«De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen. Beretninger om krigsbarndom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen. Beretninger om krigsbarndom 1940 1945"

Transkript

1 Beretninger om krigsbarndom «De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen 8 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g Foto: Norges HJEM ME FRont MU SE UM

2 Ro nald Gri ni voks te opp ved Kjel ler fly plass uten for Oslo, et stra te gisk vik tig bom be mål. Gjen nom dag bø ke ne hans fra krigs åre ne får vi møte gut tens tan ker og opp le vel ser. De nær 100 no ta te ne fun ge rer som an ker fes ter for hu kom mel sen. [8 14 AV RONALD GRINI Født og opp vokst i Ræ lin gen kom mu ne i Akers hus fyl ke 23. juni Bod de i kom mu nen un der hele kri gen. Ut dan net cand. psychol. ved Uni versi te tet i Oslo vå ren Spe sia list i kli nisk psy ko lo gi. Har ar bei det in nen for att fø ring og so si alme di sin, ved Barne- og Ung doms psykia trisk av de ling, i Stu dent sam skip naden og i egen psy ko log prak sis i Trond heim. Det er mor gen 9. ap ril 1940, og fly alar men har gått. Jeg er sju år, ene barn og er snart fer dig med før s te klas se. Mam ma og jeg står ved si den av hver andre for an stue vindu et og ser ut over Lil le strøm og mot Kjeller fly plass. Det vi ser, er noe helt utro lig. Sto re, mørk mal te fly med svar te kors innram met av hvi te bor der un der vin gene kret ser tungt og med brø len de mo to rer over Lil le strøm og Kjel ler fly plass. Vi hø rer drønn fra bom be ned slag, eks plo sjo ner fra an ti luft skyt set og knit ren de ma skin ge værsal ver. Jeg er ikke di rek te redd, men fø ler uhyg ge og spen ning og har en opp le vel se av at det jeg ser, er noe uvir ke lig. Her inne i stua fø ler jeg meg trygg. Mam ma vir ker hel ler ikke redd. Hun føl ger in tenst og anta ke lig van tro med på skue spil let som utfol der seg rett for an øy ne ne våre. Plut se lig smel ler det skarpt i veg gen un der vin du et. Jeg hus ker pap pa kom mer lø pen de til og drar oss vekk fra vin du et og inn i stua. Han gjør det på en hard hendt måte, og stemmen er be brei den de og redd. Jeg skjøn ner at det som skjer, er far lig. Smel let i veg gen vi ser seg å stam me fra en gjen stand av metall, tro lig en splint fra an ti luft skyt set el ler en kule skutt fra et ma skin ge vær. Jeg har vært eva kuert Det nes te jeg hus ker fra dis se ap ril da ge ne, er at vi alle tre står på kjøk ke net. Mam ma er 28 år og pap pa 35. Pap pa har rygg sekk, skyg ge lue og er kledd i ute klær. Jeg blir fortalt at han og and re menn skal av sted for ta igjen mot tys ker ne, og jeg skjøn ner at det er far lig. Etter noen da ger blir han imid ler tid di mit tert og er snart hjem me igjen. De voks ne snak ker sta dig om fa ren for al li ert in va sjon og krigs hand lin ger. Vi bor ut satt til, og det blir be stemt at vi skal evakue re. Vi set ter oss bak på min on kels las tebil, og sam men med min tan te, min bes teka me rat og hans fa mi lie blir vi kjørt til Ytre Ræ lin gen, der min on kel har ei hyt te ved et tjern som he ter Gry ta, et godt styk ke inne i sko gen. Jeg er på kjen te trak ter nå. Hyt ta lig ger på skogs ei en dom men til små bru ket hvor jeg ble født. Vi bod de der til jeg var fem år, og jeg har fort satt man ge min ner fra li vet på går den. Der etter flyt tet vi til Øvre Ræ lin gen ved Lil le strøm, hvor vi bod de un der hele kri gen. På et ter som me ren 1940 fin ner de voksne ut at krigs fa ren er over. Jeg skal be gyn ne i an nen klas se, og vi flyt ter hjem igjen. Da jeg mø ter opp på sko len, vi ser det seg at sko len alle rede har star tet, og da jeg kommer inn i klas sen, spør frø ken: «Hvor har du vært da, Ro nald?» «Jeg har vært eva kuert,» sva rer jeg, og det blir ikke sagt mer om den sa ken. Frø ken Søy land var vår læ rer gjennom alle sju åre ne i fol ke sko len fra , med sko le an nen hver dag. Hun var ugift, en kraf tig og vak ker dame med mørke, venn li ge, dypt lig gen de øyne. Det fyl dige svar te hå ret trakk hun bak i nak ken og fes tet det der. Hun had de en klar na sjo nal hold ning, opp ford ret oss til å teg ne nor ske flagg, for tal te om de sto re nor ske dik ter ne og lot oss syn ge na sjo nal san ge ne. Lav mælt mot stand De som var barn un der kri gen, be fin ner seg i dag et sted mel lom slut ten av seks ti års alde ren og be gyn nel sen av de åtti. De er de sis te tids vit ne ne fra krigs åre ne Hver av dem har sine egne og helt per son lige «krigs his to ri er» å for tel le. Opp le vel se ne fra kri gen va rie rer sterkt alt etter hvor i landet man bod de. Min kone var barn i Kor gen i Nord land un der kri gen, og hen nes min ner hand ler i før s te rek ke om krigs fan ge lei ren i Kor gen og li vet til de ju go sla vis ke krigs fange ne som byg de den så kal te blod vei en over Korgenfjellet. Hun har min ner om de forfer de li ge for hol de ne fan ge ne lev de un der, og hvor dan folk med fare for seg selv ga dem mat når fan ge vok ter ne ikke så det. Hun hør te dra ma ti ske be ret nin ger om fanger som røm te og som i noen til fel le ble hjul pet til å kom me seg over til Sve ri ge. Selv om be folk nin gen had de li ten be fatning med tys ke sol da ter, var hun og and re barn redd dem. Til for skjell fra min kone hand ler mine ster kes te krigs min ner om bom bin gen og fly an gre pe ne mot Kjel ler fly plass og den sta di ge fryk ten for at jernba ne sta sjo nen skul le bli krigs mål. Det var ut plas sert fle re tu sen tys ke sol da ter på Lil tidsskrift for norsk psykologforening

