis «The Admirable Crich ton» har den et ko misk skjær, i «The Twelve-pound look» (1910) er den sa ti risk, mens den i «Dear Bru tus» er tra gisk. Ni ulyk ke li ge og sør gende men nes ker får ma gisk en ny sjan se i sine liv, men bare for å øde leg ge dem på nytt. Bar ries styr ke som dra ma ti ker er ikke dialo ge ne som så dan ne, men i ste det ka rak tere ne, plott, ef fek ter og sce ne an vis nin ger. Pe ter Pan De for skjel lige teks tene om Pe ter Pan er de arbei dene som Bar rie skrev om igjen flest gan ger. De før s te for tel lin ge ne om ham duk ket opp i «The Litt le White Bird» fra Der får vi vite mer om Pe ter Pans opp hav. Den ne bak grun nen er vik tig for for stå el sen av de føl gen de teks tene om det evi ge bar net, og blir der for viet noe plass her. Det er nær lig gen de å hev de at det te er LIV OG FOR FAT TER SKAP: Sir Ja mes Bar ries bø ker er så åpen bart selv bio gra fis ke at liv og for fat ter skap bør for stås un der ett, skri ver Finn Skår de rud. Mod nings angst er et gjennom gangste ma, som kom mer mest form fullendt til ut trykk i teks tene om Pe ter Pan. I det se ne re skue spil let med pre mi eren i 1904 og ro ma nen fra 1911 (norsk ut ga ve 2008) er alt så for his to ri en to net ned. Pe ter for tel ler den i noen få set nin ger til Wen dy og leg ger til at mød re er noen pad der. I Aldriland er Pe ter fros set fast i barn lig he ten og dens uan svar lig het. Han er selv sen trert og glem mer alt og alle med én gang, og kjen ner ikke igjen skik kel ser som har vært ute av syne noen få øye blikk. Han er ut styrt med en gran dios selv fø lel se, og for fø rer sine om gi vel ser med sitt panfløytespill. Han er en fø rer for «the lost boys», de for tap te gutte ne. Men han er in gen sann le der. Han har ma gis ke ev ner, men in gen mo ral ut over sine egen in ter es ser. Han skif ter side midt i en kamp. Bar ries ar bei der næ rer seg av sam me fan ta si er som Os car Wil des «The Pic tu re of Do rian Gray» (2007): Drøm men om evig ung dom og den faustianske kon trak ten om con tra naturam mot na tu ren (Sa va ge, 2007). Mens Wil de skri ver for voks ne, er Pe ter Pan i ut gangs punk tet be reg net for barn. Slik sett de ler Pe ter Pan suksesskjebne med den sam ti di ge ame ri kan ske for tel lingen «The Wonderful Wizard of Oz» av L. Frank Baum (2007). Beg ge er barneberetninger som har fan get voks nes opp merksom het på grunn av sin psy ko lo gis ke komen tra gisk og preg nant tekst, med en vak ker og bru tal me ta for om for eld res, og da spesielt de pri mer te mød res om sorgs svikt. Ro ma nen be skri ver at det i Ken sing ton Gar dens er en egen øy hvor alle fug le ne som se ne re blir gut ter og jen ter, blir født. Alle barn er fug ler før de grad vis blir mennes ker. Helt men nes ke li ge er de ikke før de er to år gam le. In gen men nes ker får være der, bort sett fra én, Pe ter Pan; for di han bare del vis er men nes ke. Da han var sju dager gam mel, fløy han vekk fra hjem met sitt til øya for di han had de over hørt at for eldrene hans la pla ner for hva han skul le bli når han ble vok sen. Det syn tes han var helt for fer de lig. Men på øya er han et frem med ele ment. Al ve ne og fug le ne unn går ham. Alt le ven de Idea li se ring av barn dommen er et gjen nom gangs- te ma, slik det til sva rende er en des il lu sjo nert me lanko li i hans skild rin ger av vok sen li vet skyr ham. Han er ikke hel. Og han anerkjen ner ikke seg selv. Han er ikke en fugl, si den han ikke har fjær, bare kløe på skuldrene hvor vin gene en gang var. Og han er ikke i stand til å ten ke på seg selv som et men nes ke. Men han er fa rer en næ ren de rela sjon med den gam le sta bei sen av en fugl, So lo mon Caw, som har som opp ga ve å veile de fug le ne hjem til de mød rene som snart skal opp dra dem som men nes ke li ge barn. Men over for Pe ter for kla rer hun at slik vil det ikke bli for ham, han vil for all tid bli en stak kars halvt-om-halvt: «You will always be Betwixt-and-Be tween.» Den gam le fug len sier at han vil stran de på øya, og at han har mis tet ev nen til å fly. Al ve ne hjel per Pe ter til å fly hjem igjen til sin mor. Og han ser hvor trist hun er. «En av hen nes ar mer be ve get seg som om hun ville hol de om kring noe, og han viss te hva det var.» Han går inn i rom met, ro ter rundt og la ger ly der, og ten ker at om hun våk net opp og sa «Pe ter», så vil le han rope «Mor» til bake og løpe mot hen ne. Men hun sier in gen ting. Hun sov ner igjen, med tå rer på kin nene. Hen nes trist het får Pe ter til å set te seg ved sen ge kan ten og spil le en vog ge sang for hen ne på sin pan fløy te, be stemt på «å ikke stop pe før hun vir ket lyk ke lig». Han for søker å gjø re det sam me fle re net ter. Men det hjel per ikke. Han for tel ler fug le ne at han ikke len ger øns ker å være fugl, men et mennes ke, «for å dra til ba ke til min mor for alltid». Men nå er vin du et stengt med et git ter. Han kom mer ikke inn. Og han ser nå sin mor som so ver ro lig med ar men om kring et an net barn. Pe ter called. «Mother! Mother! But she heard him not; in vain he beat his lit tle limbs against the iron bars. He had to fly back, sobbing, to Ken sing ton Gar dens, and he never saw his dear again. What a glorious boy he had meant to be with her. Ah, Pe ter, we who have made the great mistake, how differ ent ly we should all act at the sec ond chance. But So lo mon was right; there is no sec ond chance, not for most of us. When we reach the window it is Lock-out Time. The iron bars are up for life.» tidsskrift for norsk psykologforening

5 F. Skårderud: Modningsangst Vitenskap og psykologi plek si tet. Men det er en for skjell mel lom de to i den for stand at den ame ri kan ske beret nin gen om troll man nen fra Oz er godartet og frem ad sku en de, full av op ti mis me på veg ne av et nytt kon ti nent, mens den euro peis ke be ret nin gen om Pe ter Pan er langt dyst re re. For Do ro thy i den ame rikan ske be ret nin gen er det ikke noe sted som hjem me, for Pe ter fin nes det ikke noe hjem. Han er hjem løs, rast løs og tid løs, fordi han des pe rat klam rer seg til øye blik ket, som jo hele ti den for svin ner. Det fa ta le Både Os car Wil de og Ja mes M. Bar rie anven der selv bio gra fisk stoff i sine lit te ræ re be ar bei del ser av ungdomslengselen og mod nings fryk ten. De før s te seks åre ne av Bar ries liv ser ut til å ha vært gan ske al minne li ge. Han sto rik tig nok klart i skyg gen av sin eld re, bril jan te bror Da vid, som var den som skul le le ven de gjø re mo rens am bi sjoner. To da ger før sin fjor ten års dag om kom Da vid i en skøy te ulyk ke, noe som for seg let Ja mes skjeb ne. Det te dra ma et er hjer teskjæ ren de be skre vet i Bar ries bok om moren «Mar ga ret Ogilvy», skre vet rett etter hen nes død. Mo ren gikk inn i en dyp sorg. I den før s te ti den ev net hun ver ken å snak ke el ler spi se, og hun holdt sen gen i ett år. Han be skri ver hvor dan han en dag går inn i rommet hen nes. Det er mørkt der. Og mo ren spør: «Er det deg?» Han sva rer ikke, da han ten ker at hun spør om det er Da vid som er kom met til ba ke. Hun spør igjen. Og han sva rer da: «Nei, det er ikke ham. Det er bare meg.» Lil le Ja mes til brak te det mes te av sin tid ved mo rens seng. Han for søk te å trøs te og munt re hen ne opp, ikke ulikt Pe ter Pans for søk på å trøs te mo ren i «The lit tle white bird». Iføl ge bo ken unn fan get han et sterkt be gjær om å er stat te sin døde bror, å bli så lik Da vid at selv ikke mo ren kun ne se forskjel len. I ste det for å bli seg selv skul le han bli ham. Han tok i bruk bro rens klær, et terlig net ham kropps lig og for søk te å plyst re som ham. Det te er en his to rie som kas ter et klart lys over te ma ene i hans for fat terskap. Det er som om trau met med seksårin gen som er fa rer mo rens sorg, for kla rer svært mye av savn, sorg og leng se len til ba ke til en be kym rings løs barn dom. Det te er Bar ries sto re for kla ren de nar ra tiv gjen nom li vet. Bio gra fen Lisa Chaney (2005) kjø per ikke en slik for tel ling. Mo ren for svant ikke for Ja mes i for bin del se med bro rens død, hev der Chaney, hun had de i li ten grad vært der for ham også tid li ge re. Av alle sine barn had de mo ren vært mest opp tatt av den vak re og ta lent ful le Da vid, mens lil le Ja mes fikk langt mind re opp merk som het. Den sto re for and rin gen ved bro rens død var såle des ikke at mo ren av vis te ham, men at Bar rie nå til del te seg selv en livs opp ga ve som den som skul le vi ta li se re hen ne. Han var den som ikke had de blitt sett, men nå tråd te han frem på sce nen. Chaney hev der at fø lel sen av fra vær og en kjær lig hets mangel had de vært der len ge, men at bro rens død for løs te hans krea ti vi tet. Ofte når han satt sam men med sin mor, for søk te de å av le de sor gen ved at hun fortal te fra sin egen barn dom. Det var gjen fortel lin ge ne av dis se his to rie ne fra Skott land som ble Bar ries lit te ræ re gjen nom brudd. Og mo ren og hen nes his to rie duk ket opp i så godt som alle Bar ries ver ker. Det gjel der ikke minst hen nes his to rie om hvor dan hun mis tet sin egen mor da hun var åtte år gam mel. Det ble