Befolkningens forståelse av faguttrykk i klimadebatten

Transkript

1 Aalyse AS Bredalsmarke 15, 5006 Berge Aalyse AS Bredalsmarke 15, 5006 Berge Befolkiges forståelse av faguttrykk i klimadebatte Webomibus september 2010 Oppdragsgiver: Språkrådet

2 Prosjektiformasjo FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Kartlegge befolkiges forståelse av ti faguttrykk som blir brukt i klimadebatte september 2010 DATAINNSAMLINGSMETODE Dataisamligsmetode er sydikert CAWI webitervju ANTALL INTERVJUER 1076 UTVALG VEKTING FEILMARGIN OPPDRAGSGIVER KONTAKTPERSON RESPONS KONSULENT Utvalget er et tilfeldig kvoteutvalg fra paelet, etter befolkigsstrukture i Norge ie 190 celler Resultatee er vektet i forhold til kjøs- og alderssammesetige i befolkige. Resultatee må tolkes iefor feilmargier på +/- 0,6 3,0 prosetpoeg for hofrekvesee. Feilmargiee for udergrupper er større. Språkrådet Ja Hoel/Joha Mykig Idar Eidset PROSJEKTNUMMER Aalyse AS, Bredalsmarke 15, 5006 Berge, Telefo: , 2

3 Oppsummerig av hotall Formålet med dee udersøkelse har vært å kartlegge folks forståelse av ulike faguttrykk som blir brukt i klimadebatte. Spørsmålee har blitt stilt som e del av Aalyses ladsomfatt webomibus i periode september persoer i aldere 18 år og eldre, har svart på udersøkelse. Utvalget er represetativt for de orske befolkige 18 år og eldre. I udersøkelse ble respodetee presetert for ti faguttrykk. Dette var lagt opp slik at det skulle fugere på samme måte som e quiz ma fier på ulike aviser sie ettsider. Spørsmålee og svaralterativee er utviklet av Språkrådet i samarbeid med professor i ordisk Joha Mykig Uiversitetet i Berge, og professor Tore Furevik Bjerkesseteret for klimaforskig og fageksperter i Stadard Norge. For hvert uttrykk ble det oppgitt tre ulike svaralterativ, hvorpå respodetee ble bedt om å oppgi hvilket av disse alterativee de trodde var riktig. Spørsmålet som ble stilt var følg: 1. Så følger oe spørsmål som vi gjeomfører for Språkrådet. I det følg preseteres ti uttrykk som blir beyttet i klimadebatte. For hvert av dem gir vi deg tre svaralterativ for hva dette ka bety. For hvert uttrykk vil vi at du krysser av for det svaralterativet du tror er det riktige. Resultatee fra disse spørsmålee skal preseteres på Språkdage 2010, og har som formål å kartlegge hvorda folk forstår disse uttrykkee fra klimadebatte. Vi øsker derfor at du selv om du er usikker, prøver å velge et av alterativee. Side vi her spør hva folk tror er riktig, vet vi ikke hvor store adeler som reelt sett er usikre, og som dermed resoerer seg fram til svaret å utelukke de adre alterativee, eller så sett bare tipper. Det var ikke mulig å svare vet ikke på ekeltuttrykk. E skal også være oppmerksom på at hvilke svaralterativer ma har å velge mellom på det ekelte uttrykk, i oe grad også ka ivirke på hvor lett eller vaskelig det er å velge riktig. Vi hadde som målsettig å ha mist to alterativer som virket tilærmet like foruftige, mes det tredje kue være litt mer useriøst. Uttrykkee var også radomisert, slik at de kom i ulik rekkefølge fra respodet til respodet. Dette ble gjort for å ugå evetuelle påvirkiger av rekkefølge de ble stilt på. Svaree i udersøkelse gir altså et bilde på hva folk vet eller resoerer seg fram til, år de blir presetert for tre svaralterativer der ett er riktig. I figure edefor preseterer vi hvor store adeler som svarer riktig på de ulike faguttrykkee. 3

4 Ragert oversikt over adeler som oppga riktig svar Global oppvarmig Forskjelle mellom vær og klima 94 % 97 % Klimafølsomhet Vippepukt Klimaedrig 66 % 70 % 73 % Karbosyklus 58 % Drivhuseffekt 50 % Klimaskeptiker 46 % Tilbakekoblig 41 % Klimamodell 35 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Det er som vi ser stor variasjo i hvilke grad befolkige forstår de ulike begrepee. To uttrykk skiller seg ut med este full uttellig hos folk. Global oppvarmig blir besvart riktig av 97 % av de spurte, og det å beskrive forskjelle mellom vær og klima blir besvart riktig av 94 % av de spurte. Når vi derimot spør om hva drivhuseffekt, klimaskeptiker, tilbakekoplig og klimamodell betyr, er usikkerhete tydelig større. Halvparte av de spurte svarer riktig på hva drivhuseffekt faktisk er, mes 46 % svarer riktig på uttrykket klimaskeptiker. De to uttrykkee flest har problemer med, er klimamodell og tilbakekoplig. 35 % svarer riktig på hva klimamodell er, mes 41 % svarer riktig på tilbakekoplig. 4

5 Side dette var lagt opp som e quiz er det også iteressat å se på hvorda de spurte fordelte seg i forhold til atall riktige svar. Oversikt over hvor mage riktige svar utvalget hadde 50 % 40 % 30 % 20 % 23 % 20 % 17 % 15 % 10 % 0 % 1 % 4 % 10 % 8 % 2 % 0 % Som vi ser av figure er fordelige skjevt ormalfordelt, med et tygdepukt litt over midte. I gjeomsitt hadde respodetee 6,3 svar riktig. 68 % av de spurte svarte riktig på 6 eller flere av uttrykkee. Det er e klar samaheg mellom hvor mage riktige svar e har og utdaigsivå. Ser vi på de adelee som svarer riktig på 6 eller flere spørsmål, øker dee adele jevt fra 54 % blat de med lavest utdaig (itil 3 års utdaig utover grusk) til 84 % blat de med høyest utdaig (6 eller flere år høyuiversitet). Vi fier også at me skårer litt bedre e kvier. Mes 56 % av kviee svarer riktig på 6 eller flere spørsmål, er adel 78 % blat meee. I de videre gjeomgage skal vi gå igjeom svarfordeligee for hvert ekelt uttrykk som det er spurt om. Vi vil se dette i forhold til ulike bakgrusvariabler, med spesiell vekt på kjø, alder og utdaig. Vi begyer med uttrykkee som flest svarte feil på. 5

