8 Lokal utvikling byutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "8 Lokal utvikling byutvikling"

Transkript

1 8 8.1 Metde g grunnlag Planprgrammet understreker at vurderingen under temaet reginal g lkal utvikling primært skal mfatte hvrdan Bybanen vil bidra til at Bergen kan nå sine mål innen byutvikling, transprt g klima. Hvedprblemstillingen innen lkal utvikling er å få fram m det er vesentlige frskjeller mellm alternativenes mulighet til å støtte pp under en ønsket byutvikling. Til grunn fr vurderingene ligger føringer i gjeldende kmmuneplan g kmmunedelplaner (se kapittel 3), samt Bystyrets vedtak fra behandling av nytt frslag til kmmuneplan i 2011 der det ble understreket at Bybanen gså nrdver skal bidra til gjøre Åsane mer attraktiv fr næringsetableringer. I vedtaket til kmmuneplanen ( sak ) i punkt 7 heter det: «Når trase fr bybane / kllektivtrase til Åsane er vedtatt, startes planarbeid fr Næringskrridr Nrd fr utvikling av sentermråder langs bybanen fra Sentrum til Åsane sentrale deler». 10 Byutvikling er et sammensatt tema. Dette handler m vesentlig mer enn ptensial fr flere bygg. Byutvikling handler gså m en mer intensivert bruk av byen, samt utvikling av viktige kvaliteter i bymråder innen de tema sm er behandlet i knsekvensvurderingene; trafikk, landskap, kulturminner, bymiljø mm. Disse tema har str betydning fr byutvikling, g avgrensning av diskusjnen mellm dem er ikke umiddelbar g enkel. Dette gjelder spesielt tema bymiljø g nærmiljø der det vurderes m prsjektet svekker eller bedrer de fysiske frhldene fr trivsel, samvær g fysisk aktivitet i byrm, parker g utepphldsarealer i bligmråder. Under vurdering av byutvikling ser vi på det ttale bilde fr utvikling av byen g bystrukturen, inklusive frhld fr næringsliv g arbeidsplasser, handel, service g kultur, senterstruktur g arealbruk. I det følgende presenteres g vurderes prsjektet i frhld til følgende punkter: Byutvikling fra reginalt til lkalt nivå Ptensial fr byutvikling langs bybanetraseer Sentrum Åsane Bybanen sm strukturerende element Økt aktivitet til eksisterende målpunkt g senterstruktur Frtetting g utbyggingsptensial Ulike knsept i frhldet mellm banen g byen Disse punktene brukes til å vurdere alternativene i frhld til byutvikling. 10 Vedtak i Bystyret sak _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 253

2 8.1.1 Byutvikling: fra reginalt til lkalt nivå I tråd med nasjnale trender med sterk vekst i de største bymrådene, ventes det gså sterk vekst i Bergensreginen. I KVU fr Bergensmrådet presenteres en frventet vekst på fr hele Bergensmrådet ver en 30-årsperide. I tillegg til bliger innebærer dette gså vekst i arbeidsplasser, privat g ffentlig service, kultur g handel, g et generelt økt aktivitetsnivå. Denne sterke veksten gir både en utfrdring g psitiv styringsmulighet fr framtidig byutviklingsmønster. Frdelingen av veksten innenfr byreginen g på bydelsnivå kan styres gjennm arealplitikken, dvs hvr det legges til rette fr planmessig byutvikling g utbygging av infrastruktur. Det er en hvedutfrdring å sikre at byveksten bygger pp under langsiktige strategier fr byutviklingen. På reginalt nivå vil banen være en del av et transprtsystem der kvalitet på kllektivtransprten er en viktig faktr sm vil ha betydning fr hvrdan reginen utvikles. Kvaliteten på kllektivtransprten er en av flere faktrer sm bidrar til å gjøre byer g byreginer attraktive fr etablering av næring, undervisning, kultur g blig. Utvikling av Bybanen vil være et bidrag til å gjøre Bergen mer attraktiv g bygge pp under et gdt mdømme g styrke byens knkurransefrtrinn mt andre bymråder når det gjelder å tiltrekke seg kmpetanse g etableringer. Dette gjelder gså innenfr byreginen g på bydelsnivå. Bybanen kan bidra til at Åsane blir mer attraktiv fr næringsetableringer g bidra til å jevne ut at bydelen i dag er underrepresentert med arbeidsplasser. På bynivå vil banen ha str betydning fr knutepunktsutvikling, strukturering av frtetting, ny utbygging g arealbruk. Bybanen vil være med å strukturere veksten i krridren nrdver til Åsane, g det må tas valg m hvilke mråder sm skal pririteres. Sm kllektivt transprtmiddel er det først g fremst den tette byen g bydelssentrene sm vil styrkes av banen. I frhld til strukturering av byutviklingen vil det gså fr de enkelte mråder være et valg m det er Bybanens transprtfunksjn med rask g effektiv betjening, eller m det Bybanens bidrag til mrådeutvikling sm skal vektlegges (jfr presentasjnen m differensierte mål i kapittel 2.3). Kartet i Figur 8.1 på neste side fra Kmmuneplans arealdel (2025) viser senterstrukturen i Bergensmrådet. Kmmuneplanen legger pp til en styrking av sentermrådene sm er vist her. I krridren fra sentrum til Åsane g Vågsbtn vurderes traseer pp mt eksisterende, planlagt g mulig videreutvikling av senterstrukturen _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 254

3 Figur 8.1. Overrdnet bystruktur g hvedmråder fr senterdannelser i g rundt Bergen. Kmmuneplanens arealdel fr Bergen, planrapprt [2] Ptensial fr byutvikling langs bybanetraseer Sentrum - Åsane Bybanen sm strukturerende element Sm nevnt i kapittel 1.3 er en av Bybanens viktige g kanskje mest spesifikke egenskapene dens evne til å ha en psitiv strukturerende effekt på byutviklingen. Erfaringene fra etablering av bybaner viser at de kan gi en betydelig vekstimpuls fr byutviklingen. Bybane er dermed et viktig virkemiddel i en byutviklingsstrategi sm legger vekt på knutepunktsutvikling g et utbyggingsmønster sm er mindre avhengig av bilbruk. Økt aktivitet til eksisterende målpunkt g senterstuktur I tillegg til frtettings- g utbyggingsprsjekter vil en ny tilgjengelighet til eksisterende målpunkt g sentermråder gi en intensivering av aktivitet. Sentrum er et hvedmålpunkt i reginen, men har lite areal til ny utbygging. Bygningsmassen er utnyttet med ulik intensitet i ulike mråder av sentrum g nrdver til _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 255

4 Åsane, g mulighet fr endret bruk er abslutt til stede. Økt tilgjengelighet bidrar til flere g mer benyttede kulturelle aktiviteter, service, handel g mer byliv i gatene sm igjen har betydning fr aktiviteten i bygningene. I sentrum g Sandviken vil en bedre tilgjengelighet med Bybanen føre til ny g mer intensiv bruk av bygningsmassen slik sm i Vågsbunnen i Bergen sentrum g ved sjøfrnten i Sandviken. Innenfr urbanismefeltet peker undersøkelser på at betydningen fr aktiviteten i byen er nært knyttet til rmlige g funksjnelle sammenhenger, visuell lesbarhet g kvalitet i både byrm g bygninger. Ulike metder brukes fr å analysere rmlige g visuelle sammenhenger g betydning fr aktivitet, i planarbeid g byutviklingsanalyser arbeides det med strategier fr utvikling av byrmmene g bylivet med fkus på den menneskelige skala g tilgjengelighet. Felles fr funnene fra disse undersøkelsene er at visuell g funksjnell tilgjengelighet i byen har str betydning fr den aktiviteten g det byliv sm utspilles. I løpet av de siste tiårene er det gjrt erfaringer med knsekvenser ved etablering av «light rail» i en rekke eurpeiske byer. Eksempler fra Frankrike er bruk av banen sm verktøy i utvikling av byene Grenble, Strasburg, Lyn, Nantes, Mntpellier g Brdeaux, alle disse byene har arbeidet etter knsept med en synlig g integrert bane. Strbritannia har gså etablert bybane i flere byer. En versikt ver erfaringene med bybane i engelske byer viser hvrdan byens «image» endres g kan påvirke byen g reginen både øknmisk g miljømessig. Under vises en ppsummering av funnene i undersøkelsen. Figur 8.2. Oppsummer av hvrdan engelske bybaneprsjekter har bidratt til «Imprving the image, imprving the ecnmy», rapprt fra Steer Davies Gleave [32], s. 45. Bybanes bidrag til transfrmasjn g frnying av byene med generelt bedre transprttilbud vil i følge rapprten gi en gevinst fr by- g næringsutvikling. Sm et teretisk grunnlag vises til Priemus g de Kning [28], de hevder at frnying av byen påvirker den øknmiske aktiviteten psitivt ne sm fører til flere besøkende g et bedre grunnlag fr å kunne frbedre kllektivtransprten, dette har igjen psitiv effekt på verdien på eiendm sm stimulerer til mer aktivitet g frnying. Figur 8.3 viser en skjematisk framstilling av en slik psitiv spiral _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 256

5 Figur 8.3. Fra «The Key t Urban Vitality» av Priemus H. and R. Knings (1999) sitert i «What Light Rail Can D Fr Cities»[28]s. 46 I et slikt bilde trekkes light rail-knseptet fram sm et spesielt attraktivt kllektivtransprtmiddel frdi det tilbyr høy kvalitet på service, er permanent g synlig fr de besøkende, har str kapasitet g har vist seg å være attraktiv gså fr bilbrukere, ne sm igjen kan bidra til at målene fr en bærekraftig utvikling kan ppnås. Et av eksemplene fra Strbritannia er Nttingham sm etablerte en bybanelinje gjennm den histriske bykjernen i Byen pplever en ppblmstring av bysentrum med både handel, arbeidsplasser, kulturelle aktiviteter g flere bsatte i sentrale mråder. Sentrum har fått en høyere aktivitet g attraktivitet. Figur 8.4. Market Square i Nttingham. Ft: Nrcnsult, _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 257

6 8.1.3 Frtetting, transfrmasjn g utbyggingsptensial Utbyggingsptensial Ptensiell byutvikling g planer fr utbygging er kartlagt langs aktuelle bybanetraseer mellm Bergen sentrum g Åsane. Undersøkelsen viser at det er ptensial fr utvikling langs traseene sm kan gi en samlet økning på ca bsatte g ca ansatte. I versikt ver influensmråder lenger ute i dette kapittelet vises hvr str andel av dette de ulike alternativene vil betjene. Dette er basert både på kartlegging av pågående planer g av ptensialet ut ver dette. Det er flere knkrete planer fr utvikling av mrådene i dag. I kmmuneplanens arealdel er det lagt pp til at mrådene langs sjøen i Sandviken kan utvikles med knsentrert bebyggelse. Her er aktiviteten så str at nesten alle ptensielle transfrmasjnsmråder er dekket av pågående reguleringsplaner. Eidsvåg, sm i kmmuneplanen ønskes videreutviklet sm lkalsenter, har gså et strt ptensial, g en nylig vedtatt plan g ett pågående planarbeid dekker nesten hele arealet sm er satt av sm lkalsenter i kmmuneplanen. Fr de sentrale delene av Åsane har kmmunen nylig vedtatt en mrådeplan sm gir et høyt utviklingsptensial. I tillegg er det planlagt en strstilt utvikling i Myrdal, sm grenser til selve sentrumsmrådet i nrdvest. På Nybrg er det en satsing på utvikling av mrådet til et mer arbeidsplassintensivt næringsmråde, gjennm kmmuneplanen g flere pågående reguleringsplaner. Tabellen nedenfr viser resultatet av kartlegging rundt aktuelle bybanestpp. Med pågående planer menes her både reguleringsplaner sm er vedtatt, men sm ikke er utbygd ennå, g reguleringsplaner sm er i prsess. Fr reguleringsplanene sm er i prsess gjelder at det sm et minimum har vært varslet ppstart av planarbeid. I tillegg er det beregnet et ptensial fr bsatte g ansatte ut ver de pågående planene. Det vises til vedlagte kart sm viser de aktuelle utviklingsmrådene. Tabell 8.1. Oversikt ver antatt planlagt bsatte g ansatte langs bybanetraseen samt ptensial ut ver dette Vedtatte g pågående planer Ptensiale ut ver pågående planer Bybanestpp Bsatte Ansatte Bsatte Ansatte Sandbrgaten 530 Sandvikstrget Sandviken Brygge Nyhavn NHH Eidsvåg Åstveit/Glfbanen Tertneskrysset 1000 Åstveitskgen Hesthaugveien Åsane sentrum Nybrg Vågsbtn SUM _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 258

7 Figur 8.5. Reguleringsplanstatus g byutviklingsptensial _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 259

8 Metde fr beregningene Nedenfr gjennmgås hva sm ligger i beregningene av frtetting, transfrmasjn g utbyggingsptensialer i frhld til utnyttingsgrad (% BRA): Sjøfrnten, dvs mrådene fra sentrum til Nyhavn: 200 % BRA i tråd med kmmuneplanens bestemmelser. Lkalsenter g bydelssenter: 250 % BRA. Dette er i tråd med kmmuneplanen retningslinjer fr lkalsentra g bydelssentra. Fra NHH g nrdver er det lagt til grunn at det skal dannes lkalsentra (g bydelssenter i Åsane): NHH Eidsvåg. Her er det gjrt et unntak ved at det er brukt 200 % BRA på østsiden av mtrveien. Dette frdi det i fastsatt planprgram fr mrådet pereres med t scenarier: % BRA g % BRA. Ved å bruke 200 % BRA legger vi ss midt mellm de t scenariene. Åstveitskgen. Her er det gjrt et unntak ved at det er brukt 200 % BRA frdi det det frutsettes en mindre senterdannelse her uten mye kntr g frretning. Åsane senter, inkludert C-tmten. Bybanestpp med hvedvekt på næring: Her er det frutsatt en høy utnyttelse på 250 % BRA. Dette gjelder: Ved Tertnesvegen Ved Åsane terminal I Nybrgmrådet I Vågsbtn Ved Hesthaugveien Nye utbyggingsmråder med hvedvekt på blig på relativt ubebygd mark g med terrengfrmer sm må hensyntas: Disse er gitt en BRA på 150 %. Dette gjelder: Områdene rundt bybanestpp ved Åstveit (Glfbanen) Området Vllane like nrd fr Eidsvåg lkalsenter. Vågsbtn, nrdre del Områder der det frutsettes frtetting i eksisterende relativt "rene" bligmråder : Disse er gitt en BRA på 60 %. Dette gjelder: Eksisterende bligmråder sørvest fr Eidsvåg lkalsenter (langs Eidsvågveien) Eksisterende bligmråder øst fr Åsane sentrum (Rllandmrådet) Eksisterende bligmråder i søndre g nrdre del av Nybrg Fr de fleste mrådene der det er beregnet utbyggingsptensial, er det lagt til grunn at 30 prsent av arealet går brt til ffentlige arealer sm gater, byrm g grøntarealer. Utnyttelsesgraden nevnt beregnet på areal eksklusive disse arealene. Fr rdens skyld pplyses m at kartillustrasjnen fr NHH g Åstveitskgen viser det man ser fr seg kan være en naturlig sentrumsavgrensning, men da disse mrådene mfatter skler g andre ffentlige institusjner, sm det er begrenset mulighet fr å frtette, er det reelle arealet sm vi har benyttet vesentlig mindre enn dette. Fr Åstveit vises den eksisterende glfbanen sm avgrensing, men her er det nen stre grønne arealer g vann sm bør bevares i sin helhet g sm derfr er trukket fra før utnyttingsptensialet er beregnet _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 260