hen nes opp ga ve å lage mat, vas ke klær, stel le hu set og var te opp fa ren og en lil le bror. «Den lil le mo ren» er en idea li sert skik kel se i en rek ke av Bar ries teks ter. Ikke minst duk ker hun opp som Wen dy i Pe ter Pan. Noe er dødt i mo ren, men Bar rie for sø ker å hol de hen ne i live gjen nom teks tene. Pen nen er hans Panfløy te. Lil le Ja mes lo vet sin mor at han skul le bli en be rømt mann og gjø re hen ne like stolt som Da vid vil le ha gjort. Og han holdt sitt løf te til mo ren. Og så kan vi spørre: Til hvil ken pris? «The lost boys» De for eld re lø se gut te ne i Aldriland har sine au ten ti ske mo del ler i Bar ries liv. Den sky og noe kei te te for fat te ren gif tet seg somme ren 1894 med skue spil ler in nen Mary Ansell. Ek te ska pet var barn løst, og det er be kref tet at det for ble «ufull byr det», det vil si at Bar rie ald ri plei et kjønns lig om gang med sin unge kone. Hun fikk seg etter hvert en els ker, og ek te ska pet ble i 1909 etter hans be gjæ ring opp løst ved dom grun net utro skap. Ko nen Mary had de len ge måt tet inn se at det var and re per so ner enn hen ne som tok mye av Bar ries opp merk som het. Den bio gra fis ke lit te ra tu ren be skri ver hvor dan den utad suk sess ful le, men like fullt ulykke li ge og barn lø se Bar rie på sine lan ge vand rin ger i Ken sing ton Gar dens sta dig lek te med barn (Dun bar, 1970; Birkin, 1979; Chaney, 2005; Dudgeon, 2008). I his to rie ver ket «Teenage» (2007), om ungdomsmytenes sta dig mer frem tre den de plass i vest lig kul tur, har for fat te ren Jon Sava ge viet et eget ka pit tel til Bar rie og Pe ter Pan. Og han for tol ker det slik at Bar rie «begyn te å ven de seg mot and res barn for trøst. Det te var ikke bare et sub sti tutt for for eldre skap, men også en spei ling av sitt eget selvdiagnostiserte pro blem: Han var gutten som ikke kun ne vok se opp.» Og med sine lek ne på funn og sitt fas te føl ge, sankt bern hards hun den Porthos, fikk Bar rie lett kon takt. Det var slik han i 1897 kom i kon takt med brød re ne i fami lien Llewelyn Da vies, og ikke minst de res mor Sylvia. Kon tak ten med dis se gut te ne blir omfat ten de be skre vet i den fa sci ne ren de, vakre og tra gis ke «J.M. Bar rie and the lost boys. The real sto ry behind Pe ter Pan» av Andrew Birkin (1979). Bar rie ble gut te nes en ga sje ren de og lekesyke «on kel Jim». Ken sing ton Gar dens ble un der hans regi for vand let til en fa re full og fa sci ne ren de even tyr ver den med pi rater, feer, dra ger og tig re med umis kjen ne lige trekk fra en sankt bern hards hund (Birkin, 1979; Graugaard, 2005). Llewelyn Da vies-fami lien med etter hvert fem sønner ble Bar ries so siale nett verk, hans le keka me ra ter og hans kunst ne ris ke rå stoff. Og det var i le ken med dem i Ken sing ton Gardens at Pe ter Pan-skik kel sen opp sto. Han be skri ver år ti er se ne re hvor dan Pe ter Pan ble til «ved å gni dere fem ener gisk mot hver andre, slik to pin ner la ger en flam me» (Birkin, 1979). Da gut te nes far døde av kjevekreft, ble Bar rie en vik tig støt te for gut te ne. Da Sylvia også får kon sta tert kreft og dør i 1910, fikk den nå fem ti åri ge Bar rie også for melt sta tus som en av ver ge ne for dis se fem gutte ne i al de ren sju til syt ten år. Den for muen de Bar rie en ga sjer te seg i de res ut dan nelser og fulg te dem in tenst opp. Han send te dem på pre sti sje fyl te kost sko ler og for kjælte dem med klær, rei ser og kost ba re re staurant be søk. «On kel Jim» gjør hva han kan for å hol de sam men «sine fem», skjønt han må inn se at de vok ser til og grad vis mis ter in ter es sen for fantasilekene. Han for søk te å være både far og mor for dem, men var på 552 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Vitenskap og psykologi F. Skårderud: Modningsangst FRA FIND ING NE VER LAND: John ny Depp og Kate Wins let som J.M. Bar rie og Syl via Llewelyn Da vies i Oscarvinneren Fin ding Ne ver land (2004). For tel lin gen om Pe ter Pan har hatt en enorm kul tu rell på virk ning særlig i eng elsk ta len de land. man ge vis svært ueg net til det te. Han ga dem mye, men krev de også svært mye tilba ke, og han kun ne bli svært kren ket når de ikke opp fyl te hans for vent nin ger om oppmerk som het og takk nem lig het. Han had de et usunt ei er for hold til dem (Chaney, 2005). Og snart føl ger tra ge die ne. I 1915 fal ler Geor ge Llewelyn Da vies ved den før s te ver dens krigs vest front. Den yng re bro ren Pe ter blir sendt hjem med så kalt gra natsjokk, hva vi i dag kal ler post trau ma tis ke for styr rel ser. Bar rie stre ver med å fin ne mening i til væ rel sen uten Geor ge ved sin side. I 1921 om kom mer Mi cha el Llewelyn Davies sam men med en ka me rat i en ba deulyk ke i Them sen, og det opp står ryk ter om at det var et dobbeltselvmord, ut ført av to ho mo sek su el le unge menn som var forels ket i hver andre. Bar rie le ver ennå seksten år etter det te, men både om gi vel se ne og fo to gra fi ene for tel ler om en ty de lig nedbrutt og des il lu sjo nert mann (Birkin, 1979; Chaney, 2005). En pe do fil kul tur Jon Sa va ge (2007) dris ter seg for sik tig, uten pre si se re fe ran ser, til å skri ve at «det var noe som ikke var helt ok med for fat te rens pasjo ner te nær het til Llewelyn Da vies-barna». I Birkins bok (1979) sier den yng ste av Llewelyn Da vies-brød re ne, Ni cho las, at Bar ries for hold til Geor ge og Mi cha el hadde ka rak te ren av en re gel rett for els kel se. Men han av vi ser sam ti dig at det var snakk om noen form for sek su ell kon takt. Til solid for skjell fra Os car Wil de ble ver ken Barries teks ter el ler hans pri vat liv noen gang for bun det med skan da le, ut over det faktum at han ble skilt ved dom. Den dan ske le gen, sexo lo gen og for fatte ren Chris ti an Graugaard (2005) pro blema ti se rer at en lig nen de re la sjon som Barries i for hold til de fem gut te ne, i dag nok had de vakt langt stør re opp sikt. Han vi ser igjen til kul tur his to ri ke ren Ja mes R. Kincaid (1992), som be teg ner Bar ries vik to rians ke sam funn som «pe do filt». Med det me ner han ikke pe do fi li i kon kret, kjø de lig for stand, men at bar net ble løf tet frem som noe ide elt og uopp nåe lig. Den vik to ri ans ke kul tu ren var pre get av en stram mo ralsk eti ket te, og som et mot bil de til de far li ge drif te ne dyr ket man idea let om det uskyldi ge, rene og asek su el le bar net. Bar net symbo li ser te en sub lim kysk het og re pre sen terte så le des en stor fa sci na sjons kraft. Det opp sto pa ra dok salt et ero tisk spen nings felt på tvers av ge ne ra sjo ne ne. «Jo mer bar net blir av sek sua li sert, des to mer ero tisk la det blir det. Jo mer dets uskyld idyl li se res, jo mer blir det et ob jekt for voks nes lengs ler og be gjær» (Graugaard, 2005). Pe ters selv mord At noe ikke var helt ok, be skri ves også av den voks ne Pe ter Llewelyn Da vies. Han men te selv at han var blitt på ført mye skade gjen nom li vet ved at han og hans brød re had de vært kil der til «that ter rib le ma sterpiece» (Birkin, 1979). Han føl te at hans sjel var blitt stjå let fra ham ved at han i det mes te av sitt liv, både pri vat og of fent lig, ble opp fat tet og om talt som Pe ter Pan himself. Han ha tet det. Det er et slags bi sart slekt skap mel lom Bar rie som fra tas sitt eget liv og le ver sin brors, og Pe ter Llwewlyn Da vies som i det mes te av sitt liv blir forveks let med en amo ralsk fan ta si fi gur. Den psy kisk pla ge te Pe ter be gyn te som vok sen å skri ve sin fa mi lie his to rie, an gi ve lig som en form for pri vat ek sor sis me. Ma nu skrip tet had de den over ty de li ge tit te len «Morgue» (Lik hu set). Han ga imid ler tid opp etter en stund. Li vet ble så be svær lig for Pe ter Da vies at han til sist be gikk selv mord, han kas tet seg for an to get. Det tra gi ko mis ke er hvor dan hans skjeb ne fulg te ham også etter dø den. I over skrif ter og nek ro lo ger ble han re fe rert til nett opp som Pe ter Pan (Birkin, 1979). En av avis over skrif te ne fra Lon dons avis gate Fleet Street var: «Pe ter Pan har be gått selv mord.» Var Bar rie ano rek tisk? Bar rie slut tet å vok se. Han ble bare drøye 150 cm høy, og hele hans ut se en de bar preg av det ufer di ge og gut te ak ti ge. Birkin (1979) ut dy per det te med be skri vel ser av at den syt ten åri ge Ja mes så ut som en engste lig og skjør gutt, og som skam met seg vold somt over sin kort vokst het; «li ten nok til å kjø re på tog for halv pris». Som tjue- og tret ti åring så han ut som «en ten åring med falsk mus ta sje». Han gjor de kur til kvin ner, men det var en all menn opp fat ning at han mang let de fy sis ke egen ska pe ne en els ker bur de ha. Og hans mang lende ev ner el ler lys ter på før te ham alt så en skils mis se. Den mang lende veks ten hos for fat te ren og hans «evi ge barn dom» sti mu le rer selvsagt den me di sin ske nys gjer rig he ten. Men en hver for kla ring blir for søks vis, da vi mang ler til strek ke lig in for ma sjon om Barries me di sin ske his to rie. Fy sio lo gis ke sykdoms for kla rin ger er ab so lutt ten ke li ge når tidsskrift for norsk psykologforening