3 R. Grini: Dagboknotater fra krigen Beretninger om krigsbarndom le strøm, vi så dem nær mest dag lig, men ver ken jeg el ler ka me ra te ne mine var redd dem. Selv om hvert en kelt barn av for skjel lige grun ner opp lev de kri gen på sin måte, var det også man ge virk nin ger av ok ku pa sjonen som ut gjor de fel les opp le vel ser. Vi måt te blen de vinduer og ute lys, ra dio ene måt te le ve res inn, de voks ne måt te gå med pass, vi fikk ra sjo ne ring og måt te stå i en delø se bu tikk-køer. Det nor ske flag get ble forbudt, og vi fikk ikke len ger fei re 17. mai, som jo var årets sto re fest dag for bar na. Barn flest fikk lære seg å være for sik tig med hva de sa, pas se seg for å røpe hem me lig heter el ler gjø re el ler si ting som kun ne ramme for eld rene. De som var gam le nok, visste godt at folk ble ar res tert for over tre delser og kun ne få stren ge straf fer. Men folk flest av fant seg med situa sjonen og så frem mot at vi skul le bli be fridd gjen nom in va sjon og at snart vil le kri gen være over. Det var ikke åpent opp rør og utage ring som kjen ne teg net oss som na sjon, men sna re re en lav mælt og pas siv motstand. For noen år si den kom jeg i snakk med en jevn ald ren de om krigs ti den. Han had de tenkt mye på hvor vidt den lang va ri ge under tryk kel sen og kon trol len som bar na fikk føle virk nin ge ne av gjen nom fem lan ge år, kun ne ha pre get den ne al ders grup pen sene re i li vet i form av en over dre ven ten dens til for sik tig het med hva en gjor de og hva en sa. Dag bø ke ne Når jeg i det føl gen de skal for sø ke å bi dra som tids vit ne til kri gen, er jeg i den hel di ge situa sjo nen at jeg kan støt te meg på egne dag bok no ta ter fra krigs ti den. Jeg star tet som me ren 1941, like etter at jeg fyl te ni år, og forysatte gjennnom hele krigs ti den og freds vå ren De før s te no ta te ne handler om hver dags li ge ting fra li vet i fami lien, på sko len, med ka me ra te ne og med ok kupa sjo nen som bak tep pe. Etter hvert kommer kon kre te krigs opp le vel ser og kri gens gang mer i for grun nen. Dag bø ke ne slut ter Luft an grep Fly alarm er et gjen nom gangs te ma i dag boka. Jeg hus ker over fly gin ger av sto re for masjo ner sølv glin sen de fly. De kun ne min ne om in sekt sver mer høyt der oppe og var led sa get av en gjen nom tren gen de høy frekvent syn gen de tone fra mo to re ne. Den ne to nen kan jeg høre og gjen gi den dag i dag. Det drøn net fra tys ker nes an ti luft skyts som et ter lot røyk dot ter på him me len uten å tref fe. Vi så vel på det som et slags skuespill. Den 18. no vem ber 1943 gikk fly alarmen på nytt. Det var en klar, kjø lig høst dag med sol og blå him mel. Jeg og noen and re gut ter var ute og lek te. Like etter så vi svermed ob ser va sjo ner og opp le vel ser fra freden og freds ru sen. De om fat ter nær 100 da ter te no ta ter og fun ge rer på en måte som an ker fes ter for hu kom mel sen. I skri ven de stund har jeg dag bø ke ne lig gen de for an meg. No ta te ne er skre vet rett ned. Noen gan ger har jeg brukt bly ant, and re gan ger penn og blekk. De er skre vet med en ty delig og lett les bar bar ne skrift og re pre sen terer alt så erind rin ger som har slup pet unna hu kom mel sens ten dens til å for dreie og tilpas se fak ta etter som ti den går. Og uten dis se dag bø ke ne vil le nok mye gått i glemme bo ken. Jeg hus ker ikke hva det var som fikk meg til å be gyn ne med dag bok. Det jeg vet, er at fa vo ritt fa get mitt på sko len var norsk, og at jeg lik te å skri ve ting