Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Transkript

1 Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

2 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning : Tormod Øia; Ungdom, rus og marginalisering, 13 Anders Bakken, forskningsleder ved NOVA, HiOA Ungdata nasjonalt: NOVA Rapport 1/14: Tall fra mer enn 63. ungdomsskoleelever på trinn, fra 15 kommuner (som gjennomførte Ungdata tom. 13) Og resultater fra nær 15. ungdommer i videregående opplæring (først og fremst VG 1) Nord-Norge: Ca kommuner (ca 65 ungdommer) pr. dd. VGS-Nivå:16 skoler i Nordland (63 ungdommer) deltok Vår-13, 11 skoler i Finnmark (ca ungdommer) deltok Vår -14

3 Hvorfor Ungdata? Ungdata et verktøy for kommunene til å skaffe kunnskap om ungdom på lokalt nivå Bedre sammenlignbarhet; for kommuner og fylker og ift. landet ellers Sier noe om lokale utviklingstrekk; fra U.skole- VGS, og over tid Skaffe oversikt! Et ledd i folkehelsearbeidet - nasjonalt og lokalt Viktig å kartlegge levekår og helsetilstand sett i forhold til sosial ulikhet, et politisk mål å redusere denne Øke nasjonal nytte bedre grunnlag for forskning om norsk ungdom

4 Temaområder Helheten i ungdoms liv Familie FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida Ungdomstid - Venner FRITID Organisert fritid Uteorientert fritid og shopping Mediebruk Skole - Trivsel Fritid HELSE OG TRIVSEL Psykisk helse Fysisk aktivitet Trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS Bruk av tobakk og alkohol Illegale rusmidler Alkohol blant venner/foreldre og tilgjengelighet Gjennomføring på skolen; elektronisk og anonym Connexus; teknisk leverandør Representativitet: Stort utvalg, høy deltakelse Validitet: Elektronisk datavask ved tullesvar RISIKOATFERD OG VOLD Lovbrudd Kontakt med politiet Slåssing, vold og trusler om vold

5 Mer veltilpassa ungdomsgenerasjon Ungdom rapporterer å trives godt på skolen I N-N-Kommuner; prosent trives trives godt/ svært godt Er fornøyd med relasjoner til egne foreldre Har venner de kan stole på Er godt fornøyd med lokalsamfunnet; men i små kommuner er de unge litt mindre fornøyd De aller fleste er fysisk aktive Over halvparten planlegger å ta høyere utdanning Utdanningsplaner i N-N-kommuner; Ca prosent av guttene og vel 6 prosent av jentene / I VGS Nordland; 43 prosent av guttene og 65+prosent av jentene

6 Kvænangen Tromsø Nordkapp Norge Vega Lyngen Hattfjelldal Narvik Alta Vestvågøy Moskenes Dønna Leirfjord Bø Grane Vefsn Nord-Norge Steigen Balsfjord Alstahaug Lurøy Brønnøy Sørfold tysfjord Rana Hammerfest Storfjord Sømna Svalbard Loppa Vadsø Fauske Hamarøy Kåfjord Bindal Båtsfjord Flakstad Trening andel som trener minst ukentlig Gutter Jenter trinn 9. trinn 1. trinn Andel som trener ukentlig etter kjønn og familiens økonomiske situasjon God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? 67

7 Nordkapp Loppa Tromsø Vadsø Lurøy Narvik Norge Alta Hammerfest Vefsn Rana Hamarøy Alstahaug Fauske Flakstad Lyngen Båtsfjord Nord-Norge Vega Grane Vestvågøy Brønnøy Bindal Sørfold Kvænangen Moskenes Balsfjord Storfjord Kåfjord Svalbard Bø Tysfjord Steigen Sømna Dønna Leirfjord Hattfjelldal Utdanningsplaner andel som tror de vil ta høyere utdanning trinn 9. trinn 1. trinn God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? Gutter Jenter Andel som har tror de vil ta høyere utdanning etter familiens økonomiske situasjon

8 VGS Nordland: Subjektiv livskvalitet: Andel som er litt eller svært fornøyd med ulike sider av livet sitt Utseendet ditt Skolen du går på Lang høyere utd. Kort høyere utd. Videregående Ungdomsskolen Lokalmiljøet der du bor Helsa di Det norske samfunnet Foreldrene dine Vennene dine

9 Norge: Endringer i rusmiddelbruk Beruset på alkohol Hasj og marihuana Kilde: Ung i Norge (ungdomstrinnet)

10 Rusvaner blant ungdom i Nord-Norge : Tydelig nedgang i bruk av alle rusmidler, unntatt bruken av snus Ungdom generelt drikker mindre alkohol Debutalder for alkohol er fortsatt ca 15 år Jentene drikker mest Guttene drikker øl og brennevin Jentene drikker vin og rusbrus og brennevin Ungdata viser at tydelige grenser fra foreldrene reduserer ungdoms alkoholbruk Mange snuser (beg. i 9.-1.klasse, økning i VGS) En fjerdedel av i VGS-elevene i Nordland snuser

11 Nasjonale tall: Alkoholbruk, Ungdata, 13

12 Vega Dønna Svalbard Flakstad Hamarøy Sørfold Leirfjord Vestvågøy Sømna Hattfjelldal Moskenes Steigen Nord-Norge Fauske Grane Narvik Brønnøy Alstahaug Kåfjord Tysfjord Vadsø Balsfjord Storfjord Tromsø Nordkapp Lyngen Hammerfest Kvænangen Alta Bø Norge Loppa Vefsn Båtsfjord Rana Bindal Lurøy Alkohol andel som i løpet av siste år har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset Andel gutter og jenter som har vært tydelig beruset trinn Gutter 13 Jenter 8. trinn 9. trinn 1. trinn Andel som har vært tydelig beruset etter om de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine Ja Nei Vet ikke

