Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum"

Transkript

1 Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post:

2 Tittel : RUSKARTLEGGING STJØRDAL VÅREN 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Forfatter : Gunnar Nossum Notat : 2010:6 Prosjektnummer : 2170 ISSN : Prosjektnavn : Ruskartlegging på Stjørdal 2010 Oppdragsgiver Prosjektleder Kvalitetssikring Emneord : Stjørdal kommune : Gunnar Nossum : Håkon Sivertsen Dato : August 2010 Antall sider : 55 Pris : 50, Utgiver : Rus, alkohol, ungdom, narkotika : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 i FORORD Stjørdal kommune har i den siste tiden vært utsatt for diverse kritiske reportasjer i forhold til rusbruken i kommunen. Kommunen ønsket derfor å gjennomføre en kartlegging for å få eksakte tallverdier i forhold til bruken. Kommunen ønsket også at de videregående skolene i kommunen skulle delta i kartleggingen, men de ønsket ikke å delta. Undersøkelsen ble derfor gjennomført på de tre ungdomskolene i kommunen. Dette er en periode i de unges liv hvor det er store endringer i forhold til deres rusbruk, noe det er viktig å ha i mente når resultatene leses. Stjørdal kommune ønsket å se resultatene fra denne undersøkelsen i forhold til en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i Verdal kommune for noen måneder siden. Hovedårsakene til dette er at spørsmålene i disse undersøkelsene i er like og at kommunen ikke hadde noen egne undersøkelser å sammenligne med. Vi vil takke Stjørdal kommune for oppdraget. Bjørn Solberg har hatt kontakt med ungdomskolene og hatt ansvaret for organiseringen av den praktiske datainnsamlingen. Steinkjer, august 2010 Gunnar Nossum prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER SAMMENDRAG i iii iv vii 1. Innledning Bakgrunn for undersøkelsen Problemstillinger 1 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN Utvalget Undersøkelsestidspunktet Spørreskjema Databehandling 4 3. Tabeller Stjørdal Tobakk Alkohol Narkotika Foreldreholdninger Andre spørsmål Sammenligning med Verdal Tobakksbruk i Stjørdal og Verdal Alkoholbruk i Stjørdal og Verdal Narkotika i Stjørdal og Verdal Foreldreholdninger i Stjørdal og Verdal Andre spørsmål i Stjørdal og Verdal 31 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Spørreskjema Figurer

6 iv TABELLER Tabell side 2.1: Svarprosent fordelt på skole og klassetrinn 3 3.1: Røyking fordelt på klassetrinn 5 3.2: Snusbruk fordelt på klassetrinn 6 3.3: Beruselse fordelt på klassetrinn 6 3.4: Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene fordelt på klassetrinn 7 3.5: Hjemmebrentdrikking fordelt på klassetrinn 7 3.6: Drikking av smuglersprit fordelt på klassetrinn 8 3.7: Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på klassetrinn 8 3.8: Alder første gang full fordelt på klassetrinn (Kun de som har vært full er med) 8 3.9: Hvor var du første gang du var full : Vanligste alkoholkilde fordelt på klassetrinn (NB!: Kun de som har drukket er med) : Drikking blant venner/bekjente fordelt på klassetrinn : Kommet oppi problemer pga drikking fordelt på klassetrinn : Brukt narkotika fordelt på klassetrinn : Andelen som har brukt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn : Antall ganger ungdommene har brukt hasj og amfetamin fordelt på klassetrinn : Kommet oppi vansker pga narkobruk fordelt på klassetrinn : Tilbudt narkotika fordelt på klassetrinn : Andelen som har blitt tilbudt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn : Andelen som har brukt andre ulovlige stoffer fordelt på klassetrinn : Andelen venner som en tror bruker hasj på klassetrinn : Skaffe hasj på 2-3 dager fordelt på klassetrinn : Bør narkotika legaliseres fordelt på klassetrinn : Lyst til å prøve hasj fordelt på klassetrinn : Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på klassetrinn : Alder før en får LOV til å drikke fordelt på klassetrinn : Fått smakt alkohol hjemme fordelt på klassetrinn : Fått med alkohol på fest fordelt på klassetrinn : Foreldrereaksjon på å være full fordelt på klassetrinn : Kjennskap til vennene fordelt på klassetrinn : Samhold i familien fordelt på klassetrinn : Nære voksne å snakke med fordelt på klassetrinn : Tilfredshet med livet fordelt på klassetrinn 19

7 v Tabell side 4.1: Tobakksbruk fordelt på kommunene : Snusbruk fordelt på kommunene : Beruselse fordelt på kommunene : Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene fordelt på kommunene : Drukket hjemmebrent fordelt på kommunene : Drukket smuglersprit fordelt på kommunene : Antall ganger ungdommene har vært full fordelt på kommunene : Alder første gang full, fordelt på kommunene (Kun de som har vært full er med) : Hvor var du første gang du var full fordelt på kommunene : Vanligste alkoholkilde fordelt på kommunene (Kun de som har drukket er med) : Drikking blant venner/bekjente fordelt på kommunene : Kommet oppi problemer pga drikking fordelt på kommunene : Brukt narkotika fordelt på kommunene : Andelen som har brukt de ulike narkotiske stoffer fordelt på kommunene : Kommet oppi vansker pga bruk av narkotika fordelt på kommunene : Tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer fordelt på kommunene : Andelen som har brukt diverse ulovlige midler fordelt på kommunene : Andelen som en tror bruker hasj fordelt på kommunene : Skaffe hasj på 2-3 dager fordelt på kommunene : Bør narkotika legaliseres fordelt på kommunene : Lyst til å prøve hasj fordelt på kommunene : Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på kommunene : Alder før en får lov til å drikke fordelt på kommunene : Fått smakt alkohol hjemme fordelt på kommunene : Fått med alkohol på fest fordelt på kommunene : Foreldrereaksjon på å være full fordelt på kommunene : Kjennskap til vennene fordelt på kommunene : Samhold i familien fordelt på kommunene : Nære voksne å snakke med fordelt på kommunene : Tilfredshet med livet fordelt på kommunene 31

8

9 vii SAMMENDRAG Stjørdal kommune ønsket å gjennomføre en kartlegging av omfanget av rusbruk i kommunen. Undersøkelse er en populasjonsundersøkelse. Problemstillingen som skal belyses i undersøkelsen er hvilket omfang er bruken av ulike rusmidler blant unge i Stjørdal kommune. I tilegg ønskes det at en vurderer omfanget i forhold til en undersøkelse gjennomført i Verdal kommune i Når undersøkelsen ble gjennomført var det 911 ungdomsskoleelever i Stjørdal, og vi har fått svar fra 712 elever, altså fra 78 prosent av alle elevene. I kapittel 3 er tabeller og kommentarer i forhold til svarene fra denne undersøkelsen presentert. I kapittel 4 er tabeller og kommentarer med svarene fra denne undersøkelsen og undersøkelsen i Verdal presentert. Figurene som er laget ut fra tallene i tabellene i kapittel 3 er oversendt oppdragsgiver i en PowerPoint-fil og vedlagt i vedlegg 2.

