Behandling av type 2 diabetes. Dag Hofsø Overlege, PhD
|
|
- Brynjulf Gundersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Behandling av type 2 diabetes Dag Hofsø Overlege, PhD
2 Diagnostiske kriterier for type 2 diabetes HbA1c 6,5 %, eller Fastende glukose 7,0 mmol/l, eller Glukose 11,1 mmol/l to timer etter en oral glukosetoleransetest, eller Tilfeldig plasma-glukose 11,1 mmol/l og symptomer på diabetes HBA1c bør brukes som primært diagnostikum Det kreves to forhøyede målinger
3 Hvorfor diabetes ved HbA1c 6,5 %? Forekomsten av retinopati øker kraftig ved HbA1c omkring 6,5 %
4 Prevalensen av type 2-diabetes i Norge Ukjent/udiagnostisert Diagnostisert 0 T2D 1 1. Diabetesforbundet ( besøkt 02-Sept-2016) 2. Jenssen TG, Tonstad S, Claudi T, Midthjell K, Cooper J. The gap between guidelines and practice in the treatment of type 2 diabetes A nationwide survey in Norway. Diabetes Res Clin Pract :314-20
5 Hazard ratio (95% CI) (diabetes vs. no diabetes) Kardiovaskulær sykdom er den primære dødsårsaken hos personer med type 2-diabetes Mortalitetsrisiko assosiert med diabetes (n=820,900) CV death All-cause mortality 68% av personer >65 år med diabetes dør av hjertekarsykdom 2 1. Seshasai SR et al. N Engl J Med 2011;364: Centers for Disease Control and Prevention 2011
6 Years of life lost Tapte leveår med diabetes Years of life lost in people with diabetes* compared with non-diabetes peers 1 Men Women Non-vascular deaths Vascular deaths Age (years) Age (years) *Information on diabetes type (i.e., type 1 or 2) was generally not available, although the age of the participants suggests that the large majority with diabetes would have type 2. CI, confidence interval; CV, cardiovascular; CVD, cardiovascular disease. 1. Seshasai SR et al. N Engl J Med 2011;364:
7 Diabeteskomplikasjoner
8 Hvorfor behandle hyperglykemi ved diabetes? For å unngå symptomer og plager av hyperglykemi For å unngå senkomplikasjoner
9
10 Angrepspunkt for farmakologisk behandling av type 2 diabetes
11 Reduserer blodsukkersenkende behandling risikoen for mikro- og makrovaskulære komplikasjoner?
12 Kardiovaskulære sikkerhetsstudier innen type 2-diabetes SAVOR-TIMI 53 3 Non-inferiority saxagliptin (n=16,492) HR (95% CI 3P-MACE 0.89, 1.12) Paradigmeskif te EXAMINE 4 Non-inferiority alogliptin (n=5380) HR 0.96 (Upper CI 1.16) 621 3P-MACE TECOS 6 Non-inferiority sitagliptin (n=14,671) HR P-MACE (95% CI ) CARMELINA 16 linagliptin (n=8300) 4P-MACE + renal CAROLINA 12 linaglitpin vs SU (n=6000) 411 4P-MACE OMNEON 14 omarigliptim (n=4202) 4P-MACE ORIGIN 2 Insulin Non-inferiority glargine (n=12.537) HR (95% CI 3P-MACE 0.94, 1.11) ELIXA 5 Non-inferiority lixisenatide (n=6068) HR P-MACE (95% CI ) LEADER 8 Superiority liraglutide (n=9340) HR (95% 3P-MACE CI ; p=0.01) CANVAS- R 11 canagliflozin (n=5875) Albuminuria EXSCEL 15 exenatide QW (n=14,000) P- MACE HARMONY 19 albiglutide (n=9400) 3P-MACE REWIND 21 dulaglutide (n=9622) P-MACE 2005 PROactive 1 Non-inferiority pioglitazone (n=5238) HR 0.90 Expanded (95% CI 0.80, MACE 1.02) EMPA-REG Superiority OUTCOME 7 empagliflozin HR 0.86 (95%(n=7020) CI ) 772 3P-MACE p=0.04 SUSTAIN-6 9 Superiority (n=3297) (EASD 2016) 3P-MACE DEVOTE 10 Insulin degludec (n=7637) 3P-MACE CANVAS 13 canagliflozin (n=4418) 420 3P-MACE PIONEER 6 23 (n=3176) 3P-MACE FREEDOM 1 7 ITCA 650 (n=4000) 4P-MACE CREDENCE 18 canagliflozin (n=3700) Renal + 5P-MACE DECLARE-TIMI dapagliflozin (n=17,276) P-MACE VERTIS 22 Ertugliflozin (n=3900) 3P-MACE Nøkkel DPP-4 hemmer SGLT2 hemmer GLP-1 agonist Insulin Glitazon