for meg selv. Den førs te dag bo ken er ei gul no tis bok med slit te, myke per mer og der det før s te no ta tet er føl gen de: I dag har jeg vært på sko len. Det reg ner. Bes te mor er her. Mam ma og tan te Ast rid har gått på forsyningsnemda etter nye brøkort. Pap pa er frem de les i Drange dal. Rus se re og Tys ke re slåss. Tys ke re og Eng elsk menn slåss. Det er en kort si tua sjons be skri vel se og hand ler om væ ret, sko len og fami lien. Det er krigs tid, og mam ma hen ter brød kor te ne. Pap pa, som er snek ker og tøm rer, er i Drange dal for å set te opp en knott fab rikk som skal be ar bei de trær til ge ne ra tor knott, en er stat ning for ben sin som driv stoff. Det er bare et par må ne der si den Hit ler gikk til krig mot Sov jet unio nen, den skjeb ne svangre be slut nin gen kalt ope ra sjon Barbarossa. Bes te mor, min mor mor som bor i Oslo, er på be søk. Det er mu lig hun leg ger mer ke til hva jeg hol der på med, for som ju le ga ve gir hun meg en lin jert skri ve bok med sti ve per mer truk ket med stoff og med en bly ant fes tet til den ene per men. På før s te side har hun skre vet med sin myke og vak re skrift: «Ronalds Dag bok». HVER DAG OG STOR PO LI TIKK: Ro nald Gri ni var ni år da han be gyn te å skri ve dag bok 28. au gust Her ser vi den før s te ned tegnel sen, med en ty pisk blan ding av in ter na sjonal stor po li tikk og hver dags liv i Ræ lin gen. 10 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Beretninger om krigsbarndom R. Grini: Dagboknotater fra krigen men av fly og hør te den ka rak te ris tis ke gjen nom tren gen de to nen fra fly mo to re ne. Vi hør te sal ve ne fra luft ver net og så røykdot te ne på him me len. Som van lig fulg te vi fly ene med øy ne ne og ven tet at de snart skul le for svin ne mot ho ri son ten. Men denne gan gen skjed de noe vi ikke had de sett før. Fra fly ene be gyn te det plut se lig å fal le noe som lik net små glin sen de vann drå per som lang somt dal te ned mot jor da. Vi stod und ren de og så. Da drå pe ne nåd de bak ken, så vi eks plo sjo ne ne og hør te drøn ne ne, og vi for stod at det var bom ber. Vi styr tet skrekk slag ne hjem og søk te til flukt i kjel leren. Jeg hus ker vold som me rys tel ser og øre dø ven de eks plo sjo ner. Min far, som var med i det si vi le luft ver net, ble alar mert om at et hus var truf fet ikke langt fra vårt, og måt te ryk ke ut. Jeg skri ver i dag bo ka sam me dag: te inn. Jeg føl te meg nok så ube hjel pe lig da jeg kjen te at jeg satt fast og at det rant blod ned over an sik tet. Det sis te vis te seg å være gan ske uskyl dig, hel dig vis. Det var noe treverk fra ta ket som jeg fikk i ho det og som had de skrub bet meg opp. Det re sul ter te for øv rig i en let te re hjer ne rys tel se. El lers var jeg jo gan ske opp skrub bet og had de blodut tre del ser på lå re ne, men det hele var forholds vis uskyl dig. Mine fine bru ne høst sko for svant dess ver re, og det var jo nes ten verre i hine hår de da ger. Verst var det selv følge lig med gut ten som om kom på sin bryllups dag, tra gisk for bru den og for gut tens for eldre. Jeg kan se hen ne for meg når som helst, en lys hå ret pen pike, hun had de for øv rig en grønn gen ser og sort skjørt på seg. Be skri vel sen fra bom bin gen pas ser me get bra, rent bort sett fra at jeg satt fast til hofte ne og ikke helt opp un der ar me ne. 18. no vem ber 43 tors dag. I dag har det vært ame ri kan ske fly her. Det var en hund re styk ker av dem. De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men. De har