Politilederundersøkelsen

Transkript

1 Politilederundersøkelsen En studie av politiledere og deres oppfatning om vilkår for ledelse i politiet Presentasjon av et utsnitt Norsk Politilederlag Gardermoen, Rune Glomseth Politihøgskolen

2 Utgangspunkt: 1.Hvem er norske politiledere? 2. Hva kjennetegner norske politiledere? 3. Hva kjennetegner norske politilederes vilkår for ledelse? Politilederundersøkelsen er en spørreundersøkelse som ble gjennomført medio juni til medio august i Målsettingen var å samle kunnskap om politilederne og om hva som karakteriserer deres ledelsessituasjon slik de selv oppfattet den. Undersøkelsen rettet seg mot ledere i norsk politi fra seksjonsledere til mellomledere og politimestre og ledere av særorgan. 581 ledere i norsk politi ble identifisert innenfor disse tre kategoriene ved hjelp av Politiets Fellesforbund sentralt og lokalt. Svarprosenten ble 62,1 prosent. Det er ikke tidligere gjennomført tilsvarende studie i Norge. Undersøkelsen tok utgangspunkt i Institutionslederen en undersøkelse av vilkår for ledelse i kommunale institutioner, fra 2004, av professorene Kurt Klaudi Klausen og Johannes Michelsen ved Syddanske Universitet. Rapport fra Politilederundersøkelsen leveres PHS og foreligger juli

3 Politilederundersøkelsen Om politiledelse et bakteppe 2. Ledernes bakgrunn kjønn, alder, lederutdanning, stilling 3. Ledelsesvilkår og karriereutvikling antall medarbeidere tid som leder antall lederjobber 4. Ledernes støttepersoner 5. Ledelsessituasjonen arbeidstid pr. uke lederroller, forventet, faktisk og ideell lederientitet 6. Ledernes tilfredshet og tanker om videre karriere 3

4 Ledere og ledelse er viktig i politiet Det er ledernes ansvar å sørge for at de ulike deler av politiorganisasjonen fungerer, utvikler seg og tilpasser seg de krav samfunnet og kriminalitetsutviklingen setter til politiet Lederne holder så å si nøkkelen til hvordan framtiden blir for medarbeiderne, de ulike polititjenestene og implementering av reformer og endringer slik at politiet kan bidra til sin del av velferdsproduksjonen i samfunnet trygghet og sikkerhet Lederne er ikke bare lederindivider som leder innenfor egen organisasjonsenhet. De er også en del av et ledelsessystem som skal fungere sammen Vær stolte av å være ledere i politiet. Det kan være grunn til det. Tenk på ledelse som noe dere kan jobbe med og videreutvikle både hos dere selv og i hele organisasjonen 4

5 Politiet mot Kunnskaps- og endringsledelse Ledere i politiet må ofte agere i et krysspress mellom politiske forventninger, administrasjon, media, publikum og egne medarbeidere Lederopplæringen må derfor være allsidig og omfatte samfunnsog organisasjonskunnskap, kulturforståelse og mangfold, kunnskap om nettverksbygging og kommunikasjons- og samhandlingskompetanse Fremtidens ledere må ha kompetanse i mangfold for å være i stand til å hente ut ressursene i en mangfoldig arbeidsstokk Rekruttering av ledere med forskjellig bakgrunn Samtidig må ny kompetanse tilføres dagens ledere Det blir viktig at morgendagens ledere har god evne til å lede gjennom omstillingsprosesser. 5

6 Politiet mot Kunnskapsbasert politiarbeid Skal omfatte hele organisasjonen og danne grunnlag for prioriteringer, fokusområder og strategier på kort og lang sikt Gjennom metodisk innhenting, bearbeiding, systematisering og analyse av informasjon skal det utarbeides strategiske og operative vurderinger Det forutsetter kunnskap om bakenforliggende årsaker til kriminalitet, lokale forhold, regionale og nasjonale sammenhenger samt hvilke mekanismer som fører mennesker inn i kriminalitet Politiets virksomhet skal skje i samspill og samarbeid med kommunen, lokalsamfunnet og andre relevante aktører At lederne i politidistriktene har kompetanse i å utøve kunnskapsbasert ledelse er en forutsetning for styring av ressursene og effektiv kriminalitetsbekjempelse 6

