Kommunedelplan 3 Fornebu

Transkript

1 Kmmunedelplan 3 Frnebu Ntat 2/2017: Overrdnet plangrep. Oktber 2017 Bærum kmmune Side 1 av 14

2 Status g framdrift April 2016: Kmmunestyresak «Frnebu rammer fr videre utvikling Nvember 2016: Planprgram vedtatt Januar februar 2017: Anskaffelse av knsulent Mars 2017: Oppstart prsjektteam Bærum kmmune g Nrcnsult Mai 2017: Gjennmført medvirkning med grunneiere g ffentlige etater. 20. september 2017: Orientering m frslag til byplangrep fr kmmunestyret Årsskiftet 2017/2018: Utkast til planfrslag avhenger av utfallet av prsesser Side 2 av 14

3 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Bærum kmmune har vedtatt at kmmunedelplanen fr Frnebu, KDP2, skal revideres med hensikt å øke utnyttelsen på Frnebu. Ny kmmunedelplan fr Frnebu, KDP3, skal gi rammer fr videre utvikling av Frnebu de neste 20 år g være et verrdnet styringsverktøy fr alle kmmende mråderegulering- g detaljreguleringer på Frnebu. Planen vil være et utgangspunkt fr framfrhandling av grunneierbidrag til ssial g teknisk infrastruktur g bidrag til bane. 20. september 2017 arrangerte rådmannen et seminar fr kmmunestyret m rammer g verrdnede plangrep fr Frnebu. I etterkant av seminaret er det laget en «Kmmunedelplan 3 Frnebu-ntatserie» sm består av grunnlagsdkumenter fr planarbeidet. Ntatserien vil ta fr seg alt fra eksisterende frhld på Frnebu til samferdsel, klimasatsing g arkitektur. Dette ntat ppsummerer infrmasjnen presentert på seminaret. Ntatene er utarbeidet av Plan- g bygningstjenesten i Bærum kmmune med bistand fra Nrcnsult. Frnebu i dag (Ft: Åsmund Tynning) Side 3 av 14

4 Frnebu skal bli grønn, - g urban. Frvandlingen av Frnebu-halvøya fra hvedflyplass til framtidsrettet blig- g næringsmråde var g er frtsatt et av Nrges største g mest ambisiøse utviklingsprsjekter. I dag er 1/3 av antall bliger innenfr rammene KDP2 fr Frnebu fra 1999 bygget, ne sm tilsier at det br vel 7500 persner (inkl. Snarøya) i mrådet i dag. Frnebu er gså blitt et tyngdepunkt fr næringsbedrifter, spesielt innenfr teknlgifeltet, med i alt ca arbeidsplasser. KDP3 skal ivareta både lkale, kmmunale, reginale g nasjnale mål, interesser g ppgaver, g redegjøre fr viktige mål g strategier på Frnebu. Bærum kmmune har et høyt ambisjnsnivå når det gjelder utvikling av neste fase av blig- g næringsmråder på Frnebu, men framtidig utbygging må i enda større grad enn frrige kmmunedelplan være bærekraftig med hensyn til arealbruk, klima, transprt g bevaring av naturverdier. KDP3 legger pp til økt utnyttelse ut fra en klimaklk retning. Det er en rekke samferdsels- g utbyggingsprsjekter i mrådet. Fr å ppnå høyere utnyttelse samtidig sm det er ønsker m å skape det gde byliv på Frnebu, er det en frutsetning at Frnebubanen g «Vestre Lenke» kmmer, fr å kunne dekke pp behvet fr framtidig transprtbehv til/fra Frnebu. En klimaklk utbygging kan gi nye muligheter fr sambruk g ny arealbruk, mangfld av tilbud g mindre transprtbehv i hverdagen, - ne sm kan være med å bygge pp under et gdt bmiljø g en videreutvikling av lkalsamfunnet på Frnebu. Byrm i Rlfsbsukta Flytårnet g Nansenparken Arrangement Vårt Frnebu (Ft: Paal Alme) Frnebubukta Side 4 av 14