7 F. Skårderud: Modningsangst Vitenskap og psykologi «Pe ter Pan-syn drom», og de res spørs mål er om det te også gjaldt for fat te ren selv. Som vi skal kom me til ba ke til, er «mod ningsangst» en kjent, mu lig dy na misk driv kraft bak spi se veg rin gen. Fried og Vandereycken an ven der en ano rek tisk op tikk i les nin gen av Bar ries ver ker. I teks tene om Pe ter Pan blir mat og fed me fle re gan ger pro ble ma ti sert. Ek sempel vis er in dia ner ne dår li ge kri ge re når de spi ser for mye. Og i Aldriland er det ikke så far lig med ma ten. I ro man teks ten fra 1911 kan vi lese om at det er mye god mat å spise, til be redt av Wen dy som «lil le mor», «men du kun ne ald ri vite om det ble et ordent lig mål tid el ler bare et lik som-mål tid. Det kom helt an på Pe ters lu ner. Han kundet gjel der hans kort vokst het, og da først og fremst på hor mo nell basis. Men gitt hans fa mi li ære his to rie er det fle re for fat te re som hev der at psy ko so ma tis ke for kla rin ger er vel så nær lig gen de. Det er blitt spe ku lert i så kalt psy ko gen dverg vekst, el ler Kas par Hauser-syn drom, som er en vekst for styrrel se re la tert til mis triv sel og eks tremt emo sjo nelt stress (WHO, 2002; Lurie 1975; Fried & Vandereycken, 1989; Sa polsky, 1998). Fried og Vandereycken (1989) løf ter frem en al ter na tiv og kan skje like sann synlig hy po te se; at hans vekst hem ning og magre fy sikk var re sul ta ter av spi se veg ring. Anorexia ner vo sa har alt så blitt om talt som et ET MO NU MENT: I all hem me lig het, og uten å ha søkt om til la tel se, reis te Bar rie et mo nu ment over sitt for fat ter skap i Ken sing ton Gar dens. Men han var mis for nøyd: «Det vi ser ikke dje ve len i Pe ter Pan,» skal han ha sagt. Foto: Flickr. ne spi se på or dent lig hvis det var en del av en lek, men han kun ne ikke stap pe i seg bare for å bli stapp mett. Det sy nes barn er det bes te av alt, og det nest bes te er å snakke om det. Å gjø re ting på lik som var så vir ke lig for ham at han fak tisk kun ne leg ge på seg un der et lik som-mål tid.» En mage ved navn Litt le Mary Fried og Vandereycken løf ter ku ri øst og un der hol den de frem et av Bar ries mind re kjen te og sva ke re skue spill, «Litt le Mary». Det te er en tour de force i kropps- og matme ta fo rer, og det fore gri per fle re av de tema ene som Bar rie ut vik ler med stør re origi na li tet og kunst ne risk kva li tet i teks tene om Pe ter Pan. I skue spil lets før s te del blir vi in tro dusert for Lor den av Carl ton på apo te ket for å hen te sin me di sin mot ho de pi ne. Der møter han apo te ke rens tolv år gam le bar nebarn Moira. Moira er for øv rig mel lom navnet til Wen dy i Pe ter Pan-teks tene. Moira i «Litt le Mary» er i lik het med sin nav ne søster en mo der lig skik kel se, som tar seg av sin bes te far og fle re barn. Moira har blitt overlatt an sva ret for barn av en ke menn. Situsjonen lig ner på hvor dan Wen dy tar seg av «the lost boys» i Aldriland. Lor den, også enke mann, blir til truk ket av Moira og fan tase rer om å gif te seg med hen ne. Den gam le apo te ke ren har viet sitt liv til al ter na ti ve for kla rin ger og ku rer mot ver dens li del ser. Han har for sømt men nes ke ne om kring seg for å skri ve et tre binds mam mut verk om sine an sku el ser. Apo te ke ren inn vi er bar nebar net Moira i det te, og in si ste rer på at hun skal for la te de fos ter bar na hun els ker så høyt. I ste det skal hun vie de nes te seks årene til å stu de re hans bok. Og det er hun som må skri ve «The end». Hun skal hel brede men nes ke ne, men ald ri av slø re for noen hem me lig he ten bak ku re ne. I skue spil lets and re akt teg ner Bar rie vitti ge ka ri ka tu rer av den en gel ske nobilitetens liv. De er late og for spis te, og de behand les av opp blås te og in kom pe ten te leger. Lady Mil li cent er blitt de pri mert og har mis tet ev nen til å gå etter ta pet av sin els ker. Lik he ten med Bar ries egen mor etter at hun mis tet sin sønn Da vid, er nær liggen de. Ver ken leger el ler la dy ens om sorgsful le fa mi lie kan hjel pe hen ne. Så kom mer Moira inn i bil det, og hun end rer li vet til la dy en og hen nes fa mi lie. De seks åre ne er nå gått, og hun er blitt at ten. Av en kelte blir 554 tidsskrift for norsk psykologforening

8 Vitenskap og psykologi F. Skårderud: Modningsangst hun be trak tet som en mi ra ku løs be hand ler. Av in tel li gent sia en og sær lig den me di sinske pro fe sjo nen opp fat tes hun som en sjarla tan og kvakk sal ver. Moira får de ade li ge til å stå tid li ge re opp om mor ge nen, og spi se mind re og sjeld ne re. De blir fy sisk ak ti ve, og lø per eller går noen kilo me ter etter en streng rytme fle re gan ger hver dag. Lady Millicents leger had de rå det hen ne til å hvi le og spi se. Moira in spi re rer i ste det la dy en til å fas te, og i et dra ma tisk kli maks ev ner hun å gå igjen. Lor den in si ste rer på å få vite mer om Moiras kur. Og til slutt bry ter hun løf tet til bes te fa ren og åpen ba rer hem me lig he ten: «Men nes ke ne li der for di de spi ser for mye.» De har skjemt bort «or ga net» som ikke skal nev nes ved navn, og som Moira i for skjønnen de ven din ger om ta ler som «Litt le Mary»: ma gen. Ku ren mot la dy ens hys te ri og de pre sjon var å let te tryk ket på ma gen: «Straks vek ten ble fjer net fra or ga net, begyn te du å ten ke sunt igjen.» Men Moiras be und ren de aris to kra ti ske pa si en ter fin ner en slik for kla ring så for ak te lig at de tar avstand fra hen ne. Bare Lord Carl ton for blir tro mot hen ne og ber hen ne om å ut fø re et mi ra kel for å for yn ge ham. Hvis hun gif ter seg med ham, vil han for vand les fra en førti fem år gam mel en ke mann til en ung mann på tjue fem. Hun ak sep te rer, og slik gir hun ham tjue nye år. Hans for navn er Da vid, som Ja mes Bar ries av dø de sto re bror. Tep pet trek kes for. Vekt har en dob belt be tyd ning i skuespil let. Man bæ rer både en fy sisk og psy kisk vekt. For Lady Mil li cent er tyng den mot «or ga net» også følelsestyngden av en tapt els ke de. Sor gen tyn ger hen ne slik at hun ikke len ger er i stand til å gå. Moira red der sine pa si en ter både fra den fy sis ke og den emo sjo nel le tyng den ved å in du se re klassisk ano rek tisk at ferd. Skue spil let pro pagan de rer for ano rek si som livs stil sul te kur og fy sisk ak ti vi tet. Det er en kur for kroppens og sam fun nets pla ger, men det er en kur som må hol des hem me lig. Av slø res den, ska pes bare for akt. Og styk kets tit tel vi ser seg alt så ikke å vise til en per son, men til vårt for døy el ses sy stem. Etter dø den Ja mes Matt hew Bar rie døde av lun ge beten nel se i juni 1937, syt ti sju år gam mel, og er grav lagt i Kirriemuir sam men med sine for eldre. Hans liv etter dø den er selv sagt først og fremst hans teks ter. Men den formu en de Bar rie var i sto re de ler av sitt liv sterkt en ga sjert i hu ma ni tært ar beid. Og han ga for lags ret tig he te ne til Pe ter Pan til bar ne sy ke hu set Great Or mond Street Hos pi tal for Sick Child ren i Lon don. Den spe de man nen har satt spor etter seg ved at nett opp det te pe dia tris ke mil jø et har vært pio ne rer i for hold til ano rek si og spi se forstyr rel ser hos barn og i tid li ge ten år (Lask & Bry ant-waugh, 1993). Vi fin ner også et kon kret tegn på hans liv og vir ke i kraft av Pe ter Pan-mo nu mentet i Ken sing ton Gar dens. Bar rie tok seg arro gant til ret te, og søk te ikke om noen til latel se til å rei se et mo nu ment over sitt eget for fat ter skap i den ne po pu læ re de len av Bar rie be skri ver hvor dan det fin nes en stor pris å be ta le for per man ent barn dom og ung dom: Pe ter Pan blir for latt og en som for di de and re vok ser fra ham Lon dons Hyde Park. Sta tu en ble plas sert der i all hem me lig het en natt i Hans opp rin ne li ge plan var at den skul le mo delle res ba sert på fo to er av Mi cha el Llewelyn Da vies, ut kledd som Pe ter Pan. Men skulptø ren valg te et an net barn som mo dell, og Bar rie selv var svært mis for nøyd med re sulta tet. «Det vi ser ikke dje ve len i Pe ter,» sa han (Birkin, 1979). Ikke-modningens figurer Bar ries sent rale tema er alt så vans ke ne med å vok se opp. Det te te ma et kan man nær me seg både i en fa mi lie kon tekst og i en kul turell kon tekst. Vi blir ikke oss selv av oss selv. Fy sisk vok ser vi opp om vi får nok næ ring og lys og luft. Men vårt sinn ut vik les ved å møte and re sinn. Vi ut vik ler oss men talt ved at vi er til ste de i and res be visst het. I en ut viklings psy ko lo gisk for stå el se dan nes det psyko lo gis ke selv et gjen nom å kjen ne men ta le til stan der, og den ne ka pa si te ten til å kjenne, ut over ge ne tikk og bio lo gi, opp står og ut vik les gjen nom sam hand ling med omsorgs gi ve ren via en pro sess av spei ling (Fonagy, Gergely, Ju rist & Tar get, 2002). Bar net «fin ner igjen seg selv» i for eld re nes el ler om sorgs gi ver nes opp merk som het. Våre men ta le ev ner raf fi ne res ved hjelp av opp merk som het. Vi er opp merk som me på and re, vi blir oppmerksommet av and re, og gjen nom fel les og delt opp merk som het ska pes det fel les vir ke lig he ter. En sent ral are na for en slik ut vik ling er na tur lig vis tilknytningsbåndene i fami lien og i de nære re la sjo ne ne. Men om sorgs gi ver nes må ter å møte barn på er også pre get av kul tu rel le nor mer og vil kår. De svi ke ful le voks ne Med fantasifullheten og le ken som for føren de form er be ret nin ge ne om Pe ter Pan grunn leg gen de tra gis ke og ag gres si ve tekster. Og ra se ri et ret ter seg alt så mot oss som er barns om sorgs gi ve re. Voks ne er ikke til å sto le på. I ver ke ne om Pe ter Pan, og i fle re and re av Bar ries teks ter, er fed rene in kompe ten te. I tea ter ver sjo nen spil les som re gel far Dar ling og Kap tein Krok av sam me skue spil ler. Det er lett å få med fø lel se med beg ge, de er udu ge li ge og hjel pe lø se på sine for skjel lige vis. Herr Dar ling har dum met seg ut og er hen vist til å bo i hun de hu set. Kap tein Krok er pi ra te nes le der og fars skikkel se i Aldriland, og en mer sam men satt skik kel se. Men bar net Pe ter har vist seg ster ke re enn ham ved å hug ge av ham hånden. Pe ter har gitt Kroks hånd til en kro kodil le, som også har svel get en klok ke. Den tik ken de kro ko dil len er sta dig på jakt etter pi ra te nes le der for å kun ne spi se res ten av ham. Krok er så le des en sym bolsk kast rert skik kel se. Bar ries am bi va lens er stør re over for mød re. Gang på gang mø ter vi alt så den idea li ser te lil le mo ren, for ek sem pel i Wendy, som gir om sorg til de mor lø se gut te ne i Aldriland, el ler som Moira i «Litt le Mary». Og bo ken «Mar ga ret Ogilvy» er søn nens hyl len de por trett av mo ren. Han hev det fle re gan ger at hun var hans stør ste kjær lighet (Chaney, 2005). I Bar ries selv bio gra fiske ro man «Sen ti men tal Tom my» er den lille mo ren sel ve helt in nen. Men Bar rie vi ser oss også ag gres sivt den and re si den. Gang på gang re pe te res te maet om mød re nes for ræ de ri. De svi ker deg, de glem mer deg, de blir trøt te av deg; og ikke minst, de dør fra deg. Vi er ikke man ge tidsskrift for norsk psykologforening

9 F. Skårderud: Modningsangst Vitenskap og psykologi BRO RENS DØD: Da J.M. Bar rie var seks år (til venst re), døde sto re bro ren Da vid. Den bril jan te bro ren skul le ha le ven de gjort morens am bi sjo ner, og hun gikk inn i en dyp sorg da han gikk bort. Ja mes øns ke var å bli så lik sin bror at mo ren ikke kun ne se for skjell. Til høy re: mo ren Mar ga ret som gammel sam men med Ja mes Bar rie. si de ne inne i ro ma nen «Pe ter Pan & Wendy» før han ut tryk ker sin vre de: Har in gen mor, sa han. Han mang let ikke bare en mor, men han had de ikke det rin ges te øns ke om å ha noen hel ler. Han syn tes at de var vel dig over vur der te mennes ker. Men Wen dy føl te med det sam me at hun sto over for en ny tra ge die. Og i skuf fet ra se ri gjør Pe ter sitt for å av li ve voks ne. Han var så fylt av sin ne mot de voks ne som øde la alt sam men, slik de plei de, at så snart han var kom met inn i tre et sitt, trakk han pus ten fort og raskt man ge ganger etter hver andre, fem gan ger i se kundet. Det gjor de han for di det er et ord tak i Aldriland som sier at hver gang du trek ker pus ten, er det en vok sen som dør. Der for drep te Pe ter dem en etter en, hevn gjer rig og så fort som mu lig. Bar ries am bi va lens over for for eldre og især mød re er høyst for ståe lig når vi har hans bio gra fi i men te. Bio gra fen Lisa Chaney (2005) på står som be skre vet oven for at bar net Bar ries tra ge die star tet før bro rens døds fall. Når det gjaldt mo rens opp merksom het, sto han i skyg gen av sin ta lent ful le og for gu de te sto re bror. Om sorgs gi ver nes opp merk som het er et an net sted enn på bar net. En side av am bi va len sen er at man leng ter etter, og kan skje idea li se rer, som Bar rie i for hold til mo ren, om sorgs per sonen. Den and re si den er skuf fel sen og aggre sjo nen i for hold til å føle seg sve ket. En slik fra væ rets og man ge lens psy ko lo gi, med dens kre ven de am bi va len ser, er om fat tende dis ku tert i es say et om den sven ske poeten Gun nar Ekelöf i den ne se ri en i tidsskrif tet (Skår de rud, 2008b). Det parentifiserte bar net Bar rie kan le ses som et ka su is tisk ek sem pel på det parentifiserte bar net (Skår de rud, 1998). Stilt over for mo rens dype sorg etter bro ren Da vids død gri per søn nen rol len som en om sorgs gi ver for hen ne. Bar net er av hen gig av den voks ne, og blir den som stre ver iher dig for å vi ta li se re den de primer te og sør gen de om sorgs per so nen. Det kan skje med hu mor, di strak sjon, pre sta sjoner, føye lig het og med stor føl som het for den and res be hov. I «Mar ga ret Ogilvy» skriver Bar rie om sitt stra ba si øse pro sjekt: I suppose I was an odd lit tle figure; I have been told that my anxiety to brighten her gave my face a strained look and put a tremor into the joke. I would stand on my head in the bed, my feet against the wall, and then cry excitedly, «Are you laughing, mother?» and perhaps what made her laugh was some thing I was unconscious of, but she did laugh suddenly now and then, whereupon I screamed exultantly to that dear sis ter, who was ever in wait ing, to come and see the sight, but by the time she came the soft face was wet again. Det kan lig ge mye nar sis sis tisk aner kjennel se og be løn ning i en slik for strekt voksen rol le, og det kan være mye liv gi ven de til freds stil lel se i å hjel pe and re. Men omsor gen er også et ut trykk for bar nets manglende ev ner til å la være å ta and res li del se inn over seg. Ver ke ne til bar ne le gen og psy ko ana ly tike ren Do nald W. Winnicott (1971, 1975) er re le van te i en slik sam men heng. Han var opp tatt av det ut vik lings psy ko lo gis ke grunnla get for å kjen ne vi ta li tet og å kjen ne seg som seg selv. Han be skri ver hvor dan er fa ringer med de pri mer te om sorgs per so ner kan sti mu le re bar nets ut vik ling av et falskt selv. Winnicott be skri ver mo rens an sikt som en for gjen ger til spei let. Mo rens rol le er å gi bar net til ba ke dets eget selv, slik det fak tisk er. Når det be trak ter mo rens an sikt, kan det se seg selv, hvor dan det fø ler seg. Om bar net blir sett på en slik måte at det får føle at det ek si ste rer, får det fri he ten til å fort set te å se. Om mo ren er helt opp tatt av noe an net, ser 556 tidsskrift for norsk psykologforening

10 Vitenskap og psykologi F. Skårderud: Modningsangst imid ler tid bar net bare hvor dan hun fø ler seg. Det får ikke seg selv til ba ke fra om gi velse ne. Når mo ren ikke re age rer, som når en de pri mert sinns stem ning har gjort an sik tet ut trykks løst, tvin ges bar net til å bli år vå kent for hen ne, og å tyde hen nes af fek ter på bekost ning av å kjen ne sine egne. Bar net blir iføl ge Winnicott ettergivent. Og det er barnets man øv rer i ettergivenhetens tje nes te som Winnicott be skri ver som det fals ke selvets orga ni se ring. Det fals ke selv et har sine åpen bart nyt ti ge funk sjo ner. Det er som en vakt mes ter som trer inn der and re har sviktet. Det bi drar til opp merk som het til moren, og slik skju les og be skyt tes det san ne selv et gjen nom til pas nin gen til om gi vel se ne. Men Winnicott vekt leg ger at det er en primi tiv form for selv for sy ning. Det fals ke selvet re pre sen te rer en be skyt tel se, men vil ofte være knyt tet til en opp le vel se av tom het og me nings tap. «Den døde mo ren» Den fran ske psy ko ana ly ti ke ren An dré Green (1986: Aalen, 1997) er også en høyst rele vant re fe ran se i for tolk nin ge ne av Barries liv og verk. Han kon stru er te be gre pet «den døde mo ren». Det er en be skri vel se av barns opp vekst sam men med de pri mer te om sorgs per so ner. Vel å mer ke er den ne «mo ren» bare halv død. Hun er fy sisk i live, mens hun psy kisk er blitt som død. Hun er ikke skinn død, men skinnlevende. For noen barn kan det te være en kata strofe. Bar net mis ter sin plass hos mo ren. Det er in gen grunn til å tvi le på kjær lig he ten til bar net, men teg ne ne blir van ske li ge re å se. Det te ut ar mer selv et. Det er en ut arming som kan opp le ves som en tom hets følel se, og som dre na sje av ens egen vi ta li tet. Green (1986) sier at: ett fre ne tisk lekande be ty der inte ett fritt lekande utan ett tvång att fantisera, och den intellektuella utvecklingen sker inom ramen för ett tvång att tänka. Prestationer och självreparationer samverkar till ett gemensamt mål: att övervinna den förvirring som uppstått efter förlusten av bröstet, ge nom att skapa ett «konstgjort» bröst, ett kog ni tivt stycke vävnad för att maskera hålet efter den tillbakadragna laddningen, samtidigt som det sekundära ha tet och den erotiska upphetsningen hamnar på avgrundens rand. Green skri ver også at i et slikt be hov for å ska pe en ind re opp le vel se av hel het, kan det leg ges et grunn lag for kunst ne risk skapel se. Den idea li ser te in fan ti le For Pe ter Pan fin nes det in tet hjem. Han er hjem løs, rast løs og tid løs, for di han des pe rat klam rer seg til øye blik ket, som jo hele ti den for svin ner De sis te åre ne har gitt oss fle re bø ker som mer el ler mind re ref sen de pro ble ma ti se rer vår