Hvordan fungerer fagtermer i asymmetrisk kommunikasjon? Om to små resepsjonsundersøkelser om fagterminologi

Transkript

1 Hvordan fungerer fagtermer i asymmetrisk kommunikasjon? Om to små resepsjonsundersøkelser om fagterminologi Jan Hoel, terminologitjenesten i Språkrådet i Norge Nordterm 2011 Vasa, 9. juni 2011

2 Definisjoner Her menes: assymetrisk kommunikasjon = kommunikasjon mellom fagperson og ikke-fagperson resepsjonsundersøkelse av fagterm = undersøkelse av hvordan personer forstår en fagterm i isolasjon 2

3 Undersøkelsene bakgrunn og formål To undersøkelser: fem medisinske termer telefon ti termer fra klimadebatten Internett Resultatene ble presentert under Språkrådets årlige språkdag i november Spørsmålene og svaralternativene var utviklet av Språkrådet i samarbeid med fagpersoner innenfor medisin og klimaforskning. Undersøkelsene ble gjennomført i september 2010 av gallupinstituttet Respons analyse AS. Kartlegging av folks forståelse av fagtermer som de kan møte i ulike sammenhenger. 3

4 Omnibusundersøkelser statistisk representative, mer enn informanter over 18 år tre svaralternativer til hvert spørsmål telefonundersøkelse (medisin): respondenter med fasttelefon og mobiltelefon trukket ut Internett-undersøkelse (klima): respondenter tilfeldig valgt fra gallupinstituttets vebbpanel for å unngå statistiske feil på grunn av fast rekkefølge ble termene lest opp (telefon) eller vist (Internett) i randomisert rekkefølge 4

5 Resultatene vekting og feilmarginer Resultatene er vektet i forhold til kjønns- og alderssammensetningen i befolkningen. Hovedresultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 1,1 3,0 (medisin) og +/- 0,6 3,0 (klima) 5

6 Metodiske begrensninger og svakheter Resultatene gjelder bare termene som ble undersøkt. Tolkningen av resultatene kan bare hevdes å være tendenser. Respondentene angir hva de tror, ikke nødvendigvis hva de vet: Folk enten vet, resonnerer seg fram eller gjetter når de blir presentert for tre svaralternativer der ett er riktig. Svaralternativene kan bidra til eliminasjon eller virke forklarende og dermed til rett svar. Ingen språklig kontekst som kan hjelpe respondentene. Svaralternativene skal være seriøse (ikke nonsens-svar). Her: høyst ett av de tre svaralternativene var ikke helt nøytralt Internett-undersøkelsen: ubegrenset svartid, respondenten kan søke hjelp færre eldre enn unge har tilgang til Internett 6

7 Medisin Riktige termer For hvert uttrykk vil jeg at du oppgir det svaralternativet du tror er det riktige. a) Venepunksjon 1: Blodprøvetaking 2: Blodpropp 3: Blødning b) Profylakse 1: Blodforgiftning 2: Svangerskapskomplikasjon 3: Forebygging c) Biopsi 1: Vevsprøve 2: Blodprøve 3: Synsprøve d) Negativt prøvesvar 1: Prøveresultat som tyder på sykdom 2: Prøveresultat som ikke tyder på sykdom 3: Prøveresultat som ikke kan tydes e) Obstipasjon 1: Tvangstanke 2: Fedme 3: Forstoppelse For alle spørsmålene et fjerde alternativ: 4: VET IKKE/UBESVART ble ikke lest opp 7

8 Hypoteser Venepunksjon og negativt prøvesvar ville skåre høyest fordi språkmaterialet er minst fremmed i norsk. Mange ville få problemer med negativt prøvesvar fordi bruken av negativ kan være forvirrende. Konklusjon: ikke tilstrekkelig at termens språklige elementer er forståelige termen må også være semantisk motivert, dvs. dekkende venepunksjon for blodprøve(taking) tilfredsstiller ikke dette kravet 8

9 Rangert oversikt over riktige svar 9

10 Oversikt over hvor mange riktige svar utvalget hadde I gjennomsnitt hadde respondentene 2,9 svar riktig. 63 % svarte riktig på tre eller flere av termene. 10

11 Signifikante resultater = tendenser Forståelsen økte med økende utdanning. De eldste (> 60 år) hadde dårligst forståelse av termene. Kvinner skåret litt bedre enn menn. Hvorfor? Fordi kvinner er generelt mer opptatt av helse? 11

12 Klima Ikke mulig å svare Vet ikke Riktige termer 12

13 13

14 14

15 Rangert oversikt over riktige svar stor variasjon i forståelsen 15

16 Oversikt over hvor mange riktige svar utvalget hadde I gjennomsnitt hadde respondentene 6,3 svar riktig. 68 % svarte riktig på seks eller flere av termene. 16

17 Utdanning påvirker respondentenes forståelse av en del av termene Termer der utdanning påvirker Klimamodell Drivhuseffekt Karbonsyklus Klimaskeptiker Vippepunkt Termer der utdanning i liten eller ingen grad påvirker: Tilbakekopling Klimaendring Forskjellen mellom vær og klima Global oppvarming 17

18 Kjønn påvirker respondentenes forståelse av en del av termene Menn forstår følgende termer bedre enn kvinner: Klimamodell (42 % 28 %) Drivhuseffekt (61 % 38 %) Karbonsyklus (63 % 53 %) Klimaskeptiker (50 % 41 %) Vippepunkt (78 % 61 %) Klimaendring (70 % 62 %) Liten eller ingen forskjell mellom menn og kvinner: Tilbakekopling Forskjellen mellom vær og klima Global oppvarming 18

19 Signifikante resultater = tendenser Forståelsen økte med økende utdanning. Alder hadde ingen systematisk avgjørende betydning for forståelsen. Menn skåret litt bedre enn kvinner Hvorfor? Fordi menn er generelt mer opptatt av naturvitenskapelige forhold? 19

20 Problemtermer Riktige termer Klimaskeptiker en som ikke tror den globale oppvarmingen er menneskeskapt (rett svar) 50 % av mennene, 41 % av kvinnene en som mener klimaforskerne overdriver 44 % av mennene, 51 % av kvinnene en som ikke tror klimaet blir varmere Dårlig term? Dårlige svaralternativer? Alle svarene er potensielt riktige. Her også statistisk signifikant skille etter politisk preferanse og tilhørighet: venstresiden flest rett. 20

21 Problemtermer Riktige termer Drivhuseffekt og global oppvarming (Samme svaralternativ i a1 og j2. Rett svar i begge: svaralternativ nr. 2) global oppvarming (97 % rett) = god term drivhuseffekt (50 % rett) = dårlig term? Ingen effekt, heller årsak som fører til global oppvarming, som faktisk er en effekt. 21