5 2. Frslag til byplangrep 2.1. Et levende g klimaklkt Frnebu Frnebu har sm mål å bli et levende g attraktiv bymråde, sm kan vise til et mangfld av både mennesker, bliger, tjenester, næringsliv, rekreasjns- g kulturtilbud, et sted sm innbyr til trivsel, trygghet g tilhørighet. De fysiske mgivelsene er en av faktrene sm påvirker vår livskvalitet. Men fr å skape et levende g attraktivt bymråde er det flere faktrer sm må virke sammen; Funksjnsblanding g sambruk mellm blig, kntr, handel, tjenesteyting, kultur, helse g msrgsfunksjner. Nærhetsbyen - det meste av hverdagslivets målpunkter skal ligge i gangavstand g være lett tilgjengelig fr flk flest. Sammenhengende g finmasket gate, park g byrmsstruktur sm kbler sammen verrdnede strukturer g lkalmråder. Gater, plasser, trg g parker har ulikt innhld g funksjn, kan deles inn i et hierarki g tilbyr varierte pplevelser g møteplasser. På bakkeplan er menneskene priritert høyere enn bilene, slik at det er enkelt g attraktivt å ferdes g pphlde seg i byens gater g rm.veier har gateutfrming med brede frtau, trerekker g ftgjengerkryssing på gateplan Bygningene i sentermråder frhlder seg til gater g byrm med tilrettelegging fr arealbruk g funksjner med utadrettede lkaler på gateplan sm skaper byliv. Bebyggelse fra ulike tidsepker er bevart g skaper tidsdybde, identitet g særpreg Innehlder grønne mråder g gatetrær sm skaper en sammenhengende følelse av natur i de urbane mrådene, g bidrar til byens øksystem ved å rense luften, håndtere vannføring g øker det bilgiske mangfldet. Variasjn av bebyggelsestyper, arkitektnisk uttrykk g høyder sm skaper stimulerende g pplevelsesrike mgivelser Side 5 av 14

6 En klimavennlig by tilsier en utvikling der vi br tettere, reiser krtere g blir i mindre grad avhengig av å reise med bil. Fr Frnebu er det satt mål m en bærekraftig g klimaklk utvikling. Planarbeidet på Frnebu har lagt til grunn klimaklke miljøambisjner, med mål m 40 % klimagassreduksjn innen 2030 g etablering av Frnebu sm et nullutslippsmråde innen ) jf. hvedmålene i frslag til klimastrategi fr Bærum Kmmune. Fr å nå miljø g klimamålene i Bærum kmmune - g målet m en levende, attraktiv g klimaklk Frnebu, må det jbbes på mange nivåer parallelt, herunder både arealstrategi, transprtløsninger, ta vare på g styrke den unike naturen, energibruk/prduksjn, ressursutnyttelse g endring av adferd/hldninger Framtidens Frnebu verrdnet byplangrep Hensikten med byplangrepet er å sikre en fremtidsrettet g helhetlig plan fr Frnebu. Plangrepet legger pp til planmessige føringer sm skal sikre en grønn, mangfldig g urban utvikling av Frnebu. Videre legger plangrepet pp til at de grønne verdiene skal sikres g styrkes, mrådene rundt kmmende T-banestasjner får en høyere utnyttelse med mer bymessig utfrming g urbant innhld, mens andre utbyggingsmråder utvikles med lavere tetthet. Byplangrepet viser en verrdnet dispsisjn ut fra følgende prinsipp; Knsentrert g bymessig vekst rundt T-banestasjnene g langs Snarøyveien Tilgjengeliggjøre kllektivknutepunkt/ T-banestasjner Legge til rette fr grønn mbilitet; mer bruk av bane, gange g sykkel til hverdags g fritid Redusere Snarøyveien sm barriere; - både fysisk g visuelt. Snarøyveien skal være en grønn hvedgate fr alle trafikantgrupper Beskytte g styrke naturmangfldet, g utvikle lkale rekreasjnsmråder Gate- g byrmsstruktur skal ha bymessige kvaliteter; styrke nærhetsbyen Funksjnblanding - g aktive fasasader; sikre byliv på bakkeplan Variasjn i typlgi, arkitektur g utnyttelse Side 6 av 14