10

11 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Stjørdal kommune ønsket å gjennomføre en kartlegging av omfanget av rusbruk i kommunen. Undersøkelse er en populasjonsundersøkelse. De vil si at samtlige personer i den aktuelle alderen er med i undersøkelsen. Ettersom samtlige personer i den aktuelle gruppen har fått mulighet til å svare unngås eventuelle utvalgsfeil. Spørreskjemaet som ble benyttet er et som Trøndelag Forskning og Utvikling as (TFoU) har utviklet med bakgrunn i flere tidligere undersøkelser som TFoU har gjennomført. Flere av spørsmålene har vi hentet fra SIRUS sine årlige undersøkelser, men spørsmålsformuleringene har blitt endret over tid på bakgrunn av egne erfaringer. Spørsmålene ved denne undersøkelsen var de samme som ble benyttet ved en undersøkelse i Verdal kommune på høsten Problemstillinger Følgende problemstillinger ønsket belyst i undersøkelsen: 1. Hvilket omfang har bruk av ulike rusmidler blant unge i Stjørdal kommune? 2. Hvordan er omfanget i forhold til undersøkelsen gjennomført i Verdal kommune i 2009?

12

13 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN 2.1 Utvalget Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Stjørdal kommune hadde i utgangspunktet mulighet til å delta i undersøkelsen. Når undersøkelsen ble gjennomført, var det 911 ungdomsskoleelever i Stjørdal. 147 av elevene gikk ved Hegra ungdomsskole, 429 ved Halsen ungdomsskole og 335 ved Stokkan ungdomsskole. Vi har svar fra 712 elever, altså fra 78 prosent av alle elevene. Ut fra svarprosenten i de enkelte klassetrinnene på skolene i tabellen under kan det tyde på at enkelte klasser ikke har fått mulighet til å delta. 3 Tabell 2.1: Svarprosent fordelt på skole og klassetrinn Svarprosent Halsen ungdomsskole Skole Hegra ungdomsskole Stokkan ungdomsskole Total Total 8. klasse 9. klasse 10. klasse Antall elever Antall svar Svarprosent 89 % 88 % 87 % 88 % Antall elever Antall svar Svarprosent 94 % 74 % 45 % 68 % Antall elever Antall svar Svarprosent 71 % 63 % 74 % 69 % Antall elever Antall svar Svarprosent 83 % 76 % 74 % 78 % Halsen har en markant høyere svarprosent enn de andre to skolene og ut fra tilbakemeldingen fra de kan det tyde på at god planlegging er avgjørende for en god svarprosent. Selv om de er den største skolen greide de å gjennomføre kartleggingen i samtlige klasser i løpet av en dag! Meget imponerende. Dette ble gjennomført med ett klassesett PC er (30 stk) og de greide 2-3 klasser pr skoletime. Vanligvis betraktes svarprosenter på over 60 som brukbart ved postmetoden (Ilstad 1987), selv om en ved skoleundersøkelser har muligheter til å komme nærmere 100 prosent. Totalt sett må svarprosenten betraktes som bra, men et viktig spørsmål er om de knappe 22 prosent som ikke deltok, skiller seg

14 4 vesentlig fra resten. Det kan f.eks. tenkes at bruk av rusmidler forekommer oftere blant de som har høyt fravær fra skolen. Det er imidlertid ikke noe som indikerer at utvalget ikke er representativt. 2.2 Undersøkelsestidspunktet Undersøkelse ble gjennomført mellom tirsdag 25. mai og onsdag 16. juni. Halsen gjennomførte undersøkelsen 28. mai. Det er en fordel at undersøkelsen gjennomføres samtidig i alle klassene, slik at en unngår at elevene diskuterer hva de skal svare. Det kan være noen som skal tøffe seg for de andre og det kan påvirke svarene til de andre. Undersøkelsen i Verdal, som Stjørdal kommunen ønsket å sammenligne seg med, ble gjennomført fra medio oktober til medio november Denne undersøkelse ble altså gjennomført seks måneder senere enn den i Verdal. Dette må en ha i mente når resultatene vurderes og rusbruken kan endres mye i løpet av tiden de unge er på ungdomskolen og spesielt i forhold til alkoholbruk er debuten for mange i løpet av tiden på ungdomsskolen. 2.3 Spørreskjema Spørreskjemaet (vedlegg 1) har sin opprinnelse fra landsomfattende undersøkelser som gjennomføres årlig av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Etter hvert som vi har gjennomført mange undersøkelser har mange av spørsmålene blitt endret, en god del har vist seg uegnede og dermed blitt fjernet, mens nye er føyd til. I spørreskjemaet ble det innhentet informasjon om følgende tema: Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, klassetrinn). Bruk av alkohol (frekvens, debutalder, venners bruk, hjemmebrent, problemer i forbindelse med bruk mv.). Narkotiske stoffer (tilbud og bruk av ulike stoffer, holdning til cannabis, problemer i forhold til bruk mv.). Generell tilfredshet og "holdningsspørsmål". 2.4 Databehandling Elevene besvarte spørsmålene ved å gå inn på nettsidene til Der hadde vi på forhånd definert spørsmålene og svaralternativene. Når alle hadde gjennomført undersøkelsen ble svarene lastet ned som en SPSS-fil og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS.

15 3. Tabeller Stjørdal 2010 Tabellen under viser hvordan svarene fra ungdommene i Stjørdal er. Tabellene viser svarene forhold til klassetrinn samt totalt for alle elevene. Vi har skrevet en svært kort kommentar under hver tabell for å påpeke de viktigste momentene. De fleste tabellene er laget likedan som den under. Da står spørsmålet, eller en kortversjon av det, i øverste venstre celle og svaralternativene er listet opp under. Alle tallene i tabellen er prosenttall og N-en i bunn er antallet personer som har besvart dette spørsmålet. Derfor kan N-en variere litt fra ett spørsmål til neste, men ettersom vi har bestemt at de fleste spørsmålene skulle være obligatorisk er det i de fleste tilfeller samme antall. I kolonene vises svarfordelingen (i prosent) i de ulike klassetrinnene samt totalt for alle Tobakk Tabell 3.1: Røyking fordelt på klassetrinn Røyker du tobakk Nei, jeg har aldri røykt Nei, jeg har aldri røykt daglig og sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig men sluttet helt nå Ja, jeg røyker men ikke daglig Ja, jeg røyker daglig Totalt N Tabellen over viser at det er færre enn 15 prosent av alle ungdommene på ungdomsskolene i Stjørdal som totalt sett har røykt. Det er 86 prosent som aldri har røykt, denne andelen er størst i 8. klassetrinn (93 %) og lavest i 10. klassetrinn (80 %). Samlet sett er det litt over 2 prosent som daglig røyker tobakk, denne andelen er størst i 9. klassetrinn og der er det nesten 4 prosent som røyker daglig. Ved å legge sammen de som røyker daglig med de som røyker av og til ser en at det er rundt 7 prosent som samlet sett røyker tobakk. Andelen som røyker øker med alderen og det er nesten 12 prosent av 10. klassingene som røyker. Tilnærmet samme andelen røyker tobakk daglig blant guttene som blant jentene.

16 6 Tabell 3.2: Snusbruk fordelt på klassetrinn Bruker du snus Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå Totalt N Tabellen over viser at det er nesten 30 prosent av alle ungdommene på ungdomsskolene i Stjørdal som totalt har smakt snus. Mens det er ca 70 prosent av ungdommene som aldri har smakt snus, er det 85 prosent som aldri har røykt tobakk. Samlet sett er det nesten 6 prosent som daglig bruker snus, dette er omtrent tre ganger så stor andel som daglig røyker tobakk. Tradisjonelt har vært er det en markant større andel blant guttene enn blant jentene som bruker snus, men likevel er det nesten 3 prosent av jentene som også bruker snus daglig. Blant guttene er det 8,5 prosent som daglig bruker snus. 3.2 Alkohol Tabell 3.3: Beruselse fordelt på klassetrinn Beruselse Har IKKE kjent seg beruset Har kjent seg beruset Totalt N Tabellen over viser at det samlet sett er 2 av 3 som aldri har vært beruset. I 8. klassetrinn er det over 90 prosent som ikke har vært beruset, mens andelen reduseres til 44 prosent i 10. klassetrinn.

17 Tabell 3.4: Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene fordelt på klassetrinn Alkoholholdig cider 17,3 31,0 48,7 32,0 Rusbrus 8,8 17,5 41,7 22,3 Øl 17,2 29,6 50,2 32,0 Vin 10,4 18,3 17,2 15,2 Brennevin 7,6 20,4 38,7 21,8 Samlet (drukket en eller flere alkoholtyper) 27,6 45,0 68,2 46,5 7 Tabellen over viser at det er øl og cider som er de mest populære alkoholholdige drikkene. På delt tredje -plass er rusbrus og brennevin, mens den alkoholtypen som er minst populær er vin. Benevnelsen samlet betyr at vi har laget en ny variabel der alle som har drukket en eller flere typer alkohol de siste 4 ukene er summert. Tabell 3.5: Hjemmebrentdrikking fordelt på klassetrinn Drukket hjemmebrent Nei, aldri Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket hjemmebrent Totalt N Tabellen over viser at hjemmebrent fortsatt er lett tilgjengelig, i 10. klassetrinn er det under 40 prosent som aldri har smakt hjemmebrent. I 10. klassetrinn er det omtrent like mange som har drukket hjemmebrent flere ganger, mens det er 25 prosent som bare har smakt en slurk eller to hjemmebrent.

18 8 Tabell 3.6: Drikking av smuglersprit fordelt på klassetrinn Drukket smuglersprit Nei, aldri Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket smuglersprit Vet ikke Totalt N Tabellen over viser at smuglersprit er mindre vanlig enn hjemmebrent. Samlet sett er det rundt 80 prosent som er sikker på at de aldri har drukket smuglersprit. Tabell 3.7: Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på klassetrinn Antall ganger full Gjennomsnitt 0,4 1,1 4,6 1,9 N I spørreskjemaet er det spurt om hvor mange ganger den enkelte har vært full. Svaralternativene er Aldri, 1-5 ganger, 6-10 ganger, ganger, ganger og Mer enn 40 ganger. På bakgrunn av disse svarene har vi beregnet hvor mange ganger de har vært full. Antallet som er brukt er nedre del i intervallene, altså 0, 1, 6 osv. I tabellen over ser en at ungdommene i gjennomsnitt oppgir å ha vært full nesten to ganger. Antallet øker med alderen og i 10. klassetrinn har de i gjennomsnitt vært full nesten 5 ganger. Tabell 3.8: Alder første gang full fordelt på klassetrinn (Kun de som har vært full er med) Alder første gang full Gjennomsnitt 12,4 13,7 14,6 14,1 N Tabellen over viser hvor gammel de hadde vært den første gangen de var full. Det er naturlig nok bare de som har vært full som har besvart dette spørsmålet. Dermed er det heller ikke overraskende at alderen øker med nesten ett år for hvert klassetrinn.

19 Tabell 3.9: Hvor var du første gang du var full Hvor var du første gang du var full Aldri vært full Offentlig fest Privat fest Offentlig sted Totalt N Tabellen over viser at den mest vanlige debutplassen når det gjelder beruselse er private fester, spesielt i 8. klassetrinn er det nesten enerådende. I 10. klassetrinn er det mange som debuter på offentlig fest. Det er heller ingen overraskelse med tanke på de trønderske festtradisjonene, hvor det ikke er uvanlig at ungdommene får lov til å dra på fest når de har blitt konfirmert. Tabell 3.10: Vanligste alkoholkilde fordelt på klassetrinn (NB!: Kun de som har drukket er med) Hvordan alkohol skaffes vanligvis Fått eller kjøpt av andre ungdommer Tatt hjemme uten lov Kjøpt av andre voksne Kjøper selv Fått av mor eller far Fått av søsken Totalt N Tabellen over viser hvor ungdommene skaffer seg alkohol fra. Tabellen viser at i 8. klassetrinn er foreldrene deres viktigste kilde til alkohol. Det må nevnes det kun er de som har drukket alkohol som har besvart dette spørsmålet. Totalt sett er det andre ungdommer som er den viktigste kilden. Imidlertid er det nesten like mange som oppgir nære familiemedlemmer som viktigste kilde til alkohol.

20 10 Tabell 3.11: Drikking blant venner/bekjente fordelt på klassetrinn Drikker venner og bekjente mer enn de burde Totalt Ja, nesten alle Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om N Tabellen over viser at det er mange som synes at venner og bekjente drikker mer enn de burde. I 10. klassetrinn er det nesten 80 prosent som mener at enkelte drikker for mye. Tabell 3.12: Kommet oppi problemer pga drikking fordelt på klassetrinn Kommet oppi vansker pga at du har drukket for mye Ja Nei Totalt N Tabellen over viser at det nesten er en av fire i 10. klassetrinn som har kommet opp i vansker pga. drikking. 3.3 Narkotika Denne undersøkelsen er blant ungdomsskoleelever. Respondentene er altså år, og i de fleste kommuner er det bare noen få, ofte under en prosent, som har brukt de ulike narkotiske stoffene. For å kunne vurdere validiteten til slike undersøkelser er det viktig å drøfte evt. over- eller underrapportering. Underrapportering er velkjent når det gjelder selvrapporterende data om rusmidler 1. Årsakene til dette kan være at de ønsker å fremstå som litt bedre enn de egentlig er eller at de er redd for konsekvensene dersom det ble kjent at de brukte ulovlige rusmidler. Imidlertid kan en ha mistanke om at overrapportering er minst like omfattende. Pape og Storvoll (2006) har i en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidskrift med tittelen Tenåringers bruk av rusmidler som ikke finnes drøftet dette. I deres studie 1 Pape og Storvoll henviser i en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidskrift til bl.a. Sloan et al

21 11 opereres det med et oppdiktet stoff og da er det rundt 0,5 prosent av respondentene som bekrefter at de har brukt dette oppdiktete stoffet. Videre er det litt over to prosent som hevder å ha blitt tilbudt dette oppdiktete stoffet. Pape og Storvoll har sett spesielt på disse og mener at overrapportering kan være et større problem enn underrapportering. Dette gjelder spesielt når det er snakk om stoffer som har en svært liten forekomst. I vårt tilfelle gjelder det nesten alle de narkotiske stoffene, noen som gjør at omfanget blant ungdommene i denne aldersgruppen mest sannsynlig er mindre enn det de selv oppgir. Et eksempel som virker lite sannsynlig er at 2,4 prosent av ungdommene i 8. klassetrinn oppgir å ha blitt tilbudt kokain. Et annet forhold som gjør at svarene her må brukes med forsiktighet er at det i mange kommuner er det svært få ungdommer og dermed vil en person sitt svar utgjøre en relativt stor andel. I Stjørdal er det ganske mange ungdommer, men når en har tabeller fordelt på klassetrinnene vil hver person utgjøre rundt ½ prosent av ungdommene i det klassetrinnet. Tabell 3.13: Brukt narkotika fordelt på klassetrinn Brukt ett eller flere narkotiske stoffer (ikke sniffing) Nei Ja Totalt N Tabellen viser at nesten fem prosent av ungdommene på ungdomsskolene i Stjørdal har brukt ett eller flere narkotiske stoffer. Det overraskende er at det er tilnærmet samme andelen blant alle klassene som har brukt narkotika. Tabell 3.14: Andelen som har brukt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn Bruk av narkotiske stoffer Hasj 1,6 3,1 3,0 2,5 Amfetamin 2,4 3,5 1,7 2,5 Heroin 0,4 0,9 1,3 0,8 Ecstasy 0,8 1,3 0,9 1,0 Kokain 0,8 0,9 0,4 0,7 Narko med sprøyte 0,4 0,9 0,4 0,6 Beroligende midler 1,2 2,2 1,3 1,5 Sniffing 0,4 0,9 0,9 0,7 Tabellen over avviker litt fra de andre ved at det i denne tabellen bare er tatt med prosentandelen som har bekreftet at de har brukt det aktuelle stoffet.

22 12 Tabellen over viser at det er hasj som er det mest brukte narkotiske stoffet, totalt er det 2,5 prosent av ungdomsskoleelevene som har brukt det. Det er vanlig at hasj er mest brukt, det som er mer overraskende er at det er like mange som har brukt amfetamin. Når det gjelder 8. og 9. klassetrinn er det faktisk amfetamin som er mest brukt. De andre narkotiske stoffer er brukt av noen få og utgjør rundt en prosent. Tabell 3.15: Antall ganger ungdommene har brukt hasj og amfetamin fordelt på klassetrinn Hvor mange ganger de har brukt hasj og amfetamin Antall ganger brukt marihuana/hasj Aldri gang ganger ganger.9.3 Flere enn 5 ganger Totalt N Antall ganger brukt amfetamin Aldri gang ganger.9.3 Flere enn 5 ganger Totalt N I tabellen over er det vist hvor mange ganger ungdommen oppgir at de har brukt hasj og amfetamin. Tabellen viser at det er omtrent like mange som brukt disse stoffene 1 gang som over 5 ganger.

23 Tabell 3.16: Kommet oppi vansker pga narkobruk fordelt på klassetrinn Kommet oppi vansker pga narkotikabruk Ja Nei Totalt N Tabellen over viser at totalt en prosent av ungdommene har kommet oppi vansker pga narkobruk. I 9. klassetrinn er det faktisk over 2 prosent som oppgir å har fått problemer pga narkobruk. Tabell 3.17: Tilbudt narkotika fordelt på klassetrinn Tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer Nei Ja Totalt N I tabellen over ser en at rundt 10 prosent av ungdomskoleelevene oppgir å ha blitt tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer. Andelen som oppgir å ha blitt tilbudt narkotika øker med alderen. Tabell 3.18: Andelen som har blitt tilbudt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn Tilbudt narkotiske stoffer Hasj 3,2 7,0 12,4 7,4 Amfetamin 2,4 5,2 6,4 4,6 Heroin 1,6 1,7 2,1 1,8 Ecstasy 2,0 2,2 3,0 2,4 Kokain 2,4 2,6 2,6 2,5 Narko med sprøyte 1,6 1,7 2,1 1,8 Beroligende midler 2,0 3,1 1,7 2,2 Sniffing 2,0 2,2 3,0 2,4 Tabellen over viser andelen som oppgir at de er blitt tilbudt de ulike narkotiske stoffene. Som vanlig er det hasj som det stoffet som flest er blitt tilbudt.

24 14 Tabell 3.19: Andelen som har brukt andre ulovlige stoffer fordelt på klassetrinn Bruk av andre ulovlige stoffer Anabole steroider 2,0 2,6 1,7 2,1 Efedrin el.l. 3,2 3,1 1,3 2,5 Selvbruningssprøyter (babiedop) 3,6 3,5 2,6 3,2 Tabellen over viser at det relativt mange som har brukt andre ulovlige stoffer. Spesielt i 8. klasse, men også i 9. klasse, er det relativt mange som oppgir å ha bruk Efedrin og selvbruningssprøyter. Tabell 3.20: Andelen venner som en tror bruker hasj Andelen venner som en tror bruker hasj på klassetrinn Gjennomsnitt 4,7 7,7 10,9 7,7 N I spørreskjemaet er det spurt om hvor mange av ungdommenes venner/bekjente som de tror bruker hasj. Tabellen over viser at ungdommene tror at det er betydelig flere som bruker hasj enn som faktisk oppgir at de gjør det. Mens det er 2,5 prosent som selv rapporterer å ha brukt hasj, tror ungdommene at det er 7,7 prosent som bruker hasj. Det kan være at mange ungdommer har eldre venner/bekjente og at de faktisk i større grad bruker hasj enn det de jevnaldrende gjør. Tabell 3.21: Skaffe hasj på 2-3 dager fordelt på klassetrinn Skaffe hasj på 2-3 dager Ja Nei Vet ikke Totalt N Mange tror at de skal greie å skaffe hasj på noen dager.

25 Tabell 3.22: Bør narkotika legaliseres fordelt på klassetrinn Bør hasj legaliseres i Norge Ja Nei Vet ikke Totalt N Det er rundt fem prosent av ungdommene som mener at hasjbruk bør legaliseres i Norge. Totalt sette er det ca 85 prosent av ungdommene som er klar på at hasj ikke bør legaliseres, de resterende 10 prosent vet ikke hva de mener om dette spørsmålet. Tabell 3.23: Lyst til å prøve hasj fordelt på klassetrinn Ønsker å prøve hasj - uten å bli tatt Ja Nei Vet ikke Totalt N Litt under 5 prosent av ungdommene har lyst til å prøve hasj. Det er størst andel blant 9. klassingene som har lyst til det. Det er også dette klassetrinnet som har færres som klart er i mot å bruke hasj. Tabell 3.24: Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på klassetrinn Foregår det kjøp/salg av narkotika ved din skole Totalt Ja Nei Vet ikke N I tabellen over ser en at over 20 prosent av ungdommene mener at det foregår salg av narkotika ved skolen sin. Som ventet er det ikke de store forskjeller mellom klassetrinnene, derimot er det en skole som utmerker seg positivt og det er Hegra. Ved Hegra ungdomsskole er det kun 2 prosent som mener at det foregår salg av narkotika der. Ved de andre to skolene er det henholdsvis 21

26 16 prosent ved Stokkan ungdomsskole og 26 prosent ved Halsen ungdomsskole som tror at det foregår salg av narkotika der. 3.4 Foreldreholdninger Tabell 3.25: Alder før en får LOV til å drikke fordelt på klassetrinn Alder før en får LOV til å drikke Jeg får aldri lov Jeg var/må være13-14 år Jeg var/må være år Jeg var/må være år Jeg må være år Jeg må være eldre enn 20 år før jeg får drikke Totalt N I tabellen over ser en at litt under halvparten mener at det må bli år før de får lov av foreldrene til å drikke alkohol. Tabell 3.26: Fått smakt alkohol hjemme fordelt på klassetrinn Fått smakt alkohol hjemme Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri Totalt N I tabellen over ser en at nesten 40 prosent av ungdommene har fått smakt alkohol hjemme. Denne andelen er minst i 8. klassetrinn (26 %) og høyest i 10. klassetrinn, hvor over 50 prosent har fått smakt alkohol hjemme. Blant ungdommene i 10. klassetrinn er det nesten 20 prosent som har fått smakt alkohol flere enn tre ganger.

27 Tabell 3.27: Fått med alkohol på fest fordelt på klassetrinn Fått med alkohol på fest Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri Totalt N Over ser en at det ikke er uvanlig å få med alkohol på fest, dette gjelder spesielt i 10. klassetrinn (28 %), men også i 9. klassetrinn er det over 10 prosent som har fått med alkohol på fest. I 8. klassetrinn derimot er dette ikke vanlig. At foreldrene er en vanlig alkoholkilde så vi også i tabellen på side 9. Tabell 3.28: Foreldrereaksjon på å være full fordelt på klassetrinn Foreldrereaksjon på å være full De ville mislikt det meget sterkt De ville mislikt det De ville trolig mislikt det De ville ikke bry seg særlig om det De ville synes det var i orden Totalt N Andelen som mener at foreldrene ikke ville mislikt at de kom heim full er på rundt 10 prosent. Denne andelen er minst blant 8. klassingene (4 %) og øker til ca 20 prosent i 10. klassetrinn. Andelen som tror at foreldrene meget sterkt ville mislikt at de kom hjem full er på rundt 65 prosent i 8. klassetrinn, men reduseres til ca 36 prosent i 10. klassetrinn.

28 18 Tabell 3.29: Kjennskap til vennene fordelt på klassetrinn Foreldrene kjenner godt til mine venner Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt Totalt N Foreldrene kjenner vennene til ungdommene godt. Tabell 3.30: Samhold i familien fordelt på klassetrinn Samholdet i familien er godt Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt Totalt N Samholdet i familien oppleves av ungdommene i de aller fleste tilfellene som godt.

29 3.5 Andre spørsmål Tabell 3.31: Nære voksne å snakke med fordelt på klassetrinn Har du noen voksne å drøfte dine problemer med Totalt 19 Nei, og har ikke følt behov for det Nei Ja, med foreldrene Ja, med lærer eller andre på skolen Ja, med andre voksne N Ungdommene opplever at de har god kontakt med foreldrene og rundt halvparten av alle ungdommene mener at de kan diskutere eventuelle problemer med foreldrene. Rundt 11 prosent av ungdommene opplever at de ikke har noen voksne å diskutere sine problemer med. Tabell 3.32: Tilfredshet med livet fordelt på klassetrinn Tilfredshet med livet Tilfreds Både/og Utilfreds Totalt N Den altoverveiende delen av ungdommene er tilfreds med livet, totalt er nærmere 80 prosent det, mens litt over 7 prosent er misfornøyd med livet. Denne andelen er litt større i 10. klassetrinn (10 %) enn i de andre trinnene.

30

31 21 4. Sammenligning med Verdal I Verdal ble det gjennomført en tilsvarende undersøkelse høsten Da ble det benyttet samme spørreskjema og metode som det ble benyttet i Stjørdal. Ettersom begge kommunene er relativt store og på mange måter sammenlignbare er det nyttig å se resultatene for disse to kommene opp mot hverandre. I verdalsundersøkelsen var også 7. klassingene med, de er derfor fjernet fra datamaterialet før det er sammenlignet med tallene fra Stjørdal. Det er nesten ½ års forskjell mellom undersøkelsene, ettersom dette er en periode i livet til ungdommene hvor det skjer relativt raske endringer over kort tid kan det ha betydning for resultatene. 4.1 Tobakksbruk i Stjørdal og Verdal Tabell 4.1: Tobakksbruk fordelt på kommunene Røyker du tobakk Kommune Nei, jeg har aldri røykt Nei, jeg har aldri røykt daglig og sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig men sluttet helt nå Ja, jeg røyker men ikke daglig Ja, jeg røyker daglig Totalt N Tabell 4.1 viser at over 80 prosent av ungdommene aldri har røykt tobakk, det er en litt høyere andel i Stjørdal enn i Verdal som aldri har røykt. Andelen som røyker daglig er i Stjørdal rundt 2 prosent, mens den i Verdal nesten er på det dobbelte (3,9 %)

32 22 Tabell 4.2: Snusbruk fordelt på kommunene Bruker du snus Kommune Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå Totalt N Tabell 4.2 viser at snusbruken er mer utbredt i Stjørdal enn i Verdal. I Verdal er om lag like mange som røyker daglig som bruker snus daglig, mens det i Størdal er nesten 3 ganger flere som daglig bruker snus enn som røyker. I Stjørdal er det 5,8 prosent som bruker snus daglig, mens det er nesten 18 prosent som bruker snus av og til. I Verdal er tilsvarende tall 3,7 prosent og 15,9 prosent. 4.2 Alkoholbruk i Stjørdal og Verdal Tabell 4.3: Beruselse fordelt på kommunene Beruselse Kommune Har IKKE kjent seg beruset Har kjent seg beruset Totalt N I tabellen ovenfor ser en at det er en litt større andel i Stjørdal (31 %) enn i Verdal (27 %) som har vært beruset. Dette kan indikere en reel forskjell, men det kan også komme av at undersøkelsen i Stjørdal er gjennomført på våren mens den i Verdal er på høsten. Det skjer som kjent store endringer rundt tiden for konfirmasjonen. Dette må en ha i mente i forhold til flere av tabellene som følger.

33 23 Tabell 4.4: Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene fordelt på kommunene Alkoholbruk Kommune Har drukket alkoholholdig cider Har drukket rusbrus Har drukket øl Har drukket vin Har drukket brennevin Samlet (drukket en eller flere alkoholtyper) Tabellen over viser at alle alkoholtypene er drukket i litt større omfang i Stjørdal enn i Verdal. Totalt er det 47 prosent av ungdomsskoleelevene i Stjørdal som har drukket en eller flere typer alkohol de siste 4 ukene, mens tilsvarende andel i Verdal er 41 prosent. Tabell 4.5: Drukket hjemmebrent fordelt på kommunene Drukket hjemmebrent Kommune Nei, aldri Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket hjemmebrent Totalt N I Stjørdal er det litt færre enn i Verdal som har drukket mer enn en slurk hjemmebrent. Derimot er det litt flere i Stjørdal som totalt sett har smakt hjemmebrent enn i Verdal. Tabell 4.6: Drukket smuglersprit fordelt på kommunene Drukket smuglersprit Kommune Nei, aldri Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket smuglersprit Vet ikke Totalt N Omfanget knyttet til drikking av smuglersprit er tilnærmet det samme i begge disse trønderske kommunene.

34 24 Tabell 4.7: Antall ganger ungdommene har vært full fordelt på kommunene Antall ganger full Kommune Gjennomsnitt N I tabellen over ser en at ungdommene i Stjørdal i gjennomsnitt har vært full 2,0 ganger mot 1,5 gang i Verdal. Tabell 4.8: Alder første gang full, fordelt på kommunene (Kun de som har vært full er med) Alder første gang full Kommune Gjennomsnitt N Tabellen over viser at stjørdalsungdommene er noen måner eldre enn verdalsungdommene når de er full første gang. Dette er naturlig ettersom det er en litt større andel i Stjørdal som har vært full enn i Verdal. Igjen kan gjennomføringstidspunktet for undersøkelsen forklare forskjellene. Tabell 4.9: Hvor var du første gang du var full fordelt på kommunene Hvor var du første gang du var full Kommune Aldri vært full Offentligfest Privatfest Offentlig sted Totalt N Tabellen over viser at det klart mest vanlig stedet å være den første gangen de var full var på privatfest. Dette er enda tydeligere i Stjørdal enn i Verdal.

35 25 Tabell 4.10: Vanligste alkoholkilde fordelt på kommunene (Kun de som har drukket er med) Hvordan alkohol skaffes vanligvis Kommune Fått eller kjøpt av andre ungdommer Tatt hjemme uten lov Kjøpt av andre voksne Kjøper selv Fått av mor eller far Fått av søsken Totalt N Den mest markante forskjellen mellom kommune, knyttet til hvor de skaffers seg alkohol, er at det er mye mer vanlig i Stjørdal å få alkohol fra foreldrene enn i Verdal. Tabell 4.11: Drikking blant venner/bekjente fordelt på kommunene Drikker venner og bekjente mer enn de burde Kommune Ja, nesten alle Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om Totalt N Drikkingen blant venner og bekjente oppfattes som et større problem i Stjørdal enn i Verdal. Det er 56 prosent av ungdommene i Stjørdal som mener at enkelte drikker mer enn de burde, mens den tilsvarende andelen i Verdal er på 46 prosent. Tabell 4.12: Kommet oppi problemer pga drikking fordelt på kommunene Kommet oppi vansker pga at du har drukket for mye Kommune Ja Nei Totalt N Litt over 10 prosent av ungdommene i begge kommunene har kommet ut for problemer pga drikking.

36 Narkotika i Stjørdal og Verdal Tabell 4.13: Brukt narkotika fordelt på kommunene Brukt ett eller flere narkotiske stoffer (ikke sniffing) Kommune Nei Ja Totalt N I Verdal er den en høyere andel (5,9 %) som har brukt ett eller flere narkotiske stoffer enn i Stjørdal (4,6 %). Tabell 4.14: Andelen som har brukt de ulike narkotiske stoffer fordelt på kommunene Narkotika Kommune Hasj Amfetamin Heroin.8.9 Ecstasy Kokain.7.9 Narko. med sprøyte.6.4 Beroligende midler Løsmidler el.l. til sniffing Andelen blant alle ungdomskoleelevene som har brukt hasj er i Verdal dobbelt så stor som i Stjørdal. Blant 8. og 9. klassingene er andelen som har brukt hasj like stor eller større i Stjørdal enn i Verdal. 3,0 prosent av stjørdalsungdommene i 10. klassetrinn har brukt hasj, mens det i Verdal er nærmere 12 prosent i 10. klassetrinn som har brukt hasj. I Stjørdal er det omtrent dobbelt så stor andel som har brukt amfetamin som i Verdal. For de andre stoffene er det omtrent den samme andelen som har brukt disse stoffene i begge kommunene. Tabell 4.15: Kommet oppi vansker pga bruk av narkotika fordelt på kommunene Kommet oppi vansker pga narkotikabruk Kommune Ja Nei Totalt N Litt flere i Verdal enn i Stjørdal har kommet oppi vanskeligheter pga narkotikabruk, dette er ikke overraskende ettersom andelen som oppgir å ha brukt narkotika er høyere der enn i Stjørdal.

37 27 Tabell 4.16: Tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer fordelt på kommunene Tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer Kommune Nei Ja Totalt N I Stjørdal er det litt under 10 prosent som oppgir å ha blitt tilbudt ett eller flere narkotiske stoff, i Verdal er denne andelen litt høyere (13 %). Tabell 4.17: Andelen som har brukt diverse ulovlige midler fordelt på kommunene Kommune Anabole steroider Efedrin el.l Selvbruningssprøyter Andelen som oppgir å ha brukt Efedrin og selvbruningssprøyter er lik i de to kommunene, mens det er flere i Verdal enn i Stjørdal som oppgir å ha brukt anabole steroider. Tabell 4.18: Andelen som en tror bruker hasj fordelt på kommunene Andelen venner/bekjente som en tror bruker hasj Kommune Gjennomsnitt N Ungdommene tror at det er flere venner og bekjente i Verdal enn i Stjørdal som bruker hasj. I Verdal er andelen som de tror bruker hasj om lag dobbelt så stor som de selv oppgir, 9,4 prosent mot 5,4 prosent. I Stjørdal derimot er forskjellen betydelig større ettersom det er 2,5 prosent som selv oppgir å ha brukt hasj, mens ungdommene tror at 7,7 prosent av venner og bekjente bruker hasj.

38 28 Tabell 4.19: Skaffe hasj på 2-3 dager fordelt på kommunene Skaffe hasj på 2-3 dager Kommune Ja Nei Vet ikke Totalt N Ut fra svarene over virker det som om det er enklere å skaffe hasj i Stjørdal enn i Verdal. Tabell 4.20: Bør narkotika legaliseres fordelt på kommunene Bør hasj legaliseres i Norge Kommune Ja Nei Vet ikke Totalt N I Stjørdal er det færre ungdommer enn i Verdal som mener at hasj bør legaliseres. Tabell 4.21: Lyst til å prøve hasj fordelt på kommunene Ønsker å prøve hasj - uten å bli tatt Kommune Ja Nei Vet ikke Totalt N Det er også flere ungdommer i Verdal enn i Stjørdal som har lyst til å prøve hasj, dersom det ikke var noen fare for å bli straffet.

39 29 Tabell 4.22: Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på kommunene Foregår det kjøp/salg av narkotika ved din skole Kommune Ja Nei Vet ikke Totalt N Mange flere i Stjørdal enn i Verdal mener at det foregår omsetning av narkotika ved skolen. 4.4 Foreldreholdninger i Stjørdal og Verdal Det virker som om holdningene til alkohol hos foreldrene i Stjørdal er litt mindre strenge enn de er hos foreldrene i Verdal. Ungdommene i Stjørdal mener de kan de drikke litt tidligere, de har i større grad fått alkohol og foreldrene reagerer mindre strengt dersom ungdommene kommer fra fest full. Tabell 4.23: Alder før en får lov til å drikke fordelt på kommunene Alder før en får LOV til å drikke Kommune Jeg får aldri lov Jeg var/må være13-14 år Jeg var/må være år Jeg var/må være år Jeg må være år Jeg må være eldre enn 20 år før jeg får drikke Totalt N I Stjørdal tror ungdommene at de kan få lov til drikk alkohol når de er litt yngre enn ungdommene i Verdal tror. Tabell 4.24: Fått smakt alkohol hjemme fordelt på kommunene Fått smakt alkohol hjemme Kommune Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri Totalt N Flere ungdommer i Stjørdal har fått smakt alkohol enn i Verdal.

40 30 Tabell 4.25: Fått med alkohol på fest fordelt på kommunene Fått med alkohol på fest Kommune Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri Totalt N Flere ungdommer i Stjørdal har fått med alkohol på fest enn i Verdal. Tabell 4.26: Foreldrereaksjon på å være full fordelt på kommunene Foreldrereaksjon på å være full Kommune De ville mislikt det meget sterkt De ville mislikt det De ville trolig mislikt det De ville ikke bry seg særlig om det De ville synes det var i orden Totalt N Foreldrene i Stjørdal virker litt mindre streng enn foreldrene i Verdal. Andelen blant foreldrene som helt sikkert ville mislikt at ungdommene kom hjem full er i Stjørdal på 73 prosent, mens den i Verdal er på 78 prosent. Tabell 4.27: Kjennskap til vennene fordelt på kommunene Foreldrene kjenner godt til mine venner Kommune Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt Totalt N Foreldrene kjenner ungdommenes venner bedre i Stjørdal enn i Verdal.

41 31 Tabell 4.28: Samhold i familien fordelt på kommunene Samholdet i familien er godt Kommune Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt Totalt N Samholdet i familien oppleves som godt i begge kommunene. 4.5 Andre spørsmål i Stjørdal og Verdal Tabell 4.29: Nære voksne å snakke med fordelt på kommunene Har du noen voksne å drøfte dine problemer med Kommune Nei og har ikke følt behov for det Nei Ja, med foreldrene Ja, med lærer eller andre på skolen Ja, med andre voksne Totalt N Kontakten med foreldrene er litt bedre i Stjørdal enn i Verdal. I Stjørdal er det 49 prosent som oppgir at de kan diskutere eventuelle problemer med foreldre, mens denne andelen er på 42 prosent i Verdal I Stjørdal er det 11 prosent som ikke har noen voksne å drøfte problemer med, mens denne andelen i Verdal er 13 prosent. Tabell 4.30: Tilfredshet med livet fordelt på kommunene Tilfredshet med livet Kommune Tilfreds Både/og Utilfreds Totalt N Det er flere som er tilfredse med livet i Stjørdal enn i Verdal, men samtidig er det også flere som ikke er tilfreds. I Verdal er det en ganske stor andel som er usikker på hvordan livet er (både/og).

42

43 Ruskartlegging blant elever i Stjørdal kommune Sjørdal kommune ønsker å se hvordan rusbruksituasjonen er i kommunen i dag. Du må IKKE bruke "Tilbake"knappen, det kan føre til at du må starte på nytt! Alle svar vil bli behandlet konfidensielt og resultatene vil bli presentert slik at det IKKE er mulig å kjenne igjen ditt svar! På forhånd takk! Eventuelle spørsmål kan stilles til Gunnar Nossum ( el ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Din identitet vil holdes skjult Les om retningslinjer for personvern. (Åpnes i nytt vindu) Her må du skrive inn det brukernavnet som står i det brevet du har fått fra læreren. Brukernavnet skal bare brukes for å sikre at ikke uvedkommende svarer på undersøkelsen eller at ikke samme person svarer flere ganger på undersøkelsen. Vi vet ikke hvem som har fått de ulike brukernavnene. 1) * Brukernavn (se brevet du har fått!) 2) Hvilken skole går du på? Halsen ungdomsskole Hegra ungdomsskole Stokkan ungdomsskole Ole Vig vgs Aglo vgs 3) * Hvilket klassetrinn går du i? 8. klasse 9. klasse 10. klasse 1. på vgs 2. på vgs 3. på vgs 4) * Er du gutt eller jente? Jente Gutt

44 - print preview 2 av :12 5) * Hvor gammel er du? 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år 19 år 20 år eller eldre Hvor mange ganger har du drukket mer enn et par slurker iløpet av de siste 4 ukene?: Alkoholholdig cider Ingen 1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger mer enn 5 ganger Annet, spesifiser her Rusbrus Øl Vin Brennevin Hvis du noen gang har drukket, hvor mye drakk du sist gang? Aldri drukket Alkoholholdig cider Rusbrus Øl Vin Brennevin 0,1-1,0 dl 1,1-3,0 dl 3,1-5,0 dl Over 5 dl Annet, spesifiser her 8) * Har du noen gang drukket hjemmebrent? Nei, har aldri drukket hjemmebrent Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket hjemmebrent

45 - print preview 3 av :12 9) * Har du noen gang drukket smuglersprit? Nei, har aldri drukket smuglersprit Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket smuglersprit Vet ikke 10) * Hvis du noen gang har drukket, hvor gammel var du første gang du drakk så mye alkohol at du ble full? (Tydelig kjente deg beruset) Under 12 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år 19 år eller eldre Har ALDRI drukket så mye 11) * Dersom du har vært full. Hvor var du første gang du var full? Har aldri drukket/vært full Offentlig fest Privat fest Offentlig sted f.eks. i sentrum Annet, spesifiser her 12) * Omtrent hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du har vært full? (Tydelig har kjent deg beruset) Aldri 1 5 ganger 6 10 ganger ganger ganger Mer enn 40 ganger

46 - print preview 4 av :12 13) * Hvordan skaffer du deg VANLIGVIS alkohol? Kjøper selv fra butikk eller Vinmonopolet Fått av mor eller far Fått fra søsken Tatt hjemme uten lov Fått eller kjøpt av andre ungdommer Kjøpt av andre voksne (IKKE fra butikk el.l.) Annet, spesifiser her Ikke vært aktuelt 14) * Synes du dine jevnaldrende venner og bekjente drikker mer alkohol enn de burde drikke? Ja, nesten alle Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om 15) Har du noen gang kommet opp i vanskeligheter av noe slag når du har drukket alkohol? (Her kan du sette flere kryss) Uvennskap eller krangel Slagsmål Problemer på skolen Problemer hjemme Ulykker eller skader Seksuelt utnyttet Annet, spesifiser her Nei, aldri 16) * Mener du at marihuana og hasj bør kunne selges fritt her i landet? Ja Nei Vet ikke

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum Notat 2010:11 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika www.tfou.no Arbeidsnotat 2013:2 Ruskartlegging i Verdal kommune 2012 : ) Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2013:2 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 1890-6818 Kongensgt.

Detaljer

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 www.tfou.no Rapport 2012:14 Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 Gunnar Nossum Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no Rapport 2012:14 ISBN:

Detaljer

Ruskartlegging Verdal 2009

Ruskartlegging Verdal 2009 1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging

Detaljer

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006 Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Haram kommune i 2006 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006 Tittel : Forfatter UNGDOM OG

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011 www.tfou.no Arbeidsnotat 2011:10 Ungdomsundersøkelse i Vefsn i 2011 Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2011:10 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 0809-9634 Kongensgt.

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2004:7 Bruk av rusmidler blant unge

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004 Bruk av rusmidler

Detaljer

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009 Håkon Sivertsen mobbing Arbeidsnotat 2010:5 Tittel Forfatter : KARTLEGGING AV RUS OG DIGITAL MOBBING BLANT UNGDOM I VERRAN 2009 : Håkon

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Anders Sønstebø Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel : BRUK AV RUSMIDLER

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Eidsvoll- og Hurdal kommune i 2008 Gunnar Nossum Notat 2008:3 Ungdomsundersøkelse Eidsvoll

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Foreldrekonferanser november 2016

Foreldrekonferanser november 2016 Foreldrekonferanser november 2016 Hvordan kan vi sammen støtte ungdommens læring og utvikling? Vi er kjempestolte av elevene våre! Ny rekord Nairobi-prosjektet! Innspill fra foreldremøtet vg1 og vg2 i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling...

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling... 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater...5 1.1. Del 1 Ungdomstrinnet...5 1.2. Del 2 Videregående

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2010:2 Tittel Forfatter : HOLDNINGER TIL TRAFIKK, FART OG RUS BLANT UNGDOM I STEINKJER 2009 : Håkon Sivertsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010 Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN WWW.BERGENSKLINIKKENE.NO ...4...5...6... 6...7... 7... 7...8... 8...... 12... 13... 14... 15... 16... 17... 18... 19... 22... 23...

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene ESPAD 1995, 1999 og 2003 Astrid Skretting Elin K. Bye SIRUS rapport nr. 5/2003 Statens

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL RISK - rustjenesten RUSVANER BLANT UNGDOM Skoleåret 2005-2006 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av Bearbeidelse ved Kjell Th. Adolfsen HOVEDFUNN Nedgang i bruk

Detaljer

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten? Ungdataundersøkelsen - Verdal Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) 496 Hva er svarprosenten? 91 % Hvem står bak Ungdata? Antall gutter og jenter på ulike klassetrinn som besvarte

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Informasjons- og forebyggingsteamet Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Hovedfunn Ytterligere reduksjon i bruk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i oktober 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Årdal kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017 Rusmiddelbruk Prosent Røykjer du? 9 8 7 6 5 4 3 2 Aldri + før < 1 gong i veka Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg KoRus vest Bergen,, 217 Prosent Bruker du snus? 9 8 7 6 5 4 3 2 Aldri + før < 1 gong i

Detaljer

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 Astrid Skretting BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Ungdom og rusmidler i etne 2009

Ungdom og rusmidler i etne 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i etne 29 en undersøkelse i etne kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008 Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 28 SIRUS-Rapport nr. 5/29 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 29 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på 2.kl

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Nordland fylkeskommune har invitert alle elever i videregående skole i Nordland til å svare på en undersøkelse om innføringen av tobakksfri skoletid.

Detaljer

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Marte K. Ødegård Lund Astrid Skretting Karl Erik Lund SIRUS rapport nr. 8/2007 Statens institutt for

Detaljer

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 Sentrum sett fra Lilleskåla Resultater fra Bekkevoll, Bergmo, Skjevik og Vågsetra Undersøkelsen er gjennomført i et samarbeid

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Voss 2010

Ungdom og rusmidler i Voss 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Voss 2010 En undersøkelse i Voss kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fitjar kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående

Detaljer

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i begynnelsen av mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fusa kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen

Detaljer

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Foreldre er de viktigste forebyggerne Tips til deg som har ungdommer i huset Foreldre har stor innflytelse på ungdommens

Detaljer

A. Bakgrunnsopplysninger

A. Bakgrunnsopplysninger 1 A. Bakgrunnsopplysninger 1. Kjønn 2. Alder (1) Mann (2) Kvinne år 3. Sivilstand (1) Enslig (2) Samboer (3) Gift (4) Separert/skilt (5) Enke/enkemann (6) Registrert partnerskap 4. Hvilket fylke betrakter

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008 Erik Iversen, Arvid Skutle, Anne Bolstad og Randi V. Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 8 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Ungdom og rusmidler i odda 2009

Ungdom og rusmidler i odda 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i odda 29 en undersøkelse i odda kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 9 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 21 En undersøkelse om bruk av rusmidler blant elever på ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Ungdom og rusmidler. Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Vanylven Selje Vågsøy. Undersøkelsen er et prosjekt i tilknytning til kommunenes SLT samarbeid..september

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler.

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler. Ungdom og rusmidler 24 En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 1. klassingers bruk av rusmidler. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen, i forbindelse med AlkoKutts avogtil program.

Detaljer

Ressurser U-skole. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner

Ressurser U-skole. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner Ressurser U-skole Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner Ungdata-undersøkelsen i Levanger 01 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Ressurser VGS. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner

Ressurser VGS. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner Ressurser VGS Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner Ungdata-undersøkelsen i Levanger FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4 45 Klassetrinn: 8.. klasse + VG VG Antall: 644 (US) / 68 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger Ung i Rogaland 2016 Ung i Rogaland - Noen fakta 25 kommuner deltok i undersøkelsen. 23014 elever har gitt oss viktig informasjon. Vi har tilgang til svar fra 15244 ungdomsskoleelever og fra 7770 elever

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Bergen 2010. en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler.

Ungdom og rusmidler i Bergen 2010. en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Ungdom og rusmidler i Bergen en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Stiftelsen Bergensklinikkene er en selveiende, livssynsnøytral

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport svarfordeling Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer