Ungdom og rusmidler i etne 2009

Transkript

1 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i etne 29 en undersøkelse i etne kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen 29

2 Stiftelsen Bergensklinikkene er en selveiende, livssynsnøytral og ideell stiftelse for mestring av rusproblemer gjennom behandling, forebygging, undervisning, kompetanseutvikling, forskning og dokumentasjon. Bergensklinikkene er det største senteret for integrert og spesialisert rus- og avhengighetskompetanse i Norge med Klinisk Avdeling som gjennomfører årlig 3 utrednings- og behandlingsopphold innenfor Helse Vest RHF sitt sørge for ansvar, Kompetansesenter Rus Region Vest, Bergen med årlige oppdrag fra Helsedirektoratet i kommuner og regioner, samt Forsknings- og dokumentasjonsavdeling med oppdrag til statlige og kommunale organer. Visjon: Mestring av rusproblemer helse livsstil avhengighet Strategiske mål: Tilgjengelige og brukervennlige tjenester Spesialisert, differensiert og integrert behandling Kompetanse-, forsknings- og utviklingsarbeid Informasjon, kommunikasjon og omdømme Effektiv organisering, drift og kontinuerlig forbedringsarbeid Verdigrunnlag og kunnskapssyn: Alle mennesker er unike og verdifulle med individuelle, kulturelle og samfunnsmessige behov og ressurser Samhandlende medarbeidere og nyskapende miljøer Kunnskapsbasert og løsningsorientert virksomhet STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE Vestre Torggaten 11, 515 Bergen; Tlf Nyheter om behandling, forskning, forebygging: ISBN

3

4

5

6 RESULTATER Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Hvor ofte brukes alkohol? Også i Etne, som i andre kommuner, finner vi en synkende andel ungdom som ikke drikker alkohol med økende alder, både blant gutter og, se figur 1. Det er flere avholdende gutter enn på 8. klassetrinnet (86% mot 74%), og det var ingen på 8.trinnet som oppga at de brukte alkohol hver uke eller hver måned. Blant 9.klassingene er det i underkant av 4% som oppgir å drikke alkohol ukentlig, nokså likt for og gutter. Andelen avholdende er 32% for jentene og 44% for guttene. På 1. klassetrinnet er det større andel enn gutter som bruker alkohol jevnlig, dvs. månedlig eller oftere (12% mot ingen), mens 47% av jentene og 22% av guttene er avholdende. Blant jentene på videregående skole er det 64% med en jevnlig (månedlig eller oftere) alkoholbruk. Tilsvarende tall for guttene er 4%. Vi må her huske at omtrent halvparten av de unge på videregående er over 18 år. Figur 1. Kor ofte drikk du alkohol? 29 1 Prosent Kvar veke 1-3ggr.pr.mnd Av og til Smakt Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 5

7 Debutalder alkoholbruk Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel ungdommene var da de drakk som så mye som minst en standard alkoholenhet (det vil si en flaske pils eller annet sterkt øl, en flaske rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Denne spørsmålsformuleringen er vanlig for å kartlegge debutalder for alkoholbruk, slik at man unngår alle de som bare så vidt har smakt alkohol, en slurk og lignende, opp gjennom årene. Debuttallene for klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen nødvendigvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet når vi skal si noe om ungdomsgruppen som helhet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger og for gruppen ungdommer på videregående skole, fordi disse gruppene gir oss den største aldersmessige spredningen. Vi har dessuten valgt å vise den gradvise økningen av alkoholdebutanter med økende alder for å vise den reelle spredningen i debut. Tallene er kun basert på den andelen ungdommer som har debutert. Tjueni prosent av jentene og 55% av guttene på 1. klassetrinn oppgir å ha debutert, og gir den gjennomsnittlige debutalderen 14,6 år for og 14,2 år for gutter, se figur 2a. Prosent Figur 2a. Debutalder alkohol for 1. klassingar Etne (for dei 29/55% som har debutert) Alder Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 6

8 På videregående skole hadde 96% av jentene og 65% av guttene debutert, og den gjennomsnittlige debutalderen var for jentene 14.4 år mot guttenes 13,3 år. Det er stort sett parallelle utviklingsløp (figur 2b) Figur 2b. Debutalder alkohol for vidaregåande skule Etne (for dei 96/65% som har debutert) Prosent Alder Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 De vanligste alkoholtypene. Øl. Blant jentene på 8. klassetrinnet var det 83% som aldri hadde drukket øl, mot guttenes 91% (se figur 3a). Det var nesten ingen på dette trinnet som oppga å ha brukt øl hver måned eller oftere. På 9. trinnet oppga i underkant av 6% for begge kjønn at de aldri drikker øl, mens vel 8% av guttene oppga bruk 2 ganger i måneden eller oftere. På 1.klassetrinnet ser vi at 59% blant jentene og 4% blant guttene aldri drikker øl, mens 6% av jentene og 1% av guttene brukte øl 2 ganger i måneden eller oftere. På videregående skole ser vi naturlig nok en ytterligere nedgang i andelen unge som aldri drikker øl, 16% av jentene og bare 35% av guttene. Her er øl brukt jevnlig av 48% av jentene og 5% av guttene. 7