6 Klimamodell Klimamodell var det faguttrykket færrest svarte riktig på. Svaralterativee ma kue velge mellom for dette uttrykket var matematisk etterlikig av klimasystemet, modell for å lage e god værmeldig, og utregig av klimaet i framtida. Det korrekte svaret var matematisk etterlikig av klimasystemet. Klimamodell Utregig av klimaet i framtida 63 % Modell for å lage e god værmeldig 2 % Matematisk etterlikig av klimasystemet 35 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Som det fremgår av figure tror flertallet at e klimamodell er e utregig av klimaet i fremtide. 63 % svarer dette, mes bare 35 % svarer som riktig er at det betyr e matematisk etterlikig av klimasystemet. Dette er samme med svaree på uttrykket klimaskeptiker, det eeste uttrykket der flere oppgir et feil svar e det som er det riktige. Ser vi dette brutt ed på demografiske bakgrusvariabler fier vi følg hotrekk: Det er e klar forskjell mellom me og kvier i forståelse av dette begrepet. riktig ok er det et flertall både blat me og kvier som svarer at det er e utregig av klimaet i fremtide. 55 % av meee og 70 % av kviee tror dette. Blat meee er det imidlertid 42 % som svarer riktig, mes dee adele er 28 % blat kviee. Det er gaske små forskjeller år vi bryter dette ed på aldersgrupper. Vi ser e svak ts til at adelee som svarer riktig øker med alder. Blat de uder 30 år svarer 31 % riktig, mes dee øker jevt til 40 % blat de over 60 år. Det er imidlertid bare forskjelle mellom de ygste og de eldste som er statistisk sigifikat Det er også e ts til at jo høyere utdaig ma har, jo flere svarer riktig på spørsmålet. Riktigok faller dee adele litt blat de med høyest utdaig. Blat de med lavest utdaig svarer 29 % riktig, mes dee øker til 42 % blat de med 4-5 års utdaig på høyuiversitet, før de faller til 38 % blat de som har 6 år eller mer høyuiversitet. 6

7 Tilbakekoplig Tilbakekoplig er også et uttrykk mage hadde problemer med i udersøkelse. Svaralterativee de hadde å velge i mellom var prosess som kaster solvarme tilbake fra jorda, prosess for å seke de globale temperature, og prosess som ka forsterke eller svekke klimaedrigee. Det riktige svaret var prosess som ka forsterke eller svekke klimaedrigee. Tilbakekoplig Prosess som ka forsterke eller svekke klimaedrigee 41 % Prosess for å seke de globale temperature 36 % Prosess som kaster solvarme tilbake fra jorda 23 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Det er som vi ser 41 % som svarer riktig på dette uttrykket. Det er likevel este like mage (36 %) som svarer at det er e prosess for å seke de globale temerature. Statistisk sett er forskjelle mellom adelee som svarer disse to alterativee så lite at de ikke er statistisk sigifikat. Tar vi hesy til feilmargiee ka vi altså ikke kokludere med at det er flere som svarer det ee e det adre. Vi merker oss også at 23 % tror at det dreier seg om e prosess som kaster solvarme tilbake fra jorda. Ser vi dette brutt ed på demografiske bakgrusvariabler fier vi følg hotrekk: Det er på dette spørsmålet bare margiale forskjeller mellom me og kvier Bryter vi dette ed på alder fier vi at det er i aldersgruppee år og år flest har svart riktig (44%). Blat de uder 30 år svarer 34 % riktig, mes 40 % meer det er e prosess for å seke de globale temperature. Også utdaig gir her bare små og ikke sigifikate utslag 7

8 Klimaskeptiker Også begrepet klimaskeptiker skapte e del usikkerhet blat de spurte. Svaralterativee de hadde å velge mellom var e som ikke tror de globale oppvarmige er meeskeskapt, e som ikke tror klimaet blir varmere, og e som meer klimaforskere overdriver. Selv om ige av disse begrepee ka hevdes å være helt feil, er det det førstevte alterativet som er riktigst. Klimaskeptiker E som meer klimaforskere overdriver 48 % E som ikke tror klimaet blir varmere 7 % E som ikke tror de globale oppvarmige er meeskeskapt 46 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Som svarfordelige viser er det så vidt litt flere som svarer at dette betyr e som meer klimaforskere overdriver, e som svarer det som er riktigst. Forskjelle er imidlertid så lite at vi ikke ka kokludere med aet at det ikke er oe forskjell. Ser vi dette brutt ed på demografiske bakgrusvariabler fier vi følg hotrekk: Blat meee svarer 50 % at e klimaskeptiker er e som ikke tror de globale oppvarmige er meeskeskapt, mes 41 % av kviee svarer det samme. Blat kviee svarer imidlertid 51 % at dette dreier seg om e som meer klimaforskere overdriver. Tilsvar adel blat meee er 44 %. Aldersmessig fier vi ige sigifikate forskjeller. Ser vi dette i forhold til utdaig fier vi e klar ts i retig av at ma svarer riktig jo høyere utdaig ma har. Mes 39 % av de med itil 3 års utdaig utover grusk, svarer riktig, øker dee jevt til 57 % blat de med høyest utdaig. Tilsvar syker adele som svarer at det er e som meer klimaforskere overdriver fra 53 % blat de med itil 3 års utdaig utover grusk, til 40 % blat de med høyest utdaig (6 eller flere år høyuiversitet) 8

9 Drivhuseffekt Drivhuseffekt er et valig begrep i klimadebatte. Likevel er dette et uttrykk som mage har problem med å svare eksakt hva betyr. Vi ga dem følg svaralterativer på dette spørsmålet: økig i de globale gjeomsittstemperature, at gasser i atmosfære begreser varmetap fra jorda, og hvorda klimaet blir mer tropisk og fuktig. Det korrekte svaret er at gasser i atmosfære begreser varmetap fra jorda. Drivhuseffekt Hvorda klimaet blir mer tropisk og fuktig 6 % At gasser i atmosfære begreser varmetap fra jorda 50 % Økig i de globale gjeomsittstemperature 45 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Halvparte av de spurte svarer som riktig er at drivhuseffekte er gasser i atmosfære som begreser varmetap fra jorda, mes 45 % svarer at det er e økig i de globale gjeomsittstemperature. Forskjelle i oppslutig rudt de to alterativee er ikke statistisk sigifikat. Sistevte alterativ dreier seg om global oppvarmig, og dette viser således at drivhuseffekt i stor grad blir bladet samme med begrepet global oppvarmig. Ser vi dette brutt ed på demografiske bakgrusvariabler fier vi følg hotrekk: Det er e markert høyere adel blat meee som svarer riktig på dette spørsmålet sammeliget med kviee. 61 % av meee svarer at det er gasser som begreser varmetap fra jorde, mes 38 % av kviee svarer det samme. Derimot svarer 53 % av kviee at det er økig i de globale gjeomsittstemperature, mot 36 % av meee. Sammebladige mellom drivhuseffekt og global oppvarmig er altså størst blat kvier. Det er også e ts i materialet at sammebladige med global oppvarmig er større jo eldre ma er. Mes 30 % blat de uder 30 år tror det er økig i de globale gjeomsittstemperature, øker dee jevt til 51 % blat de over 60 år. Tilsvar syker adele som svarer riktig fra 61 % blat de uder 30 år, til 41 % blat de over 60 år. Det er også e ts til at kuskape om dette øker jo høyere utdaig ma har. Adelee som svarer riktig øker fra 39 % blat de med itil 3 års utdaig utover grusk, til 59 % i de to høyeste utdaigsgruppee. Likevel er det også blat de med høyest utdaig rudt 40 % som blader dette samme med global oppvarmig. 9