13 UK Prospective Diabetes Study 20-year Interventional Trial from 1977 to ,102 patients with newly-diagnosed type 2 diabetes recruited between 1977 and 1991 Median follow-up 10.0 years 10-year Post-Trial Monitoring from 1997 to 2007 Annual follow-up of the survivor cohort Median overall follow-up 17.0 years
14 Glucose Interventional Trial Dietary Run-in Randomisation Trial end Diet failure FPG >15 mmol/l 2,729 Intensive with sulfonylurea/insulin Intensive 5,102 Newly-diagnosed type 2 diabetes ,138 (411 overweight) Conventional with diet Conventional 149 Diet satisfactory FPG <6 mmol/l 342 (all overweight) Intensive with metformin Intensive Mean age 54 years (IQR 48 60)
15 Post-Trial Monitoring: Patients 1997 # in survivor cohort # with final year data 2,118 Sulfonylurea/Insulin Clinic Questionnaire 1,010 Sulfonylurea/Insulin 880 Conventional Clinic Questionnaire 379 Conventional 279 Metformin Clinic Questionnaire 136 Metformin Mean age 62±8 years Mortality 44% (1,852) Lost-to-follow-up 3.5% (146)
16 Legacy Effect of Earlier Glucose Control After median 8.5 years post-trial follow-up Aggregate Endpoint Any diabetes related endpoint RRR: 12% 9% P: Microvascular disease RRR: 25% 24% P: Myocardial infarction RRR: 16% 15% P: All-cause mortality RRR: 6% 13% P: RRR = Relative Risk Reduction, P = Log Rank
17 Legacy Effect of Earlier Metformin Therapy After median 8.8 years post-trial follow-up Aggregate Endpoint Any diabetes related endpoint RRR: 32% 21% P: Microvascular disease RRR: 29% 16% P: Myocardial infarction RRR: 39% 33% P: All-cause mortality RRR: 36% 27% P: RRR = Relative Risk Reduction, P = Log Rank
18 Medikamentell behandling av type 2 diabetes HbA1c Harde endepunkter Bivirkninger Vektendring Pris Pasientgruppe Metformin 1-1,5 % Senkomplikasjoner Død Lett GI-plager Laktacidose Nøytral Lav Alle med egfr> 30-45
19 Medikamentell behandling av type 2 diabetes HbA1c Harde endepunkter Bivirkninger Vektendring Pris Pasientgruppe Metformin 1-1,5 % Senkomplikasjoner Død Insulin Stor reduksjon Senkomplikasjoner Lett GI-plager Laktacidose Hypoglykemi Vektreduksjon Nøytral Lav Alle med egfr> Økning Moderat/høy Behov for kraftig blodsukkersenkning
20 Medikamentell behandling av type 2 diabetes HbA1c Harde endepunkter Bivirkninger Vektendring Pris Pasientgruppe Metformin 1-1,5 % Senkomplikasjoner Død Insulin Stor reduksjon Senkomplikasjoner Sulfonylurea 1,5 % Senkomplikasjoner Økt CVD? Lett GI-plager Laktacidose Hypoglykemi Vektreduksjon Nøytral Lav Alle med egfr> Økning Moderat/høy Behov for kraftig blodsukkersenkning Hypoglykemi (liten risiko) 2 kg Lav Yngre uten økt risiko for CVD
21 Betydningen av invensiv vs konvensjonell glykemisk kontroll ved diabetes Initial trial Long-term follow-up Study (HbA 1c intensive vs. conventional) Microvascular complications Cardiovascular complications Mortality UKPDS 33 1,2 (7.0% vs. 7.9%; T2D) ACCORD 6,7 (6.4% vs. 7.5%; T2D) ADVANCE 8,9 (6.3% vs. 7.0%; T2D) VADT 10,11 (6.9% vs. 8.4%; T2D) T1D, type 1 diabetes; T2D, type 2 diabetes 1. UKPDS Lancet 1998;352:837 53; 2. Holman et al. N Engl J Med 2008;359: ; 3. DCCT N Engl J Med 1993;329:977 86; 4. Nathan et al. N Engl J Med 2005;353: ; 5. Orchard et al. JAMA 2015;313:45 53; 6. Gerstein et al. N Engl J Med 2008;358: ; 7. ACCORDION CV Mortality Drops, Eye Benefits Remain in Follow-up. Medscape. Dec 09, 2015; 8. Patel et al. N Engl J Med 2008;358: ; 9. Zoungas et al. N Engl J Med 2014;371: ; 10. Duckworth et al. N Engl J Med 2009;360:129 39; 11. Hayward et al. N Engl J Med 2015;372:
22 Medikamentell behandling av type 2 diabetes HbA1c Harde endepunkter Bivirkninger Vektendring Pris Pasientgruppe Metformin 1-1,5 % Senkomplikasjoner Død Insulin Stor reduksjon Senkomplikasjoner Sulfonylurea 1,5 % Senkomplikasjoner Økt CVD? Glitazoner Lett GI-plager Laktacidose Hypoglykemi Vektreduksjon Nøytral Lav Alle med egfr> Økning Moderat/høy Behov for kraftig blodsukkersenkning Hypoglykemi (liten risiko) 2 kg Lav Yngre uten økt risiko for CVD