7 2.2.1 Ett Frnebu - tre mråder Nye Frnebu vil ikke bare være by, Frnebulandet vil frtsatt være en beskrivende betegnelse fr deler av Frnebu. Frnebu skal være et variert sted, med et mangfld av typlgier g tilbud fr en bred beflkning i frskjellige livsfaser. Kvalitetene sm mange frbinder med Frnebu i dag, en landlig bydel med nærhet til natur g sjø, vil frtsatt være der. I tillegg vil mer intensive mråder tilføres, sm har flere tilbud, aktiviteter g mennesker, til flere tider av døgnet. Nye Frnebu kan deles inn i tre mrådetyper; Frnebubyen, Frnebuparken g Frnebulandet. Frnebubyen er den tette byen langs T- banen, hvr tilbudet av handel, næring, kultur g aktiviteter er størst. Deretter avtrappes intensiteten g aktiviteten mt vest, ned mt Frnebulandet, sm er rligere bligmråder i mrådene lengst fra T-banen. Midt mellm disse ligger Frnebuparken, sm mkranser Nansenparken, det stre grønne hjertet på Frnebu. Det vil være glidende verganger mellm de frskjellige mrådekarakterene. Frnebubyen Frnebuparken Felles fr byggemrådene i Frnebuparken er at de grenser til park på tre sider g gate på en side. De danner de nye veggene inn mt Nansenparken, g utfrmingen av disse mrådene vil være viktige fr hvrdan Nansenparken ppleves i fremtiden. Frnebuparken vest g Frnebuparken øst vil være frskjellige, da østsiden grenser til en tett by med kvartalstruktur, mens vestsiden grenser mt det rligere Frnebulandet. Dette vil gjenspeiles i utnyttelse g høyder på byggemrådene. Frnebulandet Side 7 av 14

8 Tre mrådekarakterer Bymessig bebyggelse langs T-banen Frnebuparken mkranser Nansenparken, sm et grønt bligmråde med variert bebyggelse g innslag av andre funksjner Utnyttelse g høyder avtrappes verrdnet mt sørvest sm KDP 2. Lkale variasjner frekmmer, slik at stedvis vil bebyggelsen gså avtrappe mt parken eller mt fjrden Deler av Frnebu skal frtsatt ha et grønt g landlig preg Frnebubyen Består av mrådene langs hvedveisystemet g T- banen hvr man planlegger høyest tetthet g størst grad av urbanitet Ligger innenfr 5 minutters gangavstand fra T-banen Mulighet til å skape urbane kvaliteter sm kmplimenterer til mrådets grønne prfil, større grad av funksjnsblanding, aktive fasader, gater, byrm g kvartalsstruktur. Sikre gde bfrhld, gjennm fkus på ffentlige rm, g blanding av funksjner g aktiviteter Frnebubyen (ill: C.F. Møller Frnebuparken (ill: Except Nederland ) Frnebulandet (ill: C.F. Møller) Frnebuparken Byggemrådene sm ligger mellm Nansenparken g Frneburingen Naturlig inndeling av mrådet rundt Nansenparken bundet sammen av parkarmene sm leder ut til fjrden på alle sider Betydelige grønne kvaliteter sm må frsterkes g ledes inn i kvartalene Gradvis stigning av etasjer g utnyttelse mt Frnebubyen Byggemrådene danner veggene i Nansenparken, g bebyggelsen vil være en del av pplevelsen av parken. Bør utfrmes slik at parken frtsatt ppleves åpen, vennlig g trygg å ferdes i. Byggemrådene bør ikke vende «baksiden» mt parken. Alle byggemrådene har tre sider mt park g en siden mt gate Frnebulandet Begrenset utnyttelse Mer landlig g grønt Fkus på grønne bkvaliteter Rene bligmråder Side 8 av 14