10 Karbosyklus Når vi kommer til karbosyklus, beveger vi oss over til de uttrykkee der et flertall av de spurte svarte riktig. Svaralterativee de hadde å velge i mellom var: karboets sirkulasjo i klimasystemet, hvorda karbomegde i lufta varierer, og lagrig av karbo i kretsløp uder jorda. Førstevte alterativ var det riktige. Karbosyklus Lagrig av karbo i kretsløp uder jorda 16 % Hvorda karbomegde i lufta varierer 26 % Karboets sirkulasjo i klimasystemet 58 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Det er som vi ser 58 % som svarer riktig på dette spørsmålet. 26 % tror imidlertid at det er hvorda karbomegde i lufte varierer, mes 16 % tror det dreier seg om lagrig av karbo i kretsløp uder jorda. Ser vi dette brutt ed på demografiske bakgrusvariabler fier vi følg hotrekk: Også for dette uttrykket er adele som svarer riktig større blat me e kvier. 63 % av meee svarer at det betyr karboets sirkulasjo i klimasystemet, mes 53 % av kviee svarer det samme. 30 % av kviee meer det er hvorda karbomegde i lufta varierer, oe 22 % av meee også meer. Usikkerhete rudt dette begrepet er størst blat de uder 30 år. Riktig ok svarer flertallet (54%) riktig, me 22 % meer det betyr hvorda karbomegde i lufta varierer, mes 24 % i dee gruppe tror det betyr lagrig av karbo i kretsløp uder jorda. Det er først og fremst for sistevte alterativ at de ygste skiller seg fra de øvrige aldersgruppee. Blat de øvrige aldersgruppee er det bare 13 og 14 % som svarer dette. Det er e klar ts til at adele som svarer riktig øker med utdaig. Mes 48 % blat de med lavest utdaig svarer riktig, øker dee til 72 % blat de med høyest utdaig. 10

11 Klimaedrig Klimaedrig er også et begrep som et klart flertall av de spurte klarer å svare riktig på. Svaralterativee de her fikk å velge mellom var: meeskeskapt økig i de globale gjeomsittstemperature, variasjo i gjeomsittsværet over tid, og at klimaet gradvis blir mer behagelig. Det riktige svaret var variasjo i gjeomsittsværet over tid. Klimaedrig At klimaet gradvis blir mer behagelig 1 % Variasjo i gjeomsittsværet over tid 66 % Meeskeskapt økig i de globale gjeomsittstemperature 33 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Omtret 2/3 av de spurte svarer som riktig er at klimaedrig er variasjo i gjeomsittsværet over tid. 1/3 tror det er meeskeskapt økig i de globale gjeomsittstemperature. Bare 1 % svarer at det betyr at klimaet blir mer behagelig. Ser vi dette brutt ed på demografiske bakgrusvariabler fier vi følg hotrekk: Det er e litt større adel blat me e kvier som svarer riktig på dette spørsmålet (70 mot 62 %). 38 % av kviee tror at dette betyr e meeskeskapt økig i de globale gjeomsittstemperature, mes 29 % av meee tror det samme. Ser vi dette i forhold til alder, fier vi at det er blat de uder 30 år flest svarer riktig (73 %). Lavest adel riktige svar fier vi i aldersgruppe år med 61 %. Dee adele øker til 67 % blat de over 60 år. Med utak av dee siste aldersgruppe, er forskjelle mellom de uder 30 år og de øvrige aldersgruppee statistisk sigifikat. På dette spørsmålet er ige eller bare små forskjeller mellom de ulike utdaigsgruppee. 11

12 Vippepukt Vippepukt er kaskje ikke det mest kjete faguttrykket som brukes i klimadebatte, me likevel svarer det fleste riktig år de blir bedt om å vurdere hva det betyr. Svaralterativee de fikk å velge mellom på dette spørsmålet var: år klimaedrigee ikke leger ka stoppes, år klimaedrigee blir mulige å kotrollere, og år temperature kommer i balase. Det var førstevte svaralterativ som var det riktige. Vippepukt Når temperature kommer i balase 15 % Når klimaedrigee blir mulige å kotrollere 16 % Når klimaedrigee ikke leger ka stoppes 70 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 7 av 10 svarer altså at vippepuktet itreffer år klimaedrigee ikke leger ka stoppes. De øvrige svaree fordeler seg omtret likt på de to adre svaralterativee, med 15 og 16 %. Ser vi dette i forhold til bakgrusvariablee, ka vi trekke fram følg hotrekk: 78 % av meee i udersøkelse svarer riktig på udersøkelse. 61 % av kviee gjør det samme. Det er bare små forskjeller mellom aldergsruppee på dette spørsmålet Det er e viss ts til at kuskape om dette øker med utdaig. Forskjelle er imidlertid størst mellom de som har itil 3 års utdaig utover grusk, og de som har mer. Det er midre forskjeller mellom de ulike utdaigsgruppee som har utdaig utover videregå sk. 12

13 Klimafølsomhet Klimafølsomhet er også blat uttrykkee som mage svarer riktig på. Svaralterativee de kue velge mellom på dette spørsmålet var: hvorda klimaet oppfattes av meesker, hvorda klimaet reagerer på sterkere drivhuseffekt, og hvorda helsetilstade påvirkes av klimaet. Hvorda klimaet reagerer på sterkere drivhuseffekt er det riktige svaret. Klimafølsomhet Hvorda helsetilstade påvirkes av klimaet 21 % Hvorda klimaet reagerer på sterkere drivhuseffekt 73 % Hvorda klimaet oppfattes av meesker 6 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Neste 3/4 av de spurte svarer riktig på dette spørsmålet, mes 1/5 meer dette betyr hvorda helsetilstade påvirkes av klimaet. Bare 6 % tror det dreier seg om hvorda klimaet oppfattes av meesker. Bryter vi dette ed på bakgrusvariablee, ke vi trekke fram følg: Adelee som svarer riktig er omtret like store blat kvier og me (72 og 75 %). Litt flere kvier e me svarer at det betyr hvorda helsetilstade påvirkes av klimaet (24 mot 17 %). Brutt ed på alder fier vi at det er e lavere adel blat de over 60 år som svarer det korrekte alterativet (63 %), sammeliget med de øvrige aldersgruppee (varierer mellom 75 og 77 %). 27 % av de over 60 meer det betyr hvorda helsetilstade påvirkes av klimaet, eller rett og slett det å være værsjuk. Selv om vi ser e svak ts til at adele som svarer riktig øker med utdaig, er de så lite at de ikke er statistisk sigifikat. 13