23 Pioglitazone harde endepunkter Lancet 2005
24 Pioglitazone harde endepunkter Lancet 2005
25 Medikamentell behandling av type 2 diabetes HbA1c Harde endepunkter Bivirkninger Vektendring Pris Pasientgruppe Metformin 1-1,5 % Senkomplikasjoner Død Insulin Stor reduksjon Senkomplikasjoner Sulfonylurea 1,5 % Senkomplikasjoner Økt CVD? Lett GI-plager Laktacidose Hypoglykemi Vektreduksjon Glitazoner 1-1,5 % CVD Vektøkning Ødemer Hjertesvikt Frakturer Nøytral Lav Alle med egfr> Økning Moderat/høy Behov for kraftig blodsukkersenkning Hypoglykemi (liten risiko) 2 kg Lav Yngre uten økt risiko for CVD 3 kg Moderat Uttalt insulinresistens Dyslipedemi
26 Medikamentell behandling av type 2 diabetes HbA1c Harde endepunkter Bivirkninger Vektendring Pris Pasientgruppe Metformin 1-1,5 % Senkomplikasjoner Død Insulin Stor reduksjon Senkomplikasjoner Sulfonylurea 1,5 % Senkomplikasjoner Økt CVD? Lett GI-plager Laktacidose Hypoglykemi Vektreduksjon Glitazoner 1-1,5 % CVD Vektøkning Ødemer Hjertesvikt Frakturer DPP4-hemmere Nøytral Lav Alle med egfr> Økning Moderat/høy Behov for kraftig blodsukkersenkning Hypoglykemi (liten risiko) 2 kg Lav Yngre uten økt risiko for CVD 3 kg Moderat Uttalt insulinresistens Dyslipedemi
27 Sitagliptin harde endepunkter Green JB et al. N Engl J Med 2015;373:
28 Medikamentell behandling av type 2 diabetes HbA1c Harde endepunkter Bivirkninger Vektendring Pris Pasientgruppe Metformin 1-1,5 % Senkomplikasjoner Død Insulin Stor reduksjon Senkomplikasjoner Sulfonylurea 1,5 % Senkomplikasjoner Økt CVD? Lett GI-plager Laktacidose Hypoglykemi Vektreduksjon Glitazoner 1-1,5 % CVD Vektøkning Ødemer Hjertesvikt Frakturer Nøytral Lav Alle med egfr> Økning Moderat/høy Behov for kraftig blodsukkersenkning Hypoglykemi (liten risiko) 2 kg Lav Yngre uten økt risiko for CVD 3 kg Moderat Uttalt insulinresistens Dyslipedemi DPP4-hemmere 0,7 % Ikke økt risiko Hjertesvikt? Nøytral Moderat Lett forhøyet HbA1c
29 Medikamentell behandling av type 2 diabetes HbA1c Harde endepunkter Bivirkninger Vektendring Pris Pasientgruppe Metformin 1-1,5 % Senkomplikasjoner Død Insulin Stor reduksjon Senkomplikasjoner Sulfonylurea 1,5 % Senkomplikasjoner Økt CVD? Lett GI-plager Laktacidose Hypoglykemi Vektreduksjon Glitazoner 1-1,5 % CVD Vektøkning Ødemer Hjertesvikt Frakturer DPP4-hemmere 0,7 % Ikke økt risiko Få Hjertesvikt? GLP-1-analoger Nøytral Lav Alle med egfr> Økning Moderat/høy Behov for kraftig blodsukkersenkning Hypoglykemi (liten risiko) 2 kg Lav Yngre uten økt risiko for CVD 3 kg Moderat Uttalt insulinresistens Dyslipedemi Nøytral Moderat Lett forhøyet HbA1c
30 Liraglutide harde endepunkter N Engl J Med 2016
31 Medikamentell behandling av type 2 diabetes HbA1c Harde endepunkter Bivirkninger Vektendring Pris Pasientgruppe Metformin 1-1,5 % Senkomplikasjoner Død Insulin Stor reduksjon Senkomplikasjoner Sulfonylurea 1,5 % Senkomplikasjoner Økt CVD? Lett GI-plager Laktacidose Hypoglykemi Vektreduksjon Glitazoner 1-1,5 % CVD Vektøkning Ødemer Hjertesvikt Frakturer DPP4-hemmere 0,7 % Ikke økt risiko Få Hjertesvikt? Nøytral Lav Alle med egfr> Økning Moderat/høy Behov for kraftig blodsukkersenkning Hypoglykemi (liten risiko) 2 kg Lav Yngre uten økt risiko for CVD 3 kg Moderat Uttalt insulinresistens Dyslipedemi Nøytral Moderat Lett forhøyet HbA1c GLP-1-analoger 1-1,5 % CVD Kvalme og oppkast 2-4 kg Høy Ved overvekt