også bom ba to hus rett oven for oss. Byg nin gen til so ren skri ve ren var bomba i den ene en den av hu set. Der var det et par som skul le vies. Da gikk fly alar men så de måt te i kjel le ren. Bru den og brud gommen satt og holdt hver andre i hen de ne. Da kom ei bom be og datt ned en ti me ter fra hu set. Halv par ten av hu set ras te sam men. Brud gom men fikk en stokk gjen nom brystet så han døde. Odd Tårneby blei be gravd helt opp til arma. De fikk dratt ham opp men sko ene satt igjen nedi møk ka. Alle sam men slapp fra det med li vet undtagen brud gom men. Amerikanera har også bomba i Sørumsgata i Lil le strøm. Odd Tårneby var i tyve år ene og ar bei det på det te tids punk tet hos so ren skri ve ren i Ræ lin gen. Høs ten 1992, alt så 50 år se ne re, kom jeg på tan ken å sen de ham en kopi av no ta tet. Jeg fikk om gå en de svar brev, der han skri ver: Det var litt rart etter så man ge år å bli minnet om den tra gis ke da gen, det er jo snart 50 år si den. Det er så mangt som går i glem me bo ken etter som åre ne går, men det som hend te den da gen, står fort satt le vende for meg. Jeg kan så godt hus ke vi el sen som jeg var til ste de ved, og det for fer de li ge bra ket da bom ben falt og kjel ler mu ren ras Jeg har i et ter tid fun net ut at det var 102 fi re mo tors bom be fly av ty pen B-24 Liberator som kom inn over Kjel ler fly plass kl i me ters høy de, og at de i lø pet av kort tid slapp 838 høy eks plo si ve bom ber som ble spredt over et stort om råde. Kri gen had de ryk ket tett inn på oss, og jeg tror det var fra nå av jeg be gyn te å be re gel mes sig af ten bønn om at Gud måt te pas se på oss alle, og at kri gen måt te slut te. Ryk ter søn dag: I dag har amerikanera og eng elsk men ne ne skyti på Oslo. De lå uta for Os cars borg og har skyti i sund en del av Oslo. Vi kun ne høre drønna helt hit. De har skyti i sund Akers me ka nis ke verksted. Og man ge folk gikk om kring med bind om an sikt, hode og ar mer. To da ger se ne re skri ver jeg: Det var bare ryk ter om at amerikanera og eng elsk menne ne had de skyti på Oslo. Det var et tysk «Det går ryk ter om at de har skutt en Norsk mann i ma ven. Til lør da gen er det gebursdagen til pap pa» TIDS VIT NE: Por tret tet av Ro nald Gri ni er tatt som me ren 1941, rundt den ti den han be gynte å skri ve dag bok. Fra stue vin du et i Dammensvika i Ræ lin gen had de ni årin gen ut sikt til fly plas sen på Kjel ler, et sent ralt bom be mål både for na zis te ne og de al li er te. Foto: Os car Pe der sen, Lil le strøm am mu ni sjons la ger som var sprengt for di de had de mis ta ei pak ke med krutt mens de lossa. Og man ge hus blei øde lagt. Nå er det fire da ger til jul. Sto re Nor ske lek si kon for tel ler at klok ken eks plo der te 800 tonn am mu ni sjon på Fi lip stad uten for Oslo un der los sing av am mu ni sjon fra D/S Selma, som kom fra Dan mark. Eks plo sjo nen skyld tes tro lig et tids inn stilt spreng le ge me. Det var man ge drep te og så re te samt enorme øde leg gel ser. Det var alt så noe i ryk tene. Natt an gre pet 29. ap ril 44 lør dag: Mam ma vek te meg og sa det var fly alarm. Jeg kled de på meg i rasen de fart og gikk ned i kjel le ren. Da rop te pap pa på meg og sa at de slapp lys bomber. Jeg løp opp og ute var det helt lyst av lys bom ber. Da slapp flya bom ber på Kjeller og jeg fikk meg et sab la luft trykk. Jeg løp ned i kjel le ren alt det jeg kun ne, for nå slapp de bom ber i ett kjør. De bom bet om trent en og en halv time. Jeg var i kjel tidsskrift for norsk psykologforening

