Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.

Transkript

1 Ungdataresultater Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 213 gir et bilde av sosial ulikhet. Resultatene under ses opp mot familieøkonomi. Vi ser at familieøkonomi har betydning både for trivsel på skole, motivasjon, utdanningsplaner, levevaner, selvopplevd helse, depressive symptomer, om man er fornøyd med venner og foreldrene m.m. Dette bidrar til skjevfordeling av helse blant ungdom. Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på videregående trinn viser at når utdanningsnivå til foreldre er brukt som bakgrunnsvariabel, så forsterkes denne sammenhengen. Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi. Skolemotivasjon, andel som har skulket skolen siste år etter familiens økonomiske situasjon: Kilde: Ungdata Rana u-trinn 213 Andel som har tror de vil ta høyere utdanning etter familiens økonomiske situasjon: Kilde: Ungdata Rana u-trinn 213 Figuren under viser sammenheng mellom familiens økonomiske situasjon og andel med depressive symptomer. Ungdommene på ungdomstrinnet ble bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uka hadde vært plaget av følgende: «Følt at alt er et slit», «hatt søvnproblemer», «følt deg ulykkelig,

2 trist eller deprimert», «følt håpløshet med tanke på framtida», «følt deg stiv eller anspent», «bekymret deg for mye om ting». Svaralternativene var: «Ikke plaget i det hele tatt», «Lite plaget», «ganske mye plaget» og «veldig mye plaget». Andel med depressive symptomer etter familiens økonomiske situasjon: Kilde: Ungdata Rana u-trinn 213 Figurene under viser resultater fra ungdataundersøkelsen på Polarsirkelen videregående skole med foreldrenes utdanningsnivå som bakgrunnsvariabel. Det er tydelig at elever med foreldre som har høyere utdanning bruker mest tid på lekser, har bedre tro på at de vil ta høyere utdanning, har bedre subjektiv livskvalitet, er mer fysisk aktive og har sunnere kostholdsvaner enn elever med foreldre som har lavere utdanningsnivå. Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletid)? Under 3 minutter 1/2-2 timer To timer eller mer Kilde: Ungdataresultater Polarsirkelen videregående skole, høst 213

3 Forventninger til framtiden, andel som svarer ja på ulike påstander om situasjoner eller handlinger i framtiden: få et godt og lykkelig liv? 66 ta utdanning på universitet eller høgskole? 63 bli boende i Norge når du er voksen? 64 Tror du at du vil oppleve en omfattende miljøkatastrofe som påvirker hele verden? Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig? Kilde: Ungdataresultater Polarsirkelen videregående skole, høst 213 Medier, andel som bruker to timer eller mer på ulike medier en gjennomsnittsdag: Bruke datamaskin utenom skolen 64 7 Høre på musikk 42 5 Spille dataspill/tv-spill 2 26 Se på TV Se på filmer/dvd Høre på radio 2 2 Lese bøker (ikke skolebøker) 4 3 Lese tegneserier 1 Lese ukeblad Lese aviser Kilde: Ungdataresultater Polarsirkelen videregående skole, høst 213

4 Subjektiv livskvalitet, andel som er litt eller svært fornøyd med ulike sider av livet sitt: Utseendet ditt 45 Skolen du går på 68 Lokalmiljøet der du bor Helsa di 52 Det norske samfunnet 49 Foreldrene dine Vennene dine Kilde: Ungdataresultater Polarsirkelen videregående skole, høst 213 Fysisk aktivitet trening siste måned, andel som trener eller driver med følgende aktiviteter minst månedlig: Trener eller konkurrerer i et idrettslag 16 Deltar i idrett og trening på skolen (utenom skoletida) 37 Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur) 6 69 Trener på treningsstudio eller helsestudio 4 54 Danser (som trening) 9 1 Er på kampsport eller selvforsvarstrening (boksing, karate, kickboksing e.l.) Kilde: Ungdataresultater Polarsirkelen videregående skole, høst 213

5 Måltidsvaner, andel som spiser ulike måltider hver dag: Frokost 51 Lunsj/formiddagsmat/niste Middag alene 8 1 Middag med familien 48 Kveldsmat Kilde: Ungdataresultater Polarsirkelen videregående skole, høst 213