32 Medikamentell behandling av type 2 diabetes HbA1c Harde endepunkter Bivirkninger Vektendring Pris Pasientgruppe Metformin 1-1,5 % Senkomplikasjoner Død Insulin Stor reduksjon Senkomplikasjoner Sulfonylurea 1,5 % Senkomplikasjoner Økt CVD? Lett GI-plager Laktacidose Hypoglykemi Vektreduksjon Glitazoner 1-1,5 % CVD Vektøkning Ødemer Hjertesvikt Frakturer DPP4-hemmere 0,7 % Ikke økt risiko Få Hjertesvikt? Nøytral Lav Alle med egfr> Økning Moderat/høy Behov for kraftig blodsukkersenkning Hypoglykemi (liten risiko) 2 kg Lav Yngre uten økt risiko for CVD 3 kg Moderat Uttalt insulinresistens Dyslipedemi Nøytral Moderat Lett forhøyet HbA1c GLP-1-analoger 1-1,5 % CVD Kvalme og oppkast 2-4 kg Høy Ved overvekt SGLT2-hemmere
33 Empagliflozin harde endepunkter Zinman B et al. N Engl J Med 2015
34 Medikamentell behandling av type 2 diabetes HbA1c Harde endepunkter Bivirkninger Vektendring Pris Pasientgruppe Metformin 1-1,5 % Senkomplikasjoner Død Insulin Stor reduksjon Senkomplikasjoner Sulfonylurea 1,5 % Senkomplikasjoner Økt CVD? Lett GI-plager Laktacidose Hypoglykemi Vektreduksjon Glitazoner 1-1,5 % CVD Vektøkning Ødemer Hjertesvikt Frakturer DPP4-hemmere 0,7 % Ikke økt risiko Få Hjertesvikt? Nøytral Lav Alle med egfr> Økning Moderat/høy Behov for kraftig blodsukkersenkning Hypoglykemi (liten risiko) 2 kg Lav Yngre uten økt risiko for CVD 3 kg Moderat Uttalt insulinresistens Dyslipedemi Nøytral Moderat Lett forhøyet HbA1c GLP-1-analoger 1-1,5 % CVD Kvalme og oppkast 2-4 kg Høy Ved overvekt SGLT2-hemmere 0,7 % CVD Død Genital infeksjon 2-3 kg Moderat Etablert hjertesykdom
35
36 Individuelle HbA1c-mål For de fleste vil målet være HbA1c omkring 7 % Lavere behandlingsmål oss yngre, nydiagnostiserte og lett behandlbare pasienter HbA1c omkring 6,5% Mindre strenge mål ved lang sykdomsvarighet, betydelig komorbiditet og risiko for hypoglykemi HbA1c mellom 7.0 og 8.0 % Unngå symptomatisk hyperglykemi er målet ved betydelig reduserte leveutsikter Blodsukker under mmol/l.
37 Amaryl Januvia Janumet Jardiance Synjardy Victoza Lyxumia
38 Tilbake til Kari 40 år Vekt 127 kg, BMI 45 kg/m 2 HbA1c 7,1 % BT 132/79 mmhg Kolesterol 5,9 mmol/l HDL-kolesterol 0,90 mmol/l LDL-kolesterol 3,6 mmol/l Triglycerider 3,0 mmol/l
39 Hva gjør du? Videre utredning? Auto-anti-stoff? Albumin/kreatinin ratio i urin? Antidiabetika? metformin HbA1c-mål? <6,5 %
40 Hva gjør du? Andre medikamenter? Statin?
41 Kolesterolsenkende behandling ved diabetes Primærprofylakse Til alle med diabetes i alderen år uten kjent kardiovaskulær sykdom hvis LDL-kolesterol > 2,5 mmol/l eller når samlet risiko er høy. Atorvastatin 20 mg / simvastatin 40 mg Statinbehandling bør også vurderes til pasienter <40 år med ekstra høy risiko Sekundærprofylakse Intensiv statinbehandling til pasienter med diabetes og kjent kardiovaskulær sykdom Behandlingsmålet er LDL-kolesterol < 1,8 mmol/l. Atorvastatin 80 mg
42 Hva gjør du? Andre medikamenter? Statin Influensavaksine? Ja Opplæring? Oppfølging?
43 Opplæring og oppfølging Startkurs på nærmeste sykehus (blodsukkermåling!) Fastlegen har hovedansvaret. Pasienter med dårlig blodglukosekontroll eller kompliserende tilleggs-sykdom bør henvises spesialisthelsetjenesten Fastlegen bør gjennomføre en utvidet årlig kontroll kartlegge risiko for og eventuelle tegn til makro- og mikrovaskulære komplikasjoner vurdere, i samråd med pasienten, om de individuelle behandlingsmålene eller behandlingsplanen bør justeres Bruk av strukturert, elektronisk diabetesskjema / journalmal anbefales
44 Hva gjør du? Andre medikamenter? Statin Influensavaksine Opplæring? Blodsukker måling Oppfølging? Minst årlig hos fastlege Henvisning? Øyelege Førerkort? Maksimalt 5 år
45 Takk for oppmerksonheten!
Nye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes?
Nye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes? Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken SUS Interessekonflikter: Mottatt honorar fra Lilly, Sanofi Aventis, BI og Novartis Glucophage Amaryl Helsedirektoratet
DetaljerNasjonalt Diabetesforum 2017 Hva kan vi lære av de siste års store diabetesstudier? Kåre I. Birkeland. Professor/overlege Universitetet i Oslo/OUS
Nasjonalt Diabetesforum 2017 Hva kan vi lære av de siste års store diabetesstudier? Kåre I. Birkeland Professor/overlege Universitetet i Oslo/OUS Hva kan vi lære av siste års store diabetesstudier? Kan
DetaljerNYE DIABETESMEDIKAMENTER, HVA BØR DEN GENERELLE INDREMEDISINER KUNNE?
NYE DIABETESMEDIKAMENTER, HVA BØR DEN GENERELLE INDREMEDISINER KUNNE? SONDRE MELING ENDOKRINOLOGISK AVDELING STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS Interessekonflikter: Mottatt honorar fra Lilly, Sanofi Aventis,
DetaljerBlodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015. Kåre I. Birkeland
Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015 Kåre I. Birkeland Avdelingsleder Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Professor dr.med. Universitetet i Oslo Moderne
DetaljerHvem skal ikke ha standard behandlingsmål?
Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål? John Cooper 21 mars 2014 Disposisjon Litt om blodtrykk og type 2-diabetes Så vidt innom LDL-kolesterol Mest om mål for HbA1c med kasuistikker Oppsummering (Appell)
DetaljerPost EASD: Blodsukkersenkende medikamenter hvilke er trygge å bruke i dag? Trond Jenssen MD, PhD Oslo Universitetssykehus UIT Norges Arktiske
Post EASD: Blodsukkersenkende medikamenter hvilke er trygge å bruke i dag? Trond Jenssen MD, PhD Oslo Universitetssykehus UIT Norges Arktiske Universitet Interessekonflikter Har mottatt foredragshonorar
DetaljerBlodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?
Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt
DetaljerBlodsukkersenkende behandling. Behandlingsalgoritme høsten 2018
Blodsukkersenkende behandling. Behandlingsalgoritme høsten 2018 EPIDEMIOLOGISKE DATA TYDER PÅ: Sammenheng mellom HbA 1c og mikrovaskulære komplikasjoner Sammenheng mellom HbA 1c og makrovaskulære komplikasjoner
DetaljerMedikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus
Medikamentell behandling av diabetes type 2 «Møteplassen», Haugesund sjukehus 22.3.17 Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet februar-17: DM 1: 28 000
DetaljerMedikamentell behandling av diabetes type 2
Medikamentell behandling av diabetes type 2 Emnekurs Endokrinologi, Rogaland legeforening Haugesund 28.10.17 Borghild Aakra, overlege, Medisinsk avdeling, Haugesund sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet
DetaljerDiabetes nye nasjonale retningslinjer Blodsukkersenkende behandling ved type 2-diabetes
Diabetes nye nasjonale retningslinjer Blodsukkersenkende behandling ved type 2-diabetes Kåre I. Birkeland Avdelingsleder Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Professor dr.med.
DetaljerNorsk aften. Paris Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Kst overlege PhD, Haukeland universitetssjukehus, Hjerteavdelingen
Norsk aften. Paris 02.09.18 Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Kst overlege PhD, Haukeland universitetssjukehus, Hjerteavdelingen Interessekonflikter Siste 10 år mottatt foredragshonorar og/eller møtelederhonorar
DetaljerÅrsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerDIABETES(DM) OG HJERTE
DIABETES(DM) OG HJERTE Dr. Helge Istad Praktiserende spesialist i indremedisin Overlege Hjerterehabiliteringsavdelingen LHLklinikkene, Feiring Spesialrådgiver innen hjertesykdommer, Hovedkontoret LHL,
DetaljerÅrsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerBlodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015
Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015 Kåre I. Birkeland Avdelingsleder Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Professor dr.med. Universitetet i Oslo Hva skal
DetaljerKombinasjonsbehandling ved diabetes type 2. Fastlege Kristian Furuseth
Kombinasjonsbehandling ved diabetes type 2 Fastlege Kristian Furuseth INTERESSEKONFLIKTER: Undervisningsoppdrag for stort sett alle farmasøytiske firmaer innen diabetesområdet Bidrag til kongressdeltakelse
DetaljerNye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus
Nye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk ansvarlig, NDV Diabetesforum, 2017 Diabetesregister, fastleger 2013: Komplikasjoner
DetaljerDiabetisk nyresykdom - og behandling av diabetes ved nedsatt nyrefunksjon. Maria Radtke Nidaroskongressen 2015
Diabetisk nyresykdom - og behandling av diabetes ved nedsatt nyrefunksjon Maria Radtke Nidaroskongressen 2015 senkomplikasjoner = karskader definisjon persistent albuminuri > 300 mg/24 h eller u-albumin/kreatinin
DetaljerEr kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen
Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerNordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege
Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer Kåre I. Birkeland Professor, overlege Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer Gode registre hva kan
DetaljerDPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland
DPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Oslo universitetssykehus Institutt for
DetaljerFastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter
Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter Fastlege Kristian Furuseth, spes. allmennmedisin INTERESSEKONFLIKTER: Undervisningsoppdrag for stort sett alle farmasøytiske
DetaljerDIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk
DIABETESMEDISINER OG REFUSJON Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 19.09.2013 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 2 Dagens retningslinjer NSAMS
DetaljerBeste livsstilsråd ved diabetes og overvekt
Beste livsstilsråd ved diabetes og overvekt Dag Hofsø Seksjonsleder, Overlege, PhD Endokrinologisk seksjon og Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst Viktigste risikofaktorene for type 2 diabetes
DetaljerNye blodsukkersenkende
Nye blodsukkersenkende medikamenter Tore Julsrud Berg Endokrinologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Insulin GLP-1 agon DPP-4 inhib Type blodsukker senkende behandling type 2-diabetes i Norge 2005 (n=5455)
DetaljerCardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne
Blodsukkersenkende behandling i 2015 (og 2016) Tor Claudi Med.avd Nordlandssykehuset Bodø Cardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til Allmennlege NN Årsrapport 2017 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerEt forslag til behandlingsretningslinjer ved diabetes type 2 Strategier og evidens. Kåre I. Birkeland Avd.leder,prof.dr.med
Et forslag til behandlingsretningslinjer ved diabetes type 2 Strategier og evidens Kåre I. Birkeland Avd.leder,prof.dr.med Hvorfor behandle diabetes type 2? 1. For å unngå symptomer og plager av hyperglykemi
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2018 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerNyere antidiabetika. - en farmakologisk gjennomgang. Hyperglykemi. Behandlingsmål ved type 2 diabetes (T2D)
Nyere antidiabetika - en farmakologisk gjennomgang Behandlingsmål ved type 2 diabetes (T2D) Hanne Fiskvik Fleiner Legemiddelrådgiver, Master i farmasi, PhD. RELIS Midt-Norge, Avd. for klinisk farmakologi,
DetaljerNye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes? Åsne Bakke, Sept 2014
Nye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes? Åsne Bakke, Sept 2014 Behandlingsmål a Ønskede målverdier Fysisk aktivitet Minst 30 minutter rask gange eller tilsvarende moderat aktivitet daglig
DetaljerBehandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser. Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo CONFIDENTIAL CONFIDENTIAL CONFIDENTIAL Hva er problemet med diabetes? Symptomer og
DetaljerDiabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy
Diabetes og kardiovaskulær sykdom Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hvor stor er risikoen? Mortality from coronary heart disease in subjects with type 2 diabetes and in nondiabetic subjects
DetaljerKUPP - Diabetes type 2 i allmennpraksis. Hva sier vi til fastlegene?
KUPP - Diabetes type 2 i allmennpraksis Hva sier vi til fastlegene? Januar 2019 Hanne Fiskvik Fleiner Master i Farmasi, PhD. RELIS Midt-Norge Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell
DetaljerOppdatering på behandlingsmål og medikamentell behandling av type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum i Rogaland 28. okt. 2014
Oppdatering på behandlingsmål og medikamentell behandling av type 2-diabetes John Cooper Diabetesforum i Rogaland 28. okt. 2014 Dia-reg. fastleger 2013: Komplikasjoner T2DM Type 2-diabetes Antall pasienter
DetaljerÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog
Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4
DetaljerNyere antidiabetika. Christine L. Bandlien Lege i spesialisering Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs hospital Spesialist i allmennmedisin
Nyere antidiabetika Christine L. Bandlien Lege i spesialisering Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs hospital Spesialist i allmennmedisin Hva skal vi se på? - Åtte ulike grupper antidiabetika tre
DetaljerLegemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012
Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Behandlingsmål Nasjonal faglige retningslinjer Diabetes 2009 Helsedirektoratet
DetaljerDiabetesbehandling hos eldre. Tore Julsrud Berg
Diabetesbehandling hos eldre Tore Julsrud Berg Diabetes hos eldre 10% av eldre har diagnostisert diabetes ca 2-10% er udiagnostisert Er diabetes hos eldre utypisk? Insulinresistens er ikke ass. med CVD
DetaljerMin pasient Mohammed, 70
Diabetesforum Oslo Akershus Medikamentell blodsukkersenkende behandling Kåre I. Birkeland Professor/overlege Universitetet i Oslo/OUS Min pasient Mohammed, 7 Blodtrykksmedisiner Kostråd Diabetes siden
DetaljerNye antidiabetika 2013
Nye antidiabetika 2013 Kåre I. Birkeland Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Nye antidiabtika 2013
DetaljerNSAMs handlingsprogram for diabetes 2005
NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120
DetaljerDiabetes hos sjukeheimspasientar. - Geir Hølleland -
Diabetes hos sjukeheimspasientar - Geir Hølleland - 1 Diabetes hos sjukeheimspasientar - aktuelle tema Reguleringa av blodsukkeret Seinkomplikasjonar Flytting Organisering 2 Forekomst av diabetes hos sjukeheimspasientar
DetaljerHbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening
HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter
DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM
DetaljerDiabetes mellitus. Emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere om diagnostikk, retningslinjer for behandling, medikamenter mm
Diabetes mellitus om diagnostikk, retningslinjer for behandling, medikamenter mm Emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere 2018 Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar Disposisjon Vem bør utredes?