14 Forskjelle mellom vær og klima Forskjelle mellom vær og klima var blat de to uttrykkee som este alle svarte riktig på. Følg svaralterativ ble gitt: det er ige forskjell, været er gjeomsittstilstade i atmosfære over lag tid, klimaet gjelder dag for dag, været er tilstade i atmosfære dag for dag, klimaet er gjeomsittsværet over lag tid. Det er det siste alterativet som er riktig. Forskjelle mellom vær og klima Været er tilstade i atmosfære dag for dag, klimaet er gjeomsittsværet over lag tid 94 % Været er gjeomsittstilstade i atmosfære over lag tid, klimaet gjelder dag for dag 3 % Det er ige forskjell 4 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 94 % svarer at forskjelle mellom vær og klima er at været er tilstade i atmosfære dag for dag, mes klimaet er gjeomsittsværet over lag tid. 3 % tror at det er omvedt, mes 4 % tror at det ikke er oe forskjell. Med e så klar adel som svarer riktig, er det også små forskjeller år vi ser dette i forhold til bakgrusvariablee. Det er ige forskjell mellom me og kvier. Det er e lite ts til at litt færre svarer riktig i de to eldste aldersgruppee. I gruppe over 60 år svarer 88 % riktig, mes 9 % svarer at det ikke er oe forskjell mellom vær og klima. 14

15 Global oppvarmig Global oppvarmig var det uttrykket flest klarte å svare riktig på. Svaralterativee de hadde å velge mellom var: at klimaet gradvis er blitt mer behagelig, økig i de globale gjeomsittstemperature, og at alle steder blir varmere. Det riktige svaret var økig i de globale gjeomsittstemperature. Global oppvarmig At alle steder blir varmere 2 % Økig i de globale gjeomsittstemperature 97 % At klimaet gradvis er blitt mer behagelig 1 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 97 % svarer riktig på dette spørsmålet. Dette er altså et uttrykk som er godt iarbeidet i befolkige og som este alle har e god forståelse av. Utslagee år vi bryter ed på bakgrusvariablee er margiale og dermed gaske uiteressate. 15

16 Avslutt kommetarer Vi har i dee gjeomgage sett e del trekk som går igje for mage av uttrykkee. De største og mest gjeomgå utslagee fier vi år vi bryter uttrykkee ed på kjø og utdaig. Variabele alder viser også utslag på oe uttrykk, me for dee variabele ka retige være forskjellig fra uttrykk til uttrykk. Utdaig Systematiserer vi dette, fier vi at utdaig har e effekt på om ma svarer eller resoerer riktig på følg uttrykk: Klimamodell Drivhuseffekt Karbosyklus Klimaskeptiker Vippepukt Følg uttrykk har derimot små eller ige utslag i forhold til utdaig: Tilbakekoplig Klimaedrig Forskjelle mellom vær og klima Global oppvarmig Kjø Vi fier følg uttrykk der me i større grad svarer riktig e kvier gjør: Klimamodell Drivhuseffekt Karbosyklus Klimaskeptiker Klimaedrig Vippepukt Følg uttrykk har derimot små eller ige utslag i forhold til kjø: Tilbakekoplig Forskjelle mellom vær og klima Global oppvarmig Det vi ka spørre oss om er om det er egeskaper oe uttrykk som gjør at vi får disse utslagee? Det er aturlig å teke seg at utdaig både ka gi større faktisk kuskap, me også bedre forutsetiger for å resoere seg fram til riktig svar. Dette ka være med å forklare utslagee vi ser i forhold til utdaig. Me, hva er det da som skiller disse begrepee fra de begrepee der vi ikke fier oe forskjeller i forhold til utdaig? For de to uttrykkee som este alle svarte riktig på, ka vi sasyligvis kokludere med at dette var uttrykk som er lette å forstå, og at det var lett å plukke ut det riktige svaralterativet. Derimot ka det være vaskeligere å se hva som skiller uttrykkee tilbakekoplig og klimaedrig fra de øvrige. På samme måte ka vi spørre oss hvorfor me ser ut til å forstå flesteparte av uttrykkee oe bedre e kvier. Ka det være at me har større iteresse for disse sakee? Og igje, hva er det som gjør at forståelse av uttrykket tilbakekoplig ikke viser oe forskjell mellom kjøee? Det fies også adre bakgrusvariabler i materialet som vi ikke har kommetert i rapporte. Dette skyldes som oftest at utslagee er små, eller at de er tilfeldige. Vi har imidlertid sett e ts til at kuskape om disse uttrykkee øker litt jo større kommue ma bor i er i folketall. Dette er imidlertid utslag som som oftest ikke er store ok til å være sigifikate, me vi har sett det som et gjeomgå trekk. Dette betyr også at i regioer med store befolkigskosetrasjoer som Oslo og Akershus, og i 16

17 oe grad også Vestladet, er kuskape om disse uttrykkee litt høyere e ellers. Noe av dette ka kaskje forklares med at utdaigsivået er oe høyere i byee e i midre kommuer. Det er e ts til at utslagee er klarest for de uttrykkee der utdaig slår ut. Avslutigsvis ka vi brige i de politiske side av dette. Klimadebatte er også e politisk debatt, og partiee itar ulike stadpukt i ulike deler av dee debatte. Alle parti prøver å profilere seg som sterke miljøpartier. Vi har også spurt respodetee hva de ville stemt hvis det var stortigsvalg. Vi fier ikke særlige forskjeller mellom partiees velgere i forhold til disse uttrykkee, og tar vi hesy til feilmargiee for mage av partiee er forskjellee sjelde statistisk sigifikate. Ser vi imidlertid på hvor mage riktige svar respodetee har, fier vi at det er velgere på vestreside som i sitt har flest riktige svar. Høyest kommer velgere som stemmer Rødt og SV, med Vestre på tredjeplass. Lavest kommer Frps, Aps og Seterpartiets velgere. Forskjelle på topp og bu er imidlertid ikke større e fra 6,0 til 6,9 riktige svar. Dette betyr at partitilhørighet i lite grad har oe å si for hvor godt eller dårlig ma forstår begrepee i klimadebatte. 17

18 Vedlegg 1: Spørreskjema 1. Så følger oe spørsmål som vi gjeomfører for Språkrådet. I det følg preseteres ti uttrykk som blir beyttet i klimadebatte. For hvert av dem gir vi deg tre svaralterativ for hva dette ka bety. For hvert uttrykk vil vi at du krysser av for det svaralterativet du tror er det riktige. Resultatee fra disse spørsmålee skal preseteres på Språkdage 2010, og har som formål å kartlegge hvorda folk forstår disse uttrykkee fra klimadebatte. Vi øsker derfor at du selv om du er usikker, prøver å velge et av alterativee. BEGREPENE BLIR ROTÉRT FRA INTERVJU TIL INTERVJU a) drivhuseffekt? 1: Økig i de globale gjeomsittstemperature 2: At gasser i atmosfære begreser varmetap fra jorda 3: Hvorda klimaet blir mer tropisk og fuktig b) Hva er forskjelle mellom vær og klima? 1: Det er ige forskjell 2: Været er gjeomsittstilstade i atmosfære over lag tid, klimaet gjelder dag for dag 3: Været er tilstade i atmosfære dag for dag, klimaet er gjeomsittsværet over lag tid c) klimafølsomhet 1: Hvorda klimaet oppfattes av meesker 2: Hvorda klimaet reagerer på sterkere drivhuseffekt 3: Hvorda helsetilstade påvirkes av klimaet d) klimamodell 1: Matematisk etterlikig av klimasystemet 2: Modell for å lage e god værmeldig 3: Utregig av klimaet i framtida e) karbosyklus 1: Karboets sirkulasjo i klimasystemet 2: Hvorda karbomegde i lufta varierer 3: Lagrig av karbo i kretsløp uder jorda f) tilbakekoplig 1: Prosess som kaster solvarme tilbake fra jorda 2: Prosess for å seke de globale temperature 3: Prosess som ka forsterke eller svekke klimaedrigee g) klimaedrig 1: Meeskeskapt økig i de globale gjeomsittstemperature 2: Variasjo i gjeomsittsværet over tid 3: At klimaet gradvis blir mer behagelig 18