ungdomssentrerte kul tur. Noen eksemp ler er «Men to boys. The making of mo der ne immaturity» av ame ri kan ske Gary Cross (2008), bri ten Mi cha el Bywaters «Big ba bies: Or: Why can t we just grow up?» (2006), sven ske Carl Hamiltons «Det infantila samhället» (2004) og ita lienske Fran ces co M. Cataluccios «Immaturità. La malattia del nostro tem po» (2004). Den ame ri kan ske poe ten og Ham sun-over sette ren Ro bert Bly blir apo ka lyp tisk i møte med ungdomskult og ab di ser te for eldreskik kel ser. I bo ken «The sibling soci ety. The culture of half-adults» (1996) ser han for seg jevn al der sam fun net som en sam ling mis un ne li ge, ut fly ten de og kon kur re ren de in di vi der. Han leng ter etter det tap te pat riar ka tet, og han for sø ker å gjen inn fø re noen over gangs ri tua ler ved å ta med seg menn på vill marks tu rer. Og en sent ral re fe ran se i man ge sli ke teks ter er nett opp Pe ter Panmy ten, med hen vis nin gen til gut tens pa niske mot vil je mot å bli vok sen. Å bli men talt vok sen for ut set ter at man har voks ne rol le mo del ler å lære av. Det oppstår noen kul tu rel le di lem ma er når vok sen er fa ring nor ma tivt de va lu eres. Den sen moder ne vest li ge kul tu ren kan blant an net beskri ves gjen nom me get høy end rings has tighet. So sio lo gen Zyg munt Bauman (2000) an ven der be gre pet «fly ten de mo der ni tet». Kul tu ren er fly ten de og åpen på godt og vondt, og om skif te lig og usta bil. Tra di sjo ner og trygg het byg ges vekk i en has tig øko nomi, og for ut sig bar het blir man gel va re. Den ideo lo gis ke over byg nin gen over en slik mate riell basis er vekt leg gin gen av psyko lo gis ke egen ska per som ev ner til flek si bi litet og end ring. Og ikke minst er den mest kao tis ke for and rings fa sen hos men nes ket, sel ve ung doms ti den, blitt den livsperioden som vi nå at trak tivt my to lo gi se rer. Ung dom er i lø pet av de sis te ti åre ne blitt den fly tende mo der ni te tens sym bol ske re pre sen tan ter for det for an der li ge og det form ba re. Det ungdom me li ge er blitt en en hets kul tur, og en am bi sjon for de fles te al ders grup per. Det te kom mer ikke minst til ut trykk i kropps kultu ren, hvor kropps li ge tegn på ald ring ut løser for tvi lel se og til tak. Ung dom er uto pi en om «nuet». My to lo gisk er det de unge som bæ rer sann he ten, og be gre per som mod ning er blitt mer pro ble ma tis ke. I et ut vik lings psy ko lo gisk per spek tiv er det imid ler tid pa ra dok salt at unge men nesker skal lære å bli voks ne av per so ner som selv har lyst til å være unge, el ler som av and re år saker har ab di sert fra sitt for eld rean svar. Og med for eld res og læ re res tap te au to ri tet blir unge men nes ker hver and res gjen si di ge opp dra ge re. Voks en he tens dif fuse ka rak ter kan føre til barns ufor løs te selvsten dig gjø ring, alt så umo den het. Men det er in gen en ty dig pro sess. Den and re si den av mo der ne opp vekst vil kår er at man ge barn og unge sam ti dig trer inn i en for strukket ves le vok sen het. Det fin nes et va kuum etter de ab di ser te ty de li ge voks ne. Og de kas tes inn i et tid lig al vor gjen nom de kultu rel le for vent nin ge ne om å kon strue re og rea li se re seg selv. I te ra peu tis ke funk sjo ner, ek sem pel vis når vi som pro fe sjo nel le behand le re må for hol de oss til den epi de miske ut bre del sen av spi se for styr rel ser, mø ter vi ofte re pre sen tan te ne for en slik kul tu rell am bi va lens. Vi mø ter ham el ler hen ne som kan frem stå som umo den og brå mo den, sår bar og for struk ket, en som og kom petent, sterk og svak i ett og det sam me. Gut te menn Wen dy er en li ten mor, mens Pe ter Pan repre sen te rer en kro nisk barns lig het. Hun er jen te, og han er gutt. Fle re av de oven stå ende bø ke ne om den på ståt te umodenhetens kul tur vekt leg ger at det te sær lig er et masku lint pro blem, jam før Ro bert Blys (1996) nos tal giske leng sel etter ster ke og ty de li ge farsskikkelser. Gary Cross (2008; Stensgaard, 2009) skri ver vit tig og uro vek ken de en for falls his to rie om sam ti dens manns roller. Han har et per son lig ut gangs punkt; tidsskrift for norsk psykologforening

11 F. Skårderud: Modningsangst Vitenskap og psykologi hans egen far som sta dig stakk av fra an svar, som for lot fa mi lie og sta dig nye ko ner, som of ret kar rie re for hel se kost og sver me ri, og som døde en som på et pen sjo nat. Fa ren var født i 1922 og var av sam me gene ra sjon som skue spil le ren Cary Grant, ti dens briljan te og uopp nåe li ge mo dell for moden het. Iføl ge Cross er umodenhetens kul tur blitt nor men sna re re enn unn ta ket, og han anven der for skjel len på Cary Grant og vår egen gut te ak ti ge og fjot te te Hugh Grant som et be vis på hvor vi er hav net. Gut temen ne ne er født på og 1980-tal let og er i opp rør mot moden het og an svar. De er ute etter moro, spil ler de sam me da taspil le ne som tolv årin ger, jak ter på ad re nalin og veg rer seg mot det an svar og den frem tids tenk ning som iføl ge Cross er livsnød ven dig for sam fun nets dan nel se. De kal les i bo ken også kjellergutter. De får mat, bo lig, sik ker het og fri he ten til å kom me og gå til og fra sine hu ler, hvor in gen ber dem om å re opp sen gen el ler slå av PC-le ke ne. I dag bor 55 pro sent av årige ame rikan ske menn hjem me hos mor. Det sam me gjel der 13 pro sent av de årige, sammen lig net med åtte pro sent av kvin ne ne. Cross, i lik het med Mi cha el Bywaters «Big ba bies: Or: Why can t we just grow up?» (2006), an kla ger sin egen gene ra sjon, de så kal te ba by boom ers født mel lom 1946 og 1964, for skam løs het og mang lende ansten dig het. De de fi ne rer det voks ne som evnen til å in te gre re til sy ne la ten de motstridende be hov og in stink ter og å for ene kjærlig het, sex og fa mi lie i en hel het. Det gjel der å gi og ikke bare å få, og å in ter es se re seg for noe uten for kjel ler rom met og ikke bare manisk de fi ne re seg selv (Stensgaard, 2009). På de fore gå en de si de ne har Bar ries biogra fi og hans teks ter blitt an vendt som et spring brett for å be skri ve fa mi li ære og kultu rel le as pek ter av dan nel sen av det psy kolo gis ke selv et. I det føl gen de er det et mer spe si fikt blikk på mu li ge kob lin ger mel lom Bar ries liv og vir ke og det me di sin ske fe nome net spi se veg ring. Ano rek tis ke fi gu rer Den ne de len av es say et tar spe si fikt utgangs punk tet i bru ken av «Pe ter Pan-syndrom» som en be nev nel se av den kli nis ke til stan den an orexia ner vo sa (Fried & Vandereycken, 1989). En slik navn set ting re fere rer spe si fikt til Pe ter Pan som gut ten som ikke vil le bli vok sen, og pos tu le rer alt så at den ano rek tis ke at fer den kan for stås som en kon kre ti se ring av en mer global angst for mod ning og vok sen liv. I ano rek si ens fortolkningshistorie har det vært et be ty delig fo kus på at utviklingsvegring kan være en vik tig psy ko lo gisk moti va sjon for spi seveg rin gen. Ut over det te be skri ves flyvefantasier i både Pe ter Pan-fik sjo nens ver den og ano rek si ens ver den. Te ma et er alt så hvorvidt og even tu elt hvor dan den lit te ræ re figu ren Pe ter Pan som en me ta for kan bi dra til økt for stå el se av den pa to lo gis ke fi gu ren an orexia ner vo sa, og vice ver sa. Det tas ikke her stil ling til hvor vidt Bar rie selv led av ano rek si. Sult biografiske essays om kropp og tegn Tekst: Finn Skårderud Denne serien av biografiske essays bestreber seg på å beskrive kroppens og sinnets figurer. Figur (av latin danne, forme) kan bety form, skikkelse, skapning, illustrasjon, person i skuespill, m.m. Figuren trer frem mot en bakgrunn. Figuren kan vise så vel til psykologiske som kroppslige kvaliteter, og det er i en slik overskridende betydning at begrepet er valgt i denne serien av biografiske essays. Ambisjonen med serien er å ta kroppen på ordet (Solheim, 1998), i en slik forstand at det ikke primært skal handle om kroppen som fysisk fenomen, men også som meningsbærende symbol. Rammer og målsettinger for serien er mer omfattende beskrevet i aprilutgaven 2008 av Tidsskrift for Norsk Psykologforening (Skårderud, 2008a). Gjennom en rekke biografiske eksempler vil disse essayene beskrive en rekke mulige meningsdannelser om kroppspraksiser, især slike som er knyttet til mat, smerte og lidelse. Målet er å bidra med gode fenomenologiske beskrivelser av hvordan radikale praksiser kan fungere som forsøk på å være kompetent i forhold til så vel psykologiske som sosiale, religiøse, moralske og kulturelle utfordringer (Nygren og Skårderud, 2008). Essayene har i liten grad ambisjoner om å bidra med ny biografisk kunnskap som sådan, men håper i stedet å være originale ved å anvende levde liv som hermeneutiske springbrett, som eksemplariske tilfeller for fortolkning og forståelse. Og tekstene er forfattet med et håp om at de ikke bare er engasjerte, men også engasjerende. Øvrige essays i serien vil blant flere handle om moderne mystikere som den kristne Simone Weil og den muslimske konvertitten Isabelle Eberhardt, forfatterne Franz Kafka og Emily Dickinson, filmskaperen David Cronenberg, kunstneren Vanessa Beecroft og skuespilleren Jane Fonda. Tidligere essays i serien: Skårderud, F. (2008). Hellig anoreksi. Sult og selvskade som religiøse praksiser. Caterina av Siena. Tidsskrift for norsk psykologforening, 45, Skårderud, F. (2008). Speilets dronning. Skjønnhet, gymnastikk og melankoli. Keiserinne og dronning Elisabeth av Østerrike-Ungarn. Tidsskrift for norsk psykologforening, 45, Skårderud, F. (2008). Sulten, spriten og skammen. Å dikte om fraværet og dets kroppsmetaforer. Den svenske poeten Gunnar Ekelöf. Tidsskrift for norsk psykologforening, 45, tidsskrift for norsk psykologforening