9 2.2.2 Frnebu-byen sentrumsutvikling Det er frventet at Osl-reginen vil vkse i årene fremver. Sm et mål i å sikre mbilitet mellm bliger g arbeidsplasser, men gså fr å nå det klimaklke målet m at fremtidig mtrisert trafikkvekst skal tas kllektivt, er det av str samfunnsmessig betydning at Frnebubanen kmmer. Den planlagte T-banestrekningen vil gå fra Majrstuen, via Skøyen g Lysaker g ende pp ved Kksa/Frnebu Sør. Med nytt byplangrep vil Frnebu i framtida ha ca innbyggere, ne sm tilsvarer en mellmstr nrsk by (Hamar ca innbyggere, Mss ca innbyggere g Lillestrøm ca innbyggere). Frnebubanen vil knytte Frnebumrådet til T-banenettet i Osl, ne sm er en viktig premissgiver fr byplangrepet på Frnebu. T-bane nettet inkludert Frnebu (ill. Ruter). Nasjnale føringer fr byutvikling tilsier at det skal bygges tettere ved samferdselsknutepunkter. Frnebubanen legger pp til tre T-banestasjner på Frnebu, henhldsvis Frneburingen, Flytårnet g en stasjn i mrådet Kksa/Frnebu S. T-banen bør være den fretrukne reisemåten til g fra Frnebu. Det er kanskje ikke alle funksjner sm vil være gangavstand fr alle, men nye Frnebu må i størst mulig grad legge til rette fr at flesteparten kan betjene sine hverdagsfunksjner lkalt. Det vil derfr være behv fr lkalsenterfunksjn i tilknytning til alle de tre T-banestppene. Byplangrepet på Frnebu bygger ppunder dette, ved at det legges pp til mer knsentrert g bymessig vekst rundt T- banestasjnene. Sirkler viser 5 g 10 min gange fra T-banestasjn På Frnebu vil det altså ikke være ett sentrum, men tre sentre, - alle med hver sin identitet. I utkast til ny kmmuneplan fr Bærum Kmmune står det bl.a nevnt at sentrene på Frnebu skal spille en viktig rlle sm ssiale møtesteder g arenaer fr handel g tjenestevirksmhet, arbeidsplassintensiv næring, kulturvirksmhet g ffentlig virksmhet. I tillegg til at de vil være viktige transprtknutepunkter. Vurderinger rundt valg av senterstruktur er ytterligere beskrevet under kapittelet m handel g næring Tre sentrum Side 9 av 14

10 Frnebuprten prten til næringsmrådene Frnebuprten freslås sm tyngdepunkt fr næring, kllektivknutepunkt g lkalsenterfunksjn fr nærmiljøet. Tyngdepunktet vil ligge ved T-banen g den nyetablerte utermmet/plassen. Kmmunedelplan 3 Frnebu: Ntat 2/2017 Fr myke trafikanter enten til fts eller på sykkel, vil Frnebuprten være inngangen til Frnebumrådet. I videre utfrming av lkalsenteret vil det være viktig å markere tydelige frbindelser i alle retninger, spesielt gjelder dette fr frbindelsen sørver mt Flytårnet g resten av Frnebu, likeså nrdver mt Lysaker via Teleplan. Frbindelsene mt grønnstrukturen, naturvernmrådene langs sjøen g kulturminnet Frnebu hvedgård bør gså styrkes, fr å knytte sentrale plasser g grøntmråder tydeligere sammen. Næringsbebyggelse Frnebuprten Flytårnet hjertet på Frnebu Flytårnet med tilliggende kulturmiljø har allerede etablert seg sm kulturell møteplass på Frnebu. Stedet vil gså bli et viktig møtested fr beberne g besøkende på Frnebu i fremtiden. Flytårnet ligger nær nytt T-banestpp, sentralt blant nye utviklingsmråder, hvr både de trafikale hvedveiene inn til Frnebu møtes g Nansensparkens hvedatkmst løper frbi. Frnebu hvedgård Kulturgaten g kulturmiljøet rundt Flytårnet er med på å gi stedet innhld g identitet. Parken, kulturen g histrien spiller sammen g skaper et unikt utgangspunkt fr etableringen av et større lkalsenter med en tydelig stedsidentitet. Fr å styrke senteret sm målpunkt, er det frslag m å legge biblitek, ffentlige frmål g utdanning i mrådet, bl.a fr å nå flere målgrupper. Møte mellm Nansenparken, de bevaringsverdige bygningene g kulturgaten Grøntkrridren fra Nansenparken sm løper frbi freslås videreutviklet til Bypark, ne sm vil kunne sammenkble Festplassen med sjøfrnten i øst. Kulturgate, Illustrasjn: Asplan Viak Side 10 av 14

