Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Transkript

1 Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

2 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd. Rektormøte; både i forkant av gjennomføring, og etter.. Presentasjon av data Med fokus på; kjønn/klassetrinn/skole Studieretning; stud.forberedende - yrkesfag Familieøkonomi (sosial ulikhet) Foreldrenes utdanningsbakgrunn (3 nivå) Boform (hjemme vs borteboende) Pedagogiske dilemma: Lokale vs nasjonale resultater/ generelle tendenser bl. ungdom hvor mye tid til dette?

3 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent FINNMARK Deltakelse: Tidspunkt: Uke 1 22, Klassetrinn: VG1 VG3, Antall: 1858 elever (av 28) = 67 prosent Resultatene i FINNMARK er fordelt etter: - Kjønn og klassetrinn, - Skole - Studieretning - Foreldrenes utdanningsnivå, Vi viser også resultater sammenliknet med Nordland, og opp mot familieøkonomi gir et bilde av sosial ulikhet Datagrunnlaget i Ungdata: Nord-Norge: kommuner: ca. 8 ungdommer VGS-Nivå:16 skoler i Nordland: 63 ungdommer, deltok Vår skoler i Finnmark: ca19 ungdommer, deltok Vår 14 Nasjonalt: 15 kommuner = 63 svar (tom. 13) VGS Totalt:15 elever

4 Samisk VGS Keutokeino Tana VGS Nordkapp Maritime fagskole Hammerfest VGS Kirkenes VGS Skolemotivasjon andel som har skulket skolen siste år - Har du i løpet av det siste året skulket skolen? Gutter Jenter Alta VGS Vardø VGS Finnmark Nordland Vadsø VGS Samisk VGS Karasjok Lakselv VGS VG1 VG2 VG God råd Verken god eller Dårlig råd dårlig Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? Båtsfjord VGS

5 Skole konflikter og problematferd: Har du gjort eller opplevd noe av dette det siste året (de siste 12 månedene)? (Andel «Minst én gang») Skulka skolen 5 56 Skolen har kontaktet foreldrene dine for noe galt du har gjort 6 9 Hatt en voldsom krangel med en lærer Studieforberedende Yrkesfag

6 Samisk VGS Keutokeino Vadsø VGS Samisk VGS Karasjok Vardø VGS Båtsfjord VGS Utdanningsplaner andel som tror de vil ta høyere utdanning Gutter Jenter Kirkenes VGS Alta VGS VG1 VG2 VG3 Finnmark Nordland Lakselv VGS Hammerfest VGS Nordkapp Maritime fagskole God råd Verken god eller Dårlig råd Har familien din hatt dårlig god eller dårlig råd de siste to årene? Tana VGS

7 Forventninger til framtida: Hvordan tror du at framtida di vil bli? Tror du (Andel «Ja») Tror du at du vil komme til å eie din egen bolig? Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv? Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høyskole? Tror du at du vil komme til å ta fagbrev? Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig? Ingen Én Begge

8 Nordkapp Maritime fagskole Samisk VGS Keutokeino Lakselv VGS Andel gutter og jenter som har vært beruset mer enn fem ganger siste år 1 8 Gutter Jenter Kirkenes VGS Nordland Vadsø VGS Båtsfjord VGS Finnmark Alta VGS Hammerfest VGS Vardø VGS Samisk VGS Karasjok VG1 VG2 VG God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? Tana VGS

9 A.3.3 Alkoholbruk: Hvor ofte drikker du noe av det følgende? (Andel «Minst månedlig») Øl Rusbrus Vin Brennevin Gutter Jenter Prosentandelen er beregnet blant de som i modul A.3.1 svarer at de har drukket alkohol på spørsmål om debutalder.