12 Vitenskap og psykologi F. Skårderud: Modningsangst Pe ter Pan er en gutt. Be nev nel sen «Pe ter Pan-syn drom» på den kli nis ke til stan den an orexia ner vo sa kan også fun gere som en på min nel se om et åp ne re kjønns per spek tiv på li del sen (Skår de rud, 2004). I våre beskri vel ser av spi se for styr rel ser er gut ter og menn langt på vei for svun net. Om lag nit ti pro sent av alle dem vi mø ter i te ra peu tis ke sam men hen ger, og som inn frir de dia gnostiske kri te rie ne for de to ho ved ka te go ri ene av spi se for styr rel ser, an orexia ner vo sa og bu limia ner vo sa, er jen ter og kvin ner. Innen for psy kia tri en er en slik kjønns for deling helt ene stå en de. Hys te ri for mer enn hund re år si den ble også opp fat tet som primært en kvin ne li del se, men ikke i et til svarende om fang. En slik kjøn net over vekt i fore komst har fått man ge til å om ta le spi sefor styr rel ser som noe som kvin ner ram mes av. Og ett kri te ri um for å stil le dia gno sen an orexia ner vo sa er over lagt manns dis krimi ne ren de; det for ut set tes fra vær av menstrua sjon over en viss peri ode. KONSULENTGRUPPEN Else Margrethe Berg Karin Johannisson Per Johnsson Professor dr. med Finn Skårderud skriver biografiske essays i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. De publiseres med cirka tre måneders mellomrom, og blir vurdert av tre faste konsulenter. Else Margrethe Berg er lege og spesialist i psykiatri. Karin Johannisson er professor i idé- og vitenskapshistorie ved Uppsala universitet, med medisinens historie som spesialitet. Per Johnsson er psykolog og dosent ved Lunds universitet. En slik kjønns for stå el se av spi se for styrrel ser er ikke bare feil ak tig, men også meget uhel dig. Den er selv føl ge lig feil ak tig for di det fin nes gut ter og menn med sli ke li del ser. I sin me di sin ske klas si ker «A treatise of consumption» fra 1689 be skri ver eng elsk man nen Rich ard Mor ton fe no menet «nervous consumption». I lit te ra tu ren om an orexia ner vo sa reg nes ofte den ne teks ten som den al ler før s te be skri vel sen i den frem vok sen de ra sjo nel le me di si nen. Mortons pre sen ta sjon inne hol der også to kli nis ke ka sus, hvor av den ene er den seksten år gam le søn nen til «min gode venn, pres ten Stee le» (Mor ton, 1694). Sel ve diagno sen an orexia ner vo sa ble etab lert på 1870-tal let. Den som ofte reg nes som den før s te til å klas si fi se re den ne li del sen, er briten Sir Wil li am Gull (1874). I sin me di sinske be ret ning om fe no me net om ta ler Gull også gut ter og menn og de res er fa rin ger. Vår opp fat ning av ano rek si og spi se for styrrel ser som pri mært en kvin ne li del se gjør det van ske li ge re for gut ter og menn å be om hjelp. De har en li del se som ofte er forbun det med stor skam fø lel se, og i til legg skam mer de seg over å ha «en kvin ne li delse». Mod nings fryk tens fi gu rer Med bak grunn i teo ri og em pi ri blir en slik te ma tikk her vi de re ut vik let gjen nom tre mu li ge for dy pen de tolk nin ger av hva som kan være es sen si ell psy ko lo gi i utviklingsvegringen. Den før s te leg ger vekt på modnings fryk tens sek su el le si der, og vi ser til en his to risk sent ral for stå el se av ano rek si fe nome net. Den and re for tolk nin gen byg ger på psy ko dy na misk ut vik lings psy ko lo gi og forstår ano rek si som en utviklingssvikt. I utvik lin gen av iden ti tet og det psy ko lo gis ke selv et har det skjedd en skjev ut vik ling, og det er «noe som mang ler». Det te noe vi ser til kom pe tan se ne til å kjen ne og for stå seg selv og and re, og uten det te kan per so nen opp le ve sine fan ta si er om vok sen li vets krav som over vel den de og angst frem men de. Den tred je for tolk nin gen vekt leg ger spe sifikt pu ber te ten som en psy ko bio lo gisk krise. Be ret nin ge ne om Pe ter Pan er grunn leg gen de tra gis ke og ag gres si ve teks ter. Og ra se ri et ret ter seg mot oss som er barns om sorgs gi ve re. Voks ne er ikke til å sto le på Anti-sek sua li tet I for hold til kvin ne ne som er til truk ket av ham, den in di ans ke høv ding dat te ren Ti gerlil je, den lub ne al ven Tin ge ling og Wen dy, kan det se ut som at Pe ter Pan til byr in ti mitet, men han trek ker seg all tid. Han er en flørt, men i for hold til sek sua li tet er han som et evig barn ab so lutt uer fa ren. Han vet ikke for skjell på et kyss og et fin ger bøl. Helt si den dia gno sen an orexia ner vo sa ble de finert av Gull i Eng land i 1872 og anorexie hysterique av Lasègue i Frank ri ke i 1873, har det vært spe ku lert i li del sens sek su el le ka rak ter (Lasègue, 1873; Ja net, 1929). Klini ke re har be skre vet hvor dan ano rek si ofte fulg te i kjøl van net av me nar ke og bryst utvik ling, og at til stan den til sist re pre sen terte en ar rest av krop pen på vei mot sek su ell mod ning og vok sent liv (Bruch, 1978; Crisp, 1967, 1980). Det er en fy sio lo gisk og psy ko lo gisk fast hol ding i det barn li ge. Tilsva rende har ano rek si hos voks ne kvin ner blitt for klart som sek su al angst el ler ut trykk for sek su el le kon flik ter (Coovert, Kinder & Thomp son, 1989). Mo del len har blitt til vel etab lert myte. My ter er av og til san ne, og av til gale. Slik også med den ne. Det finnes en viss do ku men ta sjon for at pa si en ter med re strik tiv ano rek si har se ne re sek su ell ut vik ling enn and re, og som voks ne rap porte rer de fle re sek su el le pro ble mer og sek suell mis nøye (Tuiten, Panhuysen, Everarde et al., 1993; Raboch & Faltus, 1991). Men sli ke ut sagn bi drar til et alt for for enk let bilde av ano rek si pa si en ten med «full kon troll» og bu li mi pa si en ten med «null kon troll». Den etio lo giske mo del len om ano rek si som ut trykk for for styr ret sek sua li tet har his to risk stått sær lig sterkt in nen for de psyko ana ly tis ke tra di sjo ne ne. I den klas sis ke psy ko ana ly sen var nett opp sek sua li te ten den mest sent rale livs ener gi en, og psy kis ke li del ser ble sett i lys av ind re og ytre konflik ter om kring sek sua li tet. I da gens for ståel ser av ut vik ling av ano rek si ope re rer vi med langt mer ny an ser te og kom plek se mo del ler. Ano rek si vil imid ler tid som psyko lo gisk og so ma tisk til stand of test ram me ens sek sua li tet. Blant an net har kropps vek- tidsskrift for norsk psykologforening

13 F. Skårderud: Modningsangst Vitenskap og psykologi «THE LOST BOYS»: De for eld re lø se gut te ne i Aldriland er mo del lert etter brød re ne i fami lien Llewelyn Da vies. Her ser vi tre av de fem po se ren de som «The lost boys». Bar rie for tel ler at Pe ter Pan ble til ved å gni de fem ener gisk mot hver andre, slik to pin ner la ger en flam me. ten be tyd ning for sek su ell lyst. Lys ter trenger føde. Av mag rin gen bi drar til re du ser te ni vå er av kjønns hor mo ner, som igjen bi drar til re duk sjon av sek su ell lyst (Tuiten, Panhuysen, Everarde et al., 1993). Men at ens sek sua li tet er på vir ket, be tyr jo ikke at det er år sak til li del sen. Sam men heng be tyr ikke år sak. Både fra kli nisk er fa ring og den be gren se te vi ten ska pe li ge lit te ra tu ren sitter vi igjen med in for ma sjon om et mangfold av sek su el le prak si ser, in nen for og på tvers av dia gno se grup pe ne. Og vi vet at man ge med ano rek si har et mer «nor malt» for hold til sin sek sua li tet enn ste reo ty pi ene skul le til si (Wiederman, 1996; Skår de rud, 2006). Hil de Bruch: Ano rek si som selvforstyrrelse Bar rie har et tvi syn i for hold til Pe ter Panskik kel sen. Dels re pre sen te rer han det idea li ser te bar net, og dels er han et yt terst ska det men nes ke uten sær lig mo ral ut over egen in ter es ser. Og han be skri ver hvor dan det fin nes en stor pris å be ta le for per manent barn dom og ung dom: Pe ter Pan blir for latt og en som for di de and re vok ser fra ham. Han for blir uut vik let som men nes ke. La det te være en inn gang til be trakt nin ger om ano rek si som en psy ko lo gisk ut vik lingsfor styr rel se. Det vi ses da spe sielt til arbeidene til den tysk-ame ri kan ske psy kia te ren og psy ko ana ly ti ke ren Hil de Bruch ( ). Hun er en pio ner, kan skje sel ve pione ren, i nye re ti ders for stå el ser av an orexia ner vo sa (Skår de rud, 2009). Og hun ga et vek tig bi drag til for stå el sen av det Pe ter Pan-aktige ved sli ke til stan der. Hun be skriver den ano rek tis ke per so nen som en som er pre get av en mang lende ut vik ling av det 560 tidsskrift for norsk psykologforening