7 Politirollemeldingen 3 (s. 104) Lederkompetanse er avgjørende for å lykkes i arbeidet med å utvikle politi- og lensmannsetaten. Det må stilles tydelige krav til ledelse i etaten. Topp- og mellomledernivået vil få utfordringen med å ta initiativet til og legge regi for strategiske prosesser. Ledere på operativt nivå vil utfordres både ift å levere kunnskap inn i strategiarbeidet og ikke minst ift til å utøve sitt lederskap i tråd med gjeldende strategier. Etaten må være forberedt på stadige endringer. Dette krever ledere som mestrer endringsledelse. Ledere er i kraft av sin normgivende posisjon viktige rollemodeller eller endringsagenter. Kunnskapsledelse..dette stiller etatens ledere overfor utfordringer som en også finner i typiske kunnskapsbedrifter. Ledelsesutvikling..for å imøtekomme ovennevnte krav til lederkompetanse, vil det være avgjørende å innarbeide rutiner for Glomseth: lederrekruttering Politilederundersøkelsen og leder- og ledelsesutvikling. 7

8 Kilde: Aftenposten, og Ukeavisen ledelse, Justisministeren om politiledelse Justisministeren ønsker flere kvalifiserte politiledere Mange av de utfordringene man møter er like uansett hvor man leder Politiet står overfor en brytningstid når det gjelder ledelse, den hierarkiske stilen som praktiseres i krig passer ikke helt i fredstid. Nå kreves en helt annen type lederstil. Det er viktig at politiet har tillit og skaper trygghet i befolkningen Politiledere er i dag lite tilstede i den offentlige debatten Politiledere må forstå sin rolle i et demokratisk samfunn Kvaliteten på lederskapet er svært viktig Politiledere må fange opp nye signaler i kriminalpolitikken Oppfordrer til mer åpenhet og samarbeid med lokale politiske myndigheter eks. politiråd Politiledere bør tenke over begrepet meroffentlighet knyttet til sitt lederskap i politiet Politiet kan ikke forvente mer penger, vi må se på organisering og ressursutnyttelse. Dette er en betydelig ledelsesoppgave. 8 8

9 Det to-sporede system Riksadvokaten Bidra til å redusere kriminalitet: 1. Fagledelse 2. Straffesaksbehandling 3. Utadrettet virksomhet Overordnet faglig ledelse med vekt på resultater og kvalitet på etterforskningen og påtaleavgjørelsene Politidirektoratet Politidirektoratets hovedoppgaver er faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene og politiets særorganer. Oppgavene deres fordeler seg på Samordning av politidistriktenes og særorganenes mål, planer og arbeid. Ledelse av etaten. Personal- og organisasjonsutvikling. Støtte- og tilsynsoppgaver. Beredskap. Forvaltningsoppgaver. Behandling av klagesaker I praksis vil det foreligge overlappende kompetanse (myndighet) mellom Justisdepartementet, Politidirektoratet og riksadvokaten når mål og prioriteringer skal fastsettes. Målformulering i fire faser: (1) POD, RA og JD samarbeider om utkast til St. prp. nr. 1 bl.a. når det gjelder satsningsområder og mål. (2) St.prp. 1 behandles politisk. (3) POD, RA og JD samarbeider om bl.a. målformuleringer i sine respektive styringsdokumenter. (4) Utsendelse av styringsdokumenter fra de nevnte etater. Kilde: Tor-Aksel Busch 9

10 Er det noe spesielt med politiledelse? noen momenter Del av offentlig sektor Makt, det sivile maktapparat Hva sier noen politiledere? Hva sier Politirollemeldingen? Hva sier justisministeren? Noen viktige faktorer: Organisasjonen, uniformert, hierarkisk Oppgavebredden, situasjonsmangfoldet Samfunnsoppmerksomhet, eksponert posisjon Flere bunnlinjer, ulike og uklare målsettinger Profesjonelle medarbeidere, kritisk til ledere og ledelse Kriminalitet har flere problemeiere eller aktører 10 10

11 Fire hovedtyper ledelsessituasjoner Daglig drift Utviklingsledelse Politiledelse Aksjonsledelse Strategisk ledelse 11 11

12 Ledelsessituasjonen noen sentrale faktorer Det tosporede system Sterk og innflytelsesrik fagforening Mediafokus om oppgaveløsning etc Profesjonelle medarbeidere Variasjon og spennet i oppgaver Det sivile maktapparat Hierarkisk Organisasjon Målstyring Regelstyring Verdistyring Politisk styring Del av offentlig sektor særlige utfordringer 12

13 Politiledelse, noen faktorer Tillit/omdømme Vilje og mot Effektivitet Politiledelse Relasjoner Prosesser Mål 13

14 Perspektiver på ledelse og endring Mål ledere når Prosesser ledere skaper Relasjoner ledere er i Kilder ledere handler fra Kilde: Hildebrandt,

15 Politiledelse Resultater Mål Ledere Prosesser Relasjoner Ansatte Politiet som organisasjon:, strukturen, kulturen, organisasjonsprosessene, Glomseth: menneskene, Politilederundersøkelsen interessentene, omgivelsene

16 Utfordring til politiledere Vilje til lederskap Hvorfor vil du være leder i politiet? Hva vil du med ditt lederskap? Hva er ditt bilde av godt politilederskap? Hva er ditt bilde av en god politileder? Hvem leder du? Hva trenger de av deg? Ledelse er et valg Ikke bare en stillingsbetegnelse Det er ikke minst en måte å tenke og handle på Hva legger du i din lederrolle? Ledelse er et fag det kan profesjonaliseres Ledelse er å tenke og lede i helheten 16 16

17 Norske politiledere alder og kjønn Kjønn Prosent Verdi Kvinne 11,4 39 Mann 88,6 304 Total Ledernes alder i år Prosent Verdi , , , eller mer 6,1 22 Total

18 Norske politiledere - stilling Nåværende lederstilling Prosent Verdi Politimester/leder for særorgan 5 18 Visepolitimester 1,4 5 Administrasjonssjef 4,5 16 Påtaleleder 2,5 9 Statsadvokat 1,1 4 Avdelingsdirektør 1,7 6 Driftsenhetsleder (geografisk eller funksjonell) 35,8 135 Lensmann tjenestestedsleder 23,0 82 Seksjonsleder 16,5 59 Annet 6,4 23 Total

19 Norske politiledere - lederutdanning Lederutdanning Prosent Befalskole 33,7 Krigsskole 2,2 Forsvarets Høyskole 2,0 Interne kurs i organisasjon og ledelse, ikke formalisert med studiepoeng 61,0 Eksterne kurs i organisasjon og ledelse, ikke formalisert med studiepoeng 32,3 Lederutvikling i regi av PHS, ikke formalisert med studiepoeng 25,6 Funksjonsrettet ledelse i regi av PHS, 15 studiepoeng 4,5 Lederutdanningen LOU-I i regi av PHS, 30 studiepoeng 25,0 Lederutdanningen LOU-II i regi av PHS, 30 studiepoeng 9,8 Lederutdanning gitt av høgskole/universitet formalisert med inntil 60 studiepoeng 19,1 Masterutdanning i organisasjon og ledelse i regi av høgskole/universitet formalisert med 90 studiepoeng eller mer 2,2 Ingen former for kurs eller utdanning i organisasjon og ledelse 5,1 Annet 9,3 19

20 Norske politiledere - lederutdanning Lederutdanning Kjønn Kvinne Mann Befalskole 10,3 36,8 Krigsskole 0,0 2,7 Forsvarets Høyskole 2,6 1,3 Interne kurs i organisasjon og ledelse, ikke formalisert med studiepoeng 41,0 63,5 Eksterne kurs i organisasjon og ledelse, ikke formalisert med studiepoeng 30,8 33,1 Lederutvikling i regi av PHS, ikke formalisert med studiepoeng 5,1 28,8 Funksjonsrettet ledelse i regi av PHS, 15 studiepoeng 5,1 4,0 Lederutdanningen LOU-I i regi av PHS, 30 studiepoeng 38,5 23,4 Lederutdanningen LOU-II i regi av PHS, 30 studiepoeng 15,4 10,0 Lederutdanning gitt av høgskole/universitet formalisert med inntil 60 studiepoeng 25,6 18,7 Masterutdanning i organisasjon og ledelse i regi av høgskole/universitet formalisert med 90 studiepoeng eller mer 2,6 2,3 Ingen former for kurs eller utdanning i organisasjon og ledelse 10,3 4,0 20

21 Norske politiledere antall medarbeidere Antall medarbeidere Prosent Verdi , , , , , , og over 8,4 30 Total

22 Norske politiledere tid som leder Tid som leder i politiet samlet Prosent Verdi 0-2 år 8, år 8, år 25, år eller mer 57,1 205 Total

23 Norske politiledere antall lederjobber før nåværende Antall lederjobber i politiet før nåværende jobb Prosent Verdi Ingen 35, , , , , , ,3 1 7 eller flere 2,0 7 Total

24 Norske politiledere - fagforeningstilhørighet Medlemskap i fagforening Prosent Verdi Politiets fellesforbund 57,7 205 PEL - Politijuristene 11,0 39 NTL 0,3 1 Norges Lensmanns og politilederlag 24,8 88 Annet 7,0 25 Totalt

25 Norske politiledere - støttepersoner Politiledernes viktigste støttepersoner i lederjobben, i prosent Liten betydning Noe betydning Stor betydning Meget stor betydning Stor og meget stor betydning sammenslått Nærmeste leder 7,8 23,7 32,4 26,8 59,2 Lederkolleger 3,1 23,7 43,9 26,8 70,7 Medarbeidere 1,4 20,9 48,5 28,4 76,9 Mentor, coach, veileder 14,5 10,9 4,4 2,7 7,1 Familie og venner 18,4 35,9 16,7 12,7 39,4 Fagforening 26,4 22,2 9,4 0,9 10,3 25

26 Norske politiledere arbeidstid pr. uke Gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke Prosent Verdi Inntil 40 timer 20, timer 38, timer 28, timer 8, timer eller mer 3,9 14 Totalt

27 Arbeidstid fordelt på stilling Arbeidstid pr. uke i gjennomsnitt fordelt på stilling I prosent Stilling Politimester / leder særorgan Avdelings - direktør Visepolitimester Administrasjonssjef Statsadvokat Påtaleleder Driftsenhetsleder Lensmann Tjenestestedsleder Seksjonsleder Inntil 40 timer 0,0 0,0 18,8 0,0 0,0 0,0 19,4 25,6 27, timer timer timer 25,0 40,0 43,8 25,5 33,3 33,3 41,8 40,2 31,0 50,0 40,0 18,8 25,5 55,6 50,0 23,1 26,8 34,5 12,5 0,0 18,8 25,5 0,0 0,0 11,2 7,3 3,4 55 timer 12,5 20,0 0,0 25,5 11,1 16,7 4,5 0,0 3,4 eller mer Total

28 Norske politiledere prioritet ift ledelsesfunksjon, enkel tabell Forventninger Faktisk bruk av tiden (reell praksis) Ideell bruk av tiden Faglig ledelse Administrativ ledelse Personalledelse Strategisk ledelse

29 Norske politiledere - identitet Politiledernes lederidentitet Meget liten betydning Liten betydning Noen betydning Stor betydning Meget stor betydning Stor og meget stor betydning sammenslått Min faglige identitet er viktigst Min identitet som leder er viktigst Min identitet som leder og min faglige identitet er like viktige

30 Norske politiledere generell tilfredshet Generell tilfredshet i nåværende jobb Kjønn i prosent Kvinne Mann Meget tilfreds Tilfreds Verken tilfreds eller utilfreds Utilfreds Meget utilfreds 2.7 0,3 30

31 Norske politiledere videre karriere Kunne du på et tidspunkt tenke deg å fortsette din karriere i en annen type stilling: Kjønn Kvinne Mann Ja Nei Kanskje Ja Nei Kanskje I en mer ansvarsfull lederstilling i politiet I en annen stilling enn lederstilling i politiet Innenfor et annet fagområde i politiet I annen type stilling i annen del av offentlig sektor utenfor politiet I annen type stilling i privat sektor

32 Takk for oppmerksomheten 32