5 R. Grini: Dagboknotater fra krigen Beretninger om krigsbarndom le ren fra klok ka ett til halv fire da fly alarmen gikk over. Da brant det lys tig på Kjeller og på en bon de gård som het Sør um. I dag fikk vi fri fra sko len for di vi had de vært så len ge oppe om nat ta og der for var vi vel dig trøt te. 30. ap ril søn dag: Det har nes ten ikke kom met en bom be innafor Kjel ler. De har bom ba fle re hus i Sørumsgata. Og det ble drept tre fa mi lier der. Bare i den ene fami lien er det drept seks el ler syv per so ner. Så den ne gan gen har de kasta bom ber vel dig usik kert. «Det ble drept tre fa milier der. Så den ne gangen har de kasta bomber vel dig usik kert» Jeg sy nes fort satt jeg kan høre hvi ne ne fra fly ene som stup te ned fra stor høy de for å slip pe bom be ne og der etter den kraf ti ge ru sin gen av mo to re ne når fly ene sat te kursen opp igjen. Og jeg kjen ner fort satt det kraf ti ge, var me luft tryk ket som send te meg i kjel le ren. His to ri en for tel ler at fire Mosquito jager bom be re først fra lavt hold slapp lysbom ber i fall skjerm som lys te opp hele Lille strøm-om rå det. Der etter kun ne bom befly ene fra ca me ters høy de stu pe mot må le ne. Beg ge bom be an gre pe ne var yt terst skrem men de. Det skyld tes ly den fra fly moto re ne, hvi ne ne fra bom be ne, eks plo sjo nene fra ned sla ge ne, drøn ne ne fra an ti luftskyt set og de vold som me rys tel se ne. Det som gjor de angs ten så stor, var fø lel sen av at bom be ne når som helst kun ne tref fe oss. An grep fra ja ger fly lør dag. Den 7. juni be gyn te inva sjo nen på ka nal kys ten. Eng elsk men nene slapp tu sen vis av falsjermtropper over Frank ri ke. De har nå alt kom met langt inn i Frank ri ke tross tys ker nes for svar. Det er en av de blo dig ste kam per som hit til har rast. I dag er Frøy dis fem må ne der. De kan skje mest skrem men de krigs opp level se ne var like vel da al li er te ja ger fly fløy over hus ta ke ne og skjøt sal ver med maskin ka no ner tors dag. I går var det to En gel ske el ler Ame ri kan ske båt fly over Kjel ler og skaut med ma skin ka no ner på de som var der. Det går ryk ter om at de har skutt en Norsk mann i ma ven. Til lør da gen er det gebursdagen til pap pa, han er da 40 år lør dag. I dag er det geburdsdagen til pap pa. I går var det ett eng elsk el ler ameri kansk fly som skaut rett over hu set vå res. Det dund ret over hu set vå res som bare det. På Sør um sand skaut de i fil ler et lokmotiv og drep te en Norsk mann. Pap pa og man ge and re tror at det er tys ke fly som sky ter på si vil be folk nin gen for og få folk til og tro om all den ne teroren de alierte fø rer. Foto: Norges HJEM ME FRont MU SE UM 12 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Beretninger om krigsbarndom R. Grini: Dagboknotater fra krigen Det som gjor de den ne opp le vel sen spe sielt skrem men de, var fø lel sen av at det ble skutt di rek te mot vårt hus. Når jeg hø rer og le ser om be skyt nin gen fra fly og he li kop tre mot men nes ker og hus i Pa le sti na, Li ba non, Irak og and re ste der, duk ker det te min net opp, og jeg fø ler sterkt hvor for fer de lig bar na må ha det. En de lig fred tors dag. Den 27. ap ril var det fly over Kjel ler og skaut med ma skin ka no ner. Om tirs da gen gikk det svæ re ryk ter om at kri gen var slutt. Nå er Adolf Hit ler død, han har skutt seg sjøl. Musolini er skutt av par ti sa ne ne. Ita lia, Ham burg og Ber lin har ka pi tu lert. Ter bo ven har reist til Dan mark for å kon fe re re med Dønits. Det står ikke et ord i Af ten pos ten i kveld om kri gen man dag. I dag er det den store dag. Kri gen er slutt, det er fred. Pappa og jeg var på Kløf ta og henta knott. Vi traff noen menn og de for tal te at kri gen var slutt. Han had de hørt det i den tys ke ra dio en, og det var at kl la tyskera ned sine vå pen. Alle ste der er det flagg, alle barn har flagg som de lø per og vifter med. Hos Or de rud har de i dag seldt gam le ekte nor ske flagg for en kr. pr. st. Vi har også hengt ut nor ske flagg i vin du et. I Lil le strøm hos Knut Pe der sen på Tor get har de delt ut ra dio er i dag. Ju be len er vel stor over Jor den i dag. Snart kom mer vel kon gen. De alierte har alt over tatt litt av nor ge. Det går ryk ter om at man ge en gelske fly skal kom me i natt. Leif har i dag reist til hjem me fron ten for å for sva re landet mot na zis te ne i til fel le de gjør opp rør. In gen har før visst at Leif var med lem av hjem me fron ten. Han er sig na list og vars ler hvor fi en den er og slikt. En gang var tyskera etter han og to and re. De var så nær at de skaut i rygg sek ken til Leif. Til slutt fikk han hop pet ut i ei elv og mis ta syk ke len og rygg sek ken sin. Da had de han løpt så fort at blo det rant ut av mun nen hans tirs dag: Flag ge ne vai er, det er ståk og støy og gle de. I dag ring te kir keklok ke ne inn fre den. Hu mø ret var på høyde punk tet. Menn tok av seg hat ten da det ring te og de fles te kvin ne ne gråt av gle de. I Lil le strøm skal det i natt være full ga te belys ning og vi skal ha på ute ly set. Glimt fra dag bø ke ne Jul af ten 1941: I dag er det jul. Og nå kom to styk ker og hefta oss. Nå ko ker mam ma mat. Vi har pynta bor det nå. Og ju le tre har vi også pyn tet. Og nå skal vi spi se. Nå har pap pa jort i stand grammafonen og nå spil ler vi som bare det. Nytt års af ten 1941: I dag er det nytt år. Og nå er det sør ge lig at vi ikke har ra dio en å kose oss med. Hir den har hatt ski renn i Hau en, men dom datt hele tida. Og nå sies det at alle gut ter rundt ti år må mel de seg inn i NS, men vi får håpe det ikke er sant for det blir nok så flaut å gå og spri ke rundt i jak ke og buk se og hirdlue. Og vi har fått fri av sko len for at vi har fått for lite bren sel. Og nå er det mus ned i kjel le ren vå res musa har halv spist tre po te ter for tan te Ast rid og det er mye i dis se ti der som det er nå. De tys ke flya brum mer og hum mer ute nå så det er rei ne tor den væ ret : I dag er Ka rin og Marjon hos oss. Og i dag er det syt ten de mai og nå får vi ikke gå i syt ten de mai tåg for di det er krig. Men like vel skal vi gå til Lil le strøm og kjøpe brus og ka ker : Nå be gyn ner det å bli kaldt ute, og lauet det ter av trea og mam ma og tan te Ast rid er reist til Gri ni for å ta opp po te ter og så må jeg være ale ne hjem me og i går gikk det fly alarm å bare det ikke går i dag også for da er det nok så skum melt og være jemme ale ne : I dag var jeg på sko len og det gikk fly alarm og vi måt te i kjellarn og jeg skal si vi had de det moro. Vi lek te og skreik så læ rer Tan gen holdt på å sprek ke av sin ne. Og i går ble vi fer dig med å kap pe ved : Nå sit ter pap pa, Mag nus og On kel Halsten og dis ku te rer kri gen. De skri ker som gale. Re fe ra te ne fra dis se freds da ge ne går over man ge si der. Jeg skri ver be geist ret om at det er bål på blen dings gar di ner, at det stadig kom mer tog til Lil le strøm sta sjon med norsk po li ti fra Sve ri ge. Jeg skri ver at mamma har rydda og ordna i stua tross at det var fred. Og «i Lil le strøm skal det i natt være full ga te be lys ning, og vi skal ha på ute ly set. Nå har jeg gått i freds tog i Lil le strøm.» Freds rus på godt og ondt tors dag. I går ar res ter te heimefronten man ge na zis ter, også Quis ling er ar res tert. Heimefronten går frem de les med ge vær og hol der or den. Av heimelagde san ger sang vi: «Seiarn er vår. Seiarn er vår. Tyskertøsa har mis ta sitt hår.» lør dag. For ri ge da gen ble fru N klipt og hun blei pelma med jord og sann. Tilslutt kom heimefronten til og folk blei jagd ned over mot sta sjo nen. Hun blei klipt om trent midt på sta sjons plas sen. Imens had de datra til fru N stått bor te på ho vedvei en, og da hun fikk øye på mor sin, begyn te hun og stor grå te og rop te på mamma så stem men brast. Hun tok syklen og skorne til mora si og kasta seg om mo rens tidsskrift for norsk psykologforening

7 R. Grini: Dagboknotater fra krigen Beretninger om krigsbarndom Fø lel se ne er lag ret Noen av in for man te ne i Spor etter kri gen Livs his to ri er har tan ker om at de valg te å be gyn ne i om sorgs yr ker som føl ge av det an sva ret de had de måt tet ta på seg i fa milie ne på grunn av kri gen. For egen del hadde jeg ofte be kym rin ger for at noe kun ne hen de for eld rene og søs te ren min, og jeg tok dem med da jeg be gyn te med af tenbøn ner. Før jeg be gyn te med psy ko lo gi studie ne, had de jeg vi ka ri at som plei er i en psy kiat risk in sti tu sjon og et læ rer vi ka ri at. Jeg vak let mel lom læ rer- og so sio nom utdan ning før jeg be stem te meg for psy ko lohals og gråt. Sam men med en heimefront fulg te fru N med til po li ti sta sjo nen og i bil blei hun kjørt heim.» ons dag. Fru Quis ling blei i dag ar res tert. Nå er «Gri ni» døpt om til Ila. Det sit ter nå 1500 na zis ter der. I går blei alle tys ker tø se ne i Ræ lin gen kjørt på po li ti stasjo nen. Ei had de be svimt og en mann kom og fikk vatn hos oss. De fles te av jen te ne var snau klip te. Over alt i Lil le strøm vrimler det av heimefrontkarer. Man ge av dem er svartebørskarer og tys ker ar bei de re. Jeg hus ker at man nen som kom for å hen te vann, smil te skøy er ak tig. Pap pa gav ham vann, men man nen fikk ikke noe smil til bake. Jeg føl te at pap pa mis lik te be hand lingen av jen te ne, og det gjor de inn trykk på meg. Og så til slutt: søn dag. Hjem me fron ten sø ker nå etter front kjem pe re i Rælingsskauen Spor etter kri gen I bo ken Spor etter kri gen Livs his to ri er (Wet le sen & Hjort, 2006) for tel ler fle re av in for man te ne om angs ten for bun det med fly an grep og at de måt te i kjel le ren, og at den ne angs ten har fulgt dem se ne re i li vet. Den sam me angs ten og uhyg gen har også jeg kjent opp gjen nom åre ne, og den kan fort satt mel de seg når jeg hø rer si re ne ne fra Sivilforsvarets luftvernøvelser. Nær mest som en vane har jeg brukt å vur de re om tak og kjel ler gulv der jeg har bodd, vil le tåle bom ber, og om det fan tes flukt vei er i til felle byg nin gen skul le rase sam men. Man ge tiår etter kri gen had de jeg føl gen de drøm, som jeg skrev ned: Gan ske om fat ten de drøm, men har bare det te klart. Jeg og Fro de (den yng ste søn nen Jeg sy nes fort satt jeg kan høre hvi ne ne fra fly ene som stup te ned fra stor høy de for å slip pe bom be ne min) er en helg i et hus i ei gam mel setergrend. Det blir fly an grep, bom be ne fal ler, bran ner opp står. Nes te dag kom mer Jo runn (kona mi). For tel ler det som har hendt, hun ser det ikke med en gang, men opp da ger for skrek ket brann ska de ne rundt om kring. Jeg sier opp rømt at det te er det vers te angre pet jeg har opp levd si den kri gen. Hu set vi er i, er helt svart brent ute og inne, men det vi ser seg at det er bare det yt ter ste laget, el lers er alt til sy ne la ten de uskadd. Den ut bred te fryk ten for bom bing blant man ge tids vit ner er lett å for stå når man tar i be trakt ning at i ti den fra Nor ges ka pi tu lasjon i juni 1940 og frem til freds slut nin gen 1945 ble 752 per so ner og der av 124 barn drept av bom ber fra fly. Når jeg ten ker på kri gen i Midt øs ten de sis te åre ne og ser for meg fly ene og he li kopt re ne som flyr lavt over hus ta ke ne og sen der mål ret te de raket ter mot byg nin ger og men nes ker, gjenopp le ver jeg min egen angst fra fly an gre pene un der kri gen. For et par år si den les te jeg høyt fra dagbø ke ne for et par av bar ne bar na. Det gikk greit helt til jeg kom frem til freds da gen 8. mai. Plut se lig ble jeg vel dig rørt og over veldet av fø lel ser, og det var med nød og neppe at jeg klar te å full fø re. Mer enn 60 år gam le fø lel ser had de uven tet ba net seg vei til over fla ten. Den enor me let tel sen og gleden jeg den gang føl te over at vi had de fått fri he ten til ba ke, fikk ty de lig vis et sterkt forsin ket ut løp. Opp le sin gen in ter es ser te barne bar na, og jeg fikk for noen da ger si den be kref tet at de fort satt hus ker ting fra boken. Selv om de til sy ne la ten de tok det saklig, har jeg vært i tvil om det var rik tig å be las te bar ne bar na med mine krigs opp level ser. gi en og ar bei det un der hele stu di et som plei er as si stent ved feng sels sy ke hu set i Oslo. Pla nen var å bli bar ne psy ko log, men jeg end te in nen for voksenpsykologien. Kanskje kan yr kes val get mitt være for bun det med er fa rin ger fra kri gen, men jeg kun ne jo ha valgt li ke dan i alle til fel ler. For eld rene mine tok kri gen med fat ning og ro, slik jeg hus ker det. De had de en klar na sjo nal hold ning. Pap pa så på seg selv som kom mu nist og fulg te kri gen fra dag til dag. De var beg ge født og opp vokst i Ræ lin gen og var på hjem me ba ne. Selv om vi bod de ut satt til, kan jeg ikke hus ke at det var snakk om å flyt te til et tryg ge re sted. Men det var lite snakk om fø lel ser, og jeg lu rer på om jeg kan skje noen gan ger føl te meg ale ne med min angst og utrygg het. Jeg fø ler at mine inn trykk fra kri gen, som i den ne ar tik ke len ho ved sa ke lig er basert på dag bok no ta ter, be kref ter at bar na un der kri gen både for sto og fikk mer med seg av det som fore gikk, enn kan skje man ge har trodd. Det er også grunn til å anta at det en kelte barns opp le vel ser un der kri gen på en del om rå der har over fø rings ver di, det vil si at and re barn had de til sva rende krigsopp le vel ser. Be gre pet «kri gen» har fått en helt spesiell plass i vår tids opp fat ning. Vi snak ker om «før kri gen», «un der kri gen» og «etter kri gen». «Un der kri gen» står for meg som et av gren set hele, nær mest som en pak ke inne hol den de ufri het, utrygg het og uhyg ge. Det te ge ne rel le fø lel ses mes si ge inn hol det bæ rer jeg fak tisk med meg om trent på lin je med de rent kon kre te opp le vel se ne. 14 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Kri gen i et norsk barn i en tysk lands by 69 75]