14 Vitenskap og psykologi F. Skårderud: Modningsangst psy ko lo gis ke selv et. Ano rek si er for hen ne en «psy ko lo gisk man gel syk dom», noe som jo blir over ty de lig i mø tet med Pe ter Pan. Hil de Bruch var tysk jøde og flyk tet fra Hit lers po gro mer i I Tysk land had de hun be gynt som bar ne le ge, men i USA tok hun også fatt på en psy kia ter ut dan nel se. Hun kom i kon takt med sent rale mil jø er i krys nings fel tet mel lom psy ko so ma tisk medi sin og psyko analy se. Og hun be gyn te i læ re ana ly se hos en an nen flykt ning fra Nazi-Tysk land, Frie da Fromm-Reichmann. Den ne er ikke minst kjent som mo del len for den klo ke te ra peu ten i bo ken «Jeg lo vet deg ald ri en ro sen ha ve», som opp rin ne lig kom ut i 1964, men som var ba sert på hendel ser fra før ti tal let. Det er en del vis selvbio gra fisk bok av Joan ne Green berg (2008), skre vet un der pseu do ny met Han nah Green, om hen nes psy ko se, selv ska ding og bed ring. Det er høyst rele vant for Bruchs se ne re ar bei der om ano rek si at hun tok del i et kli nisk og aka de misk mil jø av psy koana ly ti ke re med Fromm-Reichmann og Har ry Stack Sul li van, som var me get in teres sert i psy ko te ra peu tis ke til nær min ger til schi zo fre ni. De res ut ford ring var hvor dan man måt te mo di fi se re psy ko ana ly tis ke teknik ker i be hand lin gen av dis se pa sien te ne. Bruch op po ner te mot sam ti dens psy koana ly tis ke til nær ming til ano rek si. Dels var te ra pi ene lite ef fek ti ve, i vers te fall ska de li ge (Tay lor, Bag by & Par ker, 1997). Bruch fortol ket psy ko pa to lo gi en til ano rek si som forskjel lig fra Freuds for stå el se av nev ro ser, og la seg langt tet te re opp mot da gens be skrivel ser av ek sem pel vis nar sis sis tisk, bor der line og schizoid per son lig hets for styr rel se. Bruch (1962) be skrev hvor dan hen nes anorek si pa si en ter had de pro ble mer med å sanse og tol ke sig na ler fra sin egen kropp, som hun ger og mett het, men også trett het og smer te. Og de opp lev de seg ofte for vir ret av sine fø lel ser og had de vans ker med å be skrive dem. Den mang lende kon tak ten med ind re liv og vans ke ne med å sto le på sine egne tan ker og fø lel ser, kan iføl ge Bruch (1962, 1973) føre til «an overwhelming sense of ineffectiveness» og en mang lende fø lel se av å leve sitt eget liv. Det kli nis ke bil det er et ut trykk for den ano rek tis ke per so nens anstren gel ser for å kom pen se re for sli ke grunnleg gen de mang ler. Bruch (1973) de fi ne rer an orexia ner vo sa som «a struggle for control, for a sen se of identity, competence and effect ive ness». Det er i et slikt per spek tiv Bruch for kla rer mod nings fryk ten, «maturity fear», som vi kan fin ne hos en del per so ner med ano rek si. Den psy ko lo gis ke umo denhe ten bi drar til at man fryk ter de opp ga ver, krav, plik ter og ut ford rin ger man for bin der med å være vok sen. Bruch (1973) for mu ler te en ut vik lingspsy ko lo gisk mo dell for å for kla re en slik mangelpatologi hos al vor lig spiseforstyrrete pa si en ter. Iføl ge hen ne er interoceptive confusion, som be skre vet oven for, en konsekvens av svik ten de inn to ning mel lom bar net og om sorgs gi ver ne. Feil tolk nin ger av bar nets non ver ba le kom mu ni ka sjon og for eld re nes «direct mislabelling of a child s feel ing state, such as that he must be hungry (or cold, or tired), regardless of the child s own experience (leads) a child to mistrust the legitimacy of his own feel ings and experiences». Med ter mi no lo gi en til da gens psy ko dy na misk in spi rer te ut viklings psy ko lo gi vil det te kun ne bli be skre vet som «ikke-kon gru ent spei ling» (Fonagy, Gergely, Ju rist & Tar get, 2002). For Bruch er per so nen med ano rek si en som ikke vet, for di hun el ler han ikke har lært å kjen ne og å skil le ind re er fa rin ger. Forhol det mel lom er fa ring og ka te go ri er uutvik let. Er fa rin ger kan bli «feil-ka te go ri sert», og Bruch ser så le des på ano rek si som en per sep tu ell og kog ni tiv for styr rel se. Når perso nen ikke vet hva en fø ler el ler tren ger, er ens grep om vir ke lig he ten tru et. Det er gene relt ak sep tert at ano rek si er en ikke-psyko tisk til stand, men noen av fore stil lin ge ne en per son kan ha, som at man kan bli fet bare av å være i sam me rom hvor smør har blitt brukt til ste king, re pre sen te rer en reali tets brist. Ar thur Ha mil ton Crisp: Psy ko bio lo gisk kri se Pe ter Pan for tel ler Wen dy at han røm te til fe ene i Ken sing ton Gar dens da han hør te for eld rene snak ke om at han skul le bli voksen. En slik be ret ning over vel det ham. La en slik angst være an led nin gen til kort fat tet å pre sen te re en an nen sent ral skik kel se i ano rek si fel tet, bri ten Ar thur Crisp ( ). Han had de sin bak grunn i psy ko dyna misk in spi rer te for stå el ser av psy ko soma tis ke til stan der. I lik het med Hil de Bruch ut vik let han også en etio lo gisk mo dell for ano rek si, og for ham var den Pe ter Pan-aktige mod nings fryk ten helt sent ral. I bo ken «Let me be» (1980) be skri ver han ano rek si som en psy ko lo gisk utviklingssvikt som gjør at den unge ikke er mod net til å tåle pu ber te tens fy sio lo gis ke og psy ko lo gis ke end rin ger. Ano rek si er for Crisp en sy ke lig re ak sjon på kjønns mod nin gens rea li te ter. Når den unge er fa rer pu ber te tens fy sis ke, sek su el le og hor mo nel le end rin ger, opp leves det te som en kri se. Det kropps li ge landska pet om for mes, og en er fa rer lys ter og be gjær. Nye kropps li ge væs ker kom mer til, og det vok ser hår på krop pen. Sli ke for andrin ger opp le ves som angst frem men de og noe den unge i li ten grad kla rer å kon trol lere. Spi se veg rin gen er iføl ge Crisp et ut trykk for am bi sjo nen om å snu ti den og ven de tilba ke til den enk lere før pu ber ta le ek si stensen, med mind re an svar og mind re emo sjonell uro. Han be skri ver ano rek si som å innta «the avoidant pos ition», en ek si sten si ell po si sjon hvor man for sø ker å unn vi ke kompli ser te fø lel ser og rea li te ter. Fan ta si er om å fly Pe ter Pan kan fly. Og et noe mer ku ri øst bidrag til for tolk nin gen av mu li ge ano rek tiske fi gu rer i Bar ries ar bei der er knyt tet til fan ta si ene om å fly (Ogilvie, 2004). Fan tasi er om å fly er be skre vet hos pa si en ter med an orexia ner vo sa (Fried & Vandereycken, 1989; Skår de rud, 2007). Det te er av noen blitt for tol ket som en nar sis sis tisk miks av as ke tis ke prak si ser og ma gis ke fan ta si er (Mac Leod, 1981; Mo gul, 1980; Ramp ling, 1985; Sabom, 1985; Selvini Palazzoli, 1961), og av and re som som en idea li se ring av syl fi den som sve ver i luf ten som en vektløs bal le ri na, fri tatt fra den jor dis ke kroppens gravitet (Druss & Sil ver man, 1979; Vin cent, 1979). En an nen til nær ming tar ut gangs punkt i våre ev ner til å sym bo li se re. I bø ke ne «Metaphors we live by» (1980) og «Phil oso phy in the flesh» (1999) har de ame ri kan ske filo so fe ne Geor ge Lakoff og Mark John son over be vi sen de be skre vet hvor dan våre kropps li ge er fa rin ger er grunn la get for vår tenk ning, våre be gre per og vår er kjen nelse. Sin net vok ser ut av krop pens er fa rin ger. De vi ser blant an net til vår er fa ring med gra vita sjons kraf ten. Den ne fy sis ke er fa rin gen gjør at opp-ned og tung-lett blir all men ne me ta fo rer. Og vi re flek te rer sjel den over hvor mye vårt språk, om en rek ke for skjellige ikke-fy sis ke fe no me ner, har sli ke re feran ser. Når vi er tris te, sier vi gjer ne at vi er tyn get, har tun ge tan ker og er tun ge i ho det. tidsskrift for norsk psykologforening

15 F. Skårderud: Modningsangst Vitenskap og psykologi El ler at vi er let tet, og kjen ner let tel sen. Slik sett kan det å fly og sve ve fun gere som en me ta for for det be geist re te og be kym ringslø se. For den ano rek tis ke vil kroppsmetaforene ofte mis te ka rak ter av å være me ta forer, og blir opp levd som kon kre te er fa ringer. Den ano rek tis ke kan søke å kon trol le re sine af fek ter gjen nom å kon trol le re ap petit ten. Og hun kan for sø ke å kvit te seg med sin uro ved å kvit te seg med sitt ma ge innhold, bli ren ved å ren se tar men; og alt så søke sin nets let tel se ved å bli let te re. Det er ikke len ger som-om, men er. Hun kjen ner det. Ett as pekt ved ano rek si er at det ofte re pre sen te rer en symboliseringssvikt i form av en direktehet el ler psy kisk ek vi va lens mel lom fy sisk er fa ring og men tal re pre senta sjon som man i li ten grad ev ner å dis tanse re seg fra. Man har ikke kon trol len over sli ke opp le vel ser. Krop pen er me ta fo risk, men i ste det for at me ta fo ren be ri ker ens liv, blir eksisten fattiggjort for di man er styrt av me ta fo re nes kon kre te as pek ter. Et kjent ek sem pel kan være hvor dan den anorek tis ke kan er fa re at hun eser når hun er trist, for di det opp le ves også fy sisk. Det er sant her-og-nå (Skår de rud, 2007). Av slut ning Vi vil nep pe noen gang få av klart om den mag re og kort voks te Ja mes M. Bar rie faktisk led av an orexia ner vo sa. Men jeg hå per at jeg her har an skue lig gjort hvor dan hans ver ker og hans bio gra fi er re le van te som et grunn lag for å be ly se og dis ku te re as pek ter ved sli ke til stan der. Bar rie et ter la ter seg et om fat ten de lit te rært verk, rikt på psy ko logisk inn sikt og kom plek si tet. Bar ries svakhet som for fat ter er at han med sin lek ne form tid vis skju ler en slik kom plek si tet. Teks tene om det evi ge bar net Pe ter Pan står både psy ko lo gisk og kunst ne risk i en særstil ling. De syn lig gjør de di lem ma er og ikke minst am bi va len ser vi uunn gåe lig mø ter når vi skal bli noen. Om vok sen he ten skal være at trak tiv, for ut set ter den psy ko lo gis ke og so siale kom pe tan ser som ikke minst blir skapt gjen nom trygg til knyt ning. Pe ter Pan er blitt en my tisk skik kel se for å illu stre re mod nings angs ten som kan ram me når en slik trygg het ikke har vært til ste de. Finn Skårderud Regional avdeling for spiseforstyrrelser Ullevål Universitetssykehus 0407 Oslo E-post finns@online.no TEA TER PRO GRAM: Pro gram met til den før s- te tea ter fore stil lin gen om Pe ter Pan (1907). Foto: Scan pix 562 tidsskrift for norsk psykologforening