19 h) vippepukt 1: Når klimaedrigee ikke leger ka stoppes 2: Når klimaedrigee blir mulige å kotrollere 3: Når temperature kommer i balase i) klimaskeptiker 1: E som ikke tror de globale oppvarmige er meeskeskapt 2: E som ikke tror klimaet blir varmere 3: E som meer klimaforskere overdriver j) Hva betyr uttrykket global oppvarmig 1: At klimaet gradvis er blitt mer behagelig 2: Økig i de globale gjeomsittstemperature 3: At alle steder blir varmere 19

20 Vedlegg 2: Svarfordeliger med feilmargitabell a) drivhuseffekt? Svarfordelig Feilmargi Økig i de globale 45 % +/- 3,0 prosetpoeg gjeomsittstemperature At gasser i atmosfære 50 % +/- 3,0 prosetpoeg begreser varmetap fra jorda Hvorda klimaet blir mer 6 % +/- 1,4 prosetpoeg tropisk og fuktig 1076 b) Hva er forskjelle mellom vær og klima? Svarfordelig Feilmargi Det er ige forskjell 4 % +/- 1,2 prosetpoeg Været er 3 % +/- 1,0 prosetpoeg gjeomsittstilstade i atmosfære over lag tid, klimaet gjelder dag for dag Været er tilstade i 94 % +/- 1,4 prosetpoeg atmosfære dag for dag, klimaet er gjeomsittsværet over lag tid 1076 c) klimafølsomhet Svarfordelig Feilmargi Hvorda klimaet oppfattes 6 % +/- 1,4 prosetpoeg av meesker Hvorda klimaet reagerer 73 % +/- 2,7 prosetpoeg på sterkere drivhuseffekt Hvorda helsetilstade 21 % +/- 2,4 prosetpoeg påvirkes av klimaet 1076 d) klimamodell Svarfordelig Feilmargi Matematisk etterlikig av 35 % +/- 2,9 prosetpoeg klimasystemet Modell for å lage e god 2 % +/- 0,8 prosetpoeg værmeldig Utregig av klimaet i 63 % +/- 2,9 prosetpoeg framtida

21 e) karbosyklus Svarfordelig Feilmargi Karboets sirkulasjo i 58 % +/- 3,0 prosetpoeg klimasystemet Hvorda karbomegde i 26 % +/- 2,6 prosetpoeg lufta varierer Lagrig av karbo i kretsløp 16 % +/- 2,2 prosetpoeg uder jorda 1076 f) tilbakekoplig Svarfordelig Feilmargi Prosess som kaster 23 % +/- 2,5 prosetpoeg solvarme tilbake fra jorda Prosess for å seke de 36 % +/- 2,9 prosetpoeg globale temperature Prosess som ka forsterke 41 % +/- 2,9 prosetpoeg eller svekke klimaedrigee 1076 g) klimaedrig Meeskeskapt økig i de globale gjeomsittstemperature Variasjo i gjeomsittsværet over tid At klimaet gradvis blir mer behagelig 1076 Svarfordelig Feilmargi 33 % +/- 2,8 prosetpoeg 66 % +/- 2,8 prosetpoeg 1 % +/- 0,6 prosetpoeg h) vippepukt Svarfordelig Feilmargi Når klimaedrigee ikke 70 % +/- 2,7 prosetpoeg leger ka stoppes Når klimaedrigee blir 16 % +/- 2,2 prosetpoeg mulige å kotrollere Når temperature kommer i 15 % +/- 2,1 prosetpoeg balase

22 i) klimaskeptiker E som ikke tror de globale oppvarmige er meeskeskapt gjeomsittstemperature E som ikke tror klimaet blir varmere E som meer klimaforskere overdriver 1076 Svarfordelig Feilmargi 46 % +/- 3,0 prosetpoeg 7 % +/- 1,5 prosetpoeg 48 % +/- 3,0 prosetpoeg j) Hva betyr uttrykket global oppvarmig Svarfordelig Feilmargi At klimaet gradvis er blitt 1 % +/- 0,6 prosetpoeg mer behagelig Økig i de globale 97 % +/- 1,0 prosetpoeg gjeomsittstemperature At alle steder blir varmere 2 % +/- 0,8 prosetpoeg

23 Vedlegg 3: Tabeller ** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** =========================================================== ===== Frekvestabell for spørsmål 1a a) drivhuseffekt? Økig i de globale gjeomsittstemperature At gasser i atmosfære begreser varmetap fra jorda Hvorda klimaet blir mer tropisk og fuktig 45% 50% 6% 100% 1076 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** a) Hva betyr ordet drivhuseffekt? Økig i de globale gjeomsittstem perature At gasser i atmosfære begreser varmetap fra jorda Hvorda klimaet blir mer tropisk og fuktig Me Kjø Kvi er Uder 30 år år Alder år 60 år og eldre 36% 53% 30% 42% 53% 51% 45% 61% 38% 63% 53% 43% 41% 50% 2% 9% 7% 5% 4% 7% 6% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

24 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** a) Hva betyr ordet drivhuseffekt? Økig i de globale gjeomsittstem perature At gasser i atmosfære begreser varmetap fra jorda Hvorda klimaet blir mer tropisk og fuktig Uder Itekt 800. eller mer Ubes vart Gru Folke Vider egåe de Yrkes sk Utdaelse 1-3 år Uiv. / ivå ae sta 4-5 år Uiv. / ivå ae sta 6 år eller mer Uive rsitet/ ivå ae sta 37% 48% 45% 48% 51% 44% 40% 39% 45% 53% 47% 52% 46% 39% 51% 59% 59% 50% 10% 5% 3% 6% 10% 5% 2% 2% 6% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

25 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** Regio Kommuestørrelse a) Hva betyr ordet drivhuseffekt? Økig i de globale gjeomsittstem perature At gasser i atmosfære begreser varmetap fra jorda Hvorda klimaet blir mer tropisk og fuktig Oslo og Akers hus Øvrig e Østla d Sørla det Vestla det Trød elag Nord- Norge Uder og flere 40% 49% 42% 43% 48% 48% 55% 46% 39% 45% 55% 44% 49% 52% 47% 47% 40% 48% 56% 50% 5% 7% 9% 4% 5% 5% 5% 6% 5% 6% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** a) Hva betyr ordet drivhuseffekt? Økig i de globale gjeomsittstem perature At gasser i atmosfære begreser varmetap fra jorda Hvorda klimaet blir mer tropisk og fuktig Rødt (RV) Dersom det var stortigsvalg i morge, hvilket parti ville du da stemme på? SV Arbei derpa rtiet Sete rparti et Vest re KrF Høyre Frp Adr e, veli gst oter: Ikke sikker 29% 35% 51% 47% 43% 59% 45% 44% 45% 43% 45% 71% 59% 43% 50% 57% 41% 51% 47% 55% 50% 50% 6% 5% 3% 4% 9% 7% 6% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

26 ** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** =========================================================== ===== Frekvestabell for spørsmål 1b Hva er forskjelle mellom vær og klima? Det er ige forskjell Været er gjeomsittstilstade i atmosfære over lag tid, klimaet gjelder dag for dag 4% 3% Været er tilstade i atmosfære dag for dag, klimaet er gjeomsittsværet over lag tid 94% 100% 1076 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** Hva er forskjelle mellom vær og klima? Det er ige forskjell Været er gjeomsittstilst ade i atmosfære over lag tid, klimaet gjelder dag for dag Været er tilstade i atmosfære dag for dag, klimaet er gjeomsittsvær et over lag tid Me Kjø Kvi er Uder 30 år år Alder år 60 år og eldre 3% 4% 2% 1% 4% 9% 4% 2% 3% 2% 1% 4% 3% 3% 94% 93% 96% 98% 92% 88% 94% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

27 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** Hva er forskjelle mellom vær og klima? Det er ige forskjell Været er gjeomsittstilst ade i atmosfære over lag tid, klimaet gjelder dag for dag Været er tilstade i atmosfære dag for dag, klimaet er gjeomsittsvær et over lag tid Uder Itekt 800. eller mer Ubes vart Gru Folke Vider egåe de Yrkes sk Utdaelse 1-3 år Uiv. / ivå ae sta 4-5 år Uiv. / ivå ae sta 6 år eller mer Uive rsitet/ ivå ae sta 3% 5% 2% 2% 7% 1% 1% 5% 4% 4% 2% 2% 3% 5% 2% 1% 1% 3% 93% 93% 95% 95% 89% 96% 98% 94% 94% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

28 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** Regio Kommuestørrelse Hva er forskjelle mellom vær og klima? Det er ige forskjell Været er gjeomsittstilst ade i atmosfære over lag tid, klimaet gjelder dag for dag Været er tilstade i atmosfære dag for dag, klimaet er gjeomsittsvær et over lag tid Oslo og Akers hus Øvrig e Østla d Sørla det Vestla det Trød elag Nord- Norge Uder og flere 4% 5% 3% 3% 3% 5% 4% 3% 4% 0% 4% 4% 3% 3% 4% 4% 3% 2% 3% 96% 91% 96% 94% 94% 93% 92% 93% 95% 94% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** Hva er forskjelle mellom vær og klima? Det er ige forskjell Været er gjeomsittstilst ade i atmosfære over lag tid, klimaet gjelder dag for dag Været er tilstade i atmosfære dag for dag, klimaet er gjeomsittsvær et over lag tid Rødt (RV) Dersom det var stortigsvalg i morge, hvilket parti ville du da stemme på? SV Arbei derpa rtiet Sete rparti et Vest re KrF Høyre Frp Adr e, veli gst oter: Ikke sikker 4% 2% 3% 4% 2% 3% 7% 3% 4% 6% 3% 2% 6% 1% 5% 0% 3% 96% 98% 91% 92% 96% 94% 96% 88% 100% 96% 94% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

29 ** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** =========================================================== ===== Frekvestabell for spørsmål 1c klimafølsomhet? Hvorda klimaet oppfattes av meesker Hvorda klimaet reagerer på sterkere drivhuseffekt Hvorda helsetilstade påvirkes av klimaet 6% 73% 21% 100% 1076 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** klimafølsomhe t? Hvorda klimaet oppfattes av meesker Hvorda klimaet reagerer på sterkere drivhuseffekt Hvorda helsetilstade påvirkes av klimaet Me Kjø Kvi er Uder 30 år år Alder år 60 år og eldre 8% 4% 5% 5% 5% 10% 6% 75% 72% 77% 76% 75% 63% 73% 17% 24% 18% 19% 20% 27% 21% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

30 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** klimafølsomhe t? Hvorda klimaet oppfattes av meesker Hvorda klimaet reagerer på sterkere drivhuseffekt Hvorda helsetilstade påvirkes av klimaet Uder Itekt 800. eller mer Ubes vart Gru Folke Vider egåe de Yrkes sk Utdaelse 1-3 år Uiv. / ivå ae sta 4-5 år Uiv. / ivå ae sta 6 år eller mer Uive rsitet/ ivå ae sta 5% 7% 6% 5% 7% 6% 6% 3% 6% 67% 75% 77% 73% 70% 72% 79% 74% 73% 28% 19% 18% 21% 23% 22% 15% 23% 21% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

31 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** Regio Kommuestørrelse klimafølsomhe t? Hvorda klimaet oppfattes av meesker Hvorda klimaet reagerer på sterkere drivhuseffekt Hvorda helsetilstade påvirkes av klimaet Oslo og Akers hus Øvrig e Østla d Sørla det Vestla det Trød elag Nord- Norge Uder og flere 8% 5% 5% 7% 4% 4% 4% 6% 7% 6% 75% 72% 75% 72% 74% 79% 74% 74% 72% 73% 17% 23% 20% 21% 22% 18% 22% 20% 21% 21% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** klimafølsomhe t? Hvorda klimaet oppfattes av meesker Hvorda klimaet reagerer på sterkere drivhuseffekt Hvorda helsetilstade påvirkes av klimaet Rødt (RV) Dersom det var stortigsvalg i morge, hvilket parti ville du da stemme på? SV Arbei derpa rtiet Sete rparti et Vest re KrF Høyre Frp Adr e, veli gst oter: Ikke sikker 3% 6% 5% 3% 5% 16% 5% 7% 7% 6% 81% 74% 78% 69% 74% 64% 74% 74% 79% 70% 74% 16% 20% 16% 28% 21% 19% 21% 19% 21% 23% 20% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

32 ** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** =========================================================== ===== Frekvestabell for spørsmål 1d klimamodell? Matematisk etterlikig av klimasystemet Modell for å lage e god værmeldig Utregig av klimaet i framtida 35% 2% 63% 100% 1076 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** klimamodell? Matematisk etterlikig av klimasystemet Modell for å lage e god værmeldig Utregig av klimaet i framtida Me Kjø Kvi er Uder 30 år år Alder år 60 år og eldre 42% 28% 31% 34% 36% 40% 35% 3% 1% 2% 1% 2% 3% 2% 55% 70% 66% 65% 62% 57% 63% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