10 Tana VGS Samisk VGS Karasjok Nordland Hammerfest VGS Alta VGS Vardø VGS Finnmark Kirkenes VGS Vadsø VGS Nordkapp Maritime fagskole Båtsfjord VGS Lakselv VGS Samisk VGS Keutokeino Psykiske plager andel med depressive symptomer Gutter Jenter VG1 VG2 VG3 Andel som i løpet av siste uke har vært ganske eller veldig mye plaget av følgende: «Følt at alt er et slit», «hatt søvnproblemer», «følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «følt håpløshet med tanke på framtida», «følt deg stiv eller anspent», «bekymret deg for mye om ting» God råd 22 Verken god eller dårlig 3 22 Dårlig råd Har familien din hatt god eller

11 Oppsummering Finnmark VGS: Mange jenter rapporterer om ulike psykiske plager, ensomhet og dårlig selvbilde Dette mønsteret er det samme i hele landet, også i Nordland VGS Andelen som har drukket seg tydelig beruset èn gang siste år er høyere i Finnmark vs. gjennomsnittet i Norge (63% vs 56%) Andelen som har drukket ofte (5g+ siste år) i Finnmark VGS er litt lavere enn i Nordland VGS Finnmarksjentene drikker mer enn guttene, og like mye brennevin Litt flere snuser i Finnmark, sett i forhold til snittet i Norge. Totalt 25 % av elevene Det er generelt få som røyker Det er generelt høy grad av trivsel i skolen Vel 5 % av elevene i Finnmark har skulket siste år, litt høyere enn i Nordland Mange tror de kommer til å ta høyere utdanning (6%), som i Nordland og Norge

12 Etter Ungdata? mulige tiltak Formidle resultatene; - til elever og foreldre - brukes faglig - fokus på sosial ulikhet og folkehelse Resultater kan trekkes inn på foreldremøter Utvikle handlingsplaner - bruken av støttemateriell - interaktiv handlingsplan på skolenivå, med lokal oppfølging Mer info: SPOR nr 2/14 Folkehelsearbeid-og-rusmiddelforebygging/ Rusforebygging-i-skolen/

13 UNGDATA og ungdomsforskning v/ NOVA: Ungdata nasjonalt: NOVA Rapport 1/14: Tall fra mer enn 63 ungdomsskoleelever på trinn, fra 15 kommuner (gjennomførte Ungdata tom. 13) Og resultater fra nær 15 ungdommer i videregående opplæring (først og fremst VG 1) Ungdomsforskning : Tormod Øia; Ungdom, rus og marginalisering, 13 Anders Bakken, forskningsleder ved NOVA, HiOA Ungdata bidrar til mer kunnskap om tendenser, levevaner og utviklingstrekk blant ungdom

14 Mer veltilpassa ungdomsgenerasjon Ungdom rapporterer å trives godt på skolen: I kommuner (N- N): prosent trives trives godt/ svært godt Er fornøyd med relasjoner til egne foreldre Har venner de kan stole på Er godt fornøyd med lokalsamfunnet; men i små kommuner er de unge litt mindre fornøyd De aller fleste er fysisk aktive Mange planlegger å ta høyere utdanning: Kommuner (N-N): % gutter, 6% jenter I VGS Nordland: 58 prosent (43% gutter, 65% jenter) I Finnmark VGS: 59 prosent - men likevel er det noen utfordringer.

15 Norge: Endringer i rusmiddelbruk - blant elever tom. 1. klasse Beruset på alkohol Hasj og marihuana Kilde: Ung i Norge (ungdomstrinnet)

16 Rusvaner blant ungdom : Tydelig nedgang i bruk av alle rusmidler, unntatt bruken av snus Ungdom generelt drikker mindre alkohol Debutalder for alkohol er fortsatt ca 15 år Jentene drikker mest Guttene drikker øl og brennevin Jentene drikker vin og rusbrus og brennevin Ungdata viser at tydelige grenser fra foreldrene reduserer ungdoms alkoholbruk Mange snuser (beg. i 9.-1.klasse, økning i VGS) En fjerdedel av i VGS-elevene i Nordland og Finnmark snuser

17 Psykisk helse; ungdom er mer stressa Depressive symptomer (psykiske plager) - er dette det nye ungdomsproblemet? Jenter rapporterer i mye høyere grad om slike plager De som oppgir å ha dårlig råd har betydelig dårligere psykisk helse De som ofte drikker seg fulle opplever i større grad psykiske plager Det ha venner gir bedre psykisk helse De som opplever å bli mobbet har flere psykiske plager