Kri gen i et norsk barn i en tysk lands by 69 75] 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Kri gen i et norsk barn i en tysk lands by 69 75] H. Hjo I 1942, da Hal dis Hjort var to år, ble hele fami lien hen nes tvangs sendt fra hjem met sitt i Oslo til

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Fagessay Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Den 26. no vem ber 1942 gjen nom før te noen kvin ner en red nings ak sjon for 14 barn som bod de på det jø dis ke bar ne hjem met i Oslo. Le de

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

Forord. Min far, vet jeg, var re sul ta tet av et kjær lig hets forhold el ler en kort va rig ro man se (fak tisk antydet far at

Forord. Min far, vet jeg, var re sul ta tet av et kjær lig hets forhold el ler en kort va rig ro man se (fak tisk antydet far at Forord I farfars dødsbo, en liten hybelleilighet i Fredrik Meltzers gate, fant man in gen ting som kun ne be lyse hans liv. Ingen verdisaker, fotografier eller slikt som kun ne an ses å være kjæ re ei

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Tid li ge re ut gi vel ser av Karin Brunk Holmqvist: Potensgiverne (2009) Rapsgubbene (2010) Sirile gentlemen søkes (2011) Rosa elefanter (2012)

Tid li ge re ut gi vel ser av Karin Brunk Holmqvist: Potensgiverne (2009) Rapsgubbene (2010) Sirile gentlemen søkes (2011) Rosa elefanter (2012) Kranvriderne Tid li ge re ut gi vel ser av Karin Brunk Holmqvist: Potensgiverne (2009) Rapsgubbene (2010) Sirile gentlemen søkes (2011) Rosa elefanter (2012) Kaffe med mu sikk (2013) Høyt hen ger de og

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler Med tørr flue i fordums De sagn om sus te stam me ne av stor vokst laks og sjø ør ret i Lærdal sli ter tungt un der gy rosmit te og oppdrettslus. Men det ny åp ne de flue fis ket på brunør ret gir tro

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Lek sjon 1 Hva he ter du?

Lek sjon 1 Hva he ter du? Ekstraoppgaver Lek sjon 1 Hva he ter du? 1 SPØRS MÅL OG SVAR Sett strek mel lom rik tig spørs mål og svar. Hva he ter han? Nei, han kom mer fra Po len. Hvor kom mer Su san fra? Hun he ter Urai. Hva he

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563

Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563 Fag ar tik kel Finn Skår de rud Pro fes sor dr.med., Høg sko len i Lil le ham mer Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563 Vi blir ikke oss selv

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Co py right Vigmostad & Bjørke AS 2015

Co py right Vigmostad & Bjørke AS 2015 Off l ine anne holt Off l ine Co py right Vigmostad & Bjørke AS 2015 Gra fisk pro duk sjon: John Grieg AS, Bergen Om slags de sign: Terese Moe Leiner / Blæst Forfatterportrett: Jo Michael Pa pir: 80 g

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Vil friste nordmenn ut på tur

Vil friste nordmenn ut på tur Turglede i nærmiljøet Vil friste nordmenn ut på tur Anders Baumberger (36) elsker turer i skog og mark, og må ha sin daglige dose friluft for å holde hodet over vann. Vi ble med Anders, moren Ruth (60)

Detaljer

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Vedran Music og Helene Toverud Godø I denne artikkelen beskriver vi en gruppe minoritetsetniske gutter

Detaljer

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogikkens overordnede mål... 17 Ben te I. Borth ne Hvid sten Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Kapittel 2

Detaljer

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

ANNE HOLT OG EVEN HOLT. Sud den death

ANNE HOLT OG EVEN HOLT. Sud den death Sud den death ANNE HOLT OG EVEN HOLT Sud den death Co py right Vig mo stad & Bjør ke AS 2014 Gra fisk pro duk sjon: John Grieg AS, Ber gen Om slags de sign: Terese Moe Leiner, Blæst Design Om slags il

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes

bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes STAKKEN er i sort damask, mens jakken er i vadmel. Det er en åpen trøye med perlebrodert bringeklut festet innenfor livet. Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

C 2796 DEMO. Tekst og musikk. Trygve Hoff. Nordnorsk Julesalme. Arrangement Ragnar Rasmussen CANTANDO MUSIKKFORLAG

C 2796 DEMO. Tekst og musikk. Trygve Hoff. Nordnorsk Julesalme. Arrangement Ragnar Rasmussen CANTANDO MUSIKKFORLAG 2796 Tekst og musikk Trygve Hoff Nordnorsk Julesalme Arrangement Ragnar Rasmussen ANTANDO MUSIKKORLAG Nordnorsk Julesalme 5 S A T B 10 c P U c c c A cappella Ooo Ó el Ó - sig - na du dag ov -er for -

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen K A PIT TEL 8 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen Po pu la ri tet og eks pan sjon Men tor skap er en ar beids form som tra di sjo nelt in ne bæ rer at en er fa ren yr kes ut øver hjel per en

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F MAGMA 0112 FAGARTIKLER 61 EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F ARNE NY GAARD er professor ved Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Gjø vik. JA KOB UT GÅRD er stipendiat ved Institutt

Detaljer

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F 26 fagartikler MAGMA 0512 Fagleder Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk

Detaljer