11 I følge Ruters beregninger fr Frnebubanen, vil Flytårnet stasjn være den største av de tre T- banestasjnene. Dette er delvis på grunn av de mange arbeidsplassene sm ligger nær stasjnen, men på bakgrunn av at ca 6500 bliger vil ha Flytårnet sm sitt nærmeste T-bane stpp. Flytårnet trenger lkalsenterfunksjn fr å ivareta hverdags-funksjner fr mkringliggende bligmråder, men gså fr å dempe den daglige bilavhengigheten. Handel kan gså supplere g styrke eksisterende funksjner g skape et attraktivt g flerfunksjnelt senter, sm innebefatter kultur, handel, rekreasjn g pplevelser - fr hele Frnebu. Stasjnstrgmkring ny metratkmst på Valkyrie plass i Osl. Illustrasjn: Ruter/Nrcnsult Frnebu Sør endestasjnen Siste stpp fr Frnebubanen vil bli liggende ved utviklingsmrådet Kksa. Stasjnsmrådet er freløpig freslått med navnet Frnebu Sør, dette er ikke fastsatt endelig. Denne T-banestasjnen vil kunne bli et viktig stppested fr destinasjner sm Strøya, Sjøflyhavna g Frnebu S. I tillegg vil den være et lkalt knutepunkt fr bebere i mrådet. Kjøpesenteret Frnebu S er mrådesenter i dag, g ut fra dagens mfang legges det gså pp til det i fremtiden. Lkalsenterfunksjnen i mrådet er i str grad ivaretatt med Frnebu S, men det er ønskelig med mer aktivitet på gateplan - gså innenfr Frnebu Sørmrådet. Frnebu S Handlemønstret vil kunne endre seg i fremtiden, g det derfr viktig at mrådet får en fleksibel bystruktur sm kan håndtere fremtidige behv. I mrådet ligger gså Sjøflyhavna, hvr det er ptensial fr å videreutvikle et attraktivt punkt ved sjøfrnten fr rekreasjn, sjøbad, kulturpplevelser g bespisning. Grønn g urban akse mellm Frnebu S g fjrden Side 11 av 14

12 T-banestasjnen vil trlig bli liggende nær grøntkrridren sm binder sammen Frnebu S g Sjøflyhavna. Denne grøntkrridren bør utfrmes med høy materialkvalitet g være ffentlig tilgjengelig, slik at den kan bli identitetsskaper i mrådet- Tre steder fr sentrumsutvikling Frnebuprten Tyngdepunkt fr næring Lkalsenterfunksjn sammen med Teleplan Styrke frbindelser mt sjøen, kulturminner, Flytårnet g Teleplan Flytårnet Viktig møtested fr bebere g besøkende Fkus på kultur, undervisning, g ffentlige frmål, i tillegg til handel g næring. Hvedadkmst fr Nansenparken Den største av T-banestasjnene på Frnebubanen Sjøflyhavna ptensial fr videreutvikling til attraktivt målpunkt ved fjrden (ill.: Rde arkitekter) Frnebu sør Frnebu S frtsatt mrådesenter fr handel sm i dag Stppested fr reginale attraksjner Lkalsenter fr bebere Høy andel næring Sjøfrnt ved Sjøflyhavna målepunkt fr rekreasjn, sjøbad, kulturpplevelser g bespisning Side 12 av 14

13 Side 13 av 14

14 Ntatserien er utarbeidet av Plan- g bygningstjenesten i Bærum kmmune med bistand fra Nrcnsult. Side 14 av 14