33 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** klimamodell? Matematisk etterlikig av klimasystemet Modell for å lage e god værmeldig Utregig av klimaet i framtida Uder Itekt 800. eller mer Ubes vart Gru Folke Vider egåe de Yrkes sk Utdaelse 1-3 år Uiv. / ivå ae sta 4-5 år Uiv. / ivå ae sta 6 år eller mer Uive rsitet/ ivå ae sta 38% 33% 39% 32% 29% 36% 42% 38% 35% 3% 2% 1% 5% 3% 2% 2% 1% 2% 60% 65% 60% 63% 68% 62% 56% 61% 63% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** Regio Kommuestørrelse klimamodell? Matematisk etterlikig av klimasystemet Modell for å lage e god værmeldig Utregig av klimaet i framtida Oslo og Akers hus Øvrig e Østla d Sørla det Vestla det Trød elag Nord- Norge Uder og flere 39% 31% 32% 38% 32% 34% 30% 35% 38% 35% 2% 3% 4% 1% 2% 1% 3% 3% 1% 2% 59% 66% 64% 60% 66% 65% 67% 63% 60% 63% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

34 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** klimamodell? Matematisk etterlikig av klimasystemet Modell for å lage e god værmeldig Utregig av klimaet i framtida Rødt (RV) Dersom det var stortigsvalg i morge, hvilket parti ville du da stemme på? SV Arbei derpa rtiet Sete rparti et Vest re KrF Høyre Frp Adr e, veli gst oter: Ikke sikker 55% 30% 35% 23% 36% 51% 42% 32% 42% 30% 35% 1% 3% 4% 1% 4% 2% 2% 45% 69% 62% 77% 64% 45% 57% 64% 58% 68% 63% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

35 ** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** =========================================================== ===== Frekvestabell for spørsmål 1e karbosyklus? Karboets sirkulasjo i klimasystemet Hvorda karbomegde i lufta varierer Lagrig av karbo i kretsløp uder jorda 58% 26% 16% 100% 1076 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** karbosyklus? Karboets sirkulasjo i klimasystemet Hvorda karbomegde i lufta varierer Lagrig av karbo i kretsløp uder jorda Me Kjø Kvi er Uder 30 år år Alder år 60 år og eldre 63% 53% 54% 58% 60% 61% 58% 22% 30% 22% 28% 27% 26% 26% 15% 16% 24% 14% 13% 13% 16% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

36 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** karbosyklus? Karboets sirkulasjo i klimasystemet Hvorda karbomegde i lufta varierer Lagrig av karbo i kretsløp uder jorda Uder Itekt 800. eller mer Ubes vart Gru Folke Vider egåe de Yrkes sk Utdaelse 1-3 år Uiv. / ivå ae sta 4-5 år Uiv. / ivå ae sta 6 år eller mer Uive rsitet/ ivå ae sta 50% 61% 62% 59% 48% 57% 69% 72% 59% 31% 25% 24% 28% 31% 29% 18% 18% 26% 20% 15% 14% 13% 20% 14% 13% 10% 15% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** Regio Kommuestørrelse karbosyklus? Karboets sirkulasjo i klimasystemet Hvorda karbomegde i lufta varierer Lagrig av karbo i kretsløp uder jorda Oslo og Akers hus Øvrig e Østla d Sørla det Vestla det Trød elag Nord- Norge Uder og flere 60% 58% 55% 59% 63% 49% 57% 56% 61% 58% 23% 26% 27% 27% 21% 35% 29% 27% 23% 26% 16% 16% 18% 14% 16% 16% 14% 16% 15% 16% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

37 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** karbosyklus? Karboets sirkulasjo i klimasystemet Hvorda karbomegde i lufta varierer Lagrig av karbo i kretsløp uder jorda Rødt (RV) Dersom det var stortigsvalg i morge, hvilket parti ville du da stemme på? SV Arbei derpa rtiet Sete rparti et Vest re KrF Høyre Frp Adr e, veli gst oter: Ikke sikker 59% 68% 55% 62% 63% 60% 60% 54% 62% 58% 59% 23% 18% 27% 13% 20% 17% 26% 33% 21% 27% 26% 18% 14% 18% 25% 17% 23% 13% 14% 17% 15% 15% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

38 ** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** =========================================================== ===== Frekvestabell for spørsmål 1f tilbakekoblig? Prosess som kaster solvarme tilbake fra jorda Prosess for å seke de globale temperature Prosess som ka forsterke eller svekke klimaedrigee 23% 36% 41% 100% 1076 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** tilbakekoblig? Prosess som kaster solvarme tilbake fra jorda Prosess for å seke de globale temperature Me Kjø Kvi er Uder 30 år år Alder år 60 år og eldre 25% 21% 26% 18% 23% 28% 23% 35% 37% 40% 38% 33% 34% 36% Prosess som ka forsterke eller svekke klimaedrigee 40% 42% 34% 44% 44% 37% 41% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

39 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** tilbakekoblig? Prosess som kaster solvarme tilbake fra jorda Prosess for å seke de globale temperature Uder Itekt 800. eller mer Ubes vart Gru Folke Vider egåe de Yrkes sk Utdaelse 1-3 år Uiv. / ivå ae sta 4-5 år Uiv. / ivå ae sta 6 år eller mer Uive rsitet/ ivå ae sta 27% 23% 22% 19% 23% 22% 22% 28% 23% 35% 38% 35% 30% 38% 37% 34% 32% 36% Prosess som ka forsterke eller svekke klimaedrigee 38% 39% 43% 51% 39% 41% 44% 40% 41% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

40 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** Regio Kommuestørrelse tilbakekoblig? Prosess som kaster solvarme tilbake fra jorda Prosess for å seke de globale temperature Oslo og Akers hus Øvrig e Østla d Sørla det Vestla det Trød elag Nord- Norge Uder og flere 24% 27% 17% 23% 19% 17% 22% 21% 26% 23% 34% 36% 41% 33% 43% 39% 38% 39% 32% 36% Prosess som ka forsterke eller svekke klimaedrigee 42% 38% 42% 43% 37% 44% 40% 40% 42% 41% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** tilbakekoblig? Prosess som kaster solvarme tilbake fra jorda Prosess for å seke de globale temperature Rødt (RV) Dersom det var stortigsvalg i morge, hvilket parti ville du da stemme på? SV Arbei derpa rtiet Sete rparti et Vest re KrF Høyre Frp Adr e, veli gst oter: Ikke sikker 34% 18% 22% 26% 32% 23% 29% 22% 23% 34% 39% 41% 42% 42% 52% 31% 35% 59% 34% 36% Prosess som ka forsterke eller svekke klimaedrigee 32% 43% 38% 32% 26% 48% 45% 37% 41% 44% 41% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

41 ** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** =========================================================== ===== Frekvestabell for spørsmål 1g klimaedrig? Meeskeskapt økig i de globale gjeomsittstemperature Variasjo i gjeomsittsværet over tid At klimaet gradvis blir mer behagelig 33% 66% 1% 100% 1076 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** klimaedrig? Meeskeskapt økig i de globale gjeomsittstem perature Variasjo i gjeomsittsvær et over tid At klimaet gradvis blir mer behagelig Me Kjø Kvi er Uder 30 år år Alder år 60 år og eldre 29% 37% 27% 38% 34% 31% 33% 70% 62% 73% 61% 65% 67% 66% 1% 1% 0% 1% 1% 2% 1% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