16 Vitenskap og psykologi F. Skårderud: Modningsangst Re fe ran ser Når det hen vi ses til nor ske ut gi vel ser av Ja mes M. Bar ries teks ter, blir dis se spe si fikt re fe rert til i teksten og i re fe ran se lis ten. Når det gjel der de en gel ske ut ga ve ne, opp gis ikke sli ke spe si fik ke re fe ran ser, da alle bø ke ne og skue spil le ne er å fin ne i Bar ries samle te ver ker, «The works of Ja mes M. Bar rie», ut gitt av AMS Press i New York i Det te er gjen opp trykk av den sam lin gen som Bar ries for lag Scribner i New York utga i peri oden Bar rie. J.M. (1975). The works of Ja mes M. Barrie. Bind New York: AMS Press. Bar rie, J.M. (2008). Pe ter Pan og Wen dy. Oslo: J.M. Stenersens for lag. Bauman, Z. (2000): Liquid modernity. Cam bridge: Po li ty Press. Birkin, A. (1979). J.M. Bar rie and the lost boys. The real sto ry behind Pe ter Pan. New Ha ven, CT: Yale Uni ver si ty Press. Bruch, H. (1962). Perceptual and conceptual dis turb ances in an orexia ner vo sa. Psychosomatic Me di cine, 24, Bruch, H. (1973). Eating disorders. Obesity, anorexia ner vo sa, and the per son with in. New York: Ba sic Books. Bruch, H. (1978). The gol den cage: The en ig ma of an orexia ner vo sa. Cam brid ge MA: Har vard Uni ver si ty Press. Bly, R. (1996). The sibling soci ety. The culture of half-adults. Rea ding, Mass: Ad di son-wes ley. Bywater, M. (2006). Big ba bies: Or: Why can t we just grow up? Lon don: Granta Books. Cataluccio, F.M. (2004). Immaturità. La malattia del nostro tem po. To ri no: Guilio Einaudi editore. Chaney, L. (2005). Hide-and-seek with an gels. A life of J.M. Bar rie. Lon don: Hut chin son. Coovert, D.L, Kinder, B.N. & Thomp son, J.K. (1989). The psychosexual aspects of an orexia ner vo sa and bu limia ner vo sa: A re view of the literature. Clin ical Psych ology Re view, 9, Crisp, A.H. (1967). An orexia ner vo sa. Hos pi tal Me di cine, 1, Crisp, A.H. (1980). An orexia ner vo sa: Let me be. Lon don: Academic. Cross, G. (2008). Men to boys. The making of modern immaturity. New York: Co lum bia Univer si ty Press. Druss, R.G. & Sil ver man, J.A. (1979). Body image and perfectionism of bal le ri nas. Com pari son and contrast with an orexia ner vo sa. Ge ne ral Hos pi tal Psych iatry, 1, Dudgeon, P. (2008). Captivated. J.M. Bar rie, the Du Mauriers and the Dark Side of Ne ver land. Lon don: Chatto & Windus. Dun bar, J. (1970). J.M. Bar rie. The man behind the image. Lon don: Col lins. Frank Baum, L. (2007). The wonderful wizard of Oz. Lon don: Pen guin Clas sics. Fonagy, P, Gergely, G., Ju rist E.L. & Tar get, M. (2002). Affect regulation, mentalization and the de vel op ment of the self. New York: Other Press. Fried, R. & Vandereycken, W. (1989). The Pe ter Pan syndrome: Was Ja mes M. Bar rie anorexic? In ter na tio nal Jour nal of Eating Disorders, 8, Graugaard, C. (2005). Længselen efter Aldrigland. Po li ti ken, Green, A. (1986). Den döda modern. I I. Matthis, Gräns och rörelse. Teman i fransk psykoanalys, s Stock holm: Na tur & Kul tur. Green berg, J. (2008). I never promised you a rosegarden. New York: St. Mar tins Press. Gull, W. (1874). An orexia ner vo sa (apepsia hysterica, an orexia hysterica). Transactions of the clin ical soci ety of Lon don, 7, Ha mil ton, C. (2004). Det infantila samhället. Barndomens slut. Stock holm: Bokförlaget Pris ma. Ja net. P. (1929). The ma jor symp toms of hysteria. New York: McMillan, Kiley, D. (1983). The Pe ter Pan syndrome. Men who have never grown up. New York: Avon Books. Kin caid, J.R. (1992). Child-lo ving. The erotic child and Victorian culture. Lon don: Rout ledge. Lakoff, G. & John son, M. (1980). Metaphors we live by. Chi ca go & Lon don: Uni ver si ty of Chica go Press. Lakoff, G. & John son, M. (1999). Phil oso phy in the flesh. The embodied mind and its challenge to wes tern thought. New York: Ba sic Books. Lasègue, E.C. (1873/1965). I M.R. Kauf man & M. Hei mann M (red.), Evolution of psychosomatic con cepts: An orexia ner vo sa, a paradigm, s Lon don: Ho garth Press. Lask, B. & Bry ant-waugh, R. (1993). Child hood onset an orexia ner vo sa and related eating disorders. Lon don: Psych ology Press. Lurie, S. (1975). The boy who couldn t grow up. The New York Re view of Books, February 5, Mac Leod, S. (1981). The art of starvation. London: Virago-Schocken Books. Matthis, I. (red.) (1986). Gräns och rörelse. Teman i fransk psykoanalys. Stock holm: Na tur & Kul tur. Mo gul, S.L. (1980). Ascetism in adolescence and an orexia ner vo sa. Psychoanalytic Study of the Child, 35, Mor ton, R. (1689). Phthisiologia. Or a treatise of comsumptions. Lon don: Sa mu el Smith. Ny gren, P. & Skår de rud, F. (2008). Mentalisering som so si al kom pe tan se hos barn og unge. I P. Ny gren & H. Thu en (red.), Barn og un ges kompe tanse utvik ling, s Oslo: Univer si tets for la get. Ogilvie, D.M. (2004). Fantasies of flight. New York: Ox ford Uni ver si ty Press. Raboch, J. & Faltus, F. (1991). Sexu al ity of women with an orexia ner vo sa. Acta Psychiatrica Scandinavica, 84, Ramp ling, D. (1985). Ascetic ide als and an orexia ner vo sa. Jour nal of Psy chi atric Re search, 19, Sabom, W.S. (1985). The Gnostic world of anorexia ner vo sa. Jour nal of Psych ology and Theology, 13, Sa pol sky, R. (1998). Why zebras don t get ulcers. An updated guide to stress, stress-related diseases and coping. New York: Free man. Sa va ge, J. (2007). Teenage. The creation of youth Lon don: Chatto & Windus. Selvini Palazzoli, M. (1961). Emaciation as magic means for the removal of anguish in anorexia men tal is. Acta Psychotherapeutica et Psychosomatica, 9, Skår de rud, F. (1998). Uro. En rei se i det mo derne selv et. Oslo: Asche houg. Skår de rud, F. (2004). Den åpne manns krop pen. Kroppstanker om mat, menn og rot. Dîn tidsskrift for re li gi on og kul tur, 2 3, Skår de rud, F. (2006). Spi se for styr rel ser og seksua li tet. I Graugaard, C., Møhl, B. og Hertoft, P. (red.), Krop, sygdom og sek sua li tet, s Kø ben havn: Hans Reitzel for lag. Skår de rud, F. (2007). Eating one s words. Part I. Concretised metaphors and reflective function in an orexia ner vo sa. An interview study. Eu ro pean Eating Disorders Re view, 15, Skår de rud, F. (2008a). Sult. Bio gra fis ke es says om kropp og tegn. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 45, Skår de rud, F. (2008b). Sul ten, spri ten og skammen. Å dik te om fra væ ret og dets kroppsmetaforer. Den sven ske poe ten Gun nar Ekelöf. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 45, Skår de rud, F. (2009). Bruch re visited and revised. Eu ro pean Eating Disorders Re view, 17, Tay lor, G.J., Bag by, R.M. & Par ker, J.D.A. (1997). Disorders of affect regulation. Alexithymia in medical and psy chi atric illness. Cam brid ge: Cam brid ge Uni ver si ty Press. Tuiten, A., Panhuysen, G., Everarde, W., Koppeschaar, H., Krab be, P. & Zellissen, P. (1993). The paradoxical nature of sexu al ity in an orexia ner vo sa. Jour nal of Sex and Marital Ther apy, 19, Vin cent, L.M. (1979). Competing with the sylph: Dancers and the pursuit of the ide al body form. Kan sas City: And rews & McMeel. Wiederman, M.W. (1996). Wo men, sex and food: The rela tion ship be tween eating disorders and sexual atti tudes and experiences. The Jour nal of Sex Re search, 33, Wil de, O. (2007). The picture of Do rian Gray. Lon don: Pen guin Clas sics. WHO, World Health Or gan iza tion (2002). ICD-10 Psy kis ke li del ser og at ferds for styr rel ser. Klinis ke be skri vel ser og dia gnos tiske ret ningslin jer. Oslo: Gyl den dal. Winnicott, D.W. (1971). Playing and Rea li ty. London: Rout ledge. Winnicott, D.W. (1975). Collected Pa pers. Through Pedi at rics to Psychoanalysis. London: Tavistock. Wullschlager, J. (1995). Inventing Won der land. The li ves of Ca rol Le wis, Ed ward Lear, J. M. Bar rie, Ken net Gra ham and A. A. Mil ne. New York: Free Press. Aalen, L. (1997). Den umu li ge sor gen; når den ind re mo ren dør. Im puls, 4, tidsskrift for norsk psykologforening