DetaljerFår norske pasienter den beste medisinen ved diabetes type 2 - Godkjenning, refusjon, bruk
Får norske pasienter den beste medisinen ved diabetes type 2 - Godkjenning, refusjon, bruk 10. oktober 2013 Sigurd Hortemo Overlege, Statens legemiddelverk Interessekonflikter Ansatt i Statens legemiddelverk
DetaljerDIABETES HOS ELDRE. Tore Julsrud Berg
DIABETES HOS ELDRE Tore Julsrud Berg Diabetes hos eldre Halvparten av diabetespas. i Norge > 65 år 10% av eldre har diagnostisert diabetes ca 2-5% er udiagnostisert, færre udiagnostiserte 36 791 brukere
DetaljerDiabetes. Diabetes. Diabetes i Norge. Many patients with diabetes in Norway remain above CV risk factor control goals
Many patients with diabetes in Norway remain above CV risk factor control goals US: From 27 21, 81.2% of patients did not achieve the composite ABC goal 1 Norway: 23 24, 87% of patients did not achieve
DetaljerOversigt. Et veld av faktorer forklarer dette. Perspektiv Hvordan optimalisere diabetesbehandlingen? Fokus på glykemisk profil
Oversigt Hvordan optimalisere diabetesbehandlingen? Fokus på glykemisk profil Hvorfor er individuell målsetting viktig? Hvilke faktorer bør jeg overveie? Oversikt over blodsukkersenkende virkemidler Valg
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE 2. Medikamentell behandling
DIABETES MELLITUS TYPE 2 Medikamentell behandling Gamle diagnostiske kriterier Venøs plasma-glukose Diabetes mellitus Fastende P-glukose > 7,0 mmol/l og/eller 2 timer etter inntak av 75 g glukose > 11,1
DetaljerDiabetes. Many patients with diabetes in Norway remain above CV risk factor control goals
Diabetes Mikkel Høiberg, endokrinolog Medisinsk rådgiver i Boehringer Ingelheim Norge KS Prosjekttilknyttet TELMA 1 Many patients with diabetes in Norway remain above CV risk factor control goals US: From
DetaljerSvangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes Legekonferansen i Agder 2017 Lege Benedicte Severinsen Medisinsk avdeling SSHF Kristiansand Hvorfor er mors metabolisme i svangerskapet viktig? - Spontanabort - Dødfødsel - Føtale
DetaljerBlodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2016. Kåre I. Birkeland
Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2016 Kåre I. Birkeland Avdelingsleder Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Professor dr.med. Universitetet i Oslo Hvorfor
DetaljerKvinner og hjertesykdom
Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30
DetaljerEMPA-RenalTx studien
EMPA-RenalTx studien SAMARBEIDSMØTE 24. November 17 Thea Anine Strøm Halden MSc.Pharm, post doc Avdeling for Transplantasjonsmedisin Nyrefysiologisk laboratorium Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet
DetaljerDiabetesbehandling i Norge NSAM 2005. Tor Claudi Rønvik Legesenter Bodø / SHdir
Diabetesbehandling i Norge NSAM 2005 Tor Claudi Rønvik Legesenter Bodø / SHdir Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120 000 har kjent diabetes, nesten like mange kan
DetaljerAgenda Nyare antidiabetika Type 2 diabetes
13.02.2017 Agenda Nyare antidiabetika Type 2 diabetes Type 2 diabetes ny forståing av patofysiologien Nyare antidiabetika Verknadsmekanismer Oppsummering av viktigaste eigenskapar Farmasøytseminar 10.
DetaljerType 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?
Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor
DetaljerDiabetes hos eldre SONDRE MELING, LEGE, ENDOKRINOLOGISK SEKSJON, SUS
Diabetes hos eldre + SONDRE MELING, LEGE, ENDOKRINOLOGISK SEKSJON, SUS Disposisjon Del 1 Hovedtyper diabetes Symptomer og diagnose Mål for behandling Behandling og oppfølging Del 2 Komplikasjoner og andre
DetaljerDIABETES FOR KARDIOLOGER
DIABETES FOR KARDIOLOGER Dag Paulsen, Medisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet, Lillehammer. Behandling av diabetes type 2 har forandret seg i løpet av de siste årene. I 2014 var det registrert 48 legemidler
DetaljerType 2 diabetes og insulinbehandling. Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege
Type 2 diabetes og insulinbehandling Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege Antidiabetisk behandling Flere valg enn noensinne Insulin Metformin Sulfonylurea Glitazon
DetaljerDiabetes nefropati, del 1. Trond Jenssen Oslo Universitetssykehus UiT Norges Arktiske Universitet
Diabetes nefropati, del 1 Trond Jenssen Oslo Universitetssykehus UiT Norges Arktiske Universitet Interessekonflikter Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, Eli Lilly, BMS, Boehringer Ingelheim, NovoNordisk,
DetaljerType 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg
Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og
DetaljerEgentlig diabetes som oppstår under svangerskap
Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c
DetaljerRefusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2. 24-04-2014 Statens legemiddelverk
Refusjonsrapport Alogliptin (Vipidia) til behandling av diabetes mellitus type 2 Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 24-04-2014 Statens legemiddelverk Brev stiles til Statens legemiddelverk.
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerPrinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012
Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012 Insulintyper: Virkningstider Start Maks Ingen effekt Hurtig virkende: Actrapid 30 min 1-3 timer 4-8
DetaljerOversigt Hvordan optimalisere diabetesbehandlingen? Fokus på glykemisk profil. Drug adherence rates in chronic conditions
Hvordan optimalisere diabetesbehandlingen? Fokus på glykemisk profil Oversigt Hvorfor er individuell målsetting viktig? Hvilke faktorer bør jeg overveie? Oversikt over blodsukkersenkende virkemidler Valg
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege
Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,
DetaljerTidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes
Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes Jakob Larsen, AHUS Barneavdelingen/HØKH Moderne behandling j.larsen, Bodø 24/10-06 2 Blodsukkermåling j.larsen, Bodø 24/10-06 3 Klare mål for behandlingen
DetaljerHanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus
Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn
Detaljer5. års oppgave av Ida Kathrin I. Welde
5. års oppgave av Ida Kathrin I. Welde En sammenligning av behandling av pasienter med type 2-diabetes i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Veileder: Tor Claudi, overlege medisinsk klinikk
DetaljerRefusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2. 19-03-2012 Statens legemiddelverk
Refusjonsrapport Exenatid (Bydureon) til behandling av type 2-diabetes mellitus i kombinasjonsbehandling. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 19-03-2012 Statens legemiddelverk Brev stiles
DetaljerÅrsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅrsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerDiabetes og fysisk aktivitet
Kan vi gjøre noe for å forebygge diabetes og tidlig død? Diabetes og fysisk aktivitet Hvordan forebygge diabetes med fysisk aktivitet? Hvordan behandle diabetes med fysisk aktivitet? Mikkel Høiberg Endokrinolog
DetaljerHvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose
Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort
DetaljerHyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus
Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer
DetaljerRefusjonsrapport saksagliptin (Onglyza) til behandling av diabetes mellitus type 2
Refusjonsrapport saksagliptin (Onglyza) til behandling av diabetes mellitus type 2 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for saksagliptin (Onglyza) etter forskrift av 28. juni 2007
DetaljerInsulinbehandling av type 2 diabetes
Insulinbehandling av type 2 diabetes Når vurderer vi oppstart av insulinbehandling? Starter vi? Starter vi for tidlig? Starter vi for sent? Sender vi pasientene fra oss når vi mener at pasienten bør ha
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
Detaljer180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?
Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent
DetaljerParis, Frankrike - 11. juni, 2012 - Insulin glargine er nå ett av de best undersøkte blodsukkersenkende medikamenter ved diabetes,
Paris, Frankrike - 11. juni, 2012 - Sanofi (EURONEXT: SAN og NYSE: SNY) kunngjorde i dag resultatene fra landemerkestudien ORIGIN (Outcome Reduction with Initial Glargine Intervention), som viste at Lantus
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerDiabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling?
Diabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling? Cecilie Wium Overlege, ph.d. Lipidklinikken, Oslo universitetssykehus HF Nasjonalt Diabetesforum 26.-27. april 2017, Gardermoen
DetaljerLavkarbo-effekterog - bivirkninger
Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes
DetaljerBetydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2
Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerHvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø
Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)
DetaljerBlodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka
Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerSide 1 av 22 MED4500-2_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H15_ORD
Side 1 av 22 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_H15_ORD Side 5 av 22 Oppgave: MED4500-2_Farma2_H15_ORD Del 1: Antidiabetika. Ved diabetes type 2 benyttes ulike strategier for å behandle hyperglykemi.
DetaljerGod diabetesbehandling betyr alderen noe?
God diabetesbehandling betyr alderen noe? Nasjonalt Diabetessymposium 21. mars 2014 Siri Carlsen, overlege/phd stipendiat Hvem er eldre? Older adults: > 65 år Oldest old: > 85 år Diagnostikk Samme kriterier
Detaljer