42 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** klimaedrig? Meeskeskapt økig i de globale gjeomsittstem perature Variasjo i gjeomsittsvær et over tid At klimaet gradvis blir mer behagelig Uder Itekt 800. eller mer Ubes vart Gru Folke Vider egåe de Yrkes sk Utdaelse 1-3 år Uiv. / ivå ae sta 4-5 år Uiv. / ivå ae sta 6 år eller mer Uive rsitet/ ivå ae sta 33% 36% 30% 28% 36% 30% 34% 32% 33% 66% 63% 69% 69% 62% 70% 66% 67% 66% 1% 1% 1% 3% 2% 1% 0% 1% 1% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

43 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** Regio Kommuestørrelse klimaedrig? Meeskeskapt økig i de globale gjeomsittstem perature Variasjo i gjeomsittsvær et over tid At klimaet gradvis blir mer behagelig Oslo og Akers hus Øvrig e Østla d Sørla det Vestla det Trød elag Nord- Norge Uder og flere 31% 34% 41% 34% 27% 34% 37% 34% 31% 33% 67% 64% 59% 65% 73% 66% 62% 66% 68% 66% 1% 2% 1% 1% 1% 1% 1% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** klimaedrig? Meeskeskapt økig i de globale gjeomsittstem perature Variasjo i gjeomsittsvær et over tid At klimaet gradvis blir mer behagelig Rødt (RV) Dersom det var stortigsvalg i morge, hvilket parti ville du da stemme på? SV Arbei derpa rtiet Sete rparti et Vest re KrF Høyre Frp Adr e, veli gst oter: Ikke sikker 31% 34% 32% 35% 20% 26% 35% 30% 20% 37% 33% 63% 65% 67% 65% 78% 74% 65% 68% 80% 62% 66% 6% 1% 1% 2% 2% 1% 1% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

44 ** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** =========================================================== ===== Frekvestabell for spørsmål 1h vippepukt? Når klimaedrigee ikke leger ka stoppes Når klimaedrigee blir mulige å kotrollere Når temperature kommer i balase 70% 16% 15% 100% 1076 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** vippepukt? Når klimaedrigee ikke leger ka stoppes Når klimaedrigee blir mulige å kotrollere Når temperature kommer i balase Me Kjø Kvi er Uder 30 år år Alder år 60 år og eldre 78% 61% 72% 75% 65% 68% 70% 11% 20% 12% 16% 17% 16% 16% 10% 19% 16% 9% 18% 16% 15% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

45 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** vippepukt? Når klimaedrigee ikke leger ka stoppes Når klimaedrigee blir mulige å kotrollere Når temperature kommer i balase Uder Itekt 800. eller mer Ubes vart Gru Folke Vider egåe de Yrkes sk Utdaelse 1-3 år Uiv. / ivå ae sta 4-5 år Uiv. / ivå ae sta 6 år eller mer Uive rsitet/ ivå ae sta 67% 72% 73% 58% 59% 73% 77% 80% 70% 16% 13% 16% 28% 18% 15% 15% 10% 16% 18% 15% 11% 14% 23% 12% 9% 10% 15% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

46 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** Regio Kommuestørrelse vippepukt? Når klimaedrigee ikke leger ka stoppes Når klimaedrigee blir mulige å kotrollere Når temperature kommer i balase Oslo og Akers hus Øvrig e Østla d Sørla det Vestla det Trød elag Nord- Norge Uder og flere 72% 69% 72% 71% 60% 72% 67% 71% 71% 70% 15% 15% 19% 15% 23% 13% 16% 15% 16% 16% 13% 15% 9% 15% 18% 15% 18% 14% 13% 15% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** vippepukt? Når klimaedrigee ikke leger ka stoppes Når klimaedrigee blir mulige å kotrollere Når temperature kommer i balase Rødt (RV) Dersom det var stortigsvalg i morge, hvilket parti ville du da stemme på? SV Arbei derpa rtiet Sete rparti et Vest re KrF Høyre Frp Adr e, veli gst oter: Ikke sikker 80% 73% 67% 66% 73% 82% 73% 66% 79% 68% 70% 15% 14% 17% 10% 17% 4% 16% 16% 21% 16% 16% 4% 13% 16% 24% 11% 14% 11% 18% 17% 15% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

47 ** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** =========================================================== ===== Frekvestabell for spørsmål 1i klimaskeptiker? E som ikke tror de globale oppvarmige er meeskeskapt E som ikke tror klimaet blir varmere E som meer klimaforskere overdriver 46% 7% 48% 100% 1076 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** klimaskeptiker? E som ikke tror de globale oppvarmige er meeskeskapt E som ikke tror klimaet blir varmere E som meer klimaforskere overdriver Me Kjø Kvi er Uder 30 år år Alder år 60 år og eldre 50% 41% 46% 46% 46% 45% 46% 6% 7% 9% 7% 6% 5% 7% 44% 51% 44% 47% 49% 50% 48% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

48 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** klimaskeptiker? E som ikke tror de globale oppvarmige er meeskeskapt E som ikke tror klimaet blir varmere E som meer klimaforskere overdriver Uder Itekt 800. eller mer Ubes vart Gru Folke Vider egåe de Yrkes sk Utdaelse 1-3 år Uiv. / ivå ae sta 4-5 år Uiv. / ivå ae sta 6 år eller mer Uive rsitet/ ivå ae sta 43% 45% 48% 48% 39% 45% 53% 57% 46% 8% 7% 6% 6% 8% 7% 4% 3% 6% 49% 48% 46% 46% 53% 48% 43% 40% 48% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

49 *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** Regio Kommuestørrelse klimaskeptiker? E som ikke tror de globale oppvarmige er meeskeskapt E som ikke tror klimaet blir varmere E som meer klimaforskere overdriver Oslo og Akers hus Øvrig e Østla d Sørla det Vestla det Trød elag Nord- Norge Uder og flere 48% 42% 43% 51% 36% 49% 42% 48% 46% 46% 7% 7% 6% 6% 7% 4% 7% 7% 6% 7% 45% 51% 51% 43% 57% 46% 51% 45% 48% 48% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% *** LANDSOMFATTENDE WEBUNDERSØKELSE SEPTEMBER 2010 *** klimaskeptiker? E som ikke tror de globale oppvarmige er meeskeskapt E som ikke tror klimaet blir varmere E som meer klimaforskere overdriver Rødt (RV) Dersom det var stortigsvalg i morge, hvilket parti ville du da stemme på? SV Arbei derpa rtiet Sete rparti et Vest re KrF Høyre Frp Adr e, veli gst oter: Ikke sikker 51% 59% 51% 56% 53% 43% 49% 38% 61% 37% 46% 7% 1% 7% 7% 6% 9% 5% 7% 9% 6% 42% 39% 42% 37% 40% 48% 46% 55% 39% 54% 48% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%