13 Brønnøysund VGS Aust-Lofoten VGS Sandnessjøen VGS Fauske VGS Saltdal VGS Mosjøen VGS Bodø VGS Bodin VGS VGS Nordland: Andel gutter og jenter som har vært beruset mer enn fem ganger siste år Gutter 35 Jenter VG1 VG2 VG Nordland Sortland VGS Vest-Lofoten VGS Andøy VGS Polarsirkelen VGS Hadsel VGS Meløy VGS God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? Narvik VGS Knut Hamsun VGS

14 Svalbard: Tobakk og rusmidler bruk av rusmidler siste år: Andel som har brukt ulike rusmidler minst én gang siste 12 måneder Drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset Drukket smuglersprit eller hjemmebrent 29 5 Sniffet (for eksempel lim) Brukt hasj eller marihuana 6 8 Brukt andre narkotiske stoffer 6 8 Gutter Jenter

15 Nasjonale tall: Bruk av hasj og marihuana

16 Psykisk helse; ungdom er mer stressa Depressive symptomer (psykiske plager) - er dette det nye ungdomsproblemet? Jenter rapporterer i mye høyere grad om slike plager De som oppgir å ha dårlig råd rapporterer i mye større grad om slike depressive symptomer (dårligere psykisk helse) De som drikker seg fulle ofte, opplever i større grad slike plager Det ha venner gir bedre psykisk helse De som opplever å bli mobbet har flere psykiske plager

17 Spørreskjemaet: Om depressive plager/ symptomer og ensomhet; et mål på psykisk helse

18 Sømna Steigen Kåfjord Fauske Nordkapp Hamarøy Dønna Kvænangen Vestvågøy Flakstad Vefsn Leirfjord Alta Balsfjord Nord-Norge Alstahaug Tromsø Tysfjord Norge Vadsø Sørfold Brønnøy Båtsfjord Narvik Hammerfest Svalbard Bø Lurøy Rana Hattfjelldal Storfjord Moskenes Vega Lyngen Grane Bindal Loppa Psykiske plager - andel med depressive symptomer Definisjon: Ungdommene ble bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uka hadde vært plaget av følgende: «Følt at alt er et slit», «hatt søvnproblemer», «følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «følt håpløshet med tanke på Gutter framtida», «følt deg stiv eller anspent», «bekymret deg for mye om ting» Svaralternativene var: «Ikke plaget i det hele tatt», «Lite plaget», «ganske mye plaget» og «veldig mye plaget». Jenter 8. trinn 9. trinn 1. trinn Andel med depressive symptomer etter kjønn og familiens økonomiske situasjon God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?

19 Eks. Fauske kommune (13): Depressive symptomer/ plager og ensomhet: Andel som har vært ganske/veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke Bekymret deg for mye om ting Gutter Jenter Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent 1 34 Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida 1 36 Følt deg ensom

20 Aust-Lofoten VGS Bodin VGS Bodø VGS VGS Nordland: Psykiske plager andel med depressive symptomer 5 Hadsel VGS Gutter Jenter Nordland Polarsirkelen VGS Mosjøen VGS Vest-Lofoten VGS Knut Hamsun VGS Narvik VGS Sortland VGS Saltdal VGS Brønnøysund VGS Fauske VGS Andøy VGS Meløy VGS VG1 VG2 VG3 Andel som i løpet av siste uke har vært ganske eller veldig mye plaget av følgende: «Følt at alt er et slit», «hatt søvnproblemer», «følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «følt håpløshet med tanke på framtida», «følt deg stiv eller anspent», «bekymret 5 deg for mye om ting» God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? 36 Sandnessjøen VGS

21 Endret ungdomskultur? Mulige forklaringer til nedgang i rusbruk - og til økende grad av psykiske plager Framtidsdisiplinering? Økt press i forhold til skole og utdanning, høy arbeidsbelastning Ny skikkelighetskultur (fokus på helse, trening, kosthold) Økende institusjonalisering? Økende regulering og kontroll gjennom oppveksten Økt krav til at foreldre skal engasjere seg Andre faktorer? Spill og sosiale medier har endret hverdagslivet til ungdom Kløften mellom generasjonene er borte Ungdom er mer stressa, må lykkes på mange areaer En mer «sytete/ klagende» ungdomskultur?

22 Etter Ungdata? mulige tiltak Formidle resultatene; - til elever og foreldre - brukes faglig - fokus på sosial ulikhet og folkehelse Resultater kan trekkes inn på foreldremøter Utvikle handlingsplaner - bruken av støttemateriell - interaktiv handlingsplan på skolenivå, med lokal oppfølging Mer info: SPOR nr 2/14 Folkehelsearbeid-og-rusmiddelforebygging/ Rusforebygging-i-skolen/

23 Moskenes Sørfold Fauske Flakstad Storfjord Narvik Sømna Lyngen Hammerfest Nordkapp Dønna Alta Tromsø Nord-Norge Tysfjord Hattfjelldal Vadsø Leirfjord Vestvågøy Norge Balsfjord Grane Vefsn Alstahaug Båtsfjord Vega Bø Svalbard Steigen Kvænangen Rana Kåfjord Brønnøy Loppa Hamarøy Lurøy Bindal Andel elever i ungdomsskolen som har skulket skolen siste år trinn 9. trinn 1. trinn God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? Gutter Jenter

24 Tilpasning på ulike arenaer 8 % klarer seg bra Familie 5 % klarer seg dårlig 15 % i gråsonen Ungdomstid Skole Fritid Kilde: Anders Bakken, Nova