9 Figur 3a. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? 1 9 Prosent Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Ungdommene ble også spurt om hvor mye de drakk siste gangen. Forbruket av øl er forholdsvis lavt på ungdomskoletrinnet, for begge kjønn (figur 3b 3c). For de aller fleste i denne aldersgruppen er det snakk om opp til en flaske pils, en mengde som for uerfarne alkoholbrukere kan gi en rusvirkning. Unntaket er vel 2 prosent på 9. trinnet som oppga 2-3 halvlitere, og 4 prosent gutter på 1. trinnet, som angir 3-4 halvlitere). Det største konsumet ser vi ikke overraskende i videregående skole, knapt 25% av jentene og 45% av guttene oppga å ha hatt et konsum på tre liter øl eller mer siste gang de drakk øl. Et så høyt konsum er bekymringsfullt, og særlig for : Jenter har gjennomsnittlig mindre kropp enn gutter, de har større del av kroppsmassen som ikke absorberer alkohol og dermed en enda mindre kroppsmasse å fordele den konsumerte alkoholen på, og de forbrenner alkohol noe saktere enn gutter. Dette gjør at gjennomsnittlig får til dels betydelig høyere promille av samme mengde alkohol enn gutter. 8

10 Figur 3b. Kor mykje drukke siste gong øl Jenter Etne klasse 9. klasse 1. klasse 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Figur 3c. Kor mykje drukke siste gong øl Gutar Etne klasse 9. klasse 1. klasse 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 De vanligste alkoholtypene. Rusbrus og cider Figur 4a viser at det på alle alderstrinn (unntatt 1.) er en større andel enn gutter som hadde brukt rusbrus eller cider. Det er også klart at rusbrus/cider er oftere jevnlig brukt blant enn blant gutter, særlig på videregående. 9

11 Figur 4. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? 1 9 Prosent Kvar veke 2-3 ggrpr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 De angir fleste relativt små mengder, det vil si opp til en flaske eller to, spesielt blant de yngste (figur 4b 4c). Det er noen som drikker større mengder, spesielt blant gutter på 1.trinnet og begge kjønn på videregående skole. Tretti prosent av guttene i 1. hadde drukket 4-5 flasker, og omtrent førti prosent av jentene på videregående hadde drukket mer enn fem flasker. Figur 4b. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Jenter Etne klasse 9. klasse 1. klasse 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 1

12 Figur 4c. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Gutar Etne klasse 9. klasse 1. klasse 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 De vanligste alkoholtypene. Vin Det er ganske få på ungdomsskolen, både gutter og, som oppgir å ha drukket vin ofte. En del har smakt på vin, men dette er definitivt ikke den foretrukne alkoholtypen på disse alderstrinnene. På videregående er det en del, særlig blant jentene (2%) som drikker vin oftere enn en gang i måneden, og nesten 24% som drikker omtrent en gang i måneden (figur 5). Figur 5. Kor ofte drikk du vin? Prosent Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 De vanligste alkoholtypene. Brennevin På åttendeklassetrinnet var det en mindre andel på ca. 5% som hadde drukket brennevin, men få av disse har drukket brennevin månedlig eller oftere (se figur 6). På 9. og 1. klassetrinnet var det også ganske få som oppga at de hadde brukt brennevin oftere enn 11

13 en gang i måneden. På videregående er det en klart større andel enn gutter som bruker brennevin jevnlig (44% mot 25%). Figur 6. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? Prosent Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare 2 1 Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Spørsmålet fanger opp de ungdommene som har drukket så mye i løpet av det siste halvåret at de tydelig har kjent seg ruset. Vi understreker dette med tydelig for å fange opp de som har vært full eller som tydelig har hatt en alkoholvirkning, og for å eliminere de som bare så vidt har smakt alkohol. Spørsmålet går på tvers av hvilken type alkohol som har vært konsumert. 12

14 Figur 7. Tydeleg rusa siste 6 månader 1 Prosent Meir enn ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 På 8. klassetrinn oppga ingen å ha vært tydelig beruset siste halvår (se figur 7). På 9. og 1.trinnet var det under 6% som oppga å ha vært tydelig beruset fem eller flere ganger siste 6 måneder. På videregående skole hadde 64% av jentene og 35% av guttene vært tydelig beruset fem ganger eller flere. Igjen må vi huske at omtrent halvparten av elevene på videregående er fylt 18 år eller er eldre. Røyking og snus Det var ingen dagligrøykere på 8.klassetrinnet, mens omtrent fire prosent på 9. trinnet oppga at de røykte hver dag (figur 8). 89% av jentene og 92% av guttene i niende klasse røykte aldri. På 1. klassetrinnet var det knappe 12% dagligrøykere blant jentene, og 88 prosent som ikke røykte. Ingen av guttene på 1. trinnet oppga at de røykte i det hele tatt. I den eldste gruppen var det klart flest dagligrøykere blant jentene, hele 52%, mens 25 prosent av guttene røykte daglig. Førti prosent av jentene og 5% av guttene røykte ikke. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 25 for 8. klasse gutter og 1%; for 1. klasse gutter 9% og for 1%. Femten prosent av unge i alderen år røykte daglig i 28 (Helsedirektoratet, avd. tobakk, 29). 13

15 Figur 8. Frekvens røyking Prosent Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Noen få gutter i 8. klasse og noen og gutter i 9. brukte snus jevnlig. I tiende klasse var det 11% av guttene og ingen av jentene som brukte snus ukentlig eller daglig. Blant guttene på videregående var det 32% som brukte snus daglig. Figur 9. Frekvens snusbruk Prosent Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 14

16

17 MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Fritidsaktiviteter En andel på 82% av ungdommene deltar på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, mens 18% oppgir at de ikke er med i noen lag, klubber eller organisasjoner. Fysisk aktivitet er den fritidsbeskjeftigelsen som flest er med i: 54% deltar i idrettslag eller kampsport klubb, 9% deltar på treningsstudio eller aerobics, vel 5% i jakt/fiskelag, og tre prosent i klatreklubb. Sytten prosent deltar i kulturskulen, og fire prosent i musikklag/korps. Ti prosent er med i kristelig forening. Fem prosent var med i speider, og fire prosent i motorklubb. Ca. 17 % oppgir å være med i annet enn de aktivitetene som var listet i skjema. Det er en sammenheng mellom omfang av rusing på alkohol og deltaking i organiserte aktiviteter: Blant dem som er med i en eller annen form for organisert fritidstilbud, har knappe 12% av jentene og vel 9% av guttene vært beruset fem eller flere ganger siste halvår, mens blant de som ikke er med på noe har 58% av jentene og 27% av guttene vært tydelig beruset mer enn 5 ganger siste seks måneder (Figur 1). Det er særlig videregående som slår ut her: På tvers av kjønn var forskjellen på ungdomsskolen to prosent mot sju prosent, mens den på videregående var 37% mot 8%. Blant jentene som var med i lag hadde 64% ikke vært tydelig beruset i det hele tatt siste seks måneder, mens dette bare gjaldt 37% av jentene som ikke deltok i slike aktiviteter. Tilsvarende tall for guttene var 78% mot 64%. Figur 1. Rusing og fritid Meir enn ggr. 2-4 ggr. Ein gong Ingen gonger 1 Gutar ikkje med Gutar med i lag Jenter ikkje med Jenter med i lag Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 ' Når det gjelder nye tiltak for unge i kommunen, var det som ble svart var mest viktig av de største andelene ungdom følgende: Idrettshall (64%), treningsanlegg ute (58%), treningsstudio (56%), ungdomshus (44%), fritidsklubb (38%), ungdomskafé (36%), ungdomsdiskotek (31%) og helsestasjon for ungdom (3%). 16

18 Holdninger og regler hjemme I figur 11 ser vi hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når det gjelder å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste har i større grad faste regler, og jentene har i større grad faste regler enn det guttene har. Det er her, naturlig nok, et kraftig skille mellom det videregående trinnet og de andre. Figur 11. Har du avtalte tider du må vere heime om kvelden? Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 8.kl. 8.kl. 9.kl. 9.kl Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Når det gjelder regler hjemme for unges bruk av alkohol er det et overveiende flertall blant de yngste som oppfatter at de har regler som sier at det ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år se figur 12. Igjen må vi huske på at mange av elevene på videregående er fylt 18 år, og er derfor er i lovlig alder for bruk av øl og vin. Figur 12. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 8.kl. 8.kl. 9.kl. 9.kl Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 17

19 Figur 13 viser at de fleste på ungdomsskolen ønsker at foreldrene setter regler for ungdommen sin alkoholbruk, og at de fleste av disse ønsker ganske strenge regler, som at de unge ikke skal drikke før de er 18 år, eller ikke skal drikke i det hele tatt. Figur 13. Kva reglar ønskjer du foreldre/ føresette skal ha om din alkoholbruk? Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Figurene 14 a til d viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger; Ved spesielle høve, Til søndagsmiddagen, Til å drikke heime, og Til å ha med på fest. Når det gjelder ungdomsskolen var det jevnt mellom 9 og 1 prosent som sier at de aldri får alkohol hjemme til søndagsmiddagen, til å drikke hjemme eller ha med på fest, men noe lavere når det gjelder ved spesielle høve, særlig gjelder dette 9. klasse. Større andeler blant den eldste gruppen får alkohol hjemme i forskjellige sammenhenger. Her óg må vi huske at mange av disse er over 18 år gamle. 18

20 Figur 14a. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Figur 14b. Får du alkohol av foreldra dine? 9. klasse Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 19

21 Figur 14c. Får du alkohol av foreldra dine? 1. klasse Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Figur 14d. Får du alkohol av foreldra dine? Vid.g. skule Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 2

22 Det er en klar sammenheng mellom regler hjemme og om ungdom har vært tydelig beruset eller ikke. I figur 15 viser vi sammenhengen mellom hjemmetider og å ikke ha vært beruset av alkohol i løpet av de siste seks månedene. Det er klart de med de slappeste reglene som har størst andel som har vært beruset. Sammenhengen er tydelig for begge kjønn. Figur 15. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden Kjem når vil 6 5 Nokre gonger Alltid avtale Jenter Gutter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Figur 16 viser tilsvarende sammenheng mellom å ha vært tydelig beruset og de unges oppfatning av foreldrenes regler om unges alkoholbruk. Det er helt klart at de som oppfatter de strengeste reglene hjemme har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. Dette er en sammenheng som vi har funnet alle steder disse spørsmålene har vært stilt. Figur 16. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 21

23

24 Figur 17. Det er greitt å køyre når ein har drukke alkohol Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinig Ungd.skulen Ungd.skulen VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Figur 18. Det er greitt å sitje på når sjåføren har drukke alkohol Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinig Ungd.skulen Ungd.skulen VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 23

25 Figur 19 viser andelene unge som svarte at de kjenner ungdommer som har kjørt når de er i ruset tilstand. Her er nøkkelordet "ruset" og ikke som i de foregående spørsmålene "har drukke alkohol". Førti prosent av guttene og 52% av jentene i ungdomsskolen oppga at de kjente ungdommer som hadde kjørt motorkjøretøy i ruset tilstand, på videregående gjaldt dette hele 85% av guttene og 92% av jentene. På dette spørsmålet vil selvsagt en del referere til de samme personene når de oppgir at de kjenner noen. Likevel er det så stor andel som oppgir å kjenne til kjøring i påvirket tilstand at dette indikerer at her er et område som det bør gås dypere inn i. Figur 19. Kjenner ungdommar som har køyrd når drukke ja nei Ungd.skulen Ungd.skulen VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 24

26 SPILLING De følgende figurene viser svarene på en del spørsmål om spilleaktivitet. Figur 2. Tid brukt på dataspel pr. dag Ungd.skulen Ungd.skulen VGS. VGS. 1 ikkje spelt siste mnd av og til mindre enn 1 time 1-2 t 3-4 t meir enn 4 t Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Både på ungdomsskolen og på videregående er det klart mer vanlig for gutter enn for å spille dataspill, og å spille mye og ofte (figur 2). Det er også en tendens til at elever på ungdomskolen spiller mer på data enn elevene på videregående. Når det gjelder pengespill, se figur 21, var det størst andel blant guttene på ungdomsskolen og jentene på videregående som oppga at de spilte Figur 21. Kor ofte pengespel Ungd.skulen Ungd.skulen 5 VGS. 4 3 VGS. 2 1 spelar ikkje sjeldan 1 g i mnd 2-3 g i mnd 1 el fl ggr i veka dagleg Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 25

27 I figur 22 ser vi at ganske få oppga at de hadde fått problem som å miste timer eller dager, eller fått dårligere resultat (karakterer) på grunn av spilleaktivitet. Figur 22. Problem skule grunna spel ja nei veit ikkje/ hugsar ikkje Ungd.skulen Ungd.skulen VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Når vi spurte om de noen gang hadde vært "for trøtt til å gå på skulen (skulka) på grunn av dataspel eller pengespel", 17% av guttene på ungdomsskolen og 4% av jentene på videregående som svarte bekreftende. Figur 23. Skulka skule grunna spel ja nei veit ikkje/ hugsar ikkje Ungd.skulen Ungd.skulen VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 26

28

29 ISBN