9 8.1.4 T ulike knsept i frhldet mellm bybanen g byen Bybanen vil gå gjennm g knytte sammen bymråder sm i dag har svært ulik karakter. Når en skal legge Bybanen inn i denne bystrukturen, kan en arbeide med løsninger ut fra t ulike knseptuelle tilnærmingsmåter i frhldet mellm Bybanen g byen. Fr å diskutere dette frhldet kan det være tjenlig å sette pp t ulike knseptuelle tilnærmingsmåter: Bybanen sm et urbant g integrert element i bystrukturen. I dette knseptet er det et mål at banen skal være mest mulig integrert i byen, dvs. at trase g hldeplasser skal integreres i bybildet g bymiljøet ved å ta i bruk eksisterende gater g byrm. Banen sm et mer segregert element i bystrukturen, der hensynet til transprtfunksjnen g ønske m å unngå knflikt med dagens bruk eller andre verdier er førende fr plassering av banetraseen. Knflikt med bystruktur g byrm kan f eks være framkmmelighet fr biltrafikk eller nærhet til kulturminner. De t tilnærmingsmåtene fører til ulike løsninger fr plassering av banens trasé g hldeplasser. Nedenfr gjennmgås hvrdan tilnærmingsmåtene har betydning fr utviklingen av byen g de enkelte bymrådene i frhld til næringsutvikling, kultur, handel g blig. Bybanen sm et urbant g integrert element Dersm Bybanen intrduseres sm et integrert element vil det bety en bane sm i størst mulig grad går i eksisterende gatestruktur, med plassering av hldeplasser i sentrale byrm. Nen effekter av dette er: Bybanen vil være synlig i bybildet Bybanen vil gi gd tilgjengelighet til bykjernen g sentrale byrm i mrådene den går gjennm, både visuelt g funksjnelt Rundt hldeplassene vil det genereres ny aktivitet Bybanen vil ta areal g vegkapasitet fra biltrafikk Bybanen vil ha lav fart på grunn av hensyn til andre trafikanter g i kvartalsstruktur g trange mråder vil det være behv fr krappere kurvatur fr banetraseen Bybanen sm et mer segregert element i bystrukturen Dersm den etableres sm et segregert element blir det lagt pp til at Bybanen går mest mulig på egen trase utenm eksisterende gater g veger. I sentrum vil løsninger i tunnel utenm eller under byens sentrum følge dette knseptet. Nen effekter av å følge et slikt knsept: Bybanen vil være mindre synlig i bybildet Bybanen vil være mindre tilgjengelig fra de sentrale byrm i mrådene den går gjennm da hldeplasser under bakken/ i fjell vil være mindre synlige g mindre fysisk tilgjengelige med trapper, heis sv Bybanen påvirker i liten grad bybildet, det vil først g fremst være elementer sm tunnelprtaler g innganger til hldeplasser sm vil være synlige elementer Bybanen påvirker i liten grad trafikksituasjnen i byen samtidig sm banen kan kjøre uhindret _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 261

10 8.1.5 Vurdering av alternativene i frhld passasjergrunnlag g byutviklingsptensial I påfølgende kapitler vurderes alternativene pp mt de føringer fr byutvikling sm ligger i kmmunens planer, g ytterlig byutviklingsptensial. Under presenteres influensmråde med dagens, planlagte g ptensielle ansatte g bsatte. I tillegg vurderes hvilke målpunkt g aktiviteter mrådet har i dag (der aktiviteten ikke fanges pp i tallene fr bsatte g ansatte), g muligheter fr en videreutvikling av disse. 8.2 Sentrum I sentrum er hvedprblemstillingen m Bybanen med trase g hldeplasser skal gå i dagen eller i tunnel. Alternativene er knseptuelt ulike g vil ha ulik knsekvens fr byutvikling. Bergen sentrum er det viktigste målpunkt i byreginen med ca arbeidsplasser, handel, service, kulturelle aktiviteter g bliger. På internasjnalt g nasjnalt nivå er det den histriske sentrumskjernen, turisme, kultur g et aktivt næringsliv sm er sentralt. På reginalt nivå er det først g fremst Bergen sentrums videre utvikling sm kulturelt sentrum med utdanning, ffentlig administrasjn g service, arbeidsplasser g høy intensitet av aktivitet sm er viktig. På bynivå er det sentrums videre utvikling sm det urbane histriske sentrum, mangfld av funksjner g møteplass fr byens beflkning sm er viktig. En bybane må bygge pp under sentrums attraktivitet g identitet på alle disse nivå Passasjergrunnlag Bergen sentrum er det viktigste reisemålet fr kllektivtrafikken i byreginen. Dette kmmer blant annet til uttrykk ved at det innenfr 600 meter fra hldeplasser til en trase i dagen gjennm sentrum nås pp mt arbeidsplasser. Antall arbeidsplasser gir imidlertid bare delvis uttrykk fr aktivitetene innenfr influensmrådet. Sentrum er ikke bare en str arbeidsplass, men gså et viktig reisemål fr handel, kulturg fritidsaktivitet g hele mangfldet av ffentlig g privat tjenesteyting med str besøkstrafikk. Tilgjengeligheten med kllektivtransprt til disse aktivitetene blir bedre j lenger inn i sentrumskjernen banen går. I n n e n f r Bsatte Ansatte Figur 8.6 Antall bsatte g ansatte innenfr avstandssner til fire hldeplasser i Bergen sentrum, inklusive Krhnengen I influensmrådet til fire hldeplasser i sentrum, m vi hlder Krhnengen utenm, nås flest bsatte g arbeidsplasser i alternativ 1Aa g b, g færrest i alternativ 2Ab med hldeplasser i Kaigaten g i fjell med utgang i Vetrlidsallmenningen sm de mest sentrale. Deler av influensmrådet til hldeplassen i Sandbrgaten i Alternativ 1A dekkes gså med hldeplass ved Krhnengen i alternativ 2Aa g b. Dersm bsatte g ansatte på Krhnengen regnes med vil alternativ 2Aa ha ne høyere antall bsatte, men ne lavere antall ansatte enn alt 1Aa g b _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 262

11 Figur 8.7. Beflkning g ansatte i 200, 400 g 600 meter gangavstand fra hldeplasser til traseer i Bergen sentrum _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 263

12 8.2.2 Funksjner, aktivitet g ptensial i bystrukturen Figur 8.8. Skstredet med Nattjazz Ft Nattjazz Figur 8.9. Bryggen med Bndens marked. Ft Nrcnsult, sept Hele sentrum er satt av til blandet sentrumsfrmål i kmmuneplanen. Kartet på neste side viser at knsentrasjnen av frretning, kntr, servering g vernatting ligger i den indre sentrumskjernen, mens bliger preger mrådene rundt. Kartet viser den dminerende funksjnen i bygningene g er en frenkling av situasjnen da svært mange av bygningene har flere funksjner, f eks frretning på gateplan g blig i etasjene ver. Kartet under er nylig vedtatte planer g planer under arbeid. I tillegg til disse har Bergen kmmune startet pp et arbeid fr ny Næringsplan fr Bergen sentrum (Byrådssak 1276/12). Næringsplanen skal følge pp «Handlingsplan fr næringsutvikling i sentrum» (vedtatt i Bystyret ) Denne har sm mål å øke handelsmsetning g attraktivitet i sentrum, g å utfrme virkemidler slik at flere barnefamilier ønsker å bsette seg i sentrum. Fr å skape det attraktive sentrum, er ett av de mange punktene sm skal følges pp å bedre fremkmmelighet fr gående g syklende. I tillegg er turisme en viktig næring i Bergen g mange av attraksjnene ligger rundt Vågen. Figur Temakart bystruktur g byutviklingsptensial viser avgrensing av blandet sentrumsfrmål i kmmuneplanen, nylig vedtatte planer under arbeid g ptensial _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 264

13 Figur Funksjner i sentrumskjernen i frhld til banetrase g hldeplasser i alternativ 1Aa. Figur Funksjner i frhld til alternativ 2Aa. Figur Funksjner i frhld til alternativ 2Ab _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 265

14 8.2.3 Planer g ptensial Det er ikke stre utbyggingsmråder i denne delen av Bergen sentrum. Reguleringsplan fr Vågen, kaiene g Bryggen er først g fremst en plan sm legger føringer fr utvikling av kvaliteter i den eksisterende bystrukturen. Ptensialet ligger i å intensivere bruken av bygningsmassen g byrmmene i sentrum. Deler av bygningsmassen har i dag ledig kapasitet, slik sm deler av Vågsbunnen g mrådene rundt ytre del av Bryggen g Sandbrgaten. Vågsbunnen er et satsningsmråde fr frnying g næringsutvikling i sentrum, g nylig åpnet Bergens nye litteraturhus i mrådet. I 2012 hldt Nattjazzen hele sin festival i Vågsbunnen g et ytrende flkeliv viste at mrådet kan være svært attraktivt g har et betydelig ptensial fr en mer intensiv bruk Dagalternativene 1Aa g 1Ab Alternativ 1 Aa g 1Ab går i dagen gjennm sentrumskjernen med str tetthet av funksjner. Hldeplassene i Kaigaten g ved Trget (eller Vågsallmenningen) ligger svært sentralt i frhld til publikumsrettede funksjner g arbeidsplasser. Hldeplassen i Sandbrgaten betjener publikumsrettede funksjner g arbeidsplasser langs Bryggen g ved Bergenhus, g bligmrådene i nrdre del av sentrumskjernen. I tiltakspakken fr alternativ 1Aa er stengning av Christies gate g Vågsbunnen fr gjennmkjøring et av tiltakene, ne sm vil gi bedre frhld fr de myke trafikanter g gi mulighet til å flytte aktiviteter ut i byrmmene. Bystrukturen i Bergen sentrum har svært gde urbane kvaliteter både med hensyn til frm g innhld. Bygninger g byrm har behldt sin hvedfrm trss skiftende bruk. Det knsentrerte bysentrum med versiktlige byrm inviterer til å bevege seg til fts mellm de ulike aktivitetene. Med redusert biltrafikk g gd kllektivbetjening inn i de sentrale rmmene vil en gi gd tilgjengelighet fr både familier, eldre, funksjnshemmede, turister g frretningsflk. Banens synlighet g nærhet til byrmmene der flk er, vil gjøre det lett å gå av g på. Ved å legge en synlig g integrert bane i dagen gjennm sentrum vil byens kvaliteter være synlig fr banens brukere g Bybanen være synlig fr bybrukeren. En løsning slik den er vist i alternativ 1Aa, vil gi byen et nytt «image» sm kan brukes til å uttrykke byens ambisjner m å være innvativ g mderne, g dermed være attraktiv både fr etablering av næring g blig. Erfaringer viser at frnying av byen påvirker den øknmiske aktiviteten g evne g vilje til frnying. Bergen kmmune har gjennm en årrekke satset på frnying av byrmmene i sentrum, illustrasjnen på neste side viser hvilke byrm sm er pprustet g hvilke sm står på prgrammet fr videre pprustning. Alternativ 1Aa bygger pp under denne strategien ved at stre deler av de sentrale rmmene blir rene kllektivgater g det settes av mer plass fr ftgjengere g syklister. Samlet sett vil dette alternativet løfte kvaliteten på hele bystrukturen både inne g ute g føre til økt aktivitet. I alternativ 1Ab stenges Vågsbunnen fr gjennmkjøring, men det tillates biltrafikk i Christies gate g det vil ikke settes av mer areal til de myke trafikantene enn i dag. Frdelen med alternativet er at hldeplassen ved Trget deles i en plattfrm sm integreres i nedre del av Vågsallmenningen, g det vil være mulig å gi større plass til hldeplassen både funksjnelt g visuelt. Hldeplassene kan markeres i byrmmene g det kan utvikles sm et sentralt tyngdepunkt med eget design, ne sm igjen kan gi et nytt image til Bergen sentrum. Alternativet er allikevel ikke vurdert sm så gdt sm alt 1Aa pga større trafikk gjennm sentrale gater g beslagleggelse av areal i Vågsallmenningen sm i dag er uten trafikk g i bruk til en rekke aktiviteter fr næringsliv g beflkning _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 266

15 1A b Figur Byrmsprsjekter i frhld til banetrase g hldeplasser i alternativ 1Aa g 1Ab. Figur Byrmsprsjekter i frhld til alternativ 2Aa. Figur Byrmsprsjekter i frhld til alternativ 2Ab _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 267

16 8.2.5 Vurdering av tunnelalternativene 2Aa g 2Ab Tunnelalternativene går ikke helt inn i den sentrale sentrumskjernen ved Trget. Hldeplass fr alt 2Aa ligger 20 meter under jrden i Christies gate med utganger til Byparken, Gulating, Småstrandgaten g øverst i Vågsallmenningen, hldeplass på Nnneseter behldes. I alt 2Ab med tunnelinnslag i Peter Mtzfeldts gate legges hldeplass Nnneseter ned g det etableres en ny hldeplass i Kaigaten ca 250meter fra Christies gate. Fra hldeplass i Fløyfjellet kmmer en ut øverst i Vetrlidsallmenningen (2Aa g 2Ab), Øvre Krskirkeallmenningen (2Aa) g i Øvregaten (2Ab). Neste hldeplass er i fjell under Krhnengen. Hldeplassene i tunnelalternativene ligger mindre sentralt enn i dagalternativene. Sm illustrasjnene på fregående sider viser går traseen i utkanten av de sentrale byrmmene g mrådene der det er høy aktivitet fr frretning, kntr g handel. Spesielt gjelder dette fr restauranter g vernattingssteder sm har høy tetthet fra Trgallmenningen til Trget g Bryggen. Det sm skjer i byrmmene er viktig fr bymiljø, utepphld g bevegelsesmønster, men de er like viktige fr den aktiviteten sm skjer inne i husene, rundt gater, plasser g trg. Hldeplassen under Christies gate (alt 2Aa) har ppganger direkte til sentrale byrm, hldeplassen i Kaigaten (alt 2Ab) ligger langs Byparken sm er en del av det pprustede byrmsnettet. Løsningen i alt 2Bb kan føre til at tyngdepunkt fr aktivitet i sentrum frskyves sørver. Hldeplasser i fjell g under bakken er ikke like tilgjengelige g vil ikke på samme måte sm hldeplasser i dagen føre til aktivitet i byrmmet rundt. Med mindre synlighet i bybildet vil ikke banen på samme måte sm i dagalternativene være med på å gi Bergen sentrum et nytt image g vil trlig ikke gi en økt aktivitet i samme grad sm en bane i dagen vil gi. Ptensial fr å intensivere bruken av bygningsmassen g byrmmene i sentrum støttes ikke pp i så str grad i tunnelalternativene sm i dagalternativene. I disse alternativene ligger det ikke inne en tiltakspakke fr trafikkavlastning av sentrum, g ptensialet i bystrukturen med hensyn til en mer ftgjengervennlig by g den aktiviteten det medfører, utløses ikke Oppsummering sentrum Byutviklingsmål fr Bergen sentrum er å styrke byens urbane kvaliteter, næringsutvikling g et gdt bmiljø. Et virkemiddel fr å nå dette er trafikkreduksjn g tilrettelegging fr et mer ftgjengervennlig bysentrum. Alternativ 1Aa vil med en synlig g integrert bane sm gir gd tilgjengelighet til de sentrale byrmmene styrke satsning på pprustning av byrm sm en del av strategien fr et aktivt urbant sentrum med fkus på ftgjengere, næringsutvikling, kultur, service g bliger Variantene til alternativ 2A ppfyller ikke på samme måte disse målsettingene fr Bergen sentrum. Tabell 8.2. Oppsummering av lkalutvikling i sentrum Dagens bsatte g ansatte Funksjner g aktivitet Ptensialet i bystrukturen 1Aa g 1Ab Gd betjening fr bsatte g ansatte Gd tilgjengelighet til g styrker dagens funksjner, bruker banen til synliggjøring av aktiviteter g målpunkt Banen integrert i dagens bystruktur, brukes til å gi bedre tilgjengelighet g attraktivitet, redusert trafikk, satsning på byrm 2Aa g 2Ab 2Aa gir gd betjening fr bsatte g ansatte, mens 2Ab gir dårligere betjening av ansatte 2Aa gir gd tilgjengelighet til g kan styrke dagens funksjner, men bruker ikke banen til synliggjøring av aktiviteter g målpunkt Banen ikke integrert i dagens bystruktur når den går i tunnel, men skilles ut sm et eget transprtsystem _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 268

17 8.3 Sandviken I Sandviken er hvedprblemstillingen m Bybanen med trase g hldeplasser skal gå i dagen nede langs Sjøgaten, delvis i tunnel g delvis i dagen gjennm bebyggelsen lenger ppe eller i tunnel. Alternativene er knseptuelt ulike g vil ha ulik knsekvens fr byutvikling. Sandviken er en sentrumsnær bydel med bliger g næring langs fjrden. Nrges Handelshøyskle (NHH) er et nasjnalt, reginalt g lkalt målpunkt i bydelen. Sjøbdstrukturen vekker internasjnal ppmerksmhet. Kystkultursenteret g Gamle Bergen er målpunkt fr reginen g fr byens innbyggere, g gså et målpunkt fr turisme. Kmmuneplanen har satt av den indre del av Sandviken g hele sjøfrnten til blandet sentrumsfrmål, g målet er at disse mrådene skal utvikles videre til en flerfunksjnell sentrumsstruktur. Nylig vedtatte reguleringsplaner g planer under arbeid følger pp denne målsettingen Passasjergrunnlag Alternativ 3Ba skiller seg ut blant alternativene i Sandviken ved at det er vesentlig flere bsatte (ca 7000) innenfr 600 meter fra hldeplassene enn i øvrige alternativ ( ). Dette skyldes i hvedsak hldeplassen ved Sandviken kirke sm ligger i tett utbygd mråde. Alternativ 2B har færre hldeplasser, men hldeplassen ved NLA med utgang ned mt Sandvikstrget dekker stre bligmråder slik at antall bsatte er marginalt lavere enn i daglinjen i Sjøgaten (alt.1ba). Frskjellene mellm antall ansatte innen 600 meter er mindre enn frskjellen mellm bsatte. Alternativ 2B skiller seg ne ut ved at det dekker færre arbeidsplasser (ca 6000) enn de andre alternativene ( ). Alternativ 2B dekker vesentlig mindre av planlagt g ptensiell utbygging av bliger g arbeidsplasser. Alternativ 1Bb dekker best pp mråder med planer g ptensial fr byutvikling ved at hldeplassene betjener både mrådene rundt Sandvikstrget g Kristianshlm, ved Sandviken Brygge g til en viss grad gså ptensialet ved Nyhavn. Alternativene 1Ba g 3Bb med trase i Sjøgaten dekker gså stre utviklingsptensialer. Det er liten frskjell mellm 1Bb g 3Bb. I tillegg til hldeplassene i Sandviken, hører Eidsvåg til denne delstrekningen. Det br m lag 200 g arbeider m lag 450 persner innenfr alternative hldeplasser i Eidsvåg. Ptensial fr bsatte i freliggende planer g arealptensial dekker i underkant av 1000 bsatte g 2500 arbeidsplasser. Hldeplass på østsiden av mtrveien har ne større ptensial, særlig fr ansatte med samlet rundt 3500 innenfr 600 meter fra hldeplass. Figur Dagens g ptensial fr antall bsatte g ansatte innenfr 600 m fra hldeplasser i Sandviken (eks Eidsvåg) _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 269

18 Figur Bsatte g ansatte innen 400 g 600 meter fra hldeplasser i Sandviken _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 270

19 8.3.2 Sandviken fra Slakthustmten g Sandviken kirke til NHH Funksjner, aktivitet g ptensiale i bystrukturen I dag ligger de publikumsrettede aktivitetene i Sandviken i mrådet rundt Sandviken kirke, ved Sandvikstrget g langs Sjøgaten, ved Sandviken Brygge g ved NHH. I tillegg er Gamle Bergen g Elser viktige mråder fr aktivitet både fr lkalbeflkningen g tilreisende. Bydelen har vært klart funksjnsdelt med bliger i de øvre mrådene g næring i de nedre. Dette er i ferd med å endres ved at bliger er etablert langs sjøfrnten. Det er likevel et gdt stykke igjen fr å kunne si at nedre del av Sandviken er flerfunksjnell g en aktiv g pulserende del av byen. En del av grunnen til dette er at Sjøgaten ppleves sm en trafikal barriere sm er lite attraktiv å knytte mer bymessige aktiviteter til. I Sandviken vil en lavere trafikkbelastning g en bedre tilgjengelighet med Bybanen kunne føre til ny g mer intensiv bruk av eksisterende bygningsmasse langs sjøfrnten. Hvrdan banetrase g hldeplasser legges i bystrukturen, vil påvirke denne utviklingen. Kartene på de neste sidene viser eksisterende g planlagte aktiviteter, byrm g tverrfrbindelser mellm fjrd g fjell. Området fr planlagt blandet sentrumsfrmål er markert. De tre ulike alternativene med varianter er vist, g det er tydelige frskjeller på hvrdan de betjener Sandviken. Planer g utbyggingsptensial Vedtatte g pågående planer I mrådet er det nylig vedtatt reguleringsplaner fr Slaktehustmten g Skuteviksbder 20A med blig g næring, Sandviksbder med blig, Sandviksbdene 78C-80 med kntr g Nyhavn med hvedvekt på blig g ne næring. Bergen kmmune har startet pp arbeidet med mrådereguleringsplan fr Kristianshlm der det planlegges fr nye bliger, frretning, bevertning g kntr. Området innehlder i dag kulturaktivitet g i planen ser en blant annet på en styrking av denne type aktivitet. Det er startet pp et planarbeid fr «Sandviksstranden» dvs mrådet ved Lehmkulgården g Nrsk Saltimprt der det planlegges næringsareal i første rekke kntr g en mindre andel bliger. Sandviksveien 110 planlegges med hvedvekt på blig g ne kntr g frretning. Ptensial Sandviksveien 160 har et ptensial fr utbygging, det har vært arbeidet med flere ulike planer fr tmten, i tabellen under er det beregnet et ptensial med kntr. På Hegreneset ligger et ptensial fr transfrmasjn, her er det ikke startet pp et frmelt planarbeid, men eiendmsutvikler har trukket fram kulturnæringer, gründerbedrifter g htell sm muligheter her. Det er dette sm ligger til grunn fr beregning av ptensial. Tabell 8.3. Bsatte g ansatte innenfr vedtatte g pågående planer. Bybanestpp Vedtatte g pågående planer Ptensiale ut ver pågående planer Sandvikstrget Bsatte Ansatte Bsatte Ansatte Sandviken Brygge Nyhavn _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 271

20 Figur Bystruktur g byutviklingsptensial Bergen Sentrum, Sandviken g Eidsvåg _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 272

21 Vurdering av alternativene Alternativ 1Ba g 1Bb går i Sjøgaten g Sandviksveien med hldeplasser på Sandvikstrget g ved Sandviken Brygge. Sjøgaten g Sandviksveien inn til Måseskjæret vil avlastes fr trafikk g det er mulig å etablere en bymessig gate g byrm med gde frhld fr myke trafikanter. Den endrede situasjnen i Sjøgaten g deler av Sandviksveien vil invitere publikumsrettet virksmhet til å henvende seg ut mt gaten, g mrådet vil bli langt mer attraktivt. Alternativet ligger sm en ny åre gjennm den nye flerfunksjnelle delen av Sandviken, g bygger videre på kvaliteter i dagens bebyggelsesstruktur ved å ta i bruk de eksisterende gater g byrm, ppruste dem g gi dem en ny kllektiv funksjn. Hldeplasser er plassert i frhld til tverrfrbindelser g kan bidra til å binde funksjnene i den øvre g nedre del av Sandviken bedre sammen. Fra Gjensidige g inn til Måseskjæret g Sandviken Brygge vil Sandviksveien være en ren bybane- g ftgjengergate. I dag er det str trafikk her g trafikken vil øke på grunn av stre planlagte utbygginger langs sjøkanten, dette gir en str ulempe fr ftgjengerne g attraktiviteten langs Sandviksveien. En ren bybanetrase vil gi en mer attraktiv situasjn fr bevegelse gjennm mrådet g fr etablering av næring g publikumsrettede aktiviteter i den verneverdige bebyggelsen sm i dag er i dårlig frfatning. Neste hldeplass like nrd fr Sandviken Brygge ligger svært sentralt i frhld til utvikling av en bystruktur med nye byrm g ny aktivitet langs sjøfrnten. Ved hldeplassen kan en etablere en ny plass med aktiviteter knyttet til seg. Alternativ 1Ba betjener nye utbyggingsmråder langs sjøfrnten. Alternativ 1Bb betjener i tillegg Nyhavn g Hegreneset med en hldeplass i Nyhavnsveien der utviklingsmrådene ligger innen 500 meter fra hldeplass. Alternativ 3Bb følger samme trase sm alternativ 1B i Sjøgaten g Sandviksveien fram til Reperbanen der den går pp til Åsaneveien g følger denne fram til NHH. Alternativet har de samme psitive knsekvenser fr byutvikling sm alternativ 1B på det første strekket. Videre nrdver betjener den mrådene rundt Sandviken Brygge med en hldeplass sør i Åsaneveien (Glass-Knag) g ligger her i vergangen mellm den øvre bligdelen av Sandviken g den nedre nye strukturen sm utvikles langs sjøfrnten. Gde ftgjengerfrbindelser g en hldeplass her vil kunne styrke sammenhengen mellm de ulike funksjnene i bydelen. Videre langs Åsaneveien kan banen gi en ny tilgjengelighet langs veien g dermed kble indre g ytre Sandviken bedre sammen. Det er mulig å etablere en sterk ferdselsåre sm kan støttes pp med visuelle g miljøskapende elementer. Det ligger Figur Aktiviteter, byrm g tverrfrbindelser i Sandviken vist med alternativ 1Ba g 1Bb, se tegnfrklaring på neste side _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 273

22 imidlertid ikke til rette fr nye g endrede aktiviteter i bebyggelsen på denne strekningen, på vestsiden ligger bligbebyggelse g på østsiden vil lkalveien ligge inn mt en fjellvegg. Banetrase g hldeplasser vil ikke være en del av en tradisjnell urban gatestruktur, men i større grad en del av en transprtstruktur. Den psitive knsekvensen fr byutvikling er først g fremst at Åsaneveien fra å være en barriere i mrådet vil få en sterk sammenbindende funksjn mellm indre g ytre Sandviken. Utbyggingsmrådene nrd fr Sandviken Brygge betjenes med hldeplass i Åsaneveien sør g ved Sandviken sykehus. Nyhavn g Hegreneset blir dårligere betjent med dette alternativet da avstanden fra hldeplass er ca 600 meter til Nyhavn g ca 900 meter til Hegreneset. Figur Aktiviteter, byrm g tverrfrbindelser i Sandviken vist med alternativ 1Ba g 1Bb, se tegnfrklaring _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 274

23 Alternativ 3Ba kmmer ut av tunnel med en hldeplass ved Sandviken kirke, går inn i tunnel igjen g ut med en hldeplass i Amalie Skrams vei. Hldeplassene er plassert sentralt i dagens bligbebyggelse g gir svært gd tilgjengelighet fr dagens bsatte, men betjener i mindre grad de nye utviklingsmrådene langs sjøfrnten. I Amalie Skrams vei ligger hldeplassen et nivå høyere enn Sandviksveien, med gde frbindelser ned til Sandviken Brygge g sjøfrnten kan den gi en betjening av utviklingsmrådene her. Amalie Skrams vei er en bliggate med lite ptensial til endret bruk g større aktivitet, g en hldeplass her vil ikke bidra til å gi mråde en mer urban struktur g innhld. I Åsaneveien har alternativet de samme psitive knsekvensene sm 3Bb. Alternativ 2B går i tunnel gjennm hele Sandviken, alternativet har hldeplass på Krhnengen (2A), en sentral hldeplass under bakken ved NLA g hldeplass i dagen ved NHH. Hldeplassen i fjell ved NLA er plassert gdt i frhld til bystrukturen, det er mulig å legge utgang ved Søre Allmenning sm er en sentral tverrgående frbindelse i mrådet. Utver denne hldeplassen vil dette alternativet i liten grad påvirke bystruktur g aktivitet i Sandviken. Alternativ 2B betjener utbyggingsmrådene på Slaktehustmten, Skuteviksbder g Kristianshlm med utgang fra hldeplassen ved Søre Allmenning. De andre utbyggingsmrådene betjenes ikke av dette alternativet Området ved Nrges Handelshøyskle Ved NHH kan banen ha hldeplass langs dagens mtrvei (alt 2B g 3B) eller nede på flaten der det i dag er parkeringsplasser fr NHH (alt 1B). Banetraseen i alternativ 1 følger Helleveien ca. 200 meter før den går inn i tunnel. Hldeplassene vist i alternativ 1B g 2B er ikke bundet til hvert sitt alternativ, men den fretrukne kan velges fr begge alternativ. Hldeplass fr alternativ 3B må ligge på dagens mtrvei. Funksjner, aktivitet g ptensialet i bystrukturen I mrådet er det i dag høyskle, nen butikker, bensinstasjn, idrettsanlegg, kirke, barneskle g sykehjem. Det er et lite lkalsenter sm har ptensial til mer aktivitet. Området ved NHH g Helleveien har ptensial til å utvikles til en mer bymessig struktur. Planer g utbyggingsptensial Vedtatte g pågående planer I mrådet er det nylig vedtatt reguleringsplaner fr NHH med utviding av sklen g plan fr Breiviksveien g Ellerhusensvei med bliger. Ptensial Det er vurdert et ptensial fr utbygging av Breiviksneset med kntr sm kan gi ca 350 nye ansatte. Rundt NHH g det nye bybanestppet vil det kunne skapes et nytt lkalsenter der deler av bebyggelsen kan ha en tetthet på pp til 250 % BRA. Det ligger allerede nen frretninger g bevertningssteder i mrådet. Det er sett på en antatt avgrensning av et sentrumsmråde sm er ca. 200 daa strt, men innehlder skler, kirker m.m, g disse tmtene gir begrenset frtettingsmulighet. Det er derfr lagt til grunn i beregningene at transfrmasjnsmråde begrenses til ca. 70 daa _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 275

24 Tabell 8.4. Bsatte g ansatte innenfr vedtatte g pågående planer ved NHH. Bybanestpp Vedtatte g pågående planer Ptensiale ut ver pågående planer Bsatte Ansatte Bsatte Ansatte NHH Vurdering av alternativene Alternativ 1B viser en løsning der mrådet fran NHH brukes til park g plassdannelse med et stpp fr Bybanen sm knyttes pp til Helleveien. Denne veien kan bygges m til en mer urban gate med flere aktiviteter knyttet til seg. Alternativ 2B g 3B vil ligge høyere enn Helleveien g krysse denne i br. Hldeplassen vil ligge på siden av lkalsenteret g ikke bidra til en ny strukturering av byrmmene. Fr alle alternativene gjelder at hldeplassen vil kunne betjene eksisterende bsatte, ansatte g studenter på en gd måte. Hldeplassene vil gså betjene planlagt utbygging g ptensiell transfrmasjn. Alternativ 1B vil bidra til en endring g pprustning av byrm g gate, g dermed legge til rette fr en transfrmasjn i større grad enn alternativ 2B g 3B Eidsvåg I Eidsvåg er det vist tre frskjellige traseer g hldeplasser: vest fr dagens mtrvei (alt 1B), på dagens mtrvei (alt 3B) g øst fr mtrveien (alt 2B). Hldeplassene sm er vist i alternativ 1B g 2B er ikke bundet til hver sitt alternativ, men den fretrukne kan velges fr begge alternativ. Hldeplass fr alternativ 3 må ligge på dagens mtrvei. Skissene på denne g neste side viser mulig utvikling av mrådet med de ulike løsningene. Funksjner, aktivitet g ptensial i bystrukturen Eidsvåg er i kmmuneplanen definert sm lkalsenter med blandet sentrumsfrmål. I dag ligger Eidsvåg fabrikker, butikk g skle på vestsiden av mtrveien. Tidligere prduksjnslkaler til Nrtura sm nå brukes sm lager g ekspedisjn på østsiden. Kulturlandskap g gårdsbruk på østsiden. Mtrveien ligger sm en barriere mellm vestre g østre del av Eidsvåg, veien ligger høyere enn bebyggelsen g det er vanskelig å se fr seg løsninger fr å binde mrådene gdt sammen uten at den fjernes eller brukes til bybane g lkalvei slik sm i alternativ 3B. Planer g utbyggingsptensial Vedtatte g pågående planer I mrådet er det nylig vedtatt reguleringsplaner Eidsvåg fabrikker med kntr g frretningsareal. På Vllane er det regulert nye bliger. Det er startet pp reguleringsplanarbeid fr østre del av Eidsvåg kalt «Øvre Eide sentermråde», mrådet er satt av til blandet sentrumsfrmål i kmmuneplanen g dette følges pp i planarbeidet. Det er et strt ptensial fr kntrarbeidsplasser her g det sees gså på muligheten fr blig. Ptensial Det er vurdert et ptensial fr en større frtetting av blig i vedtatt plan fr Vllane g det er sett på mulighet fr frtetting av eksisterende bligbebyggelse i Eidsvåg. Det er gså mulig å frtette mrådet rundt REMA 1000 til næringsmråde med f eks kntr _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 276

25 Tabell 8.5. Bsatte g ansatte innenfr vedtatte g pågående planer i Eidsvåg. Bybanestpp Vedtatte g pågående planer Ptensial ut ver pågående planer Bsatte Ansatte Bsatte Ansatte Eidsvåg Vurdering av alternativene Alternativ 1 med hldeplass på vestsiden av mtrveien bygger pp under dagens aktiviteter g legger banetrase g hldeplass tett pp til den eldre bebyggelsesstrukturen ved Eidsvåg fabrikker. Nen hus må rives g alternativet bør ptimaliseres i neste fase av prsjektet slik at det i større grad kan bygge pp under en ønsket utvikling. Alternativ 2B legger til rette fr en ny utbygging g en ny struktur fr Eidsvåg sentrum hvr tyngdepunktet ligger på østsiden av mtrveien, hldeplassen ligger i en åpnere situasjn g gir andre muligheter til å skape helt nye byrm g frbindelser enn alternativ 1. Begge de t hldeplassplasseringene kan velges fr alternativ 1B g 2B, g det anbefales at valget mellm plassering tas etter en vurdering i neste planfase. Alternativ 3B tar i bruk eksisterende mtrvei til bane g hldeplass g kan dermed bygge ned den barrieren mtrveien er i dag. Fr Eidsvåg sentrum er det svært psitivt. Det negative med denne løsningen er at det bygges en ny mtrvei g dermed en ny barriere like øst g nrd fr byutviklingsmrådet g det nye sentrumsmrådet mister dermed kntakten med landskapet innver i dalen. Til gjengjeld vil kntakten mt sjøen g den vestre delen av sentrumsmrådet bli bedre. Størrelsen på mrådet sm er satt av til sentrumsfrmål i kmmuneplanen vil reduseres. Figur 8.22 Byutviklingsptensial i Eidsvåg vist med alternativ 1Ba g b _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 277

26 Figur Byutviklingsptensial i Eidsvåg vist med alternativ 2B Figur Byutviklingsptensial i Eidsvåg vist med alternativ 3Ba g b _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 278

27 8.3.6 Oppsummering Sandviken Byutviklingsmål fr Sandviken er å utvikle sjøfrnten til et attraktivt mråde fr hele bydelen med blandet bruk, gde byrm g tilgjengelighet til sjø. En bybane langs Sjøgaten g Sandviksveien slik det er vist i alternativ 1Ba/b g 3Bb følger best pp denne målsettingen. 1Bb gir i tillegg best tilgjengelighet til utviklingsmrådene i Nyhavn g Hegreneset. Med en synlig g integrert bane i bystrukturen langs sjøfrnten, ved NHH g i Eidsvåg vil banen være et virkemiddel til å revitalisere g utvikle sammensatte bymiljø. Tabell 8.6. Oppsummering byutviklingsptensial i Sandviken 1Ba g 1Bb 2B 3Ba 3Bb Funksjner g aktivitet Gd betjening av dagens ansatte, men dårligere fr dagens bsatte. 1Bb bedre enn 1Ba. Ikke så gd betjening av dagens ansatte g bsatte Svært gd betjening av dagens bsatte g ansatte Gd betjening av dagens ansatte, men dårligere fr dagens bsatte Ptensialet i bystrukturen Gd tilgjengelighet til sjøfrnten, banen brukes sm virkemiddel til synliggjøring av aktiviteter g målpunkt Tilgjengelighet til nen få punkt, men bruker ikke banen til synliggjøring av aktiviteter g målpunkt Gd tilgjengelighet til bligmrådene, bruker banen til synliggjøring g sammenbinding av aktiviteter g lkale målpunkt Gd tilgjengelighet til deler av sjøfrnten, bruker banen til synliggjøring g sammenbinding av aktiviteter g lkale målpunkt Planer g utbyggingsptensial Banen integrert i dagens bystruktur, støtter pp m byutvikling med gd tilgjengelighet, redusert trafikk, satsning på byrm Banen ikke integrert, men skilles ut sm et eget transprtsystem Banen delvis integrert i dagens bystruktur, brukes til å gi bedre tilgjengelighet g attraktivitet Banen integrert i dagens bystruktur, støtter pp m byutvikling med gd tilgjengelighet, redusert trafikk, satsning på byrm Figur Fra byutviklingsmrådet på Kristianshlm (til venstre) sett mt Sandvikstrget. Ft: Nrcnsult _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 279

28 8.4 Åsane Hvedprblemstillingen i Åsane er m Bybanen skal ha en mest mulig rask g direkte linje fra Eidsvåg til bydelssenteret, eller m banen her skal fange pp eksisterende bebyggelse g nye utbyggingsmråder. Gjennm Åsane sentrale deler, handler valget m banen skal være integrert i dagens sentermråde g bygge pp under utviklingen av dette, eller først g fremst gi tilgjengelighet til nye utviklingsmråder. I tillegg avgjør trasévalget plassering av ny kllektivterminal g m banen skal gå til Nybrg i daglinje eller i tunnel. Fra Nybrg til Vågsbtn har alternativene lik banetrasé. Løsningene er knseptuelt ulike ved at 1C a g b pririterer høy dekningsgrad g en linje der hldeplassene er integrert i mgivelsene sør fr g nrd fr Åsane sentrum. Ved Åsane sentrum går dette banealternativet utenm tyngdepunktet i eksisterende sentermråde g betjener i stedet C- tmten enten med ny utbygging eller ny kllektivterminal g ne utbygging. 2C representerer det mtsatte prinsippet med en direkte bane sør g nrd fr Åsane sentrum, g en linje tett integrert i gate g bystruktur i Åsane sentrum. Det vil gså være mulig å kmbinere alternativene i Åsane slik at raskeste vei fra Eidsvåg (alterantiv 2C) kmbineres med terminal på C-tmten g dagløsning til Nybrg (alternativ 1Ca eller b). En slik løsning vil ha nen kvaliteter g er fysisk mulig å få til, men er ikke utredet spesielt. Åsane sentrum, med utviklingsplanene fr dagens sentermråde, er det viktigste målpunktet i bydelen. Dette er først g fremst på grunn av det stre handels- g servicetilbudet sm delvis har reginal betydning, men gså frdi det er et strt antall arbeidsplasser g bliger her. Dette mrådet har mest aktivitet g er det viktigste møtestedet i bydelen. Åsane terminal er det viktigste knutepunktet fr kllektivtrafikken nrd i kmmunen. Gd sammenheng mellm terminalen g Åsane sentrum vil gi gd kllektivbetjening av aktivitetene i bydelssenteret. Figur Ft fra Åsane sentrum med parkeringsarealer mellm byggene. Bergen kmmune _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 280

29 Figur Byutviklingsptensial fr Åsane vist med alle alternativer _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 281

30 Passasjergrunnlag Åsane delmråde er tdelt hvr Åsane sentrale deler har en annen karakter g et annet utviklingsptensial enn mrådet mellm Eidsvåg g Åsane sentrum. I sør er det klare frskjeller mellm alternativene. 2C følger dagens transprtkrridr g pririterer rask fremføring til Åsane terminal g Åsane sentrum. Mellm Eidsvåg g Åsane sentrum har alternativet kun hldeplass ved Tertneskrysset. Den betjener sklene g aktivitetene ved Åstveitskgen innen gangavstand, men har få bsatte innenfr 600 m g ne høyere antall arbeidsplasser innen samme sne. Alternativ 1Ca g b går lenger vest g fanger pp bligmråder g byutviklingsptensial på Åstveit med ca 3500 bsatte. Figur 8.28 Dagens g ptensial fr antall bsatte g ansatte innenfr 6000 m fra hldeplasser mellm Eidsvåg g Åsane sentrum I Åsane sentrum g Nybrg er det mange bsatte innen gangavstand til hldeplasser, g et betydelig ptensial, hvedsakelig fr næring. Alternativ 1Ca med hldeplass ved Hesthaugveien har flest bsatte innen 600 m, mens byutviklingsptensialet til blig er like strt i alternativ 2C. Fr dette mrådet er alternativene like i frhld til dagens ansatte g ptensial fr framtidig utvikling innen 600 m. Dette er et uttrykk fr at alle alternativer ligger gunstig til i frhld til byutvikling i Åsane sentrum g Nybrg. Figur Dagens g ptensial fr antall bsatte g ansatte innenfr 6000 m fra hldeplasser i sentrale deler av Åsane (Hesthaugen Åsane senter Nybrg, eks Vågsbtn) _ Bybanen_til_Åsane_KU_v16 282

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM Vedtatt i kmmuneplanutvalget 27.11.13. 2 INNHOLD: Sentrale begreper:... 3 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av sentrumsplanen... 4

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Om delprosjektenes forslag til tiltak

Om delprosjektenes forslag til tiltak Om delprsjektenes frslag til tiltak Delprsjekt Strategisk plan: Fra idegrunnlag til frpliktelse Sammendrag- anbefalinger Materialisering av idegrunnlaget av det gde liv i byen Cittaslw kan frklares slik,

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger. 07.05.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger. 07.05.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger 07.05.2014 Etat for plan og geodata Alternativ 1: Sentrum: Alt. 1Aa: I dagen via Kaigaten - Småstrandgaten Bryggen

Detaljer

Veg-/infrastrukturløsninger i Kirkenes-området

Veg-/infrastrukturløsninger i Kirkenes-området Veg-/infrastrukturløsninger i Kirkenes-mrådet Referat fra verksted 26. g 27. april 2010 på Svanvik Regin nrd Avdeling Finnmark Dat: 2010-05-20 Frrd Verkstedet 26. g 27. april 2010 på Svanvik markerte

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Behandlet i Kmmuneplanutvalget i Ski kmmune 19.06.13 2 INNHOLD: 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av planen fr Ski vest... 3 2. Planprsessen...

Detaljer

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres? Hvrdan går det med Kvam sett utenfra g hva kan gjøres? Knut Vareide telemarksfrsking.n 1 2, 9 2 1,5 9 Beflkningsutviklingen er kngen av alle indikatrer. Kvam har hatt beflkningsnedgan fram til fr t år

Detaljer

4 Valg av alternativer til konsekvensutredning

4 Valg av alternativer til konsekvensutredning 4 4.1 Innledning Mange alternativ er vurdert Det er vurdert et stort antall alternativer for Bybanens trase til Åsane. Det er utført et omfattende arbeid med vurdering av alternativer av Multiconsult for

Detaljer

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale.

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale. Straume rådgivning v/ Jn Eirik Fjørtft Temahuset 5353 Straume Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekde Dat 200717445/13 BBY - 5121 28.04.2009 MOHR Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjldskiftet bybanestpp, Reguleringsendring.

Detaljer

Notat SuperT busspakken for Trondheim

Notat SuperT busspakken for Trondheim Ntat SuperT busspakken fr Trndheim 1. Om Miljøpakken g satsning på kllektivtrafikk Miljøpakken er Nrges best sammensatte bypakke med helhetlige g gde virkemidler fr redusert bilbruk g mer miljøvennlig

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

E18 Motorvegbrua, Drammen Bruparken - parken under motorvegbrua

E18 Motorvegbrua, Drammen Bruparken - parken under motorvegbrua E18 Mtrvegbrua, Drammen Bruparken - parken under mtrvegbrua 11.09.2013 Nrdisk miljømøte 11. september 2013, Drammen Ingerid Sinding-Larsen Statens vegvesen Regin sør E18 Mtrvegbrua, Drammen Bruparken -

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei ADMINISTRASJONSSJEFENS UTREDNING - KOMMUNEREFORM Administrasjnssjefens innstilling: :::

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Aksjonærbrev nr. 2/2002

Aksjonærbrev nr. 2/2002 88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd

Detaljer

Høringsutgave pr. 19.06.2015 Plan nr. 253: Kommunedelplan for byutviklingsområde Stakkevollvegen

Høringsutgave pr. 19.06.2015 Plan nr. 253: Kommunedelplan for byutviklingsområde Stakkevollvegen Planprgram Høringsutgave pr. 19.06.2015 Plan nr. 253: Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave 19.06.15 Innhldsfrtegnelse

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

Detaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse

Detaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse Detaljregulering fr Sagelvatn Bligfelt Planbeskrivelse Balsfjrd kmmune Kjersti Jenssen Arkitektkntr Fjellfrskvatn 9334 Øverbygd Mbil 95 45 45 77 E-pst: kjersti@kjerark.n - Org. Nr. 985 754 497 MVA. Dat:

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

Randaberg Kommune. Kvalitetsprogram for Randaberg sentrum. Utgave: 1 Dato: 2013-02-21

Randaberg Kommune. Kvalitetsprogram for Randaberg sentrum. Utgave: 1 Dato: 2013-02-21 Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum Utgave: 1 Dat: 2013-02-21 Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapprttittel: Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum Utgave/dat: 1

Detaljer

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Behovsplan omsorgsbygg 2016 2029. Høringsforslag

Behovsplan omsorgsbygg 2016 2029. Høringsforslag Behvsplan msrgsbygg 2016 2029 Høringsfrslag 2. februar 2016 1 Innhld 1 Innledning... 4 1.1 Frmålet med prsjektet... 4 1.2 Avgrensing... 4 1.3 Prsjektrganisering... 5 1.4 Prsess g medvirkning... 5 1.5 Lvgrunnlag...

Detaljer

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr Arbeidsprgram studieåret 2015/2016 Studentrganisasjnen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 08.05.2015 StudentOrganisasjnen ved Universitetet i Stavanger Arbeidsprgrammet er et styringsdkument sm beskriver

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Gulskogen Nord Hvorfor planarbeid for et så stort område?

Gulskogen Nord Hvorfor planarbeid for et så stort område? Gulskgen Nrd Hvrfr planarbeid fr et så strt mråde? Det er rettet en rekke frespørsler til Drammen kmmune m endret bruk av eiendmmer g eksisterende bygg innenfr freslått planmråde. En plan er påkrevet fr

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt

Detaljer

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015 Oppsummering fra dialgmøte med Valdres 8. juni 2015 Velkmmen g bakgrunn fr samlinga v/wibeke Børresen Grpen g Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskmmune (vedlegg 1) Prsessen fr dialgmøtet, presentasjn av deltakerne

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse 13.03.2015 Risik- g sårbarhetsanalyse Kmmuneplanens arealdel 2015-2027 Hrten kmmune Side 2 INNHOLD Innledning... 3 Frmålet med ROS... 3 Kmmuneplanens arealdel... 4 Aktuelle tema fr ROS... 5 Radn... 5 Frurensning...

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane. Saksnr. 201125114

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

Formingsveileder. Mulehei hyttefelt

Formingsveileder. Mulehei hyttefelt Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt Beinesdalen, Sirdal kmmune Karttjenester as - 2014 Dat: 10.03.2015 PlanID: 2013010 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen, Sirdal kmmune Frrd

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011 Høgevarde Vel Arbeidsplan 2011 Styrets frslag Innledning.... 2 Kjennskap til egne medlemmer... 3 Videre utbygging i Gulsvikfjellet... 4 Veier, stier g løyper.... 8 Beredskap... 10 Infrmasjn g kmmunikasjn...

Detaljer

Høringsutkast - forslag til planprogram

Høringsutkast - forslag til planprogram Frslag til planprgram REGIONAL PLAN FOR AKERSHUS 2016-2030 IDRETT FRILUFTSLIV FYSISK AKTIVITET 1 Høringsutkast - frslag til planprgram HØRINGSFRIST 15. OKTOBER 2014 Reginal plan fr idrett, friluftsliv

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

STAVANGER-REGIONEN NÆRINGSUTVIKLING STRATEGI FOR NÆRINGSAREALER. Sluttrapport

STAVANGER-REGIONEN NÆRINGSUTVIKLING STRATEGI FOR NÆRINGSAREALER. Sluttrapport STAVANGER-REGIONEN NÆRINGSUTVIKLING STRATEGI FOR NÆRINGSAREALER Sluttrapprt Strategi fr næringsarealer SLUTTRAPPORT STAVANGER-REGIONEN NÆRINGSUTVIKLING Emne: Prsjektledelse Kmmentar: Frfatter Nøkkelrd

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

Trafikk og miljø i Sandviken

Trafikk og miljø i Sandviken Trafikk og miljø i Sandviken Konsekvenser og tiltak med ulike trasealternativ for Bybanen Tilleggsutredning nr. 16 Konsekvensutredning Bybanen Sentrum - Åsane Etat for plan og geodata 07.10.2013 Innhold

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer